Få spor av demokratisering i Kina

Publisert: 25. januar 2005

-Kina har knapt rørt seg en millimeter i retning av demokrati de siste 25 årene, sa Göran Leijonhufvud på CIVITAs frokostseminar for over hundre deltagere den 25. jan 2005.

– På tross av økonomiske reformer har Kina knapt rørt seg en millimeter politisk de siste 25 årene. De politiske reformene er rent kosmetiske og det er ingen tegn til åpning for et flerpartisystem. Det er altså ingen selvfølge at økonomiske reformer også leder til krav om demokratisering og økte sivile rettigheter i Kina. Kina står med andre ord i en særstilling”, innledet Kina-eskperten Göran Leijonhufvud, forfatteren og journalisten som i flere tiår på nært hold har rapportert fra Kina, først og fremst for Dagens Nyheter.

Leijonhufvud har vært stasjonert i Kina som korrespondent i flere perioder fra 1971. Han har tatt doktorgrad om vilkårene for opposisjonen i Kina, historisk og i nåtid og skrevet en rekke bøker om landet. Han deltar i dag i et forskningsprosjekt om minoritetenes stilling i Kina

Leijonhufvud nevnte eksempler på hvordan kommunistpartiet fremdeles slår hardt ned på alle forsøk på forsiktig regimekritikk, noe som blant annet går hardt utover kritisk journalistikk

Han gikk gjennom utviklingstrekkene som i beste fall kan lede til en demokratisering. Fremveksten av en middelklasse i de store byene er en viktig forklaringsfaktor for demokratiseringen i Europa. Han var i tvil om dette også vil gjelde for Kina. – Det er ikke sikkert at det er i den nye middelklassens interessee (ca. 100 millioner mennesker) å bidra til dette, sa han.

Hva med globaliseringen og den nye åpenheten? Leijonhufvud er i tvil om dette spiller en rolle for demokratisering. – Kina er jo allerede tatt inn i det gode selskap rent økonomisk, mente han. Han tvilte også på om Internett spiller en stor rolle. Myndighetene gjør hva de kan for å sensurere og kontrollere informasjonsflyten på nettet, godt hjulpet av amerikansk teknologi, sa han.

Det var et ganske pessimistisk bilde Leijonhuvud tegnet av vilkårene for fremveksten av demokrati i Kina, men han understreket at summen av viktige utviklingstrekk kan få en betydning. Det vil i så fall uansett ta lang tid.

Det eksperimenteres med lokale demokratiske valg i mange landsbyer (800.000 landsbyer). – Over 600 millioner mennesker har deltatt i lokalvalg. Hvis man regner med at en firedel av disse har vært reelle valg uten juks, så har rundt 150 millioner mennesker allerede deltatt i frie valg, sa han. Dette er interessant og kanskje en spire til krav om demokratisering. Leijonhufvud understreket at lokalvalgene ikke er et utslag av et plutselig demokratisk sinnelag i Kommunistpartiets ledelse. Tvert imot er det en metode for å kontrollere oppslutningen om partiet og befeste partiets stilling lokalt. Målet er altså på ingen måte å innføre demokrati. Det er store begrensninger i valgene. På tross av begrensningene er valgene interessante. Det har skjedd at kandidater har blitt valgt som ikke har vært ”godkjent” av kommunispartiet.

Hvordan karakteriserer vi Kina i dag? Ifølge Leijonhufvud er det ikke sosialistisk. Er det kapitalistisk eller sosialdemokratisk, eller har Bernt Hagtvet rett i at Kina har klare fascistiske trekk? Leijonhufvuds svar er at føydalismen og konfusianismen som preger Kina gjør det vanskelig å finne en passende beskrivende merkelapp for dagens Kina. – – Kina er en som en wok-gryte hvor de vesentligste bestanddelene er føydalisme og konfusianisme, sa han.

– Men det er helt klart at Kina ikke er i nærheten av noe som ligner en utvikling mot demokratisk parlamentarisme, avsluttet han.

Helene Løken, Kina-ekspert tilknyttet Europaprogrammet, delte Leijonhufvuds syn.

– Kina er nå inne i en illiberal periode, sa hun og pekte på Kinas ekstreme pragmatisme. Målet om å holde landet samlet og sikre stabilitet slik at man fremdeles er attraktiv for utenlandske investeringer, er altoverskyggende. Man er redde for at en ”bottom-up” – utvikling vil skremme vekk utenlanske investeringer.

Løken tok også opp middelklassens rolle for demokratiutviklingen og påpekte at Kinas ”borgerskap”, eller de ”røde kapitalistene” som de kalles, ikke er en autonom gruppe slik denne samfunnsklassen var under demokratiseringen av landene i Europa. ”De røde kapitalistene” er ofte også offentlig ansatte funksjonærer. ”By-borgerskapet” er derfor ingen drivkraft i retning av demokrati og sivile rettigheter i Kina. Antagelig vil bøndene spille en viktigere rolle, mener Løken, og nevnte at fortvilelsen over omfanget av korrupsjon var stor lokalt blant bøndene. Kanskje er denne fortvilelsen viktigere enn kravet om sivile rettigheter.

Det var mange spørsmål fra salen med over hundre deltagere. Et av spørsmålene var om ikke regimeendringer har en tendens til å komme plutselig, uten at mange, selv ikke ledende eksperter, har forutsett dette. Det ble vist til Sovjetunionens fall og nå senest Ukraina.

Betydningen av økonomisk vekst er også sentralt. Kina har opplevd en eventyrlig økonomisk vekst. Hvis kommunistpartiets oppslutning avhenger av evnen til å skape velstand, hva vil da skje dersom veksten stagnerer?

Både Løken og Leijonhuvud avsluttet med hvor vanskelig det er å forutsi utviklingen i et land med 1,3 milliarder mennesker. Selv om klimaet for tiden er dårlig for liberale ideer er det håp om at dette vil endres over tid.

CIVITAS NESTE FROKOSTSEMINAR AVHOLDES 1. MARS OG TAR FOR SEG MEDIAS ROLLE I SAMFUNNSDEBATTEN.

Publisert: 25. januar 2005