|
torsdag 11. mars 2010 |
I den svenske kvoteringsdebatten pleier den norske kvoteringsloven av 2004 trekkes frem. Den tvinger større norske aksjeselskaper til å ha minst 40 prosent av hvert kjønn i sine styrer. Og loven fungerer: Antall kvinner i styrene har økt. Men likevel er Norge intet forbilde når det gjelder likestilling, skriver Timbros Maria Rankka i forbindelse med lanseringen av en rapport om kvoteringsloven.
|
|
Les mer...
|
|
|
onsdag 10. mars 2010 |
Faren for en bølge av gjeldskriser i etterkant av finanskrisen er nylig kommet i fokus. Men denne faren burde ikke overraske noen, skriver Marius Gustavson for Mises Institute. Finanskriser etterfølges normalt av gjeldskriser.
|
|
Les mer...
|
|
|
onsdag 10. mars 2010 |
|
Skal de liberale frihetene også gjelde for de kreftene som vil avskaffe disse frihetene? Skal en tolerere de intolerante og dermed risikere at de liberale prinsippene suspenderes? I det flerkulturelle Norge har "det liberale dilemmaet" blitt mer synlig, skriver Fredrik W. Thue i siste nummer av Dag og Tid.
|
|
Les mer...
|
|
|
tirsdag 09. mars 2010 |
|
"Innvandrere i Norge eier i større grad sitt eget hjem, og hjemmene deres er plassert mer spredt og i mer varierte områder enn i andre land. Hvis eierskap og variert bebyggelse har gunstige ringvirkninger generelt, kan det også ha gunstige virkninger på integreringen," skriver Kristin Clemet i Aftenposten.
|
|
Les mer...
|
|
|
tirsdag 09. mars 2010 |
|
Innvandrerne eier i stadig større grad sitt eget hjem, og hjemmene deres er plassert mer spredt og i mer varierte områder enn i andre land. Det er positivt, for eierskap og variert bebyggelse har gunstige ringvirkninger, som vil gjøre integreringen på andre områder enklere. Dette notatet tar for seg innvandrernes eierskap, boligstruktur og bosetting.
|
|
Last ned notatet her...
|
|
|
mandag 08. mars 2010 |
|
Nylig har regjeringen og partene i arbeidslivet blitt enige om en pakke for å få sykefraværet ned. Vil man lykkes? Professor Knut Røed, fra Frisch-senteret og Regjeringens ekspertutvalg, foreleser om temaet på BI 16. mars. Civita har gitt ut en omfattende rapport om temaet, Den norske syke, som kan lastes ned her.
|
|
Les mer...
|
|
|
mandag 08. mars 2010 |
Bistanden er blitt en industri, hevder Linda Polman i sin nye bok Krisekaravanen. Bistandsorganisasjonene, media og de krigende partene er gjensidig avhengige av hverandre, og de krigende kan regne med bistand i etterkant av krigen - noe som oppmuntrer til konflikt i første omgang. Boken ble omtalt i Verdibørsen i NRK 6. mars.
|
|
Les mer...
|
|
|
fredag 05. mars 2010 |
Er vi kommet til et punkt der omfordeling er viktigere enn fortsatt vekst, slik for eksempel Richard Wilkinson og Kate Pickett hevder i boken The Spirit Level? Nei, mener Daniel Ben-Ami i Spiked, og viser til klimatilpasningene som ett eksempel: Å skaffe energi til alle på en miljøvennlig måte vil ha store kostnader. Det samme vil forsikringsordninger som flombeskyttelse. Derfor vil vi også i fremtiden trenge vekst.
|
|
Les mer...
|
|
|
fredag 05. mars 2010 |
Liberalister har tradisjonelt sett tvang, spesielt når den er institusjonalisert av myndighetene, som den viktigste trussel mot friheten. Men kulturelle krefter, utenfor staten, kan også begrense menneskets mulighet til å leve som de vil. Er slike begrensninger på friheten et problem, eller er de bare resultater av frie valg? Les debatten mellom Kerry Howley, Todd Seavey og Daniel McCarthy på Reason.com.
|
|
Les mer...
|
|
|
torsdag 04. mars 2010 |
"Handler mellomstatlig fred om demokratiet som politisk regime, eller har de dominerende økonomiske modellene i liberale demokratier en avgjørende betydning? Et voksende miljø av forskere innenfor statsvitenskap og fredsforskning viderefører tenkningen om demokratisk fred på det økonomiske feltet," skriver professor og prosjektleder i Civita, Torkel Brekke, i Dagbladet.
|
|
Les mer...
|
|
|
torsdag 04. mars 2010 |
Tanken om fribyer er i utgangspunktet innbydende: Med fribyer kan risikovillige og nytenkende mennesker i utviklingslandene bevege seg dit de mener institusjonene ligger best til rette for dem. Samtidig har fribyene den fordel at de som ikke ønsker å delta i eksperimentet, kan bli hvor de er. Marius Doksheim, rådgiver i Civita, skriver om Paul Romers idé om fribyer på Minerva.as.
|
|
Les mer...
