”Det har skjedd mye i Latin-Amerika i de siste ti årene som det er all grunn til å glede seg over. Bildet av Latin-Amerika som kaotisk og styrt av militærjuntaer, er ikke lenger dekkende”, sa Mauricio Rojas og viste til den kraftige reduksjonen i antallet fattige i årene mellom 2002 og 2007. I denne perioden ble andelen fattige redusert fra 44 prosent til 34 prosent av den samlede befolkningen. Det betyr at over 30 millioner mennesker har blitt løftet ut av fattigdom.

 

Mauricio Rojas er økonomisk historiker og politiker i Riksdagen for det svenske Folkpartiet. Han flyktet fra Pinochets Chile i 1974 og har siden vært en aktiv samfunnsdebattant og skribent i Sverige. Han er brennende engasjert i spørsmål knyttet til demokratiutvikling og økonomisk vekst i Latin-Amerika, et tema han også har skrevet bøker om. Rojas har også i en årrekke vært knyttet til den svenske tankesmien Timbro.

 

I sitt foredrag på Civitas frokostmøte viste Rojas til betydningen av at landene i Latin-Amerika har blitt langt mer åpne og politisk stabile. Økonomisk åpenhet bidrar til politisk stabilitet. Det er slutt på at statsledere i lukkede land kan løpe i gang seddelpressen når de føler for det. Landene tiltrekker seg i økende grad utenlandske investeringer.

 

Rojas fremholdt spesielt Brasil og Chile som eksempler på land med en positiv utvikling. Chile er f.eks i ferd med å utrydde fattigdommen i landet.

 

På tross av positive utviklingstrekk er utfordringene store. Fremdeles er 190 av 550 millioner mennesker i regionen fattige. Dette gir grobunn for farlig populisme. Flere av landene er skjøre demokratier. Rojas uttrykte spesielt bekymring for at fallende folkelig oppslutning for Chavez i Venezuela kan føre til krig. Chavez er troende til å ville styrke egen posisjon ved samle folket mot en konstruert utenlandsk trussel, mener Rojas. Han uttrykte også bekymring for borgerkrig i Bolivia.

 

For å bidra til en positiv økonomisk utvikling mente Rojas at de rike landene må ta et større ansvar blant annet ved å gi slipp på sin proteksjonistiske landbrukspolitikk. Dette er viktig for å gi incentiver til å dyrke annet enn narkotika, mente Rojas.

 

I likhet med sin venn, den peruanske forfatteren Mario Vargas Llosa, er Rojas opptatt av behovet for liberale reformer. På høyresiden er det en viktig konfliktlinje mellom den ”gamle” autoritære høyresiden som er preget av militarisme og ønsket om å beskytte privilegier, og den liberale høyresiden. Dersom den ”gamle” høyresiden igjen får innflytelse vil venstrepopulistene vinne frem.

 

Rojas la også vekt på betydningen av eiendomsrettigheter for å skape vekst. Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim la også vekt på dette i sitt foredrag. ”Eiendomsrettigheter er vesentlig som grunnlag for å skape vekst”, sa han og la til at hurtig økonomisk vekst er vesentlig for regionen. Norske bedrifter bidrar til vekst gjennom økende investeringer i Brasil og Chile.

 

Solheim understreket at Latin-Amerika ikke er en enhet. Det finnes ingen samling om felles løsninger på landenes utfordringer. Han var enig med Rojas i at det skjer mye positivt i regionen. Blant annet har Bolivia fått en president fra urbefolkningen i landet. Det er unikt. Chile har fått en kvinnelig president – den første kvinnelige president i den tredje verden som er valgt utelukkende på bakgrunn av egne meritter.

 

Solheim understreket også faren ved populisme – uansett om den er venstre- eller høyreorientert. Han anbefalte Rojas bok om Argentina, Carmencitas Sorg, som en god advarsel mot populisme.

Mer om Latin-Amerika på Civitas hjemmeside