Ideer

Boktips: Murder in Amsterdam

Publisert: 13. februar 2007

I boken Murder in Amsterdam – The Death of Theo van Gogh and the Limits of Tolerance, skriver Ian Buruma om et av de mest rystende og omtalte drapene i Europa i de senere årene: – Det som skjedde i dette lille hjørnet i den nord-vestlige delen av Europa kunne skjedd hvor som helst, så lenge unge menn og kvinner føler at døden er deres eneste vei hjem, skriver Buruma.

 

Murder in Amsterdam – The Death of Theo van Gogh and the Limits of Tolerance av  Ian Buruma (2006)

tipset av Dag Ekelberg

Det er sjelden man hører dramatiske nyheter fra det vanligvis svært så konsensuspregede Nederland. Så, i november 2004, skjedde noe som rystet landet i grunnvollene: Mohammed Bouyeri, 26 år gammel, annen-generasjons innvandrer fra Marocco, skyter filmskaperen Theo van Gogh i magen.

Den kontroversielle filmskaperen og islam-kritikeren van Gogh, syklet sin vanlige rute til jobben. Skuddet blåser ham av sykkelen. Han blir deretter skutt flere ganger mens han ligger nede. Det er mange øyenvitner. Til slutt kutter Mohammed Bouyeri strupen på van Gogh, tar frem en mindre kniv, skriver noe på en lapp og fester lappen til den døde kroppen med kniven. Alt dette skjer på høylys dag, midt blant folk i Amsterdam.

Etter å ha drept van Gogh skjøt Mohammed Bouyeri vilt rundt seg. Han ville bli skutt av politiet for å kunne dø som martyr. Brevet på van Goghs kropp var adressert til Ayaan Hirsi Ali, den somalisk fødte nederlandske politikeren som hadde skrevet manuset til van Goghs kortfilm – Submission – om overgrep mot kvinner i den islamske verden.

Ayaan Hirsi Ali, som forøvrig nylig var i Norge, hadde da blitt den mest profilerte kritikeren av islam i Nederland. Hirsi Alis budskap var klart: Islam er en trussel og det er religionen i seg selv som er trusselen, ikke bare de mer eller mindre ortodokse tolkningene av den.

Forfatteren Ian Buruma, er professor ved Bard College i New York. Han er halvt nederlandsk og kjenner det nederlandske samfunnet godt. I boken beskriver han virkningene av drapet og hva det har gjort med Nederland. Vi blir kjent med fenomenet Pim Fortuyn, som i norske medier alt for raskt har blitt avskrevet som en høyrepopulistisk klovn. Fortuyn, som ble drept av en dyrevern-aktivist, avslørte at bildet vi gjerne har av Nederland, som en flegmatisk og konsensupreget liberal idyll, er en karikatur.  

Buruma presenterer leseren for Theo van Gogh, filmskaperen (slektning av maleren) som brøt ut av konformiteten som preget det borgerlige oppvekstmiljøet hans. Theo ble en libertiner og provokatør. Ganske naiv og ikke så rent lite barnslig. Han hadde stor glede av å sjokkere omgivelsene. Det sier seg selv at listen for å sjokkere i det liberale Nederland ligger høyt. Theo van Gogh anstrengte seg virkelig, men for nederlendere flest ble han nok mer bajas enn samfunnsrefser. For frustrerte unge muslimer som Mohammed Bouyeri derimot, var Theo van Gogh en levende provokasjon – selve inkarnasjonen av vestlig dekadanse og umoral.

Hva motiverte Mohammed Bouyeri til å utføre det bestialske drapet? Bouyeri hadde selv vokst opp i Nederland, som sønn av marrokanske innvandrere. Buruma beskriver hvordan annen-generasjons innvandrere får lite hjelp av sine foreldre når de skal bli en del av det nederlandske samfunnet. For mange av dem er det lettere å få trygd enn respekt.

Burumas bok reiser spørsmål om integrering og innvandring. Burumas usentimentale analyse av et land han er glad i, er meget interessant lesning. Som han selv sier: – Det som skjedde i dette lille hjørnet i den nord-vestlige delen av Europa kunne skjedd hvor som helst, så lenge unge menn og kvinner føler at døden er deres eneste vei hjem.