Forrige uke var det flere merkelige oppslag om Civita. I den anledning skrev leder Kristin Clemet dette svaret til  Finansavisen:

Fullstendig meningsløst om Civita

Av Kristin Clemet, leder i Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid bl.a. skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Virksomheten er ideell, og det er ikke meningen at vi skal tjene penger.  I likhet med andre frivillige organisasjoner, og antagelig de fleste tankesmier i verden, lever vi av støtte fra andre. Vi samler altså inn penger og bruker dem på virksomheten, som bl.a. omfatter møter, publikasjoner og skolering.  Årlig arrangerer vi et trettitalls meget godt besøkte frokostmøter, vi utgir omtrent like mange publikasjoner, skolerer unge politiske talenter og sender ut ukentlige nyhetsbrev til om lag 3500 abonnenter.  Mer om virksomheten kan leses på våre hjemmesider www.civita.no

Civita er organisert som et aksjeselskap, men er altså et ideelt aksjeselskap. Vi kunne alternativt vært en forening eller en stiftelse, men det endrer ikke de underliggende realiteter. Uansett hvilken organisasjonsform vi hadde valgt, ville vi, som de fleste andre frivillige organisasjoner, levd av støtte fra andre. Mange får støtte fra staten, vi får fra private.  Våre støttespillere mener altså vi driver et samfunnsgagnlig arbeid som det er verdt å støtte, slik andre mener når de støtter for eksempel Bellona, et politisk parti eller SOS Barnebyer.

Finansavisen vet dette, men velger likevel å lage et oppslag som etterlater inntrykk av at Civita er en kommersiell virksomhet som ”taper” penger vi ikke burde ha tapt. Som kontrast stiller avisen opp den nystartede tankesmien Manifest, som varsler at de ikke vil bruke mer enn de har (sic!). Men det gjør selvsagt heller ikke Civita.

En av grunnene til at Civita i sin tid valgte å være et aksjeselskap fremfor for eksempel en stiftelse, var at det er en kjent og transparent organisasjonsform, som bl.a. gjør det lett for journalister å orientere seg.  Jeg hadde ikke trodd at det skulle være så vanskelig å formidle at det er forskjell på aksjeselskaper med ideelle og kommersielle formål.

Innlegget sto i Finansavisen 3. juli 2009.