Skole og valgfrihet

Publisert: 2. juni 2005

Debatten om friskoler dreier seg i bunn og grunn om synet på valgfrihet. Det er et spørsmål om man har tillit til at foreldre og elever er i stand til å velge selv hva som er best eller om dette er et så viktig spørsmål at myndighetene må ta avgjørelsen. På CIVITAs frokostseminar 2. juni møtte utdanningsministeren to sosialdemokrater til skoledebatt.

På CIVITAs frokostseminar om friskoler startet den tidligere sosialdemokratiske riksdagsrepresentanten Widar Andersson med å hevde at friskoler ikke er i strid med sosialdemokratiske prinsipper. De kommunene i Sverige som har flest friskoler er styrt av sosialdemokrater. Andersson la ikke skjul på at synet på friskoler er delt i hans parti, særlig gleder det spørsmålet om skolene skal ha rett til å ta ut overskudd til eierne. Spørsmålet er rent teoretisk. ”Vi har hatt friskoler i Sverige i 15 og til nå har ingen friskoler utbetalt deler av et overskudd til sine eiere. Det skolene tjener pløyes uten unntak rett inn i nye investeringer og forbedringer av skoletilbudet”, sa Andersson. Selv om man har mange års erfaring med friskoler er det bare 8-9 prosent av elevene i grunnskolen som går i friskoler.

Det er ikke stor etterspørsel etter alternativer til den offentlig drevne skolen. Årsaken er ifølge Andersson at det offentlige skoletilbudet i Sverige bestandig har vært bra. Men, det er altså en minoritet som ønsker et alternativ. ”Friskolene må bruke penger på å være attraktive for elevene. De kan utelukkende konkurrere på kvalitet”.

Andersson understreket betydningen av finansieringen av friskolene: ”Friskoler, i motsetning til rene privatskoler, er offentlig finansierte. En elev som velger en friskole tar med seg den summen penger som en skoleplass er beregnet å koste (voucher) til den skolen man ønsker å gå på.” Han gjorde også et poeng av frykten for private aktører. ”Da jeg kom til Oslo la jeg mitt liv i hendene på et privat kommersielt flyselskap. Det gikk bra igjen”, sa han og la til: ”De som lager skolebøker tjener penger, de som lager alt annet materiell som brukes i skolen tjener penger, så hvorfor er det så galt å tjene penger på undervisning?”

Vidar Bjørnstad fra Arbeiderpartiet advarte mot en trend mot økt markedstenkning og konkurranse i skolen. ”Det må ikke bli slik at skolen blir et marked og at foreldre og elever blir ansett som forbrukere”, sa han. Bjørnstad mente friskoler forsterker en utvikling mot økt sosial segregering og at det kun unntaksvis er eksempler på at konkurranse mellom skoler fører til økt kvalitet. ”Det strider mot mitt syn på demokratiet at friskoler skal ha noe som helst med demokratiske rettigheter å gjøre” sa han og la til at friskoler fører til valgfrihet for noen få”.

Utdanningsminister Kristin Clemet startet med å trekke opp skillet mellom privatskoler og friskoler. Mens det finnes få rene privatskoler i OECD-landene, er det mange land som har et stort antall friskoler. I Nederland går de fleste elever i friskoler. Gjennomsnittlig går 12 prosent av alle elever i OECD-landene i friskoler.

Hun understreket at friskolereformen omfatter en innstramming av privatskoleloven på flere områder, men selve formålsbestemmelsen er liberalisert. ”Friskoler må for å bli godkjent holde høy kvalitet, de kan ikke sile elever og de får ikke lov til å ta ut utbytte” sa hun før hun gikk i rette med Bjørnstads oppfatning av demokrati: ”Demokrati handler også om respekt for mindretallet. Det faktum at det ikke er et folkekrav om friskoler er ikke et holdbart argument mot friskoler. Minoriteter er en del av felleskapet”, sa hun.

Clemet var uenig med Bjørnstad i at friskoler fører til økte sosial segregering. ”Det finnes ikke dokumentasjon som støtter et slikt syn. Tvert imot finnes det gode argumenter for at friskoler kan gi mindre segregering. Arbeiderpartiets enhetsskole er en reproduksjon av sosiale forskjeller” sa hun og viste til at man i dag kan flytte fritt til områder hvor man tror skolen er best. ”Uten valgfrihet på grunnlag av prestasjoner er det utelukkende lommebokens størrelse som avgjør hvor barna går på skole – vi har fritt boligvalg i Norge. I så fall vil fabrikkarbeiderens datter fra Tøyen aldri gå på samme skole som direktørdatteren fra Vinderen” sa hun og la til at i landene som har erfaring med friskoler er det fremdeles rundt 90 prosent av elevene som går i den offentlig drevne skolen. ”Men, alternativet bør finnes”.

Clemet tok også opp argumentet om at friskoler er et tilbud forbeholdt de ”hvite og rike”. ”Det er gjort en undersøkelse i Norge som viser at foreldrene til barn i friskoler ikke tjener mer enn foreldre med barn i den offentlig drevne skolen. Det er en myte at friskoler er forbeholdt de ”hvite og rike”.