Frokostmøte om Adam Smith

Av Mathilde Fasting, idéhistoriker i Civita.

 

Adam Smiths Wealth of Nations kommer nå på norsk (kjøpes her), 235 år etter utgivelsen i 1776. Er det på høy tid, eller er Smiths tenkning utgått på dato?

I forrige uke kom en annen økonomiklassiker, John Maynard Keynes’ verk General Theory, på norsk, og konklusjonen fra den lanseringen var at Keynes hadde mye rett – i sin tid. Adam Smith har også mye rett – også i vår tid – men for å se det, bør man ikke bare lese Wealth of Nations, eller nå på norsk Nasjonenes Velstand.

Det er The Theory of Moral Sentiments, og ikke det langt mer kjente Wealth of Nations, som er det viktigste verket for å forstå Smiths prosjekt om ”a new science of man”. Smith betraktet seg selv først og fremst som filosof. Jus, historie, økonomi og moral var alle deler av det store opplysningsprosjektet. Smith rakk aldri å fullføre alle de utredningene han hadde planer om å skrive, men de to bøkene, samt forelesningsnotater og andre skrifter, er likevel nok til å rekonstruere mye av det ambisiøse prosjektet.

Smiths livslange prosjekt ble dermed å forklare hvordan menneskelig sosialisering, samhandling og moral bygget på noe annet enn hykleri og negativ egeninteresse. Smith uttalte også på sine eldre dager at han alltid hadde ansett The Theory of Moral Sentiments som et mye viktigere arbeid enn Wealth of Nations.

Utgivelsen av Rousseaus Discours sur lorigine et les fondements de linégalité parmi les hommes (Om ulikheten mellom menneskene) i 1756 var en utfordring for Smith. Rousseaus bok var en forfallsfortelling om menneskets utvikling. Smith skrev en kort, kirurgisk analyse av Rousseaus verk. Der Rousseau ender opp med korrupte mennesker, er Smiths prosjekt det stikk motsatte: Siviliseringsprosessen gjør mennesket bedre.

Wealth of Nations er også et oppgjør med de franske fysiokratenes økonomiske teorier. Smith førte lengre samtaler med dem, blant annet François Quesnay. Der Quesnay trodde det var mulig å gjøre økonomi til en eksakt, matematisk kunnskap, var Smith grunnleggende opptatt av at økonomi måtte utvikles gjennom en forståelse av historie, rettsvitenskap, sosialisering og moralfilosofi.

Det er Wealth of Nations som i flere hundre år har formet vårt bilde av Adam Smith, og som dannet grunnlaget for utviklingen av samfunnsøkonomien. Som professor emeritus i samfunnsøkonomi ved NHH, Agnar Sandmo, skriver i sin samfunnsøkonomiske idéhistorie, er det en helt vanlig oppfatning at Smith var en ekstrem markedsliberalist som mente at det var til samfunnets beste at alt ble overlatt til markedskreftenes frie spill. Det er nok en grunn til at det er på tide å lese Nasjonenes Velstand med moralfilosofien og jusen i bakhodet. Da vil et nyansert, intellektuelt kraftfullt bilde av økonomi og samfunn tre frem, og de grunnleggende spørsmålene vil være like relevante da som nå.

 

Se video fra frokostmøtet med lansering av Nasjonenes velstand her:

 

Innlegg:

Debatt:

Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »