Sterke konklusjoner, svak statistikk

Av Mathilde Fasting og Marius Doksheim, Civita.

Den populære boken The Spirit Level hevder at ”likhet er bedre for alle,” da det angivelig er en klar statistisk sammenheng mellom inntektslikhet og de fleste viktige sosiale indikatorer. Siden mange av venstresidens politikere ukritisk bruker boken som argumentasjon for økt omfordeling, syntes vi det var på sin plass å vise at bokens sterke konklusjoner er drevet av til dels svært mangelfull statistikk. Vår kritikk er igjen kritisert av Tallaksen og Nilsen i tankesmien Res Publica, senest i DN 24.09.

Avisinnlegg er ikke stedet for å gå dypt inn i manglene i analysen, men la oss forsøke å svare på innvendingene. Tallaksen og Nilsen hevder at sammenhengen mellom ulikhet og overvekt, som forsvinner når man tar ut USA, dukker opp igjen hvis man også tar ut Hellas. Men sammenhengen er da svakere, og det finnes flere land med større ulikhet og lavere fedmerater enn Hellas. Videre er overvektstallene mangelfulle. I boken har Hellas en overvektsrate på nesten 30 prosent, mens samme kilde nå viser en rate på 17,5 prosent – omtrent midt i datasettet.

At Tallaksen og Nilsen ikke nevner våre andre eksempler, levealder, drapsrater, de nordiske landenes påvirkning og den manglende kontrollen for andre variable, kan kanskje tas til inntekt for at kritikken vår har noe for seg. Vi noterer også at dyktige akademikere som Kalle Moene og Dag Einar Thorsen – som neppe står oss nært politisk – har fremmet den samme kritikken mot analysene. BBC sendte for øvrig i slutten av august et grundig intervju med en av forfatterne, som får forsøke å svare på kritikken. Jeg tror Tallaksen og Nilsen vil være enig i at forfatteren blir svar skyldig på flere punkter. Det er heller ikke riktig at vårt notat er ”en ren oversettelse” – vi har lest både kritikken og svarene på denne, og forsøkt å ta høyde for at også kritikerne enkelte ganger forenkler for mye.

Nilsen og Tallaksen skriver ”vi har aldri hevdet at økonomisk vekst ikke er viktig”. Det er flott, men det gjør altså forfatterne av boken vi kritiserte. At vekst også må fordeles og spres, er det ingen uenighet om. Det politiske spørsmålet er hvor langt man skal gå. Stadig mer omfordeling må nemlig veies mot andre mål, så som like muligheter, belønning for innsats, frihet og velstand.

En forkortet versjon av innlegget står på trykk i Dagens Næringsliv 29. september 2010.