Debatten om debatten

Det at rike menn går inn med kapital i Civita er åpenbart godt stoff. Men vi i Civita mottar ikke ordre fra våre aksjonærer om hva som skal utredes.


Av Terje Svabø, daglig leder i Civita


Onsdag 5. mai holdt stortingspresident Jørgen Kosmo et meget interessant foredrag om ”Mediamakt og folkestyre” på et møte arrangert av Civita. Kosmos påpekninger fortjener en oppfølgende debatt. Det er grunn til å lytte til stortingspresidenten. Han fremholdt at dagens media i for liten grad bidrar til økt kunnskap om norsk politikk og er mer opptatt av stortingsrepresentanters hårfarge enn av Stortingets arbeid.


Dagens Næringsliv var til stede på konferansen – med to journalister. Lørdag 8. mai kan vi lese at avisas utsendte fikk med seg at stortingspresidenten var forkjølt. Ikke et ord om hva Kosmo sa. Nå vet jeg utmerket godt at årsaken til DNs tilstedeværelse ikke primært var å lytte til Kosmo, men som research i forbindelse med en artikkel om tankesmien Civita. Likevel, det er et tankekors at forkjølelsen kom med, ikke presidentens budskap. Men da er det kanskje noe i Kosmos utsagn om at interessen er større for hårfarger enn politikk?


Jørgen Kosmos gjennomgang av forholdet mellom mediamakt og folkestyre, var med på å belyse behovet for en debatt om debatten her i Norge. Det er nødvendig å gå inn i drøftelser av hvordan både media og aktører i samfunnsdebatten håndterer vesentlige spørsmål. Vi må spørre om vi har fått en debatt hvor det langsiktige og prinsipielle må vike til fordel for det kortsiktige og populistiske.


Jeg har ingen rett til å ta stortingspresidenten til inntekt for de spørsmål vi arbeider med i Civita, men det er åpenbart at debatten om debatten kommer til å bli en sentral oppgave for oss. Og behovet er ikke blitt mindre etter at vi sist uke fikk besøk av DNs utsendte. Vi setter pris på besøk og omtale i media. Uten omtale og interesse for det arbeid vi gjør, er vi ikke liv laga.


Derfor forklarte jeg at vi ut fra vårt liberale ståsted ønsker å spille en konstruktiv rolle i samfunnsdebatten. Mer enn det, vi vil være en pådriver for å sette saker som fortjener større oppmerksomhet på dagsordenen. Stikkord her er velferdsstatens utfordringer, entreprenørskap, det sivile samfunn, globalisering og altså debatten om debatten.


Det er selvsagt opp til enhver redaksjon å vinkle sitt stoff slik den vil. Min erfaring fra et langt opphold i et totalitært regime (Kina) har en gang for alle meislet inn i meg betydningen av redaksjonell frihet. Da hører det med at man inderlig vel må tåle at oppslag blir heller langt fra hva man måtte ønske.


La meg likevel bare få lov til å rette oppmerksomheten mot et par enkeltpunkter  i DNs lørdagsreportasje om Civita: Som fortalt til avisas medarbeidere skal Civita presentere sitt arbeid gjennom konferanser/seminarer og utredninger/bøker. Jeg opplyste at vi allerede har gitt ut en bok (om globalisering) og avholdt fire konferanser om velferd, globalisering, mediamakt og folkestyre og om konsekvensene av EU-utvidelsen. Foredragsholdere har i tillegg til Jørgen Kosmo vært blant andre Sveriges tidligere statsminister Carl Bildt og Sherman Katz, globaliserings-ekspert fra det meget anerkjente Center for Strategic and International Studies (CSIS) i Washington DC.


Flere konferanser er under planlegging og en rekke utredninger på gang og vi bygger i denne sammenheng opp et nettverk av personer som vil utrede for oss. Alt dette fortalte jeg DN, men på trykk kommer at jeg skal ha uttalt at vi ikke har knyttet til oss noen! Vel, vel, vi kan alle misforstå.


Da jeg tok jobben som daglig leder i Civita, var jeg fullstendig klar over at vår eierstruktur kom til å bli en utfordring. Det at rike menn går inn med kapital i Civita er åpenbart godt stoff. Det har vært omtalt en rekke ganger og gjentas i DN. Det er til å leve med.


 Jeg synes faktisk det er meget positivt at privat kapital benyttes til å støtte oss. Men det blir feil når DN skriver at Norges rikeste har kjøpt seg en tankesmie. Vi i Civita mottar ikke ordre fra våre aksjonærer om hva som skal utredes. Vi utreder ikke på oppdrag fra enkeltpersoner og kommer aldri til å bli en lobbyorganisasjon.


Våre eiere deler imidlertid vår oppfatning om at markedsøkonomien er det beste grunnlag for demokrati, velferd, vekst og nyskapning. Historien har lært oss at vel finnes det markeder uten demokrati, men intet demokrati uten et fungerende marked.


Tankesmier spiller en vesentlig rolle i flere europeiske land og ikke minst i USA. En rekke norske korrespondenter har med stort utbytte hentet informasjon fra disse ”thinktanks”.  I Norge er det noe nytt og det vil selvsagt ta tid å innarbeide Civita som en ressurs for prinsipiell og langsiktig tenkning. Men vi ser fram til en positiv dialog med media, inklusive Dagens Næringsliv.


 


Artikkelen stod på trykk i Dagens Næringsliv fredag 28. mai 2004.


 


Civita er en liberal, uavhengig tankesmie, med vekt på økt forståelse for de verdier som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar.


 

Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »