Attac kritiserer Civitas globaliseringsbok

Her kan du lese Attacs kritikk av Åpen Verden – Et forsvar for globaliseringen


Fakta om global ulikhet


 Attac er en av viktig skyteskive i boka som Civita lanserer i dag, «Åpne grenser: Et forsvar for globaliseringen». I forbindelse med boklanseringen ønsker Attac å presentere noen tall og fakta, som kanskje kan bidra til å balansere debatten.



I. Blir det globale inntektsgapet mindre?


«Forskjellene mellom land og individer har tvert imot blitt mindre»
Åpen verden, side 12.


Åpen verden tidfester «globaliseringen» til perioden etter 1980, da «frihandel» og deregulering av økonomiene skjøt fart. I tiårene fram til 1980 var økonomiene langt mer regulert (keynesianismen). Den følgende figuren viser utviklingen i inntektsfordeling mellom rike og fattige land fra 1970 til 2000.


Andel av verdens inntekter: «Avanserte land»        «Resten av verden»
1970 1980 2000
 
 
 



Samtidig har andelen av verdens befolkning i de rike landene gått ned fra 20 prosent i 1970 til 16 prosent i 2000. Det vil si at 84 prosent av verdens befolkning i år 2000 delte på 19 prosent av verdens inntekter.


De «avanserte landene» er USA, Canada, Frankrike, Tyskland, Italia, Storbritannia, Sverige, Danmark, Finland, Belgia, Nederland, Luxembourg, Irland, Spania, Portugal, Østerrike, Sveits, Norge, Hellas, Japan, Taiwan, Hong Kong, Singapore, Sør-Korea, Australia, Island, Israel og New Zealand. Inndelingen i «avanserte land» og «resten av verden» er gjort av IMF.


Kilde: BNP-data publisert fra IMFs World Economic Outlook database. Sammenstillingen er utført av den engelske økonomen Alan Freeman: «The Death of Globalisation and the New Age of
Empire», Alan Freeman og Boris Kagarlitskij, Pluto Press, under utgivelse.



1990-tallet er «globaliseringens» tiår framfor noe. FN-rapporten Human Development Report 2003 omhandler utviklingen i levekår mellom 1990 og 2000. Blant funnene er:



• 54 land opplevde en reduksjon i landets inntekter per person.
• Forventet levealder falt i 34 land.
• I 21 land har andelen av befolkningen som sulter, økt.
• 21 land har opplevd et fall i Human Development Index, som måles ved å se på indikatorene forventet levealder, utdanning og inntekt (BNP) per innbygger.


Kilde: Human Development Report, 2003, utgitt av FNs utviklingsprogram UNDP.



II. Er Kinas vekst et resultat av markedsliberalisme?


Som Verdensbanken, inkluderer Civita Kina i sine statistikker når det måles hvorvidt «globaliseringen» har gitt gode resultater. Den statistiske virkningen av Kina er gedigen, både fordi landet har over 1,2 milliarder innbyggere og fordi landet har rapportert verdens høyeste vekstrater det siste tiåret.


Man kan si mye rart om Kina, men det ville være urimelig å hevde at landet har fulgt «globaliseringspolitikken» Verdensbanken og Pengefondet har gått inn for siden 1982. Kina har gått mot læreboken fra Washington på helt sentrale punkter, og for eksempel opprettholdt streng kapitalkontroll. Kinas økonomiske utvikling er således ikke et resultat av politikken til frihandelstilhengerne, og kan vanskelig tas til inntekt for markesliberalismen.


Når vi tar Kina ut av statistikken endrer bildet av verdensøkonomien seg markant. Noen eksempler:


• Det rapporteres tidvis at antallet sultende mennesker falt gjennom 1990-tallet. Når vi utelater Kina, økte antallet sultende mennesker på 1990-tallet, skriver FN.
(Kilde: FNs Human Development Report, 2003.)


