Vår tåleevne er svekket

Intervju i Dagbladet lørdag 21. november 2009

Svendsen deltar i nettmøte på dagbladet.no tirsdag 24. november klokka 13:00.

—Jeg tror at folk i dag føler seg sykere enn tidligere, selv om vi objektivt aldri har vært friskere. Vår tåleevne er svekket, sier filosof og prosjektleder i Civita Lars Fr. Svendsen, som har skrevet bok om meningen med arbeid.

Svendsen, som er professor ved Universitetet i Bergen, hevder at vi har mindre evne til å akseptere at det medfører et visst ubehag å være i live.

—Hvis du har passert 50 år og våkner opp en morgen uten å ha vondt et eneste sted, da er du antakelig stein død.

Vi sykeliggjør stadig flere fenomener, ikke minst psykiske lidelser, der diagnosene blir stadig bredere og dermed rommer flere mennesker.

Minsket sexlyst?

Svendsen understreker at det finnes mange alvorlige tilfeller av psykiske lidelser.

—Problemet er at det er forbløffende lett å oppfylle mange av de mest utbredte diagnosene.

Ta for eksempel sosial angst, hvem oppfyller ikke kriteriene for det fra tid til annen? Eller hva med depresjon, har du opplevd noe av dette: Nedstemt? Sove uregelmessig? Minsket sexlyst? Litt opp eller ned i vekt? Vag skyldfølelse?

I så fall har du oppfylt kriteriene for en alvorlig depressiv episode.

Overdrivelser

Professoren hevder at overdrivelser også påvirker sykefraværet.

—Når møtte du sist noen som var forkjølet? Ingen er det lenger, nå heter det influensa ved det minste snufs. Og ingen har vondt i hodet lenger, de har migrene. Hva med å være sliten? Det blir raskt redefinert til å være utbrent. Går det an å være drittlei uten å bli kategorisert som deprimert?

Legene kan mistenkes for å være fryktelig kjappe til å skrive sykemeldinger. De må ta ansvar for at folk påføres skader ved å bli sykemeldt på tynt grunnlag fordi det for de fleste gir en helsegevinst å være i arbeid.

Skadelig?

Filosof Svendsen mener den norske velferdsstaten er i ferd med å utvikle seg til et klassisk pyramidespill.

—Det er all mulig grunn til å være bekymret for hva slags problemer vi etterlater våre barn og barnebarn. Summen av kostnadene for sykefravær, uføretrygd og pensjon kan torpedere velferdsstaten for framtidige generasjoner.

Det stilles spørsmål om hvor skadelig arbeid er. Jeg mener vi også må tenke motsatt: Hvor positiv virkning har arbeid for helsa? Det er ettertrykkelig dokumentert at arbeid generelt har en særdeles gunstig virkning både for vår psykiske og fysiske helse.

Absurde normer

Filosofen viser til det offisielle norske helsebegrepet, som ble utformet av Karl Evang.

—Her forstås helse som «en tilstand av komplett fysisk, psykisk og sosialt velvære, og ikke bare fravær av sykdom eller lyte definisjon». Ikke et menneske på kloden kan innfri en slik helsedefinisjon, sier Svendsen.

—Idealindividet skal liksom være grenseløst selvrealiserende og fullkomment lykkelig. Den som ikke kan leve opp til dette er en taper. Poenget er at med en slik definisjon er vi alle tapere. Jo lenger unna normen du havner, jo større taper er du.

Taperfabrikken

Danske forskere har i ei debattbok kalt sosialdemokratiet for taperfabrikken.

—Utgangspunktet er blant annet at unge menn tidlig settes på uføretrygd, slik at de aldri kommer inn i arbeidslivet. Vi ser tendenser her i Norge også, for eksempel skoledroppere fra familier som har tradisjon for å motta trygd. Slik produserer vi en permanent underklasse. Det er en fallitt at vi lar dette skje. Det er all mulig grunn til å bruke ressurser for å få disse unge ut i arbeid. Å gå på trygd er ikke oppskriften på et godt liv, sier Lars Fr. Svendsen.

—Samfunnet skal ta imot det folk kan yte, og ta hensyn til hva de klarer. Å forlange at folk skal jobbe det de er i stand til, er det motsatte av forakt for svakhet — det er å se på dem som ressurser.

Intervjuet er skrevet av journalist i Dagbladet Gunnar Ringheim og stod på trykk i Dagbladet lørdag 21. november 2009.