Påmelding nyhetsbrev


Som nyhetsbrevleser vil du også motta invitasjoner til våre arrangementer.

Dagens sitat

«Jeg innrømmer at McCains synspunkter er nærmere mine egne enn hva Obamas er. Men, jeg har i Bush-æraen lært meg å verdsette kompetanse like høyt som ideologi.»
Kenneth Adelman, nykonservativ "Obamacon"

Lesetips

Pensjonsreform for neste generasjon

Jan Arild Snoen

I denne rapporten pekes det på at jobben for å sikre de kommende generasjoner så langt er halvgjort. Rapporten presenterer tre modeller for et bærekraftig penssjonssystem som inkluderer privat pensjonssparing.

Les mer...

Se alle publikasjoner …

Dagens lenketips

International Policy Network
IPN aims to empower individuals and promote respect for people and property in order to eliminate poverty, improve human health and protect the environment. IPN promotes public awareness of the importance of this vision for all people, both rich and
 
 

PUBLIC CHOICE: Styring som svikter

tirsdag 29. desember 2009

Svikt!
Av Marius Doksheim og Kristian Kjøllesdal, Civita
 
Markedet er, som vi de siste årene har erfart, ikke perfekt. Det har gitt opphav til en viktig debatt om økonomifaget, blant annet i DN. De fleste synes å være enige om at markedet ikke oppfyller økonomibøkenes definisjoner av rasjonalitet og effektivitet. Vi må derfor kombinere økonomifaget med andre innsikter for å forstå bedre.
 
Men også andre fag, og derigjennom kommentatorer og menigmenn som benytter seg av fagets innsikter, er farget av idealmodeller. Statsvitenskapen er blant disse. Her har man (i en bare litt karikert versjon) sett på velgerne, politikerne og byråkratene som mer opptatt av andres velferd enn sin egen. Velgerne stemmer for å gjøre samfunnet best mulig. Politikerne ofrer egeninteressen for å tjene folket. Byråkratene følger sine overordnedes ordre pedantisk og med stor iver.
 
Men hva hvis statsvitenskapens modeller er like misforståtte som økonomifagets? Hva skjer, for eksempel, hvis velgerne, politikerne og byråkratene overtar homo economicus’ viktigste trekk, nemlig egeninteressen og den økonomiske rasjonaliteten? Hvordan handler menneskene hvis de tenker slik i politikken som man antar de gjør i butikken?
 
Her kommer det som på godt norsk kalles public choice inn. Denne fagretningen, og innsiktene derfra, forsøker vi å belyse i en ny Civita-pamflett, Svikt!.
 
Den siste tiden har ideen om at politikerne må gå inn og rette opp der markedene feiler, fått en renessanse. Public choice-teoriene viser at dette ofte er en for enkel løsning, siden også velgere, politikere, byråkrater og særinteresser kan svikte. Aktørene i politikken er mennesker, på godt og vondt. Dermed kan også politikken feile.
 
Velgerne kan tenkes å lede politikerne i feil retning av samme grunner som de av og til leder markedene i feil retning, for eksempel fordi de er kortsiktige eller lar seg forføre av enkle argumenter. Men problemene kan også tenkes å være større i politikken enn i markedet, fordi man i markedet i større grad straffes og belønnes på grunnlag av sine egne handlinger. I politikken har man mindre grunn til å bruke lang tid på å bestemme seg for eksempel for hvem man skal stemme på, eller hvilke avveininger man gjør seg mellom forskjellige alternativer.
 
Også politikerne har sine egne ønsker og behov, og maksimerer sin personlige nytte. Den viktigste motivasjonen er selvsagt flest mulig stemmer. Politikerne følger derfor, av egeninteresse, velgernes ønsker.
 
Men politikerne må bare følge velgernes ønsker i så stor grad at de blir gjenvalgt. Det gjør at de også har et visst albuerom. Dette handlingsrommet kan man bruke til å følge egne interesser, eller man kan la seg ”lobbe” av interessegrupper. Man kan gi særinteresser fordeler på bekostning av fellesskapet. Tydeligst er dette kanskje i hvordan samferdselsutbyggingen foregår etter politiske og ikke mer teknokratiske kriterier.
 
Når myndighetenes inngrep gjør at man kan tjene penger på å skaffe seg gunstige reguleringer eller rammebetingelser, vil ressurser brukes på å skaffe seg disse fordelene (noe en viss statsråd som ble kommunikasjonsrådgiver kanskje kan illustrere). Heller enn at bedriftene konkurrerer om å lage best mulig produkter til lavest mulig pris, vil de konkurrere om å skaffe seg best mulig kontakt med politikerne.
 
Public choice gir selvsagt ingen fullstendig beskrivelse av verden, ei heller av politikken. Men vi tror den, som all god teori, kan beskrive viktige aspekter av virkeligheten. Mennesker og politikere er ikke bare rasjonelle og egeninteresserte. Men de er nok litt rasjonelle og egeninteresserte.
 
Hva er så løsningen? Kort oppsummert foreskriver teorien et liberalt demokrati med desentralisering av beslutninger til dem som står nærmest problemet og løsningen. Man sikrer en viss personlig sfære der politikerne ikke kan blande seg inn. Man gir innbyggerne konstitusjonelle garantier for hva politikerne ikke kan gjøre mot dem.
 
Disse innsiktene blir dessverre ofte oversett. Når det blir påstått at markedene har ledet oss inn i finanskrisen, kan myndighetene angivelig enkelt gå inn og rydde opp. Når norske skoleelever presterer for dårlig, er eneste løsning mer penger og sterkere politisk kontroll.
 
Men: Fordi også velgere og politikere er feilbarlige, kan man ikke forvente at det er enkelt for myndighetene å steppe inn der markedene svikter. Kostnadene ved markedssvikt må veies opp av kostnadene ved styringssvikt. Det er en viktig innsikt når myndighetene nå skal ”rydde opp” etter finanskrisen.
 
 
Civita-pamfletten Svikt – en introduksjon til public choice kan lastes ned eller kjøpes her.
Skriv utTips en vennDel på Facebook