• FN rapporterer at antallet «ekstremt fattige» gikk ned med 123 millioner på 1990-tallet. Holder vi Kina utenfor, økte antallet «ekstremt fattige» med 28 millioner.
(Kilde: FNs Human Development Report, 2003.)


• Tabellen under viser økningen i ulikhet mellom «Avanserte land» og «Resten av verden» (som definert av IMF, se punkt 1) med og uten Kina. Når Kina inkluderes, har ulikheten knapt økt siden 1950. Når Kinas kraftige vekst holdes utenfor, får vi en langt brattere kurve over ulikheten.


 


(Kilde: «The Death of Globalisation and the New Age of Empire», Alan Freeman og Boris Kagarlitskij, Pluto Press, under utgivelse. I denne figuren er det regnet slik Verdensbanken og Civita regner, dvs med ”kjøpekraftparitet” (PPP) der inntektene i fattige land mangedobles i statistikken fordi de har lavere priser i hjemmemarkedet enn de rike landene.)


III. Skjer det intern utjevning i de fattige landene?


«Vekst i utviklingsland kommer generelt de fattigste til gode»
Åpen verden, s. 81


«Virkeligheten er at gjennomsnittsinntekten i verden har steget meget kraftig de siste årene, og at det er et sterkt sammenfall mellom globalisering og veksten i gjennomsnittsinntekt.»
Paul Chaffey i Åpen verden, s. 278.


Denne tabellen viser utviklingen i inntektsfordeling internt i utviklingsland (De landene IMF kaller «resten av verden», se punkt 1). Kina er også her utelatt fra statistikken. Tabellen deler befolkningen inn i fem inntektsgrupper, fra de 20 prosent fattigste til de 20 prosent rikeste, og viser viser utviklingen i BNP per person fra 1970 til 2002 for de ulike inntektsgruppene.


Som tabellen viser, er forholdet mellom inntektsgruppene nesten helt stabilt mellom 1970 og 2002. Det har ikke skjedd noen intern utjevning i perioden hvor liberaliseringen har skutt fart, etter 1980.


Den nederste raden viser gjennomsnittlig inntekt i de fattige landene. Den viser blant annet at inntektsnivået i 2002 er så godt som tilbake på 1970-nivå.


Alle summene omregnet til faste 1995-dollar.


 



 


Kilde: BNP-data publisert fra IMFs World Economic Outlook database. Sammenstillingen er utført av den engelske økonomen Alan Freeman: «The Death of Globalisation and the New Age of
Empire», Alan Freeman og Boris Kagarlitskij, Pluto Press, under utgivelse.
 


IV. Veksten som forsvant


«Verden trenger mer globalisering og frihandel, ikke mindre. Da kan fremgangen de siste tiårene nå enda flere, og enda raskere.»
Åpen verden, s. 70.


«Virkeligheten er at gjennomsnittsinntekten i verden har steget meget kraftig de siste årene, og at det er et sterkt sammenfall mellom globalisering og veksten i gjennomsnittsinntekt.»
Paul Chaffey i Åpen verden, s. 278.


Påstanden til Civita er at deregulering og «frihandel» (siden 1980) gir økt økonomisk vekst, og dermed mer velferd å fordele på alle.


All statistikk viser at den økonomiske veksten globalt er markant svakere etter 1980 enn i tiårene før. Her er en sammenlikning av veksten (BNP per person) i perioden 1960-1980 og perioden 1980-2000:



• Gjennomsnittlig global økning i BNP per person i perioden 1960-1980: 83 prosent.
• Gjennomsnittlig global økning i BNP per person i perioden 1980-2000: 33 prosent.


• Gjennomsnittlig økning i BNP per person i Latin-Amerika 1960-1980: 75 prosent.
• Gjennomsnittlig økning i BNP per person i Latin-Amerika 1980-2000: 6 prosent.


• Gjennomsnittlig økning i BNP per person i Afrika sør for Sahara 1960-1980: 36 prosent.
• Gjennomsnittlig økning i BNP per person i Afrika sør for Sahara 1980-2000: minus 15 prosent.


 


 

Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »