FROKOSTMØTE: Regionale julenisser?

– Tynn analyse og svakt beslutningsgrunnlag. Vi er skeptiske, innledet professor Rune Sørensen i sin presentasjon av Civita-rapporten ”Region søker oppgaver”, skrevet sammen med Jørn Rattsø. I debatten deltok Høyres leder Erna Solberg og Senterpartiets Ola Borten Moe.


Tittelen er beskrivende for professorene Rune Sørensen og Jørn Rattsøs kritikk av regionalmeldingen – St. meld nr. 12 (2006-2007). Istedenfor å tilføre mellomnivået en rekke nye oppgaver, foreslår de en klarere avgrensning av oppgaver. – Vi tror løsningen er den motsatte av hva Regjeringen foreslår, sa Sørensen.


Stortingsmeldingen tar utgangspunkt i at det er behov for regioner uten å fortelle hvorfor. Den sier ingenting om hvilke samfunnsoppgaver reformene er ment å løse – ”løsninger på jakt etter et problem”. – I stortingsmeldingen har man skrapet sammen noen oppgaver, men det er ikke nok for å legitimere et eget folkevalgt mellomnivå, sa Jørn Rattsø og la til at han mener det finnes enkelte oppgaver som tilsier et nivå mellom stat og kommune.


Rattsø mente forslagene i stortingsmeldingen legger opp til at regionalpolitikerne blir ”julenisser for staten”, og at denne fordelingspolitikken verken vil føre til bedre forskning eller spesielt fremtidsrettet næringspolitikk. – Tvert i mot vil bedrifter som har gitt opp håpet om å overleve i markedet gis nye incentiver til å lene seg på politikerne, sa han.


Rune Sørensen mente også at stortingsmeldingens behandling av næringspolitikken er foreldet: – Det finnes ikke lenger regioner med ”naturlige fortrinn”. Det er en gammeldags og statisk måte å se på næringslivet som ikke passer med virkeligheten. Regjeringens forslag åpner for konkurranse om å etablere subsidierte dørfabrikker, sa Sørensen.


Stortingsmeldingen inneholder mange honnørord som ”regional utvikling”. Behovet for bedre samordning fremheves som viktig argument for reformene. – Hvis samordning er problemet så kan vel staten omorganisere seg selv, sa Sørensen og stilte seg tvilende til hvordan man kan oppnå bedre samordning ved å spre myndighet.


Akershus er ikke Catalonia eller Bayern. Det er vanskelig å snakke om regional identitet i Norge. Derfor er det også vanskelig å snakket om regionene som en ”villet politikk”, slik det gjøres i stortingsmeldingen.


Høyres leder Erna Solberg mente debatten har vært preget av manglende interesse. Det er ikke rart når fylkestingene, med unntak av Finnmark og Sogn og fjordane, er totalt uinteressante for de fleste: – Mediene rapporterer ikke hva som skjer der, og det er nesten umulig å finne ut hva de driver med. Det er dramatisk for demokratiet, sa Solberg og mente at demokratisk legitimitet forutsetter at man har en reell posisjon og opposisjon. Det har ikke fylkespolitikken.


– Fylkene er i dag for store til å løse flere reelle oppgaver, og kommunene er ofte for små, sa hun og mente at man må gjøre noe med kommunestrukturen uansett utfallet av regionalinndelingen.


På spørsmål om Høyre, hvis partiet hadde flertall, vil åpne for å tvinge kommuner til sammenslåinger svarte Solberg: – Vi har en åpenhet om å bruke tvang hvis noen bremser på en utvikling som ellers er ønskelig. Hun la raskt til at Høyre er et demokratisk parti.


– Nedbyggingen og forgubbingen av distriktene går veldig raskt. Den fragmenterte kommunestrukturen gjør distriktene svake, sa Rattsø i sin kommentar til de mange spørsmålene fra salen om kommunenes rolle.


Senterpartiets Ola Borten Moe understreket at han ikke ville ha rollen som forsvarer av stortingsmeldingen. Han ville tenke fritt i denne saken og mente meningene om regioninndeling varierer sterkt også innad i partiene. – I SP er det folk som er for alt fra 5 til 19 regioner, sa han. Selv ønsker han heller 5 enn 19.


Borten Moe delte oppfatningen om at fylkeskommunen er en skuffelse og at det er minimal interesse for hva som skjer i fylkestingene. – I en sentrum-periferi dimensjon er Erna og jeg et stykke fra hverandre, sa han og mente desentralisering gjennom regionene er viktig: – Istedenfor å fjerne et politisk nivå bør vi søke å styrke det og gi det den demokratiske legitimiteten det har manglet så langt, sa han.  


 


Kjøp eller last ned Civita-rapporten her.


 


 


 


 


 


 


 


 

Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »