David Frum gjestet Civita 18. oktober i år. Han var hovedtaler på et frokostmøte hvor også Espen Barth Eide, statssekretæren i Forsvarsdepartementet, Morten Høglund, utenrikspolitisk talsmann i FrP, og Vidar Helgesen, generalsekretær i International Inst. for Democracy and Electoral Assistance. Frum er i dag aktiv i kampanjen for presidentkandidat Rudy Guiliani.
David Frum intervjuet for Civitas hjemmeside av Dag Ekelberg
Du assosieres med begrepet ”neocons” – de nykonservative i USA. Hva forbinder du med begrepet og hvilken rolle har de nykonservative spilt?
Jeg synes ikke begrepet ”neoconservative” er spesielt dekkende. Begrepet betegner en gruppe mennesker som på 1970-tallet fikk innflytelse og som hadde beveget seg fra venstre over til høyresiden. ”Nykonservativ” er mer en biografisk enn ideologisk term. Denne gruppen av intellektuelle hadde mange like erfaringer som hadde gjort at de forandret mening og forlot venstresiden. Men, det var aldri en gruppe med identiske meninger. Mange av dem som tidligere omtalte seg selv som nykonservative var uenige om det aller meste. Begrepet har blitt brukt siden 2001 og som oftest for beskrive ting man ikke liker ved USA uten at det nødvendigvis er noen sammenheng.
Høyresiden i USA beveger seg i retning av en strømlinjeforming av Bush-doktrinen. En serie av ideer ble formulert på høyresiden etter 9/11. Ikke alle av dem har tålt tidens tann. Men jeg tror folk flest mener at terrorisme er mer enn en kilde til irritasjon. Kombinert med masseødeleggelsesvåpen utgjør terror i dag en trussel mot hele sivilisasjonen. Svaret på trusselen er ikke bare å rulle ut ulike nye sikkerhetstiltak. Like viktig er det å bidra til forandring i karakteren til landene som utgjør den muslimske del av verden. Større åpenhet og demokrati undergraver ekstremisme. Til dette kreves det mer enn militær innsats fra USAs side. Blant Demokratene er det mange som deler denne oppfatningen.
Finnes det en det oppfatning om innenrikspolitiske spørsmål, en ”nykonservativ” doktrine, som avviker fra mer tradisjonell konservativ politikk?
Jeg mener at den konservative bevegelsen på mange måter har blitt dekadent. Vi har hatt de samme svarene på de fleste spørsmål siden 1970-årene. Høyresidens svar blir hele tiden dårligere og mindre aktuelle. Fordi Reagan kuttet inntektsskatten kraftig har alle de republikanske etterfølgerne gått til valg på å gjøre det samme. Det gjaldt for både Bob Dole og George W. Bush. Men velgergne er ikke lenger like opptatt av dette. Siden tidlig på 1980-tallet har skattesystemet blitt så forandret at løfter om lavere inntektsskatt spiller liten rolle i dag. Spør du amerikanere i dag så vil et flertall svare at de synes nivået på inntektsskatten er helt akseptabelt. Hvis vi går ut for å løse problemer, som velgerne ikke oppfatter som problemer i det hele tatt, så er det vi som har et stort problem. Våre løsninger var en gang gode og riktige for sin tid. Nå må vi fornye politikken og lage en ny konservativ agenda.
Den nordiske modellen får mye oppmerksomhet fordi man har gode resultater på flere områder. Land som Frankrike og Tyskland kan se med misunnelse på hva man har fått til i de nordiske landene. Allikevel lider de nordiske landene, som resten av Europa, av for lav vekst til at Europa skal kunne opprettholde sin posisjon i verden. Se bare på de alvorlige demografiske utfordringene Europa har. Europas reduserte betydning i verden er et av USAs største problemer. Europa er den største konsentrasjonen av demokratiske land i verden. Hvis Europas innflytelse reduseres fordi dere har for høye skatter, for høye offentlige utgifter og samtidig ikke får nok barn, så er det en katastrofe både for Europa og USA. Europa må føre en politikk som gir økt vekst.
Det er spesielt urovekkende at folk opplever at det autoritære Kina opplever eventyrlig vekst mens det demokratiske Europa opplever en langsom men sikker nedtur. En komfortabel nedtur, men like fullt en nedtur.
Unge mennesker i dag vil oppleve at det i økende grad forskes og eksperimenteres med mennesker. Jeg tenker på gen- og bioteknologiens muligheter. Vitenskapen har allerede kommet veldig langt. Hva vil skje når denne vitenskapen faller i hendene på, og reguleres av, et fullstendig amoralsk regime? Det er ikke unaturlig at et slikt regime vil bruke vitenskapen til å skreddersy mennesker for bestemte formål. Dette vil utfordre hele vår forståelse av menneskerettigheter og menneskeverd. Et amoralsk, autoritært styre med tilgang til avansert vitenskap, er ufattelig skummelt. Europas erfaringer med autoritære regimer og det dypt rotfestede demokratiet, er svært viktig for fremtiden. Det er også en grunn til at vi trenger et sterkt Europa. Dersom den sosiale modellen, eller de ulike modellene, man har valgt i Europa, ikke bidrar til tilstrekkelig vekst, så er modellen mislykket.