Er markedet moralsk?

Av Mathilde Fasting, siv-øk NHH og idéhistoriker, prosjektleder i Civita

Kapitalisme er en måte å organisere økonomisk virksomhet på, det er ikke en ideologi. Likevel har kapitalistiske samfunn noen typiske trekk som ikke har med økonomi å gjøre, som snarere dreier seg om moral.

For at markedet skal fungere, trenger vi en stat som spiller på lag med markedet, gode rammebetingelser, en rimelig grad av demokrati, en fungerende rettsstat og fravær av korrupsjon. Men markedet krever også en god moral, for hvis ikke, vil systemet ødelegges. Kapitalismen er basert på tillit og valgfrihet, men det må være en frihet under ansvar. Uten en nogenlunde felles forretningsetikk, pålitelighet og redelighet, vil systemet bryte sammen.

Dette var både markedsaktører og intellektuelle klar over allerede på 1700-tallet. Fremveksten av markedet og et kapitalistisk økonomisk system var tett knyttet til en debatt om moral og etikk. Det er altså ikke riktig å si at markedsforkjemperne generelt ønsket en ”laissez-faire” – økonomi, der hver enkelt bare kunne forfølge sin egeninteresse. Snarere var de svært opptatt av nettopp moralen og hva den betydde for økonomien.

Debatten var livlig og ikke så ulik dagens debatt. De religiøse og kristne var skeptiske. I en pamflett fra 1697 skriver for eksempel Father Tomassin om ”denne driften til å ville anskaffe seg mer og mer, denne enorme grådigheten, er den uskyldig, eller er den på grensen til kriminell?” Opplysningsfilosofen Voltaire var kanskje den som kom nærmest vår tids oppfatning:  ”En mann som meg vil vanligvis fordømme handelsmannen, men jammen om jeg vet hvem som er mest nyttig for staten, en overpudret gentleman som vet akkurat når kongen står opp, eller en handelsmanns virke som skaper verdier og bidrar til alles velstand.”

Debatt og diskusjon om hva som driver våre handlinger når vi skal ta økonomiske avgjørelser er viktig. Uten en moralsk grunnmur er markedet utenkelig. Selv de mest rendyrkede markedssystemer trenger moralske normer i bunnen. Det kan høres enkelt ut å si at man i forretningslivet utelukkende skal søke den størst mulige inntjening eller avkastning, og ikke ta hensyn til etikk utover kravene til sannferdighet, lovlydighet, åpenhet og til det å overholde avtaler. Men i en verden der store og raske penger kan skape enorme fristelser, krever det moralsk standhaftighet å holde fast ved ærlighet og sannferdighet, og holde seg klart innenfor lovens bokstav og i tråd med andre aktørers rimelige forventninger.

Det er ingenting som tilsier at moralen er bedre i offentlig sektor eller i politikken enn den er i næringslivet. Vi er alle mennesker. Men næringslivet må, som skaper og forvalter av store verdier, først og fremst stille krav til seg selv.  På samme måte som tilliten til et offentlig helsevesen vil forvitre dersom det skjer systematiske feilbehandlinger som følge av grov inkompetanse, vil tilliten til et marked forvitre dersom det preges av grådighet og kynisme.

Vi lever i en verden som går så det suser, primært fordi vi har en kapitalistisk markedsøkonomi. Markedet har brakt enorm velstand til mange mennesker over hele kloden fra den spede starten på 1700-tallet og frem til i dag. Men evnen til å forstå de grunnleggende etiske og filosofiske utfordringer ved det å være menneske har ikke nødvendigvis forandret seg på samme måte over århundrene. Dersom markedet diskuteres og forsvares av noen, mens moralen helt overlates til andre, blir det uhyre vanskelig å finne holdbare løsninger, og debatten blir fragmentert og lite meningsfylt. Marked og moral hører sammen.

Civita-pamfletten Marked og moral kan lastes ned her. Innlegget sto på trykk i Bergens Tidende 23.03.2010.