Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Politisk ordbok

Feminisme

Publisert: 2. januar 2018

likestilling, kvotering
istockphoto.com

Hva er feminisme?

Feminisme er teorien om politisk, sosial og økonomisk likhet mellom kjønnene. Det er en ideologisk tankeretning som legger til grunn at menn og kvinner skal ha like rettigheter og bli anerkjent som likeverdige individer.

Feminismen er opptatt av den historisk skjeve maktfordelingen i samfunnet mellom mann og kvinne, en maktfordeling som både er et kulturelt og et strukturelt fenomen. Analysen omfatter ideer om hva kjønn er, om roller i samfunnet og hvordan den skjeve maktfordelingen mellom kjønnene kan endres.

Retninger innen feminismen

Feminismen deles inn i ulike retninger. En utpreget liberal feminisme vil først og fremst forfekte en likhetsfeminisme, hvor hovedpoenget er det kjønnene har til felles. De vil også i større grad enn radikalfeministene være opptatt av individet.

Sosialistisk eller radikal feminisme vil være mer sosiologisk og historisk orientert og hevde at kvinneundertrykkende strukturer som klasse og menns tradisjonelle makt (patriarkatet) krever en særegen politikk for at likestilling skal kunne oppnås. Liberale feminister anerkjenner i ulik grad slike strukturer som hindre for likestilling, men går inn for mindre radikale politiske og rettslige tiltak.

Sentrale saker

Sentrale saker i feminismen har vært, og er i internasjonal sammenheng, kampen for stemmerett, lik lønn for likt arbeid, retten til å velge hvem man skal gifte seg med, økonomisk uavhengighet og selvbestemt abort. Senere har noen feminister vært mer opptatt av å bekjempe for eksempel seksuell trakassering eller å bryte ned kjønnsstereotyper.

Feminismen skiller seg i flere ulike retninger. Et mål for forskjellsfeminister er, ifølge Cathrine Holst, at kvinnetypiske virksomheter, verdier og erfaringer skal verdsettes høyere. Mer radikale feminister vil si at patriarkatet underkjenner kvinners væremåte, og at feminine egenskaper er konstruert. De vil derfor bryte ned kjønnsforskjeller. Omsorgs- eller forskjellsfeminister kjemper i større grad for likeverd mellom ulike kjønn og mer valgfrihet.

Teksten er sist oppdatert 30.5.2022.

feminisme og likestilling

Grenser for likestilling?

Hvor langt kan man gå med politiske tiltak for å fremme likestilling? Trenger vi fortsatt egne fedrekvoter og kvotering av kvinner til styre- og maktposisjoner for å fremme et likestilt samfunn? Eller har statsfeminismen gått ut på dato? Trenger vi en mer liberal feminisme? Se video fra frokostmøtet her!
Likestilling og feminisme

Hva har blåstrømpene egentlig bidratt med?

Hvordan var det å være borgerlig kvinnesakskvinne før i tiden? Fortjener de noe av æren for dagens likestilling mellom kvinner og menn? Hva var de viktige sakene før, og hva blir de viktige sakene nå? Hvor gikk de politiske skillelinjene den gangen, og hvor går de nå? Se video fra frokostmøtet her!
Likestilling og feminisme
Victoria Wæthing

Nr. 3 2011: Liberal feminisme

Dette notatet ser nærmere på høyresidens feminisme og fokuserer mer på kvinner som individer, enn som del av en struktur. Valgfriheten for den enkelte kvinne, er grunnleggende.
IdeerLikestilling og feminismeDemokrati og rettigheter

Kontakt

Lars Kolbeinstveit Filosof og rådgiver (deltid)
Publisert: 23. september 2025
Feminisme Likestilling
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Mikrobrikke, digital elektronikk, Kina, Verden, teknologi, verdenskart, kretskort, data, IT

Mikrobrikker

Mikrobrikken er hjørnesteinen i dagens høyteknologiske samfunn og er avgjørende for behandling av store mengder informasjon på kort tid.
InternasjonaltPolitikk og samfunn

Realismen

Realismen er det eldste analytiske perspektivet på internasjonale relasjoner.
UtenrikspolitikkIdeerInternasjonalt
EU, flagg, Europa, Europaparlamentet, Brussel

Subsidiaritetsprinsippet

Subsidiaritetsprinsippet, også kalt nærhetsprinsippet, sier at en avgjørelse skal tas på laveste hensiktsmessige nivå.
IdeerKristendemokrati

GAL-TAN

En nyvinning blant måtene å analysere skillelinjer på er den såkalte GAL-TAN-aksen.
Norsk politikkPolitikk og samfunn
lillavelgere

Lillavelgere

Siden lillavelgerne ligger i «midten», mellom den røde og den blå blokken, kan deres stemmegivning være avgjørende for hvem som vinner valg.
Norsk politikkPolitikk og samfunn
oligark

Oligark

Oligarki betyr fåmannsvelde, altså et regime der noen få personer har makten.
InternasjonaltØkonomiske systemer og modeller

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo