Debatten om kvotering til almennaksjeselskapenes styrer avslører tydelig mangelen på debatt om prinsipper i politikken. Når selv Regjeringens tydeligste liberale parti anser kvotering som en god måte å endre holdninger på, har vi en utfordring, skriver prosjektmedarbeider i CIVITA, Maria Ludvigsson i Dagens Næringsliv 6. mai 05.
Det vil alltid være politiske krefter som vil jobbe for at stadig flere områder i samfunnet skal være gjenstand for politiske beslutninger. Derfor må debatten om hvor vi skal trekke grensene for politikk holdes levende. For et liberalt og markedsvennlig parti bør dette være helt fundamentalt. Markedet og det sivile samfunn er viktige bestanddeler i et levende demokrati. Nettopp derfor er det så synd at nettopp Høyre, partiet som tradisjonelt har vernet om markedet og det sivile samfunn foreslår et så kraftig inngrep i aksjonærdemokratiet og den private eiendomsretten.
Fristelsen til å finne raske og populære løsninger på det man oppfatter som et problem er stor. Det er ikke vanskelig å få produsert en utredning og så formulere en lovtekst som helt enkelt forbyr det som er upopulært. Vi trenger ikke flere politiske tiltak på ethvert samfunnsproblem, tvertimot bør politikkens rolle også være debatten om hvilke problemstillinger markedet og det sivile samfunn må ta et større ansvar for. Kanskje man kunne lært noe av den tidligere britiske statsministeren John Major som alltid stilte kontrollspørsmålet: ”Hva skjer om vi ikke gjør noe?”
Det mangler 700 kvinner i styrene for å nå målet om 40 prosents kvinneandel innen 1. juli. Det er selvsagt ikke mangel på kvalifiserte kvinner. Snarere er det mangel på kvalifisert rekruttering. Andelen på 11 prosent kvinner i styrene i dag er like pinlig som selve forslaget om tvangskvotering og tvangsoppløsning av bedrifter.
Spillet om kvotering står mellom dem som vil forandre statistikk og dem som vil forandre holdninger. I beste fall vil tvangskvoteringen forandre statistikken, men aldri det som er virkelig alvorlig: Det underliggende problemet med holdninger til kvinner i slike posisjoner.
Jeg har her større tro på markedet enn på politikken. Politikkens fremste instrumenter er regulering og straff mens markedet styres av gevinstmotiver og kontinuerlig utvikling..
Kvoteringen av kvinner forutsetter at markedets mekanismer ikke passer for kvinner – at vi behøver særbehandling og utviklingshjelp. Som kvinner er vi mange som betakker oss den velmenende, men kvelende ”hjelpen”.
Maria Ludvigsson
Prosjektmedarbeider i CIVITA
Relatert
Likestillingspolitikken trenger mindre visjoner
De rike bidrar til mye
Janteloven synes å være avskaffet
Da LO støttet norgeshistoriens største privatisering
Trampe i likestillingens klaver
