STRAFF: Et passende pinenivå

Tirsdag 12. mai inviterte Minerva og Civita til et frokostmøte med tittelen «Forbrytelse og straff». Hele frokostmøtepanelet – Nils Christie, Michael Tetzschner og John Christian Elden – var enig om at det ikke er så stor forskjell på den alminnelige rettsfølelsen og hva som faktisk kommer ut av rettsystemet som mange vil ha det til. Les referat fra møtet og se video av både innlegg og debatten her.

Se innleggene til Christie, Tetzschner og Elden her:

Se debatten fra frokostmøtet her:

Dagens frokostmøte tok for seg begrunnelsen for straff under overskriften «hevn eller rettferdighet», og den ferske utgaven av papirtidsskriftet ble presentert. Ordstyrer Torbjørn Røe Isaksen innledet det godt besøkte møtet med spørsmålet: Hvorfor straffer vi?

Professor Nils Christie mente at man bør starte ett trinn tidligere og ikke gå rett til straffens formål: Hva er straff? Han viste til Johs. Andenæs’ definisjon av straff som «et onde som er ment slik», eller med Christies ord: Tilsiktet pine. Siden samfunnet ellers er opptatt av at folk skal ha det ålreit, bør vi lete etter «et passende pinenivå» og rimelige alternativer til pine.

Det viktigste er at partene i en konflikt møtes for å finne frem til en felles forståelse, muligens en unnskyldning. Christie var glad for at vi i Norge er kommet langt i bruken av konfliktråd, men at langt flere saker burde behandles der. Likevel understreket han at han ikke ønsket å avskaffe det strafferettslige systemet og straffen, som er et nødvendig supplement.

Advokat John Christian Elden trakk linjene tilbake til den gamle greske filosofen Protagoras, som mente at den som straffer med fornuft, straffer av hensyn til fremtiden, ikke fortiden. Herfra kommer ideen om prevensjon, både individualprevensjon – at det aktuelle mennesket selv skal lære, og allmennprevensjon – at omgivelsene skal dele denne lærdommen.

Straffen har altså til hensikt å hindre uønsket adferd. Men i tillegg til den preventive funksjonen kommer også rettferdighetshensyn, hensynet til dem som rammes av forbrytelsen.

Advokat og stortingskandidat Michael Tetzschner (Høyre) mente at uttrykket «pine» ikke var dekkende, og minnet om at Norge etter 1815 avskaffet legemlig straff, for eksempel avhugging av fingre som tidligere ble anvendt. Dessuten ser Christie bare på forbryteren når han vil redusere pinen. Vi må se på hele regnestykket, og da kommer det å beskytte offeret og den preventive begrunnelsen til anvendelse.

Tetzschner reagerte også på Christies bruk av ordet konflikt, som om det var et moralsk likeverd mellom forbryter og offer – Christie hadde tidligere snakket om at det i mange situasjoner kan være tilfeldig hvem som blir forbryteren og hvem som blir offeret.

Også Tetzschner tok utgangspunkt i at gjengjeldelse ikke har noen plass fordi dette går på fortiden, men at det likevel var viktig for offeret og dets omgivelser å se at rettsapparatet virket – at det er rettferdig. Derfor må gjengjeldelse ses som et legitimt sidehensyn, selv om det ikke er hovedbegrunnelsen for straff.

Straff som fortjent

I en artikkel i tidsskriftet som legges ut på våre nettsider onsdag hevder Göran Duus-Otterström, men referanse ikke minst til filosofene Kant og Hegel at forbryteren fortjener straff uavhengig av samfunnsnytten, noe Christie avviste som fullstendig meningsløst. «Hvem er det i denne salen som ikke har gjort noe galt», spurte professoren.

Røe Isaksen konfronterte også Elden, som har forsvart mange profilerte domfelte med dette: Fortjener de straff? Elden mente at man ikke behøvde dette begrepet, siden alle aktuelle saker enten vil falle inn under prevensjonshensyn eller rettferdighetshensyn. Tetzschner gjentok at straffen må virke og være fremtidsrettet, men gjengjeldelse kan sies å virke i den forstand at dette kan gi ofrene og deres omgivelser en mental tilfredsstillelse.

