OVERVÅKING: Datalagring og personvern

Hvor mye overvåking tåler den liberale rettsstaten? Er EUs Datalagringsdirektiv et utslag av "totalitært svermeri" eller et helt nødvendig virkemiddel for effektiv bekjempelse av moderne kriminalitet? EU vedtok direktivet i 2006. I Norge har debatten om direktivet som kan bli implementert i norsk rett, så vidt startet. Nødvendige virkemidler for effektiv kriminalitetsbekjempelse må veies opp mot hensynet til personvernet. Hvordan gjør vi dette best?

 

I debatten på Civitas frokostseminar møttes EUs ambassadør i Norge Percy Westerlund, assisterende Kripos-sjef Ketil Haukaas og Datatilsynets leder Georg Apenes.

 

Ambassadør Westerlund redegjorde for EUs hensikt med direktivet. Han pekte på at telefon – og internettdata ble lagret i medlemslandene lenge før direktivet så dagens lys. Direktivet var således et svar på behovet for å harmonisere reglene i de europeiske landene. En viktig foranledning for direktivet var terroranslaget i Madrid i 2004. Behovet ble forsterket etter nok et terrorangrep i London i 2005. I begge sakene spilte politiets adgang til elektroniske trafikkdata en viktig rolle for politiets arbeid.

 

Han avdramatiserte direktivets betydning i forhold til personvernet ved å peke på de sterke begrensningene i direktivet som er ment for å hindre misbruk av opplysninger. Westerlund mente at direktivets innvirkning på retten til privatliv er helt rimelig og nødvendig i forhold til målet om å bekjempe alvorlige forbrytelser.

 

Assisterende Kripos-sjef Ketil Haukaas mente direktivet vil bidra til å gjøre det lettere å etterforske organisert kriminalitet som bl.a. alvorlige sedelighetssaker. Han viste til konkrete saker hvor trafikkdata har spilt en avgjørende rolle i oppklaringen av alvorlig kriminalitet. Ved å ha tilgang til eldre trafikkdata lettes politiets arbeid. Haukaas understreket også at kriminelle ikke er så veldig smarte ved å vise til at fingeravtrykk fremdeles er noe av det viktigste for politiet, selv om hansken er en gammel oppfinnelse.

 

Datatilsynets leder Georg Apenes, har lenge vært en ensom svale i sin kritikk av direktivet i Norge. I likhet datatilsynene i EUs medlemsland, har Datatilsynet bl.a. pekt på at direktivet er direkte i strid med Den Europeiske Menneskerettighetserklæringens  artikkel 8 om retten til privatliv.

 ”For å være helt sikker må man vite alt”, sa Apenes og siterte Stasi-sjef Erich Mielke. Apenes understreket at direktivet, dersom det blir norsk rett, er et stort skritt i retning av overvåkningssamfunnet.        

 

 

 

Mer om Datalagringsdirektivet og personvern:     

 

Civita-notat 3/08: EUs Datalagringsdirektiv

– Norge kan bli frihavn for kriminelle. Computerworld om Civitas frokostmøte 6/3

Veien til helvete, Kristin Clemet i Aftenposten om de gode hensikters tyranni.

Personvern etter 9/11, av  Dr. juris Lee A. Bygrave i boken Frihet samtalen fortsetter (Civita 2004)

Totalitært svermeri,  Georg Apenes i kronikk om Datalagringsdirektivet

Folket sier nei til datalagring, Undersøkelse foretatt av Sentio for IKT-Norge

Venstre inviterer til åpent seminar om datalagringsdirektivet 13/3 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »