Markedsøkonomi, rett og moral

Av Bjarte Onsrud, student ved Civita-akademiet og medisinstudent ved UiO

Verdensøkonomien er i ferd med å komme seg etter en av de største tilbakegangene i nyere tid. Finanskrisen har brakt med seg store og negative konsekvenser, som rammer hardt for de det gjelder.  Når folk mister hus og jobb, må en ikke da kunne kreve større og strengere straffer for de som har skylda? Har ikke det frie markedet fått herje lenge nok? Markedsøkonomien er ikke bare inne i en økonomisk krise, men også en moralsk krise. I hvor stor grad kan et strengere lovverk styrke markedsøkonomiens moralske grunnlag?

At penger og rikdom kan virke moralsk korrumperende er ingen ny tanke. Før markedstangegangen og liberalismens fremvekst på 1700-tallet, var egeninteresse og handel generelt veldig dårlig ansett. Handelsmenn var nærmest sidestilt med forbrytere og kriminelle, og egeninteresse var en last man skulle sky. Platon hevdet at utlendinger burde ta seg av handel slik at moralen blant innbyggerne i landet ikke skulle påvirkes. En slik tankegang synes i dag underlig, ja endog en smule latterlig.

Voltaire (1694-1778) var en av de første som løftet handelen opp av støvet, da han uttalte at han ikke visste hva som var nyttigst, "en overpudret statsmann som vet akkurat når kongen står opp, eller en handelsmanns virke som skaper verdier og bidrar til alles velstand". Anerkjennelsen av at egeninteresse også brakte med seg verdiskapning som var til alles gode, førte til et helt nytt syn på økonomisk virksomhet. Muligheten for et bedre liv for massene gjorde at markedstankegangen slo rot.

En slik overgang skjedde imidlertid ikke uten at det ble ropt varsko. Den industrielle revolusjon medbrakte store endringer for arbeiderne. Spesialisering og arbeidsdeling gjorde at hverdagen for mange ble mye mer ensformig en det tidligere hadde vært. Karl Marx var blant dem som hevdet at arbeideren hadde mistet nærheten til resultatet av eget arbeid. Adam Smith, av mange regnet som kapitalismens far, var også opptatt av dette, og foreslo blant annet utdanning som et middel for å bøte på den uønskede effekten ensidig arbeid hadde på folkets moral.

Et annet forhold i markedsliberalismens spede begynnelse var at det å tjene penger kunne friste folk til smisking og til å fremstille seg selv i et bedre lys enn det som var tilfelle. Dette er kanskje mer relevant i dagens situasjon, ettersom mange har hevdet at ulike former for "lureri" er noe av grunnen til at vi har gått gjennom den store krisen vi har gjennomgått. Den franske filosofen Jean-Jacques Rousseau var en av de fremste talsmennene for et slikt syn. Han var spesielt redd for splittelse av menneskets moral, at man handlet ut i fra dyd i den private sfære, mens man i markedet ville spille skuespill, slik at andre oppfattet en som bedre enn en egentlig var.

Markedet har medført store gevinster for de aller fleste av oss. Likevel er det ikke til å stikke under en stol at markedet både har hatt og har en del uønskede konsekvenser. Noen av disse konsekvensene er handlinger utført av andre som har vært mer eller mindre bevisst de negative resultatene handlingene har ført med seg. At dette bør begrenses så langt som mulig, vil neppe noen være uenig i. Mange vil nok hevde at det trengs strengere straffer for de som opptrer uredelig, og at det trengs sterkere reguleringer for å hindre at folk kan lure hverandre.

Uansett hvor mye man regulerer, vil det alltid finnes nye smutthull man kan utnytte. Dersom en tankegang som sier at så lenge det ikke er forbudt er det greit blir utbredt, vil myndighetene ha gjort sine innbyggere en bjørnetjeneste. Kanskje er det på tide å tenke litt mer som Adam Smith, og vektlegge dyder og selvkontroll fremfor å sette alle kluter inn på å straffe hver minste forseelse.

Vi har alle et ansvar for å handle, ikke bare i tråd med loven, men også moralsk riktig, fremfor kun å søke nye måter å utnytte smutthull på. Et visst etisk nivå, i tillegg til et solid lovverk, er en forutsetning for at markedet og samfunnet skal fungere.

En større vektlegging av dyder og karakterdannelse vil ha en stor betydning for hvert enkelt individ. Selv om vi lever i større materiell velstand enn noen gang, og janteloven og andre moralistiske institusjoner som fordrer måtehold har sett sine bedre dager, er det fortsatt slik at mange av de viktigste verdiene i livet ikke kan måles i kroner og øre.

Filosofen Epikur hevdet at nytelse er den tilstanden av sinnsro du oppnår når du ikke lenger tørster etter luksus. Eller for å sitere de litt mer lokale filosofene i Vazelina Bilopphøggers, "Det beste i livet er gratis".

Innlegget sto på trykk i Oppland Arbeiderblad 13. april 2010.