Økonomi og velferd

Sosial jumping i stor skala

Som forskerne fra Fafo og Frischsenteret skriver, har Norge hatt en rekordhøy arbeidsinnvandring siden 2004. Det skyldes at bedrifter i Norge har etterspurt arbeidskraften, og at det har vært attraktivt å komme hit. At det har vært attraktivt, skyldes bl.a. den sosiale jumpingen disse arbeidsinnvandrerne opplever, skriver Mathilde Fasting og Kristin Clemet i sitt innlegg i Dagens Næringsliv.

Publisert: 23. juli 2012

Av Mathilde Fasting og Kristin Clemet

Vi vet ikke hva Fafo- og Frisch-forskerne Bratsberg, Dølvik og Raaum ønsker å oppnå med å påstå at Civita ”skjønnmaler” utviklingen for arbeidsinnvandrere som er kommet til Norge fra EØS-området.

En mer konstruktiv tilnærming kunne kanskje være å vise til at Civita har lagt frem en rapport, som viser en betydelig sosial jumping for arbeidsinnvandrere som kommer til Norge, og at Fafo og Frischsenteret nå kan supplere bildet med tall som de, og ikke vi, har tilgang til.

For etter dette kan vi likevel konkludere slik Civita gjorde:

Selv om det forekommer tilfeller av sosial dumping, er hovedbildet langt mer positivt. Langt de fleste arbeidsinnvandrere fra EØS-området opplever sosial jumping, dvs. en sterk økning i inntekter og levestandard, både når de kommer til Norge og etter at de har kommet hit. Vi syns det er grunn til å glede seg over det.

Som forskerne fra Fafo og Frischsenteret skriver, har Norge hatt en rekordhøy arbeidsinnvandring siden 2004. Det skyldes at bedrifter i Norge har etterspurt arbeidskraften, og at det har vært attraktivt å komme hit.  At det har vært attraktivt, skyldes bl.a. den sosiale jumpingen disse arbeidsinnvandrerne opplever:

  •  De har en betydelig inntektsvekst idet de flytter til Norge.
  • De har deretter en sterk stigning i sine inntekter. Stigningen har vært sterkere enn for befolkningen generelt, og den har i enkelte tilfeller vært like sterk som for jevngamle nordmenn, enda utdanningsnivået antagelig er høyere i gruppen nordmenn enn blant arbeidsinnvandrerne.
  • Blir arbeidsinnvandrerne værende i Norge, fortsetter den sosial jumpingen ved at de også skaffer seg andre goder, som for eksempel fast jobb, større bolig, egen bolig osv.

At det går så bra, skyldes tiltak som myndighetene og arbeidslivets parter har gjennomført, men også bedriftene og arbeidsinnvandrerne selv. Også dette er positivt, fordi det viser at vi har et godt og robust arbeidsliv, som i all hovedsak greier å integrere innvandrere på en god måte, og som antagelig også har fått mer trening med integrering etter hvert.

Det kan, slik professor Kalle Moene understreket forleden, være et godt utgangspunkt når det nå også melder seg arbeidsinnvandrere, mange med høyere utdanning, fra andre deler av Europa, som norske bedrifter kan ha behov for.

”Nyheten” om at arbeidsinnvandrere presser norske lønninger, er basert på kjente tall og vedrører i og for seg ikke vår rapport om sosial jumping. Men vi har omtalt disse tallene før og mener vel at perspektivet er litt for kortsiktig til at det kan trekkes omfattende konklusjoner, bl.a. fordi vi ikke kjenner de mer dynamiske effektene over tid.

Innlegget stod på trykk i Dagens Næringsliv mandag 23. juli 2012

Les mer og last ned Civita-rapporten Sosial jumping her.

Les også mer om debatten på Civitas nettsider her.