I Norge brukes svært mye tvang i psykiatrien sammenliknet med de fleste andre europeiske land. Det synes klart at mye av tvangsbruken må beskrives som etisk problematisk, fordi den i så stor utstrekning er i strid med respekt for menneskers autonomi. Bruk av mer tvang enn strengt nødvendig er å frata pasienten ansvar for seg selv, og er slik sett i strid med selve målet for behandlingen.
Dette notatet tar for seg de moralfilosofiske perspektivene ved tvang i psykiatrien.
Last ned notatet her:
«Venstresiden har rett i at samarbeidet mellom partene i arbeidslivet og myndighetene i Norden, i Norge ofte omtalt som trepartsmodellen, er annerledes enn i mange andre land, og at det ofte har lagt grunnlaget for mer fredelige løsninger og større konsensus enn i andre land. Det underlige er at den samme venstresiden er så lite opptatt av å ta vare på denne modellen,» skriver Kristin Clemet på sin blogg.
«Det finnes et stort antall måter å organisere og fordele knappe goder på i et samfunn. Norge har stort sett valgt ikke å prioritere, og istedenfor gitt oss rett til velferd,» skriver Ove Vanebo hos Minerva. Men hva gjør flere rettigheter med folks verdier eller holdninger?
«Norge trenger mer arbeidskraft, og da må vi mobilisere alle som kan og vil – og utnytte den arbeidskraften vi har, på en mest mulig effektiv måte,» skriver Kristin Clemet på sin blogg. «Arbeidstidsbestemmelsene i Arbeidsmiljøloven er helt i utakt med det virkelige arbeidslivet. Det viser bl.a. en rapport fra Civita, som vi nylig har lansert. Der skisserer vi også en alternativ modell til den de borgerlige partiene nå vurderer.»
«Kapitalismen og globaliseringen fungerer for tiden ikke slik de burde og slik de kan. Samtidig er fortsatt globalisering blant de viktigste midlene for å oppnå de globale målene vi har satt oss. Vi trenger riktig politikk for å utnytte den,» skriver Peter Mandelson, tidligere næringsminister i Storbritannia, i Financial Times. Les også finansminster George Osbornes innlegg i samme debatt.
«Er det riktig at de som eier bolig, skal få rentefradrag, mens de som leier, skal måtte betale?,» spør Lars Gauden-Kolbeinstveit i Stavanger Aftenblad. «Årsaken til at denne forskjellsbehandlingen får forsette, er at majoriteten av oss på kort sikt tror vi tjener på det. Det er tilsynelatende ingen vinnersak å fjerne rentefradraget. På den andre siden er det bred enighet om at fjerning vil være sunt for norsk økonomi og de som har det vanskeligst.»
«Norge er faktisk det landet i Norden som har minst regulering av vikaransattes vilkår. Vikarbyrådirektivet vil innebære en klar bedring av vikarers rettigheter. At LO sier nei, viser hvor langt solidariteten deres strekker seg.» Det skriver Mathilde Fasting, idéhistoriker og siviløkonom, hos Minerva.
Øyvind Foss, Bernt Hagtvet og Civita-historiker Bård Larsen diskuterer i Verdibørsen ekstremister: Hva er forholdet mellom ytre venstre og ytre høyre? «Et berøringspunkt mellom fascisme og kommunisme er den av-individualiseringen av tankeverden; utopien er et slags kollektivt mål, for kommunistene var det «det klasseløse samfunn,» for fascister nasjonalstatlige, homogene løsninger, gjerne med en idé om at man skulle tilbake til en eller annen gyllen fortid, bygget opp på myter. Man kan jo godt si at også marxismens og leninismens mål også er en slags myte,» sier Bård Larsen.
«Går det att vara kulturutövare i Sverige och samtidigt ifrågasätta vänstern? Kan man känna empati utan att rösta rött?» Spørsmålene forfatter Bengt Ohlsson stilte i et innlegg i Dagens Nyheter har skapt debatt. I et nytt innlegg oppsummerer han det han mener er kultur-venstres intoleranse.
Civita inviterer til frokostmøte på Cafe Christiania onsdag 29. februar kl. 8.00-9.30. Putins Russland er en utfordring for demokratiforkjempere, hvor regimekritikk medfører fare for represalier. Alt tyder på at presidentvalget 4.mars vil gi Putin en ny periode som president. Men opinionen er i sterk bevegelse og Russland er kanskje på vei mot et paradigmeskifte. Hva er muligheten for demokratiske endringer i Russland? To fremtrende regimekritiere, Boris Nemtsov og Andrei Piontkovsky innleder om de demokratiske utfordringene i forkant av presidentvalget 4.mars.
Gjennom tenketanken Civita samler hun de rivaliserende borgerlige partiene i Norge i håp om at de sammen skal ta over regjeringsmakten, skriver Gerhard Helskog på tv2.no. Se tv-innslaget fra TV2 nyhetene her.
«I stedet for å kjempe frem en offentlighet der hudfarge og etnisitet behandles som de bagatellene de burde være (få ting, om noe, burde jo være mer likegyldig for hvordan vi ser på et menneske), er vi i ferd med å skape en offentlig debatt der vi går rundt med lupe og leter etter ord og setninger som kan tolkes i diskrimineringens navn,» skriver prosjektmedarbeider i Civita, Kristian Tonning Riise, i Dagbladet.
Filmen «The Iron Lady» har aktualisert den politiske arven etter Margaret Thatcher. De økonomiske reformene møtte stor motstand, og konsekvensene er fremdeles omdiskutert. Hvordan bedømmer vi Thatchers politiske ettermæle mer enn 20 år etter at hun gikk av som britisk statsminister? Se video fra frokostmøtet 26.1., der Siv Jensen, Kjetil Wiedswang og Øivind Bratberg deltok.
Civita inviterer til frokostmøte på Cafe Christiania torsdag 9. februar kl.8.00-9.30. I 1991 fikk vi en ny energilov. Har reformene i kraftmarkedet virket etter hensikten? Har vi et fritt marked, og har forbrukerne tjent på liberaliseringen? Hva er utfordringene i dagens kraftmarked? Trengs det mer marked eller mer styring i kraftsektoren? I panelet: Ola Borten Moe, Dag Harald Claes, Lars Thue og Oluf Ulseth. Les mer og meld deg på her.