Sosial jumping

Av Mathilde Fasting, idéhistoriker og siviløkonom i Civita.

 

Arbeidsinnvandring er sosial jumping, ikke sosial dumping. 

Norge har siden 2004 vært åpent for arbeidsinnvandrere fra hele EØS. De fleste som kommer, gjør et kjempehopp i inntekt bare ved å komme hit, og den gode lønnsutviklingen fortsetter ettersom botiden i Norge øker.

På nyttårsaften skrev Nina Witoszek i Aftenposten:  “Norge og det åpne Europa redder folk fra fattigdom. Men legg merke til hvordan polakkene avanserer. Først jordbærplukkere. Nå håndverkere. Snart professorer og businessmenn.” Arbeidsinnvandrere avanserer og stadig nye yrkesgrupper kommer. Og det er ikke bare ønsketekning.

Sosial jumping betyr at en arbeidsmigrant gjør et hopp i lønns- og arbeidsvilkår ved å vandre. Det er også sosial jumping når arbeidsmigranten får økte sjanser til å bedre sine levekår i det landet han eller hun migrerer til. Arbeidsmigranten jumper når han eller hun går fra svart til hvitt arbeid, får fast arbeid, får leid en egen bolig og senere kanskje kjøpt bolig. Ikke minst er det jumping at arbeidstakeren gjør det bedre karriere- og lønnsmessig etter ankomst.

Sosial jumping tar utgangspunkt i arbeidsmigranten. Innvandrerne har, uansett nasjonalitet og ankomstår, en betydelig større positiv endring i samlet inntekt enn resten av befolkningen. Analyser av inntektsstatistikk fra SSB blant innvandrere fra Øst- og Sentral-Europa som er registrert bosatt, viser at alle innvandrergrupper har en god inntektsutvikling etter at de kommer til Norge, og at de med noen års oppholdstid nærmer seg norsk gjennomsnittsinntekt. Polakker som kom i løpet av 2004, har en inntektsøkning frem til 2010 på nær 60 prosent, øvrige øst-europeere har mer enn doblet inntekten, mens en norsk gjennomsnittsinntekt har steget i underkant av 20 prosent i samme periode. Gjennomsnittlig samlet inntekt for østeuropeere som kom i løpet av 2004, og som fortsatt var her i 2010,  var i 2010 på nær 350 000 kroner. Gjennomsnittsinntekten i Norge er på rundt 400 000 kroner. Inntektsgapet i perioden er dermed redusert fra 150 000 til 50 000 kroner på seks år.

Mange får etter hvert fast jobb, og flere får en positiv karriereutvikling, særlig når migranten lærer seg norsk. Arbeidsforholdene har blitt bedre, mange arbeidsplasser mottar mange arbeidsinnvandrere og klarer fint å integrere dem. De migrantene som tar med familien sin, får tilgang til barnehage og skole for barna på lik linje med nordmenn. At arbeidsmigrantene i større omfang bestemmer seg for å bli i Norge, er også en tydelig indikasjon på sosial jumping. Utdanningsmuligheter, pensjonsordninger og det arbeidsinnvandrerne oppfatter som mulighet til et  godt og trygt liv for seg og sin familie, fremkommer ofte som viktige bosettingsårsaker etter lønn og arbeidsvilkår. Dessuten er det en myte at det kun er lønn som er viktig for arbeidsinnvandrere. Har man først arbeid, er det andre faktorer som er vel så viktig for trivsel og beslutning om å bli boende i Norge. Den sosiale jumpingen er med andre ord ikke kun knyttet til arbeidsforhold, men til levekår generelt. Det utfordrer en oppfatning om at vest-europeiske arbeidsinnvandrere kommer til Norge som ”livsstilsflyttere”, mens øst-europeere kun kommer for arbeid.

Tilbakemeldinger fra bedrifter og rekrutteringsbyråer som gjennomfører grundig rekruttering er at det er kostnadskrevende, men verdt investeringen. De mottar godt skolerte og stabil arbeidskraft med kompetanse som etterspørres.

Det er problematisk når det i debatten om arbeidsinnvandring skapes et inntrykk av at innvandring er et tapsprosjekt for Norge, og at sosial dumping er det første begrepet man kommer på, når man hører om arbeidsinnvandring. Det etterlater inntrykk av at vi kunne greid oss bedre uten innvandring. Men det er feil. Norge er svært avhengig av innvandrere, både med høyere og lavere kompetanse. Norge har lenge hatt en sterk velstandsvekst. En av årsakene er arbeidskraften vi har fått fra utlandet, som har fylt de ledige jobbene og lettet presset i økonomien.

Det er en myte at bedrifter ansetter arbeidsinnvandrere bare for å spare penger. Østeuropeisk arbeidskraft blir vurdert som like god som norsk arbeidskraft, og arbeidsinnvandrere utfører like godt arbeid som norske arbeidstakere. Dessuten er mangel på arbeidskraft den altoverskyggende årsaken til rekrutteringen av arbeidsinnvandrere, ikke spekulasjon i billig arbeidskraft. Utviklingen tyder også på at mange arbeidsinnvandrere får fastere tilknytning til norsk arbeidsliv, flere får fast jobb.

De langt fleste arbeidsinnvandrere til Norge jumper, de dumper ikke. Arbeidsinnvandrere gjør det bedre enn de har mulighet til i sitt hjemland, og i Norge får de mulighet til fast arbeid, sosial trygghet og god lønnsutvikling. Det bedrer deres livssituasjon. Det er berikende for dem, for alle norske arbeidsplasser som mottar arbeidsinnvandrere, og for den norske økonomien.

Innlegget er på trykk i Dagens Næringsliv 6.7.12.
Se også rapporten

Sosial jumping

Denne rapporten utfordrer forestillingen om at arbeidsinnvandring i hovedsak er såkalt sosial dumping. De langt fleste arbeidsinnvandrere til Norge jumper, de dumper ikke. Arbeidsinnvandrere gjør det bedre enn de har muligheten til i sitt hjemland.

I Norge får de mulighet til fast arbeid, sosial trygghet og god lønnsutvikling. De bedrer sin livssituasjon. Det er berikende for dem og for norske arbeidsplasser som mottar arbeidsinnvandrere. De aller fleste norske arbeidstakere vil også tjene på at arbeidsinnvandrerne kommer.

 

Last ned og les rapporten her: Sosial jumping

Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »