Som nyhetsbrevleser vil du også motta invitasjoner til våre arrangementer.
Dagens sitat
«Dagens norske sosialister ønsker å utvide demokratiet til også å gjelde økonomien...» Kirsti Bergstø, avgått leder i Sosialistisk Ungdom, om eierskap i DN 2.7.08
Lesetips
Tre essays om Konservatisme
Av Lars Roar Langslet, Henrik Syse og Torbjørn Røe Isaksen
Denne pamfletten inneholder tre essays om konservatismen. Til sammen presenterer de de konservative ideene, sentrale tenkere og skoleretninger og ikke minst konservatismens historiske rolle.
CEPOS CEPOS er en uafhængig tænketank, der ønsker at bidrage til at gøre Danmark til et mere frit og velstående land.
CivitaAkersgt 200158 OSLOTelefon 40 00 22 77
Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser, du må slå på Javascript for å kunne se den.
PRIOs Wenche Hauge ble intervjuet om veien videre for Haiti i mandagens Urix på NRK. Hun la vekt på at det var viktig å unngå en gjeninnføring av den nyliberalistiske økonomiske politikken man førte i 1980-årene, med fravær av importbarrierer og dumping av amerikansk ris på det haitiske markedet. Hvis en nyliberalistisk politikk er dumping av amerikansk ris kombinert med at amerikanerne beskytter egne markeder fra konkurranse, bør Haiti – og først og fremst USA – holde seg unna den nyliberalistiske politikken. I stedet bør de føre en ”gammelliberalistisk”, det vil si en klassisk liberal, politikk. Det skriver Marius Doksheim på Minerva.as.
"Fagskiller må bygges ned og mer tverrfaglighet må tillates. Flere stemmer må bli hørt. Som idéhistoriker er det enkelt å vise til tidligere tider da fagskillene ikke eksisterte på samme måte som i dag. Da kunne man enkelt hoppe fra disiplin til disiplin, hente inn argumenter fra forskjellige fagområder som sosiologi, statsvitenskap, politisk filosofi, moral og psykologi. Økonomien var en del av en helhet," skriver Mathilde Fasting om økonomifaget.
De statlige inngrepene under finanskrisen har forsterket problemene som oppstår når en beslutningstager tar mer risiko enn det han ellers ville tatt, fordi noen andre plukker opp regningen når det går galt. Samtidig ser vi at de selskaper som har overlevd krisen har vokst seg enda større. Les Marius Gustavson om finanskrisens vinnere på Aftenposten.no.
David Hansen går til tankesmien Civita. Med bakgrunn som spesialrådgiver i Strømmestiftelsen, PR-rådgiver i Gambit Hill & Knowlton, og som KrF-politiker, bringer han med seg erfaringer som vil være av stor nytte for Civita, sier Kristin Clemet.
Marius Doksheim skriver om sykelønnsdebatten i Dagen Magazinet: "Nordmenns holdninger og normer er i endring. Det har de i og for seg
alltid vært. Det ville vært mer overraskende dersom vi ikke hadde blitt
påvirket av økt rikdom, en enorm oljeformue og en stor stat som i stor
grad har overtatt oppgaver som tidligere var individets eller familiens
ansvar. Normendringene er endog politisk ønsket."
Hvordan dekker vi fremtidens energibehov samtidig som vi løser klimakrisen? Hva betyr det mislykkede møtet i København for energisektorens utfordringer? Hva betyr det for klimaet vårt? Se Civita-TV fra frokostmøtet med konsernsjef i Statoil Helge Lund, professor ved UiO Dag Harald Claes og stortingsrepresentant i energi- og miljøkomiteen Nikolai Astrup (H).
"Våre svake språkkunnskaper har kulturelle, politiske og økonomiske konsekvenser for Norge," skriver Lars Kolbeinstveit i Dagbladet. "Studiepoengproduksjonen i høyere utdanning har de siste årene endret seg kraftig for fremmedspråk. Det er gledelig at språk som spansk, kinesisk og arabisk gjør det mye bedre enn før, men det er svært uheldig at så få studerer sentrale fremmedspråk som tysk og fransk."
