Markedets behov for moral

Av Mathilde Fasting, prosjektleder i Civita, og Henrik Syse, filosof og

medlem av Civitas fagråd.

Selv en motstander av moralske ambisjoner i og for næringslivet vil måtte innrømme at markedet trenger grunnleggende moralske normer, ikke minst ærlighet og sannferdig informasjon, fravær av korrupsjon og respekt for avtaler. Antagelig kan vi si det så sterkt at markedet hviler på et moralsk fundament.

Men er man seg tilstrekkelig bevisst dette fundamentets betydning? Eller er det mange som tvert om anser det som "noe annet" – noe som dypest sett ikke angår en, men som man bare må leve opp til av omdømmemessige og juridiske grunner?

Markedet fordrer at vi har med oss visse verdier, og at vi har tillit til andre. Når verdiene og tilliten forsvinner, øker utryggheten. Økonomiske kriser er i høyeste grad også tillitskriser. Markedets forutsetning, og dermed også dets akilleshæl, er med andre ord tillit, bygget på forutsigbare verdier som man kan innrette sine handlinger etter. For at kredittsystemer skal fungere, må vi ha tillit til kredittreglene, og til at alle følger de samme reglene. Penger, som Adam Smith beskrev som "navet i sirkulasjonen", har kun en verdi dersom alle andre også tror at de har en verdi.

Markedet hviler altså tilsynelatende ikke på noe annet enn et tynt lag av tiltro og tillit.

Vi vil imidlertid påstå at markedets moralske grunnmur slett ikke behøver å være tynn. På sitt beste er den substansiell og solid. Men den kan lett bli tynnslitt, dersom den ikke vedlikeholdes, og dersom vi ikke er oss den bevisst.

Det kan høres enkelt ut å si at man i forretningslivet utelukkende skal søke den størst mulige inntjening eller avkastning, og ikke ta hensyn til etikk utover kravene til sannferdighet, lovlydighet, åpenhet og overholdelse av avtaler. Men disse kravene er jo ikke trivielle!

Tvert om: I en verden der store og raske penger kan skape enorme fristelser, krever det moralsk standhaftighet for å holde fast ved full ærlighet og sannferdighet, klart innenfor lovens bokstav og i tråd med andre aktørers rimelige forventninger. Disse verdiene fordrer en moralsk karakter som må være grunnfestet i både personlighet og kultur.

Det er her vi ser at man i nærings- og finansliv så lett kan trå feil – og litt for ofte har gjort det. I for stor grad har enkelte sett etikken som et tillegg, et krydder – noe som ikke er en essensiell del av virksomheten eller en grunnmur, men snarere en blanding av tilleggskrav og selvsagt forutsetning. Det er farlig. For, som det heter på engelsk, "common sense is not so common". De selvsagte forutsetningene er ikke så selvsagte likevel, hvis man i praksis føler seg presset til å sette inntjening over alle andre mål, og ender opp med å lovprise ekstrem risikotaking kombinert med halsbrekkende kompleksitet.

Det er nettopp i slike situasjoner vi kan risikere å glemme etikken. Den er jo ikke essensiell, men bare et slags tilleggskrav. Og et "tillegg" er vel ikke obligatorisk?

Det er denne faren for etisk glemsel som gjør at vi trenger en sterk bevissthet om etikken, ikke som et krydder, men som en integrert del av all forretningsvirksomhet. I et legitimt marked må det etiske og moralske være et premiss som næringslivet selv kjemper for å fremme.

Eller for å si det på en annen måte: Etikk og moral er en sentral ingrediens i den kaken som bakes når en moderne økonomi bygges og foredles.

At man må unngå handlinger som enten skaper alvorlige skjevheter i et marked, er lovstridige eller i seg selv bryter med grunnleggende menneskerettigheter, er det heldigvis bred enighet om. Men akkurat hvor langt de etiske kravene strekker seg utover det, kan det selvsagt være legitim uenighet om.

Det er ingenting som tilsier at moralen er bedre i offentlig sektor eller i politikken enn den er i næringslivet. Vi er alle mennesker. Men næringslivet må, som skaper og forvalter av store verdier, først og fremst stille krav til seg selv. På samme måte som tilliten til et offentlig helsevesen vil forvitre dersom det skjer systematiske feilbehandlinger som følge av grov inkompetanse, vil tilliten til et marked forvitre dersom det preges av grådighet og kynisme.

Markedet kan ikke overleve uten en solid grunnmur. Den grunnmuren må i siste instans være næringslivets egen – en grunnmur det setter sin stolthet i å vedlikeholde og styrke.

Innlegget sto på trykk i Dagens Næringsliv 15. mars 2010.