Nærmere 140 personer møtte opp for å høre Minervas ekspertpanel kommentere resultatene fra nominasjonsvalgene på Super Tuesday.

 

Dag Inge Fjeld, strategisk direktør i mediebyrået PHD, og Jan Arild Snoen, skribent og journalist i Minerva holdt svært interessante innlegg, og viste også flere valgampvideoer og klipp fra valgdebattene i USA.

 

Dag Inge Fjeld påpekte at det var flere overraskende resultater fra nattens valg, der særlig resultatene fra California er interessante. Den store, innflytelsesrike staten er en trendsetter, og en av de mest liberale statene i USA. Man forventet derfor at Barack Obama skulle gjøre det sterkt der. Ikke minst fordi han har støtte fra kjendiser og personligheter som Oprah Winfrey og  Kennedyklanen. Likevel vant Hillary klart. Det var også forventet at støtten fra Kennedyklanen skulle virke positivt inn i Massachuset, men også der vant Hillary.

 

Dag Inge Fjeld tilskriver Hillarys valgkampstrateg Mark Penn mye av æren for Hillarys gode resultater. Penn er bl.a. ekspert på micro targeting, en svært viktig faktor i moderne valgkamp. En annen faktor som er svært viktig, og ny, i årets valgkamp er ”snutter” på nettstedet www.YouTube.com. Her har det blitt lagt ut en rekke valgkampvideoer som har hatt stor effekt, se for eksempel Mike Huckabee og John McCain. Særlig interessant er kanskje videoen Obama Girl som p.t har hatt over 6 millioner treff på YouTube – en popvideo som tydelig viser at Obama har appell til unge velgere. Hun har også en ny video ute nå, Super Tuesday Girl.

 

Mike Huckabee gjorde det også bedre enn forventet, med solid oppslutning i flere av sørstatene. Men det er likevel ingen tvil om at det er McCain som må kåres til vinner hos republikanerne. Hos demokratene er det veldig jevnt, og kampen mellom Hillary Clinton og Barack Obama vil fortsette lenge etter Super Tuesday.

 

Dag Inge Fjeld mente at det særlig er to ting som man vil huske fra denne valgkampen: At det er kreativitet, ikke penger som har vært det viktigste, og at prinsipper og stå-på-vilje har blitt satt pris på. For et halvt år siden var det ingen som levnet John McCain en sjanse – nå står han frem som den klare vinneren på republikansk side.

 

Jan Arild Snoen kom inn på at det deler av det republikanske establishment, særlig innenfor segmenter som talk-radio, tankesmier og tidsskrifter er svært kritiske til McCain. Blant annet er National Review svært negative, og det ytre høyres ”riks-bitch”, Ann Coulter har uttalt at hun heller støtter Hillary Clinton enn McCain. (Bl.a. fordi republikaneren McCain er tydeligere i sin fordømmelse av tortur enn Hillary Clinton…)

 

Hos Demokratene ser man tendens til at det er ”de engasjerte” som slutter opp om Obama, mens Clinton har større oppslutning hos ”massene”. Ikke minst virker hun mobiliserende på kvinnelige velgere. Hun har også langt større oppslutning hos hispanics enn Obama, noe som resultatet fra California tydelig viser: Asiater og hispanics stemmer ikke på Obama.

 

Snoen pekte også på at primærvalgene er typiske personvalg. Personlighet har mye å si, noe som ikke minst viser seg i den overraskende høye oppslutningen Mike Huckabee har oppnådd. Han er ”likeable”, til tross for at han har en politikk som er ikke vil tiltale andre enn evanglisk kristne. Til høsten vil, som alltid, personlighet være viktig, men her vil kandidatenes politikk spille en mye større rolle.

 

Visepresidenter: Her mente Dag Inge Fjeld at Mike Huckabee kan være en sterk kandidat, ikke minst fordi han vil få ”basen” – de kristenkonservative, til å mobilisere mot Hillary Clinton, som av kristenkonservative anses som noe nær Antikrist. Jan Arild Snoen mente derimot at Huckabee ikke er samlende nok. Huckabee har tvilsomt syn på frihandel, og er heller ikke helt patent når det gjelder lave skatter – begge deler svært viktige saker for Republikanerne. Snoen mente at Minnesotas guvernør Paulenti kunne være en god kandidat, men påpekte også at det er litt tidlig å begynne å spekulere i hvem som blir visepresident.

 

Hos demokratene var både Snoen og Fjeld enige om at Bill Richardson er en sterk visepresident-kandidat, ikke minst fordi han er populær blant hispanics.

 

Politiske forskjeller…

-Irak: Her vil Obama trekke ut USAs styrker raskt, mens McCain vil ”stay the course”, og ikke trekke seg ut før det amerikanske oppdraget er utført: stabilitet og demokrati i Irak. Hillary Clinton står nærmere McCain i dette spørsmålet enn hun gjør til Obama.

-Handel: McCain er en solid frihandelstilhenger, mens både Obama og Clinton har gått inn for mer proteksjonisme fra amerikansk side.

-Global oppvarming: Her er det liten forskjell mellom kandidatene, og klimaspørsmål er uansett ingen viktig sak i en amerikansk valgkamp.

-Skatter: McCain er en ”fiscal conservative”, han vil kutte i budsjettene og holde et lavt skattenivå. Demokratene vil nok bidra til økte budsjetter og økte skatter.

-Lover og reguleringer: Her er tradisjonelt Republikanerne mer liberale, mens Demokratene har større tiltro til viktigheten av reguleringer.

 

”Change” – hva mener de med det?

Både Barack Obama og Hillary Clinton har frontet behovet for forandring. Det ligger forandring allerede i det faktum at det er snakk om en farget kandidat og en kvinnelig kandidat, men det er også noe mer: Obama har vært dyktig til å snakke om at USA må bort fra krangling og skyttergravskrig. Han har for eksempel uttrykt beundring for Ronald Reagan, selv om han er uenig i mye av det Reagan sto for. Denne viljen til dialog og forsoning på tvers av partigrenser, hudfarge, klasse osv. kan vise seg å være et sterkt kort.

 

Økonomisk krise og budsjettunderskudd

Dette er helt klart en vanskelig sak for Republikanerne, og mye vil avhenge av hvordan økonomien vil utvikle seg frem mot valget. Men økonomien er først og fremst et problem for den sittende president. Det er derfor usikkert hvor stor fordel Demokratene kan dra av dette.

 

Tankesmienes rolle

Både Clinton og Obama er opptatt av policy-utvikling og har mye kontakt med ulike tankesmier. McCain har aldri vært opptatt av dette, men vil nok i tiden fremover bruke tankesmier aktivt, ikke minst på det økonomiske området.