FROKOSTMØTE: Hva skjer i Russland?

Publisert: 23. mai 2007

Hva skjer i Russland, og hva betyr utviklingen for verdenssamfunnet og for naboen Norge? Dette var spørsmålene som ble tatt opp på Civitas frokostmøte i dag, der over 100 stykker fikk høre svært interessante innlegg fra et sterkt panel.

Er Russland på vei mot diktatur? Maktutøvelsen er stadig mer vilkårlig, opposisjonen er marginalisert, kriminaliteten blomstrer, og journalister tas av dage. Mer makt samles hos Putin, som stadig oftere omtales som «tsar».

Så hva skjer i Russland, og hva betyr utviklingen for verdenssamfunnet og for naboen Norge? Dette var spørsmålene som ble tatt opp på Civitas frokostmøte i dag, der over 100 stykker fikk høre svært interessante innlegg fra et sterkt panel. Innledere var Stortingspresident Thorbjørn Jagland, assisterende direktør og Russlandekspert i NUPI, Geir Flikke og forsker Pål Skedsmo ved Fridtjof Nansens Institutt.

Jagland innledet humørfylt med å si at han var imponert over at så mange hadde møtt opp for å få med seg en slik seriøs debatt. ”Det lover ikke godt for venstresiden at så mange møter opp hos Civita så tidlig på morgenen.” Tragedien i Russland er at det sivile samfunn ikke fungerer. Målet for Jeltsin hadde vært å knuse kommunistpartiet – samfunnets strukturer ble knust, men man hadde ikke noe å erstatte dem med. Et sivilt samfunn, med en middelklasse og et borgerskap var ikke på plass etter kommunismens sammenbrudd. Dette la veien åpen for oligarkene, og samfunnet brøt nær sagt sammen. Det positive man kan si om Putin er at han har prøvd å ta tilbake makt, og skapt stabilitet. Faren ved dette er at veldig mye makt er samlet på en hånd. ”De som er inne, er inne, de som er ute teller ikke.”

Jagland var forsiktig optimist når det gjaldt utviklingen videre. Han var ikke i tvil om at Putins Russland er et repressivt system, men samtidig vil globaliseringen tvinge frem en positiv utvikling. Dette er imidlertid avhengig av at Vesten står samlet, og har en sterk og klar røst for å beskytte sine interesser. Russland er, og vil være en supermakt. Vesten må derfor ha en langsiktig, koordinert og tålmodig politikk. Om nødvendig må man sette hardt mot hardt.

Russland – en hybrid

Geir Flikke konsentrerte seg om de politiske forholdene i Russland. Han pekte på at Jeltsin hadde brakt en demokratisk bevegelse til landet, som var sterk, særlig i årene 1990-92. Deretter hadde man bygd opp et stadig sterkere presidentembete, med stadig sterkere sentralstyring. Resultatet er et svakt sivilt samfunn, og et dysfunksjonelt demokrati. Putin er på mange måter personifiseringen av ”en sterk hånd”. Flikke anså Putins system som en hybrid: Et kompetititivt autoritært styre, der det er sentralstyring, men konkurranse innen den politiske eliten.

Pål Skedsmo fra Fridjof Nansens Institutt kom inn på at 90-tallet i Russland hadde vært preget av tilbakeslag og kaos. Dette gikk særlig ut over ”den vanlige russer”. Med Putin hadde man fått stabilitet, økonomisk vekst, og mindre synlig kriminalitet. Dette har vært viktigere for de fleste enn ønsket om demokrati. Men dette kan forandre seg etter hvert som Putin går i mer og mer autoritær retning. I dagens Russland er det liten pressefrihet, absurde og undertrykkende krav til selvstendige organisasjoner, og i praksis et forbud mot offentlige forsamlinger. Rettssikkerheten er truet, og det å være en åpen motstander av Putin er helt klart en risikosport.

I den etterfølgende debatten var det mange som hadde tegnet seg, og innlederne fikk en rekke interessante spørsmål. I analysen av Russland virket det som om panelet stort sett var enige om hovedtrekkene. Russland står overfor store utfordringer – de har et svært sentralstyrt system, med en ganske så eneveldig president. Dette er mulig så lenge den økonomiske veksten fortsetter. Det kan se ut som om det er konsensus i eliten i Russland – samtidig er det slik at ”the winner takes it all.” Makten er derfor sterk, men ustabil – ingen vet hvor lenge det vil vare. At man på lengre sikt derfor vil måtte gå i en mer demokratisk retning virker derfor sannsynlig av flere grunner: En negativ demografisk utvikling nødvendiggjør interaksjon med andre stater – globaliseringen vil her spille positivt inn. OECD har også uttalt at for å få en langsiktig økonomisk vekst i Russland, er det nødvendig med endringer i mer liberal og demokratisk retning.

Publisert: 23. mai 2007