Civitas undersøkelse om norsk ungdoms kunnskaper om følgene av kommunisme og nazisme, førte til temmelig  forutsigbare reaksjoner fra ytterste venstre fløy. Som på autopilot fikk vi høre: ”Hva med bombingen av Hanoi? Hva med høyresidas støtte til Pinochet og juntaer i Latin-Amerika ? Hva med USA i Afghanistan?…”. Som om en urett utligner en annen.

 

For en liberal tankesmie som Civita er det et mål å bidra til interesse og dypere forståelse for viktigheten av demokrati og rettsstat. Kunnskap om alternativene lærer oss også å sette pris på det vi har. En klok amerikansk president sa en gang at friheten befinner seg én generasjon fra å bli borte. Hver generasjon må forsvare demokratiet og rettsstaten. Derfor er kunnskap om totalitarismens forføreriske idégrunnlag så viktig.  

 

Aslak Sira Myhre er en av dem som har kritisert Civitas undersøkelse. I en artikkel i Klassekampen, gir Myhre inntrykk av   bagatellisere menneskerettighetsbruddene på Cuba. Myhre skriver: ”Å sette sammen dødsmarkene i Kampuchea og Cubas 69 samvittighetsfanger (ifølge Amnesty 2007) er som å sette likhetstegn mellom USA i dag og Tyskland i 1939”.

 

”Bare” 69 samvittighetsfanger, altså. Er det et så lite antall at det liksom ikke gjør noe? Det er jo et langt mindre antall fanger enn hva USA har i sitt fengsel i Guantanamo. Castros karibiske utgave av revolusjonen blir av overraskende mange fremstilt som et slags humanistisk frigjøringsprosjekt som har bidratt til et overlegent helsevesen og et godt skoletilbud til alle. Sannheten om helsevesenet er en ganske annen enn den norske politikere, fra FrP til SV, lovpriste etter å ha besøkt landet for noen få år siden. De trodde vel ikke for alvor at de fikk se sannheten? Enkelte parlamentarikere mener sogar at Castro fortjener Nobels fredspris (!) 

 

Tallet på samvittighetsfanger er kanskje 69 i dag. Men, Castro har sittet ved makten siden 1959. La oss se litt nærmere på Cuba og tall. Det finnes flere kilder. Det finnes flere organisasjoner for eksil-cubanere som opererer med tall på antall drepte og fengslede under Castro. Deres tall er antagelig for høye. Derimot finnes det kilder som det er større grunn til å feste lit til, som f.eks det omfattende forskningsarbeidet i den mye refererte boken The Black Book of Communism. Forskerne bak boken har funnet  at mer enn hundre tusen mennesker har vært innom konsentrasjonsleire eller andre typer av fengsler i tiden fra Castros maktovertagelse i 1959 frem til 1990-tallet. Mellom 15.000 og 17.000 mennesker ble skutt i samme periode. Dette bekreftes av en annen seriøs kilde til informasjon om menneskerettighetsbrudd og forbrytelser begått i Castros regimer: The Cuba Archive, som blant annet er støttet av Freedom House.

 

På hjemmesiden til Cuba Archive kan man bl.a. finne listen med navn på alle dokumenterte ofre for Che Guevara – personer han selv henrettet eller beordret henrettelse av. At man har skutt og torturert mennesker forhindrer ikke at man blir sommermote. Mange norske ungdommer bidrar hver sommer til å gi kunnskapsmangelen et ansikt ved å iføre seg de velkjente Che-trøyene.  

Dag Ekelberg 14.03.08