Et vanskelig valg: Obama eller Romney?

Av Eirik Løkke, rådgiver Civita

Den amerikanske satirikeren P.J. O`Rourke har på en syrlig måte parafrasert det Republikanske valgcredo:

”The Republican party is a party that campaign all election that government does not work. Then they get elected and proves it is right”.

Nøyaktig hva som venter om Mitt Romney skulle vinne nattens valg, er ikke veldig sikkert. The Economist skriver på lederplass at Mitt Romneys økonomiske plan gir mening bare om man ikke tror på det han sier. CNNs Fareed Zakaria sier det samme. Civita-kollega Marius Gustavson utdyper innvendingene mot Romneys økonomiske plan på E24.

I motsetning til de fleste nordmenn heller jeg ikke automatisk mot den demokratiske kandidaten, ei heller president Obama. Men i likhet med de fleste nordmenn har jeg store problemer med den sosialkonservative bevegelse, og da mer deres retorikk og (manglende) kunnskapsnivå. Det er faktisk en betydelig andel selvdefinerte konservativ eamerikanere som mangler jordledning til virkeligheten og på ramme alvor tror Obama er en muslim som ikke er født i USA. Det verste er at det er sannsynligvis svært lite man kan gjøre for å overbevise disse menneskene om fakta. Men mot dumhet kjemper som kjent også Gudene forgjeves.

Reaksjonære republikanere til tross: Skulle jeg stemt i dag, hadde jeg hatt store problemer med å avgjøre hvorvidt jeg ville stemt Romney eller Obama. Romneys hovedpunkter om lavere skatteprosent, tette skattehull, fjerne fradrag og redusere offentlig ytelser er en politikk jeg gjerne støtter. Hans uttalte støtte til frihandel likeså. Problemet er altså de mer reaksjonære kreftene. Det politiske dilemma oppsummeres godt i en episode av ”The Simpson”, som Johan Norberg kaller for ”Döda Bart-politikk”.

Hva så med Barack Obama? Jeg må ærlig innrømme at jeg liker Obama godt. Hans retoriske stil, akademiske form og evne til å nyansere i en tid som er preget av polarisering, er egenskaper jeg i hvert fall setter pris på. Obama er også en svoren tilhenger av markedsøkonomi, et credo han ofte gjentar. Så er det naturligvis riktig at den konkrete politikken ikke alltid følger opp. Obama kunne også gjort mer for å få til kompromiss med den republikanske kongressen. Oppsummert heller jeg nok i retning av Obama, men for meg er det ikke et åpenbart valg.

Men hovedproblemet til USA er verken Obama og Romney. Hovedproblemet ligger hos en stadig mer polarisert befolkning, hvor radikalt alternative virkelighetsforståelser (Fox News vs New York Times) dominerer. Dette er svært bekymringsfullt, fordi gode løsninger forutsetter en opplyst debatt. I så måte vil de essensielle utfordringer i amerikansk politikk vare utover dette valget, uansett om nattens svar skulle bli Mitt Romney eller Barack Obama.

Publisert på Minervanett 6. november

Relatert

Mats Kirkebirkeland

Hvorfor har danskene høyere inntekt enn nordmenn?

At Danmark har greid å skape Europas mest verdifulle børsnoterte selskap kan indikere svaret.

InternasjonaltDen nordiske modellenNæringspolitikk

Per Christiansen

Europeiske småstater og EU

Småstater er en del av Europas historie, men de får sjelden mye oppmerksomhet. De må imidlertid ha et forhold til sine nabostater og dermed til EU. Noe annet ville være vanskelig for dem. 

InternasjonaltInternasjonale institusjonerEU og EØS

Aslak Versto Storsletten

Sykepleiere tjener godt

En del sykepleiere er ikke engang «vanlige folk».

VelferdsstatenØkonomi og velferdVelferdstjenester

Steinar Juel

Kjøpet av Meraker Brug kan være misbruk av oljepenger

Oljepengebruk utenom handlingsregelens rammer styres av svært strenge regler. Det er vanskelig å se at de åpner for sånt som regjeringens kjøp av Meraker Brug.

Offentlig eierskapØkonomisk politikkOffentlige utgifter

Per Christiansen

Et «Hamiltonian moment» i EU?

Alexander Hamilton, USAs første finansminister, gjorde delstatenes gjeld til en felles sak. Det var et viktig skritt for USA på veien fra konføderasjon til føderasjon.

Internasjonale institusjonerEU og EØS

Mats Kirkebirkeland

Hvordan forvalter kraftkommuner de økte kraftinntektene?

De kommunale kraftformuene og -inntektene er svært skjevt fordelt. Dette kan undergrave legitimiteten til det norske kraftsystemet.

Offentlig eierskapNæringspolitikk