Flau venstrevind

Enhver ordentlig skrekkfilm har en scene helt på slutten hvor alle tror at massemorderen er død. Men så våkner beistet plutselig, med et brøl, så hårene reiser seg på publikums hoder. Det var denne scenen i sosialismens historie mange trodde vi var kommet til da finanskrisen hadde festet grepet høsten 2008. Selvsikre stemmer fra venstresiden sa at kapitalismen var dødsdømt. Alle måtte jo skjønne at kapitalismen var selvmotsigende og urettferdig. På SVs landsmøte i vår viftet politikere med tidsskriftet Newsweek, som slo fast: «Vi er alle sosialister nå.» Hypotesen var at folk i hele verden ville bli sosialister som en konsekvens av finanskrisen.

Det interessante med denne hypotesen er at den er mulig å teste nå, et snaut år etter at den først ble fremsatt. Svært mange mennesker har nemlig gått til valg i forskjellige deler av verden etter at finanskrisen var et faktum. Antallet mennesker som har stemt det siste halvåret er stort; det er så stort at resultatene forteller noe viktig om globale holdninger til politikk etter finanskrisen.

La oss begynne i Europa. Vi har nettopp vært gjennom valg til EU-parlamentet. Valget forteller mye om politiske holdninger i de 27 medlemslandene, selv om mange har påpekt at den forholdsvis lave valgdeltagelsen kan tyde på manglende interesse for overnasjonal politikk. Dessverre viser resultatene at både høyre- og venstreekstreme partier har gjort det godt i en del land. Men den tydeligste og viktigste trenden i EU-valget er at sosialistene har gått kraftig tilbake, mens sentrum-høyre har gjort det svært godt. Det er åpenbart at sosialismen står svakere i Europa enn på lenge.

Men for å teste hypotesen skikkelig bør vi utvide horisonten og se på ikke-europeiske land som har hatt parlamentsvalg i det siste. India holdt valg til parlamentet i flere faser i vår, og resultatene ble kunngjort i mai. Kongresspartiet var allerede det dominerende partiet i den sittende regjeringen etter at partiet gjorde et overraskende godt valg i 2004. Kongresspartiet holdt en svært stø kurs på de fleste politiske områder mellom 2004 og 2009. Statsminister Manmohan Singh har hatt som hovedmål å liberalisere stadig nye sektorer av økonomien.

Kongresspartiet vant en overveldende seier i de aller fleste deler av India i vår. Seieren var så stor at de fleste analytikere ble svært overrasket. Samtidig tapte kommunistene stort. De indiske kommunistpartiene har etter uavhengigheten i 1947 hatt en viktig rolle i indisk politikk. Det største av dem, Communist Party of India (Marxists), har hatt kontroll over delstatsregjeringene i Vest-Bengal og Kerala de siste tiårene. Kommunistene har også skapt så mye bråk de har maktet i nasjonal politikk hver eneste gang regjeringen har lansert nye økonomiske reformer.

Kongresspartiets seier i India gir et meget sterkt mandat for videre økonomisk liberalisering. Dagens statsminister var en av arkitektene bak de økonomiske reformene som er foretatt de siste tiårene, og han har gjort det klinkende klart at India må integreres videre i den globale økonomien. I den indiske valgkampen gjennom høsten 2008 og våren 2009 var det bare kommunistene som mente at finanskrisen var et argument mot videre globalisering av økonomien og videre åpning av sektorer for utenlandske investeringer.

Den raske liberaliseringen av indisk økonomi har hatt forskjellig virkning i forskjellige deler av landet. I visse delstater uteblir veksten, og ekstrem fattigdom råder dessverre fortsatt. Men Indias avvikling av sosialisme i økonomisk politikk har ført til rask velstandsutvikling for svært mange. Dét er grunnen til at et enormt flertall i verdens største demokrati har brukt stemmene sine til å støtte videre liberalisering. Og de har brukt stemmene sine til å fortelle sosialister og kommunister at de ikke kjøper påstanden fra venstre om at finanskrisen krever isolasjon og nasjonalisering av økonomien. Indere har lang erfaring med økonomisk nasjonalisme og isolasjon, for Kongresspartiet førte selv en slik politikk fra 1947.

En analyse av politiske holdninger etter finanskrisen bør også ta med USA, siden visse politikere på venstresiden på et tidspunkt innbilte seg at Obama var en av dem. Amerikanske myndigheter har måttet intervenere tungt i finanssektoren for å redde den fra kollaps. Også på andre politiske områder ønsker Obama noe mer offentlig ansvar enn sin forgjenger. Reform av helsesektoren er en av hans største utfordringer. Det er likevel rimelig å hevde at Obama på de aller fleste politiske områder plasserer seg godt til høyre for sentrum i norsk politikk.

Finanskrisen skulle bli det store tidsskillet for venstresiden. Men etter at finanskrisen hadde festet grepet høsten 2008, har rundt en tredjedel av verdens befolkning gått til valg. Europa, India og USA utgjør omtrent to milliarder mennesker, og de tre nevnte valgene må kunne kalles en solid test av politiske holdninger i krisetider. Valgene har selvsagt handlet om en rekke temaer som ikke enkelt kan knyttes til venstre-høyre-aksen. De har imidlertid også handlet om mulige svar på finanskrisen.

Hypotesen om sosialismens tilbakekomst er testet, og resultatene fra gigantiske valg på tre kontinenter viser at sosialismen ikke har våknet til live andre steder enn i politiske festtaler. Og i en ny flora av høyrøstede sosialistiske tenketanker her hjemme. Sosialisme er fortsatt et romantisk alternativ for eliter, men i virkelig politikk er den plassert i periferien i land etter land, mens partier som plasserer seg i sentrum, og litt til høyre for sentrum, gjør det godt.

Hvorfor er det slik? Svarene vil variere fra sted til sted. Vi kan likevel foreslå en enkel, global forklaring på at sosialismen er død: Både fattige og rike i de fleste deler av verden mener at en stor grad av økonomisk frihet er bra for dem. Alle skjønner selvsagt at markeder må ha tydelige regler og makt bak reglene for å fungere. Mange politikere har undervurdert velgerne med forenklet retorikk om stat mot marked. Det vil også venstresiden her hjemme merke i stortingsvalget til høsten.

Av Torkel Brekke, prosjektleder i Civita. Artikkelen sto på trykk i Aftenposten 6. juli 2009, og gjenfinnes her.