”NYE POLITISKE VERKSTEDER. Norge har fått tre nye tankesmier. De ønsker alle å være prinsipptenkende idéleverandører til den ofte kortsiktige og forutsigbare partipolitikken. Og det kan de faktisk lykkes med”.
Dette skriver Knut Olav Åmås om i sin kommentar i Aftenposten fredag 24. juni.
«På hver sin måte har de ambisjoner om å endre noe i norsk politikk, og det skal de gjøre gjennom utredninger, forskning, seminarer og deltagelse i samfunnsdebattene. De vil i det hele tatt komme frem med meninger og kunnskap uavhengig av særinteresser, men med klare ideologiske standpunkt. I motsetning til mange tankesmier i Storbritannia og USA, er de ikke bundet opp til et parti«.
Åmås mener at den tyngste og mest innflytelsesrike av de tre tankesmiene er CIVITA. Han påpeker også at penger fra næringslivet selvsagt ikke er diskvalifiserende for CIVITAs rolle i samfunnsdebatten. «Det som teller er kvaliteten på argumentene, enten de gjelder friskoler eller mediekritikk«.
Han mener også at det finnes fellestrekk ved de tre tankesmiene CIVITA, LibLab og Manifest. «De deler ambisjoner om idé- og prinsippdebatt«. Videre sier han at «Civita er allerede viktig, de to andre tankesmiene kan bli det«. Åmås tror at veien å gå er å belyse nye politiske spørsmål med kunnskap, og komme med begrunnende svar og forslag til reformer. «Da kan de gjøre det politiske rommet større enn den type debatter som fyller NRKs ”politiske kvarter» og «Dagsnytt 18» hver enste dag«.
Åmås fastslår at hvis tankesmiene greier å holde på sin uavhengighet, kan de styrke sivilsamfunnet i Norge». «Måten å greie dette på er å vinne påvirkningskraft gjennom diskusjoner i mediene, sette egne dagsordener, og oppnå innflytelse på politikken. Partipolitikken«.
Les hele artikkelen her.
Relatert
Vi trenger en kulturell og åndelig opprustning
Historien har fortsatt ingen ende
Da sionisme ble nazisme
Til forsvar for Vesten og Vestens idé
Robert Schuman – en av EUs fedre
