Ideer

Typisk norsk

Publisert: 3. juni 2005

Martin Sandbu og Gard Lindseth har helt rett når de i avisen 30. mai skriver at ”det viktigste bidraget til ideologisk fornyelse er å gi den liberale idètradisjonen tilbake sin rettmessige plass”. Tankesmier kan bidra til dette. De har også rett i at merkelappen ”markedsliberalist er nok til å sette pariah-stempelet på en debattant”, skriver Dag Ekelberg i en kommentar i Dagbladet 3. juni 05.

Så, typisk norsk, lager de et skille mellom liberalisme og det de kaller ”markedsfundamentalisme”. Tankesmien CIVITA er i deres øyne eksponent for det siste. I redsel for selv å bli stemplet som markedsliberalister skynder de seg å peke på CIVITA.

For en liberal tankesmie i Norge er det naturlig å formidle reformbehov som inkluderer økt bruk av markedet. Liberalismen er uløselig knyttet til markedsøkonomien.  Markedet trenger flere forsvarere i Norge, ikke nok et miljø som forfekter tradisjonell markedsskepsis.

Sandbu og Lindseth siterer Hayek. De er sikkert kjent med at Hayeks bok ”Veien til trelldom” var tilegnet ”sosialister i alle partier”. Skepsisen til markedet er utbredt og går på tvers av partiskillelinjer. (CIVITA gav i fjor ut en innføringsbok i Hayeks arbeider).

Men, og her er vi helt enige, den liberale idètradisjon omfatter så mye mer enn markedet. Som den sosialliberale tyske tenkeren Alexander Rüstow formulerte det: ”Kun en sosialt orientert markedsøkonomi fremmer personlig frihet og mulighetene til å realisere andre grunnleggende verdier.” CIVITAs dagsorden omfatter mer enn argumentene for frie og nye markeder.  

Kritikken av CIVITA er etter hvert forutsigbar og går i korthet ut på at siden CIVITA mottar midler fra næringslivet er man diskvalifisert fra å ta del i seriøs samfunnsdebatt. Et snodig standpunkt fra en liberalistisk tankesmie. Omtrent som om politiske partier ikke kan tas alvorlig fordi de mottar offentlig støtte.

Innlegget stod på trykk i Dagbladet 3. juni 05.

Innlegget til Sandbu og Lindseth stod på trykk i avisen 30. mai.