Frokostseminar tirsdag 21. nov: Jordbrukspolitikken – moden for reform
Publisert: 21. november 2006
– Et festskrift til den norske bonden, uttalte odelsgutt og stortingsrepresentant Hans Frode Asmyhr (FrP). Senterpartiets Per Olaf Lundteigen var glad for innspill til en systemdebatt. Les mer om dagens lansering av Civitas rapport om norsk jordbrukspolitikk
-De reformene vi foreslår i rapporten er nyttige uavhengig av om det blir en ny WTO-avtale, sa professor Normann Aanesland og startet sitt foredrag med en analyse av det han mener er en jordbrukspolitikk fra en annen tid. 
– Dagens system bygger på en virkelighetsoppfatning fra 1930 – og 1950 årene – planøkonomiens gullalder. Systemet og politikken er ikke tilpasset vår tids utfordringer. Politikken er uheldig for konsumentene, skattebetalerne og bønder som ønsker å drive som selvstendige næringsdrivende, sa Aanesland og beskrev en jordbrukspolitikk hvor stadig nye virkemidler innføres for å avhjelpe utilsiktede virkninger av tidligere virkemidler: – Vi har fått en kjede av virkemidler som bare blir lengre. I dag har vi hundre ulike virkemidler for å nå jordbrukspolitikkens fire hovedmål, sa han.
Aanesland kritiserte systemet med politisk fastsatte priser: – Både systemet med målpriser og prisutjevningsordningen bør avskaffes fordi de ødelegger markedsmekanismene i jordbruket og fører til overkapasitet i produksjonen sa han.
Aanesland etterlyste en politikk som fremmer entreprenørskap og konkurranse i jordbruket og mente at konkurranseloven bør gjøres gjeldende for alle typer av næringsmiddelindustri. I Civita-rapporten skisseres en rekke konkrete reformer for et moderne og markedstilpasset jordbruk.
– Jeg erkjenner at det er mange reformforslag i rapporten som neppe vil bli gjennomført i overskuelig fremtid. Det er jo slik at jordbrukspolitikken gjerne endres etter økonomiske kriser, men jeg tror WTO kan komme norske politikere til hjelp og vise vei ut av reguleringsfellen man har havnet i, sa han.
Høyres jordbrukspolitiske talsmann på Stortinget, Torbjørn Hansen, roste rapporten og mente at reformene som skisseres langt på vei er hva Høyre ønsker.
– Høyre ønsker en mer offensiv politikk. I dag forsvinner over 3000 gårdsbruk årlig. Det er viktig å gjøre noe for å styrke eiendomsretten til bøndene slik at man fremmer langsiktige investeringer, sa Hansen og la til betydningen av å skape økt optimisme i jordbruket som kan fremme rekruttering. – Det tar tid å reformere jordbruket. Høyre har i sitt alternative statsbudsjett foreslått å kutte overføringene til jordbruket med 2 milliarder kroner, sa Hansen og la til at Civita-rapporten representerer en type alternativ tenkning vi trenger mer av når jordbrukspolitikken skal reformeres.
Odelsgutt og Fremskrittspartiets jordbrukspolitiske talsmann på Stortinget, Hans Frode Asmyhr, innledet sitt innlegg med å understreke at han var uenig med Torbjørn Hansen på flere områder, men at man nok hadde et temmelig sammenfallende syn på jordbrukspolitikken.
– Jordbrukspolitikken er et område hvor den sosialistiske modellen er til de grader gjennomført i Norge, sa Asmyhr og tok til orde for å gjenreise den frie bonden.
– Aaneslands rapport er et festskrift til den norske bonden. Rapporten viser at man har grunnleggende tro på bonden som en næringsaktør bare forholdene legges til rette for det, sa han.
Gründer av Synnøve Finden ASA, Dag Swanstrøm, sa seg enig i at jordbrukspolitikken må reformeres: – Vi trenger reformer som gir konkurranse på like vilkår, sa Swanstrøm og fortalte om Synnøve Findens utfordringer i konkurransen med samvirkebedriften Tine. – Synnøve driver landets mest effektive osteproduksjon men vi tjener lite penger på det, 
sa han og viste til at Synnove betaler alt for mye for melken de kjøper fra Tine.
– Vi må få en slutt på kryssubsidieringen og vi må få på plass en taksering av verdien på Tines egenkapital. Først da kan vi snakke om konkurranse på like vilkår, sa Swanstrøm.
– Jeg føler meg som en verdikonservativ i en forsamling av radikalere, sa Senterpartiets Per Olaf Lundteigen og var glad for at man la opp til en systemdebatt og ikke en debatt om bønder.
– Norsk jordbruk har aldri vært mer statsstyrt enn i dag. Bøndenes inntekter reduseres i takt med innføringen av mer høyrepolitikk. Desto lavere 
markedspriser jo mer statsstyring får vi, sa Lundteigen og utfordret partiene på høyresiden.
Lundteigen understreket at Senterpartiet er for privat eiendomsrett, men at eierskapet i jordbruket må være knyttet til personer og ikke aksjeselskaper. – Slike selskaper tenker kortsiktig profitt og det tjener ikke et jordbruk som er avhengig av langsiktighet, sa han. – Jeg merker meg at Aanesland forsvarer importvernet. Jeg er helt enig med Aanesland i det, sa Lundteigen og var forundret over at høyresiden ikke kritiserte rapporten for dette.
Kristin Clemet avsluttet en engasjert debatt med å spørre om det ikke er en svakhet ved demokratiet at jordbrukspolitikken har blitt så avansert og omfattende at kun eksperter har oversikt over alle virkemidlene. – Jeg har vært i noen regjeringer og har allikevel aldri fått helt tak på dette, sa hun.
Relatert
Sykepleierne må gi for å få
EØS: Erfaringer og alternativer
Hvorfor har danskene høyere inntekt enn nordmenn?
Europeiske småstater og EU
Sykepleiere tjener godt
