Obamas grønne boble

Av Marius Gustavson

Da IT-boblen sprakk i USA på begynnelsen av 2000-tallet, skrev økonom Paul Krugman at sentralbanksjef Greenspan trengte en ny boble – en boligboble. Og det fikk han: den største boblen i amerikanske historie og ”alle boligboblers mor”, for å sitere nobelprisvinner Vernon L. Smith.

Rekordlave renter og kraftige inngrep i boligfinansmarkedet, kombinert med nye ”eksotiske” finansinstrumenter, la grunnen for den verste finanskrisen noen sinne. I dag står amerikanske myndigheter foran en lang periode med stagnasjon og økonomiske problemer.

En mulig løsning: Hvorfor ikke blåse en ny boble? Men det kan være vanskelig når ingen vil kjøpe bolig eller investere i finansprodukter. Obama-administrasjonen har riktignok en idé til hvordan USA skal komme seg ut av uføret. Hva om staten satset massivt på investeringer i ”grønn” teknologi. Dermed kan man slå to fluer i én smekk, og løse både den økonomiske krisen og klimakrisen på én gang.

I følge Obama har grønne investeringer vist seg å være både virkningsfulle og lønnsomme, og peker til europeiske land der myndighetene har tatt ”dristige” grep for å styre økonomien inn i den grønne sektoren, ”investeringer som har gitt gode, høytlønnede arbeidsplasser”.  Allerede før tiltredelsen som USAs nye president, uttalte Obama at fornybar energi ”kan skape millioner av nye jobber”.

Forbildet er Spania, der myndighetene har satset stort på dette området. Problemet er bare at ingen har tatt seg bryet med å undersøke de faktiske resultatene – det vil si, helt til den spanske økonomen Gabrial Calzada publiserte en rapport tidligere i år som går gjennom de grønne investeringenes kostnader og innvirkning på det spanske arbeidsmarkedet. Rapporten konkluderer med at for hver jobb skapt i den grønne sektoren, er to arbeidsplasser tapt i andre deler av økonomien.

De grønne investeringene har vært i størrelsesorden 29 milliarder euro, hvilket har bidratt til litt over 50.000 grønne arbeidsplasser. Det tilsvarer at hver arbeidsplass er subsidiert med 570.000 euro. Privat sektor tar i gjennomsnitt i bruk rundt halvparten av dette beløpet for hver arbeidsplass som opprettes. Hvis privat sektor hadde tatt i bruk den samme investeringskapitalen, ville det altså ha blitt opprettet dobbelt så mange arbeidsplasser. Med andre ord: To arbeidsplasser tapt per grønne arbeidsplass opprettet.

Myndighetene skaper altså ikke nye arbeidsplasser og mer verdiskapning, men flytter simpelthen ressurser fra én del av økonomien til en annen. Dette gjøres imidlertid uten å kjenne lønnsomheten ved investeringsaktiviteten, sammenlignet med den alternative bruken av ressurser til andre formål. Dermed får man ofte en stor grad av vilkårlighet inn i de økonomiske beslutningene, og det oppstår ressurssløsing og feilinvesteringer. Dette eksempelet er en god illustrasjon på at staten neppe er bedre i stand til å allokere kapital enn entreprenører og profittsøkere i markedet.

Økte statlige investeringer vil også påføre befolkningen mer gjeld som må betjenes i framtiden, enten i form av økte skatter eller ved å la seddelpressen gå (monetarisering av statsgjeld, som er en skjult måte å overføre verdier fra privat til offentlig sektor på). De amerikanske statsfinansene er allerede sterkt svekket etter at underskuddet de første 9 månedene av inneværende budsjettår nådde rekordstore 1.000 milliarder dollar. Like bekymringsverdig er utviklingen i det amerikanske pengevesenet, med potensial for høy inflasjon i framtiden kombinert med en kraftig svekkelse av dollaren.

Myndighetene kan heller ikke stimulere økonomien uten å føre nye penger inn i systemet og sørge for at de nye pengene blir tatt i bruk. Men å trykke penger er noe amerikanske myndigheter er svært flinke til. Og med nye penger, kan man overrisle økonomien med grønne dollar. Og hva får man da? En grønn boble.

Artikkelen er publisert på Minerva.as 15. september 2009.