Friskoler stevner staten

33 nye friskoler vil ta ut en felles stevning mot den norske stat. Dette skjer dersom Stortinget vedtar kunnskapsminister Øystein Djupedals lovforslag om å frata de godkjente skolene statsstøtte.


Det er advokat Dag Steinfeld i advokatfirmaet Wikborg, Rein & Co som etter å ha gjennomgått saken, har påtatt seg oppdraget som prosessfullmektig. Grunnlaget for stevningen vil være at Djupedals lovforslag har tilbakevirkende kraft og dermed bryter med Grunnloven.


 – Djupedals forsøk på å ramme friskolene med tilbakevirkende kraft har ført til full samling i kampen mot det som framstår som et rent overgrep fra statens side, sier Torgeir Flateby, talsmann og medlem av arbeidsgruppen for de 33 skolene.


 Friskoler samles


 Det er friskoler av alle kategorier, livssyn og pedagogikk, som har samlet seg til felles aksjon på denne måten. Bak stevningen står alternative skoler, grendeskoler, kristne friskoler representert ved Kristne Friskolers Forbund, muslimske skoler, Fram og skolene til Sonans, Noroff, og John Bauer. En arbeidsgruppe har koordinert arbeidet med å finne en felles juridisk plattform.


– Når vi har fått tid til å vurdere hele saken sammen med bred ekspertise, er vi kommet til at vi med stor trygghet kan varsle en stevning mot staten. Ennå framstår det som en gåte for oss at Djupedal og regjeringen kan klare å få sine 88 representanter i landets lovgivende forsamling til å stemme for en hastverkslov som for en del i ettertid kan komme til å bli erklært ugyldig og grunnlovsstridig av domstolene. Den enkelte representant har jo også et personlig ansvar som folkets tillitsvalgte til å lage Norges lover. Denne saken holder på å bli en meget alvorlig påkjenning for alminnelige nordmenns tillit til staten og folket i landet har grunn til å frykte en lovgivningspraksis som truer rettssikkerheten, sier Flateby, som også kan fortelle om massiv støtte fra elever, foreldre og andre som uoppfordret har tatt kontakt for å gi sin støtte.


– Det har vært viktig for oss å ikke opptre like forhastet og lite gjennomtenkt som vi mener Djupedal har gjort i denne saken. Og denne saken har mobilisert støttespillere og venner vi ikke visste at vi hadde, sier Nicolai Herlofson, medlem av arbeidsgruppen og talsmann For Fram.


Store hull


Det er avdekket en rekke juridiske hull i Djupedals forsøk på å stanse friskolene. Djupedal har forsøkt å stanse de skolene som fikk sin endelige godkjenning før han overtok som kunnskapsminister. Blant annet har Djupedal forutsatt at skolene er næringsvirksomhet som kan ha et svakere vern i forhold til forbudet mot tilbakevirkende kraft i Grunnloven. Friskoleloven har som formål å imøtekomme retten til å velge andre skoler enn de offentlige og retten til å opprette og drive ikke statlige skoler, rettigheter nedfelt i grunnleggende menneskerettigheter, ikke å regulere næringsvirksomhet.


– Når det som her dreier seg om å fjerne et fåtall innvilgede rettigheter av det nevnte slag med umiddelbar virkning, må likevel rettighetenes karakter tillegges atskillig vekt, noe som synes ignorert av Lovavdelingen, skriver Steinfeld.


Steinfeld påpeker også at Justisdepartementets lovavdeling feilaktig omtaler de aktuelle skolene som privatskoler og ikke friskoler – og at det er direkte feil når lovavdelingen hevder at retten til å drive friskoler er en del av ”den alminnelige handlefrihet”.


I sin omfattende utredning skriver Steinfeld blant annet: – En slik lovgiverteknikk som her foreslås anvendt, vil på mange måter fremstå som en nydannelse, og er i realiteten en teknikk for å komme rundt omgjøringsforbudet i forvaltningslovens § 35. En lovgivningspraksis som bryter ned den forventning borgerne har og bør ha i forhold til et uomgjørlig forvaltningsvedtak, vil ha store konsekvenser. Den lovforankrede omgjøring av tillatelser til ”godkjende skolar som” ikke ”er i drift 13. desember 2005 ”fremstår som en politisk demonstrasjon.  


Bakgrunn for stevningen


Det er den delen av Djupedals hastelov som gis tilbakevirkende kraft for godkjente skoler, som er bakgrunn for stevningen som kan komme. Statsråden har også stoppet utdanningsdirektoratets arbeid med godkjenningssøknader som er innsendt fra skoler og skoleeiere før 1. april i fjor. Hvis loven vedtas, vil ikke de liggende søknader – unntatt  grendeskoler – bli behandlet. Søknader fra religiøst etiske og pedagogisk alternative skoler som regjeringserklæringen har åpnet for stanses også til etter ny lov kommer og da vil det stilles nye krav som søkere må forholde seg til.


– Også disse virkninger av hasteloven er vi uenige i – og vi mener en lov burde gjelde til en ny alternativ lov er vedtatt og ikke bare en midlertidig unntakslov, sier Herlofson. – Vi mener imidlertid at det er forbudet til de godkjente skolene som er et overgrepet som må stanses, sier Nicolai Herlofson.


 


Se Flere artikler om friskoler


CIVITAs egen rapport om friskolene kan bestilles eller lastes ned gratis her.


 


 


 


 


 



 


 


 

Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »