Ideer

Alternativer kan gi debatt.

Publisert: 7. april 2005

I dag åpnes Arbeiderpartiets landsmøte. Et landsmøte som er historisk: For første gang skal de norske sosialdemokrater erklære sin vilje til å gå inn i et forpliktende samarbeid i regjering med andre partier. Det gir oss to klare alternativer foran valget 12. september. For norsk politisk debatt kan det vær positivt.

Einar Førdes ord om at ”vi er alle sosialdemokrater” har i en årrekke satt sitt preg på det norske politiske ordskiftet. Uenigheten mellom landets ansvarlige partier har i et internasjonalt perspektiv vært liten. Reelt sett er det den siste milliarden det krangles om i politikken. Det er denne siste milliarden som visstnok skal være forskjellen mellom himmel og helvete.

Slik er det selvsagt ikke. Norge kommer ikke til å bli endre noe i nærheten av fundamentalt hvis det blir regjeringsskifte etter valget. Men i et lengre tidsperspektiv vil vi merke forskjell. Klarest vil vi nok se dette innen sektorer som skole og organiseringen av det tjenestetilbud vi alle som borgere er avhengig av. Viljen til å tenke nytt, til å se på brukervalg, konkurranseutsetting og privatisering, er åpenbart langt større hos det ikke-sosialistiske alternativ enn hos det rødgrønne. Dagens regjering ønsker å gi borgerne en langt større valgfrihet enn dem som i dag samles til landsmøte i Oslo.

Det er ganske forunderlig at viljen til å tenke nytt, se på alternativer, oppfattes som en trussel i deler av det politiske miljø. Det er å slå åpen en allerede vid åpen dør å peke på at Norge i en globalisert verden må svare på framtidens utfordringer med andre virkemidler enn gårsdagens. Likevel, det som i størst grad samler de rødgrønne er nettopp motstanden mot å tenke nytt.

I dag er dagen for å spørre hvilke visjoner Jens Stoltenbergs mannskap har for Norge. Er det Senterpartiets bastante motstand mot nye virkemidler for mer levedyktige distrikter? Er det SVs ønske om igjen å gjøre Staten til en enda større eier av norsk næringsliv? Eller er det Arbeiderpartiets spurt bort fra de reformer den forrige Stoltenberg-regjeringen gjennomførte?

Landsmøtet i Arbeiderpartiet skal også ta stilling til den meget viktige sak for de kommende generasjoner: pensjoner. Dette spørsmål er tidligere utpekt av Stoltenberg til denne stortings-sesjonens viktigste sak. Nå er det visstnok viktigere å gi seg tid, enn å få gjennomført en reform. Vi er her inne på kjernen av politisk lederskap, eller mangel på sådan. Pensjonsreform er tvingende nødvendig og da må ikke særinteresser som arbeider for dagens middelaldrende kvinner og menn få avgjøre. Landsmøtet vil gi svaret på hvor djervt – eller svakt – Arbeiderpartiet ønsker å framstå.

TS