Hvor mye overvåking tåler den liberale rettsstaten? Er EUs Datalagringsdirektiv et utslag av "totalitært svermeri" eller et helt nødvendig virkemiddel for effektiv bekjempelse av moderne kriminalitet? EU vedtok direktivet i 2006. I Norge har debatten om direktivet som kan bli implementert i norsk rett, så vidt startet. Nødvendige virkemidler for effektiv kriminalitetsbekjempelse må veies opp mot hensynet til personvernet. Hvordan gjør vi dette best?

 

I debatten på Civitas frokostseminar møttes EUs ambassadør i Norge Percy Westerlund, assisterende Kripos-sjef Ketil Haukaas og Datatilsynets leder Georg Apenes.

 

Ambassadør Westerlund redegjorde for EUs hensikt med direktivet. Han pekte på at telefon – og internettdata ble lagret i medlemslandene lenge før direktivet så dagens lys. Direktivet var således et svar på behovet for å harmonisere reglene i de europeiske landene. En viktig foranledning for direktivet var terroranslaget i Madrid i 2004. Behovet ble forsterket etter nok et terrorangrep i London i 2005. I begge sakene spilte politiets adgang til elektroniske trafikkdata en viktig rolle for politiets arbeid.

 

Han avdramatiserte direktivets betydning i forhold til personvernet ved å peke på de sterke begrensningene i direktivet som er ment for å hindre misbruk av opplysninger. Westerlund mente at direktivets innvirkning på retten til privatliv er helt rimelig og nødvendig i forhold til målet om å bekjempe alvorlige forbrytelser.

 

Assisterende Kripos-sjef Ketil Haukaas mente direktivet vil bidra til å gjøre det lettere å etterforske organisert kriminalitet som bl.a. alvorlige sedelighetssaker. Han viste til konkrete saker hvor trafikkdata har spilt en avgjørende rolle i oppklaringen av alvorlig kriminalitet. Ved å ha tilgang til eldre trafikkdata lettes politiets arbeid. Haukaas understreket også at kriminelle ikke er så veldig smarte ved å vise til at fingeravtrykk fremdeles er noe av det viktigste for politiet, selv om hansken er en gammel oppfinnelse.

 

Datatilsynets leder Georg Apenes, har lenge vært en ensom svale i sin kritikk av direktivet i Norge. I likhet datatilsynene i EUs medlemsland, har Datatilsynet bl.a. pekt på at direktivet er direkte i strid med Den Europeiske Menneskerettighetserklæringens  artikkel 8 om retten til privatliv.

 ”For å være helt sikker må man vite alt”, sa Apenes og siterte Stasi-sjef Erich Mielke. Apenes understreket at direktivet, dersom det blir norsk rett, er et stort skritt i retning av overvåkningssamfunnet.        

Mer om Datalagringsdirektivet og personvern:     

Civita-notat 3/08: EUs Datalagringsdirektiv

– Norge kan bli frihavn for kriminelle. Computerworld om Civitas frokostmøte 6/3

Veien til helvete, Kristin Clemet i Aftenposten om de gode hensikters tyranni.

Personvern etter 9/11, av  Dr. juris Lee A. Bygrave i boken Frihet samtalen fortsetter (Civita 2004)

Totalitært svermeri,  Georg Apenes i kronikk om Datalagringsdirektivet

Folket sier nei til datalagring, Undersøkelse foretatt av Sentio for IKT-Norge

Venstre inviterer til åpent seminar om datalagringsdirektivet 13/3