Elden repliserte at der offeret og gjerningsmannen har nære relasjoner kan det være tvert imot – at hensynet til offeret tilsier midlere, ikke strengere straff. Straffen kan være et tveegget sverd fordi den går ut over offeret. Allmennpreventive hensyn kan tilsi at en voldelig far straffes, men offeret, moren, kan ønske at han likevel slipper, fordi det går ut over barna som må vokse opp uten en far.

Den alminnelige rettsfølelsen

Minervas samfunnsredaktør Nils August Andresen pekte på at et nødvendig premiss for at straff skal kunne begrunnes med prevensjonshensyn er at vi må vite at de faktisk virker, og spurte om hva juristene kunne gjøre for å dempe det ropet vi ofte hører om strengere straffer begrunnet med det som påstås å være «den alminnelige rettsfølelse».

Elden pekte på at «folk flest» allerede avgjør straffenivået i sin rolle som meddommere. Også Tetzschner trakk frem at Fremskrittsparti-folk i juryene ofte havnet ned på en mild behandling når de ble presentert hele saksforholdet og satte seg inn i gjerningsmannens situasjon, selv om deres parti generelt ønsker seg strengere straffer. Christie viste til en dansk undersøkelse, der en gruppe dommere og en gruppe vanlige borgere ble presentert for konkrete saker. Resultatet var at «folk flest» la seg på et lavere straffenivå enn dommerne.

Fra salen kom spørsmålet om hvorfor Justitia har bind for øynene. Var det ikke fordi man ikke skulle henge seg opp i forbryterens individuelle bakgrunn? Nei, mente Elden. Bindet for øynene symboliserer at loven ikke skal være forutinntatt i skyldspørsmålet. Derimot må man ta hensyn til individuelle forhold i straffeutmålingen.

Narkotika og innvandring

Spørsmålssekvensen var innom en rekke temaer. Da Egil Bakke spurte om hva man skal gjøre med «yrkesforbryterne» svarte Elden at de færreste ønsker å begå kriminalitet, men at det for mange er slik at straks de slipper ut av fengselet må de begå et brekk for å få penger til det neste skuddet. Christie er en mangeårig tilhenger av å legalisere narkotika, og mente at narkotikaforbudet skaper forferdelige kriminelle nettverk. Elden, som i likhet med Tetzschner var uenig i legaliseringstanken, mente at de narkomane måtte behandles som syke.

En annen pekte på problemet med at mange innvandrere kommer fra land med langt strengere straffer og verre soningsforhold i Norge, og hvilke problemer dette kan skape når de kommer til Norge. Tetzschner mente at det største problemet var ulikheter i hva som er forbudt, og at såkalt «hustukt» er et problem som er vanskelig å avdekke i innvandrermiljøet.

Elden innrømmet på sin side spørsmålsstilleren et poeng, og fortalte en anekdote fra Ystad i Sverige. Der kommer polakker over med ferja, drikker seg dritings og kjører rundt politistasjonen i den svenske byen helt til de blir arrestert. Så tilbringer de tre uker i svensk fengsel mens de hever høyere dagpenger enn de ville tjent hjemme i Polen. På tross av dette holdt Elden fast på at vi må ha samme reaksjonssystem uavhengig av hvor gjerningsmennene kommer fra.

Christie avsluttet til humring i salen med at han egentlig ville stifte Tilbakeskrittspartiet, og pekte på at vi egentlig hadde det bra på 1950-tallet. Blant annet var kriminalitet mye lavere.

På tross av en tendens mot strengere straffer i mange land, mente Christie å kunne se en positiv utvikling i Norge, ikke minst i den kriminalpolitiske debatten. Tidligere var det gjerne slik at han skulle «tas» når han stilte til debatt eller foredrag i politi- og fengselsvesenet. I dag er det langt mer åpenhet og dialog blant lovens håndhevere.

Referatet er skrevet av skribent i Minerva, Jan Arild Snoen.

Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »