Demokrati og rettigheter

Invitasjon til lunchseminar 3. mai

Publisert: 19. april 2005

Bak lidelsesperspektivet og kommunitarismens retoriske slør:

Menneskerettigheter som mekanisme til regulering av forholdet mellom offentlig og privat sfære: Noen oppsiktsvekkende selvsagte utgangspunkter om menneskerettighetenes betydning i Norge.

Velkommen til foredrag og debatt om behovet for ny tolkning av menneskerettighetene.

Lunchseminar i CIVITA, 3. mai kl.11.45 – 12.45


Ingen har for så vidt monopol på å bestemme hva menneskerettigheter er eller hva det vil si at noe er et menneskerettighetsproblem. Norge har imidlertid forpliktet seg folkerettslig til å respektere og sikre en rekke internasjonale avtaler som omhandler menneskerettigheter. Denne forpliktelsen skal norske myndigheter oppfylle i sin utøvelse av myndighet og samfunnsforvaltning i Norge. Menneskerettsloven fra 1999 bestemmer at flere menneskerettighetskonvensjoner er å regne som norsk lov på linje med norskprodusert lovgivning. Disse rettslige utgangspunktene setter klare grenser for hva som regnes som menneskerettigheter og hva som skal til for at noe kan sies å være et menneskerettslig problem.

Menneskerettighetsdebatten i Norge har helt inntil det siste vært preget av fundamentale svakheter: Rettslige autoriteter har mer eller mindre ignorert konvensjonenes betydning for det norske samfunnet i et halvt århundre. Store deler av den norske menneskerettighetsbevegelsen, med sine særskilte ideologiske preferanser, har nærmest hatt monopol på diskusjonen om hva menneskerettighetsproblemer er. Resultatet er at offentligheten og norske myndigheter er blitt eksponert for et bestemt lidelsesorientert menneskerettighetsbegrep, som igjen har medført en rådende oppfatning om at menneskerettigheter først og fremst er mekanismer til beskyttelse av de vi i samfunnet synes synd på.

Dette perspektivet er ikke dekkende for menneskerettighetenes viktigste funksjoner i Norge, nemlig at de skal være et korrektiv til flertallets oppfatninger og beslutninger og at de er den private sektors grunnleggende garanti mot vilkårlig, unødig og omfattende myndighetsutøvelse.

Marius Emberland, som er førsteamanuensis i rettsvitenskap ved Senter for menneskerettigheter, Universitetet i Oslo, vil gjennom eksempler fra den norske samfunnsdebatten de siste årene belyse disse oppsiktsvekkende selvsagte utgangspunktene om menneskerettighetene og deres betydning i Norge.»

Møtet finner sted i CIVITAs lokaler i Akersgaten 36 (tvers overfor Dagbladet)

Vi serverer en enkel lunch til møtet.

 

Påmelding til [email protected] innen 29. april (av hensyn til servering)