Demokrati og rettigheter

– En øyeåpner av en bok om menneskerettigheter

Publisert: 1. mars 2006

sa Aftenpostens Harald Stanghelle om CIVITAs bok «Retorikk og realiteter», skrevet av Dr. Juris Marius Emberland. Boken ble lansert på frokostseminar hvor nærmere hundre interesserte hadde trosset usedvanlige dårlige føreforhold for å få med seg lansering og debatten om menneskerettigheter.

«Når ordene mister sin mening kommer mennesker til å miste sin frihet».

Dette sitatet av Konfusius innleder Marius Emberlands bok om forståelsen av menneskerettighetene og den norske debatten om disse. Emberland utfordrer i boken norsk konsensus om menneskerettighetene. Norsk debatt gir, etter hans mening, ikke et dekkende uttrykk for hva menneskerettighetene omhandler. Den som kan påberope seg menneskerettighetene til inntekt for sitt syn er nærmest uangripelig i samfunnsdebatten. Derfor mener Emberland at det er på sin plass å minne om hva rettighetene ikke omfatter – med andre ord må rettighetene avgrenses. Emberland understreker at hans bok ikke er et nøytralt innlegg i debatten. Hans bok er en støtte til den liberalistiske menneskerettighetstanken.

I boken ser Emberland nærmere på tre aktuelle saker fra norsk debatt hvor menneskerettighetene har stått sentralt. En av sakene han belyser er Amnestys kampanje mot vold mot kvinner.

– Amnesty hevder at vold i hjemmet er Norges største menneskerettighetsproblem. Vold i hjemmet er opplagt et alvorlig problem, det er helt forkastelig og det rammes av strafferetten. Men, det er ikke dermed et stort menneskerettslig problem. En holdning hvor straffeforfølgelsen av voldsutøvere skal gjennomføres til enhver pris, gir uttrykk for noe som lett kan bli et menneskerettighetsproblem sett fra de mistenkte overgripernes ståsted, sa Emberland.

– Menneskerettighetene er til for ”drittsekkene”, de upopulære, de som befinner seg i mindretrall, sier Emberland.  Det er ikke rettigheter som skal beskytte det offentlige eller store flertall. Det er ikke disse som trenger et menneskerettslig vern mot overgrep.

Tidligere justisminister og nå stortingsrepresentant Odd Einar Dørum (V) blir i boken kritisert for å ha tatt manglende menneskerettslige hensyn i kampen mot terror etter 11. september 2001.  Regjeringen foreslo en rekke tiltak som ifølge Emberland ikke ble underlagt en riktig og tilstrekkelig menneskerettslig vurdering.

– Det er prisverdig at Emberland drar i gang en debatt om menneskerettighetene, men jeg vil understreke at jeg ikke befant meg i et åndelig tomrom da vi i tiden etter 11. september la frem forslag til bekjempelse av terror. Det var solid juridisk ekspertise som bistod i denne vurderingen, bl.a. Hanne Sophie Greve ved Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg, sa Dørum.

Emberland svarte at han ikke mistenkte Dørum for å befinne seg i et åndelig tomrom: – Det var nok gjennomtenkt, men det er allikevel grunn til å kritisere det. Dessuten er ingen, heller ikke Hanne Sophie Greve, verdinøytral i slike spørsmål, sa han.

– Dette er en øyeåpner av en bok, innledet Harald Stanghelle og mente at vi ikke tar den liberale rettsstaten på alvor. Han viste til den brede alliansen av liberale og konservative som i 1951 stoppet Beredskapsloven – en lov som gikk langt i å sette menneskerettighetene til side. – Etter 11. september 01 så vi ingen slik allianse. Det konservative partiet i Norge viste ingen tegn til prinsipielle holdninger. Høyre sviktet da det hadde makt, og det akkurat i sentrale spørsmål om individuelle rettigheter, sa Stanghelle.

Den liberale justisministeren gikk selv prinsipielt amok og foreslo det ene tiltaket verre enn det andre for å bekjempe terror, sa Stanghelle og viste til at det kun var blant ledende jurister at man så argumentasjon basert på liberale prinsipper. – Det er et tankekors at det var en liberal justisminister som foreslo farlige lover som regelrett inviterte til misbruk, sa han.

Stanghelle viste til et intervju med daværende justisminister Dørum, som er omtalt i Emberlands bok: – Her sa Dørum at det vil være et menneskerettighetsbrudd dersom staten ikke gjorde noe for å hindre tap av menneskeliv. Men, statens plikt til å sørge for sikkerhet står ikke over plikten til å verne om menneskerettighetene, sa han.

– Det er lett å være etterpåklok, svarte Dørum og viste til det enorme ytre presset om å gjøre noe etter 11. september 01. Han understreket også hvilket ansvar mediene har i slike saker. Etter Dørums mening var mediene lite interessert de gangene han selv tok opp menneskerettighetsspørsmål, f.eks da han tok opp fangebehandlingen på Guantanamo med USAs justisminister John Ashcroft.

Emberland avsluttet med et håp om at debatten om menneskerettighetene bør holdes varm. – Særlig viktig er det at dette ikke blir en debatt utelukkende for myndigheter og offentlig finansierte NGOer. Privat sektor og det sivile samfunnet må også være engasjert.

Boken er tilgjengelig i bokhandelen og kan også bestilles direkte fra CIVITA.

Temaet personvern og liberale rettsstatsidealer var også sentralt i CIVITAs bok «Frihet – samtalen fortsetter», se artikkelen av en av Europas fremste eksperter på personvern Dr. Juris Lee Bygrave ved Universitetet i Oslo: «Personvern etter 11. september». Boken kan bestilles fra CIVITA, lastes ned gratis, eller kjøpes i bokhandelen.