Nordmenn mangler fremmedspråklig kompetanse. Det får konsekvenser for Norge, både kulturelt, politisk og økonomisk. Civita ønsker med dette notatet å sette søkelyset på situasjonen for fremmedspråk i Norge.
At halvdemokratiske institusjoner, organer og tilsyn tar over politikernes oppgaver bør man, i det minste, ha et kritisk øye til. Det skaper uklare ansvarsforhold og kan skape manglende innsyn og etterprøving. Et stadig økende antall reguleringer kan gi opphav til nye reguleringer. Og reguleringene er ofte mest til fordel for de regulerte selv. Les innlegget til Marius Doksheim, rådgiver i Civita, på Minerva.as.
Kristin Clemet skriver om kvoteringen av kvinner til bedriftsstyrene: "Under overskriften ”Verdensberømt” hoverer og gleder Aftenposten seg over at Ansgar Gabrielsens ”kvoteringskupp” lyktes, og at hans motstandere tok feil. Det viser seg nemlig at kvinneandelen i styrene har økt, og at kvoteringsloven er blitt verdensberømt. Så nå kan vi, ifølge Aftenposten, ”slå fast at noen kupp er mer fremtidsrettet enn andre”. Lederen er blottet for prinsipiell refleksjon. Her er det rene hensiktsmessighetsbetraktninger som gjelder. Bare målet er godt, kan alle virkemidler brukes."
"Vi kan oppleve alvorlige økonomiske problemer når renten igjen begynner å nærme seg et mer “normalt” nivå... Det vil både legge en demper på den økonomiske aktiviteten og kunne få negative konsekvenser for formuesprisene. Spørsmålet er om Norges Bank også neste gang vil klare å stoppe en markedskorreksjon slik de har gjort et par ganger tidligere i det nye årtusenet." Det skriver Marius Gustavson om det norske boligmarkedet på Aftenposten.no.
Jagdish Bhagwati skriver om bistand og utvikling i Foreign Affairs: "Lever du i det rike Vesten, er det få politiske saker som gir større moralske kvaler enn bistanden. Det menneskelige instinktet er å være for økt bistand. Men dette står i konflikt til en annen del av historien: Jean-Bédel Bokassa fra Den sentralafrikanske republikk brukte vestlig bistand til å kjøpe seg en gullbelagt seng, og Zaires diktator Mobutu Sese Seko brukte det til personlige utflukter med Concorden sin. Slike skandaler gjør at mange har konkludert med at det meste av bistanden sløses bort, eller enda verre, fører til korrupsjon."
22 liberale tenkere og akademikere, blant dem Civitas Marius Gustavson, har kåret de ti beste liberale bøkene fra 2000-tallet for Atlas Network. Se listen her.
Etter finanskrise og realøkonomisk krise i 2008 og 2009, ser 2010 ut til å bli et bedre år for verdensøkonomien. Men fortsatt ligger store utfordringer framfor oss. De mest alvorlige problemene er en pågående privat innstrammingskrise, en kommende statsfinansiell krise, globale ubalanser og uløste problemer i finanssektoren. Les innlegget til Marius Gustavson, prosjektleder i Civita og forfatter av rapporten Finanskrisens årsaker.
I forbindelse med at Sverige nå har avsluttet sitt formannskap skriver Carl Bildt om EUs fremtid: "Et Europa som lukker døren for dem som vil og kan komme inn vil være et Europa som reduserer sine fremtidsutsikter. Like viktig er en fornyet innsats for økonomisk reform innad i EU. Hvorvidt vi lykkes med økonomien eller ikke frem til 2020 vil være avgjørende for om vi blir sett på som en modell eller som et museum."