|
|
|
onsdag 03. mars 2010 |
|
"I arbeidet med å forberede den nye IA-avtalen nedsatte Regjeringen et ekspertutvalg. Dette utvalget fremmet mange gode forslag, men ikke de beste forslagene. For som utvalget skriver: ”Det er hevet over enhver tvil at reduksjon i lønn ved sykefravær reduserer det totale sykefraværet”. Men fordi utvalget anså endringer i ordningen som politisk umulig, brukte det ikke tid på å utrede det nærmere. Det burde utvalget ha gjort. Sykelønnsordningen er verken rettferdig eller bærekraftig, slik den er i dag." Kristin Clemet, leder i Civita, skriver i Dagens Næringsliv.
|
|
Les mer...
|
|
|
onsdag 03. mars 2010 |
|
Hvorfor blir det stadig mindre krig mellom stater i verden? Og hvorfor blir vi ikke kvitt problemet med borgerkriger? I dette Civita-notatet legger statsviter og fredsforsker Indra de Soysa fram sin seneste forskning om kapitalismens forhold til væpnet konflikt. Hvilke elementer i kapitalismen har sammenheng med sannsynligheten for konflikter mellom stater og internt i stater?
|
|
Last ned og les notatet her...
|
|
|
onsdag 03. mars 2010 |
Er kapitalisme en forutsetning for fred? Hvilken rolle spiller investeringer på tvers av landegrenser, privat eiendomsrett og gode økonomiske rammebetingelser for sannsynligheten for krig? Og hvis det økonomiske systemet spiller en rolle: Hvilken betydning bør det ha for norsk fredsengasjement? Se Civita-TV fra frokostmøte med Indra de Soysa, professor i statsvitenskap ved NTNU og leder av forskningsprogrammet for globalisering, Michael Mousseau, statsviter ved Koç Universitet i Istanbul med bakgrunn fra Harvard og Yale, og Stein Tønnesson, forsker, historiker og tidligere direktør ved Prio.
|
|
Les mer...
|
|
|
tirsdag 02. mars 2010 |
|
"Tilnærmet alle nordmenn ønsker en velferdsstat. Alle fremtidige regjeringer, uansett politisk farge, vil ha det som et fundament. Likevel bør det, nettopp for at velferdsordningene skal kunne være gode også i fremtiden, tas en diskusjon også om finansieringen nå," skriver Mathilde Fasting, prosjektleder i Civita, i Bergens Tidende.
|
|
Les mer...
|
|
|
mandag 01. mars 2010 |
|
"Lever vi kristne fortsatt i middelalderen? Og hvor blir det av de moderate kristne stemmene når de ytterliggående mobiliserer? Spørsmålene er mange i disse dager når meldingene fortsatt kommer inn om den senere tids opptøyer i forbindelse med Jesus-karikaturene i India. Rasende gjenger med kristne ungdommer har knust busser og butikker og satt fyr på kjøretøyer mange steder i India. Som svar har militante hinduiske organisasjoner mobilisert, og brent ned minst én kirke og støtt sammen med radikale kristne." Les prosjektleder Torkel Brekke i Aftenposten.
|
|
Les mer...
|
|
|
fredag 26. februar 2010 |
Et lands velstand er helt avhengig av landets rettsystem. Land der konstitusjonen og domstolene beskytter individet mot tilfeldige inngrep og overgrep fra myndighetenes side, er ikke bare bedre land å bo i, de er også mer velstående. Eiendomsrettighetene har vist seg spesielt viktige. Dette Civita-notatet tar for seg International Property Rights Index 2010, som måler eiendomsrettighetene i 125 av verdens land og viser hvordan disse er viktige for landets velferd.
|
|
Last ned og les notatet her...
|
|
|
fredag 26. februar 2010 |
The 2010 International Property Rights Index er en internasjonal komparativ studie som måler beskyttelsen av eiendomsrettigheter i 125 land. Den viser også betydningen av av fysiske og intellektuelle eiendomsrettigheter for økonomisk velferd. Rapporten kan lastes ned gratis her.
|
|
Les mer...
|
|
|
tirsdag 23. februar 2010 |
I en artikkel i Washington Post forrige uke kunne man lese om det norske oljefondets investeringer i amerikanske boliggjeldsobligasjoner. Marius Gustavson kommenterer saken på sin blogg på Aftenposten.no.
|
|
Les mer...
|
|
|
mandag 22. februar 2010 |
|
"En friskole skulle opprinnelig kunne tilby utdanning til dem som tilhørte alternative religiøse retninger eller ønsket en spesiell pedagogisk utdanning, som Steiner eller Montessori. For at slike utdanningsvalg skulle bli reelle alternativer og tilgjengelig for alle, uavhengig av formue og inntekt, ble det gitt offentlig støtte til slik skoledrift," skriver Mathilde Fasting på Minerva.as, og fortsetter: "Bortfallet av muligheten for å kreve mer skolepenger er uheldig, fordi blant annet utgifter til vedlikehold og ansvarlig drift av skolebygningen bortfaller."
|
|
Les mer...
|
|