2009 har vært et godt år for mange nordmenn, men dystert for mange andre på jorden. 100 millioner er kastet ut i ekstrem fattigdom. 50 millioner har mistet arbeidet. Antallet kriger og konflikter har økt, og det kan bli færre demokratier. Er det så grunn til pessimisme? Kristin Clemet stiller spørsmålet i Aftenposten 2. januar.
Hva skjer hvis velgerne, politikerne og byråkratene overtar homo economicus' viktigste trekk, nemlig egeninteressen og den økonomiske rasjonaliteten? Hvordan handler menneskene hvis de tenker slik i politikken som økonomene antar de gjør i butikken? Marius Doksheim og Kristian Kjøllesdal skriver om public choice i Dagens Næringsliv.
Marius Gustavson, som er prosjektleder i Civita, skriver om skatteparadisene og kapitalflukt på sin blogg på Aftenposten.no: "Som i så mange andre politiske kampsaker, glemmer velmenende og overivrige politikere å spørre seg om årsakene bak det de ønsker å “gjøre noe med”. Og som så ofte skjer, bekjemper man symptomer i steden for underliggende forhold." Les innlegget og tidligere bloggposter her.
"Klimatoppmøtet i København gikk ikke så bra. Derfor er det viktig å se på alle de alternative løsningene for bekjempelse av klimautfordringen vi har i dag, få mest klima for pengene, og ikke sløse de bort på symbolpolitikk." Det skriver Simen Eide, praktikant i Civita, i Dagsavisen.
- Vi fikk ikke den avtalen mange håpet på i København. Men avtale eller ei, så vil politikken fremover preges av ønsket om å redusere klimautslippene. Det avgjørende for om dette lykkes blir om næringslivet skal tjene pengene sine i markedet eller i politikken, skriver Marius Doksheim på Minerva.as.
- Bilder av voldelige demonstrasjoner
har blitt et vanlig syn hver gang et internasjonalt politisk møte finner sted. De voldelige demonstrantene som gjemmer seg bak sorte masker er en trussel mot demokratiet og ytringsfriheten. Å forsøke å stoppe demokratisk valgte politikeres møte er et angrep på demokratiet. Å infiltrere lovlige demonstrasjoner er et angrep på ytringsfriheten, skriver Hallstein Bjercke i E24.
De statlige inngrepene under finanskrisen har forsterket problemene som oppstår når en beslutningstager tar mer risiko enn det han ellers ville tatt, fordi noen andre plukker opp regningen når det går galt. Samtidig ser vi at de selskaper som har overlevd krisen har vokst seg enda større. Les Marius Gustavson om finanskrisens vinnere på Aftenposten.no.
David Hansen går til tankesmien Civita. Med bakgrunn som spesialrådgiver i Strømmestiftelsen, PR-rådgiver i Gambit Hill & Knowlton, og som KrF-politiker, bringer han med seg erfaringer som vil være av stor nytte for Civita, sier Kristin Clemet. 
Hvordan dekker vi fremtidens energibehov samtidig som vi løser klimakrisen? Hva betyr det mislykkede møtet i København for energisektorens utfordringer? Hva betyr det for klimaet vårt? Se Civita-TV fra frokostmøtet med konsernsjef i Statoil Helge Lund, professor ved UiO Dag Harald Claes og stortingsrepresentant i energi- og miljøkomiteen Nikolai Astrup (H).
Nordmenn mangler fremmedspråklig kompetanse. Det får konsekvenser for Norge, både kulturelt, politisk og økonomisk. Civita ønsker med dette notatet å sette søkelyset på situasjonen for fremmedspråk i Norge.
"Vi kan oppleve alvorlige økonomiske problemer når renten igjen begynner å nærme seg et mer “normalt” nivå... Det vil både legge en demper på den økonomiske aktiviteten og kunne få negative konsekvenser for formuesprisene. Spørsmålet er om Norges Bank også neste gang vil klare å stoppe en markedskorreksjon slik de har gjort et par ganger tidligere i det nye årtusenet." Det skriver Marius Gustavson om det norske boligmarkedet på Aftenposten.no.