Forskningspolitikk: Sektorprinsippets utfordringer og muligheter
Norge har et rimelig velfungerende forskningssystem, men det er punkter hvor dette systemet kan og bør forbedres. Vi trenger bedre samordning og koordinering av forskningsinnsatsen på politisk nivå, og vi trenger en politisk styring av forskning som møter de utfordringene, men også de mulighetene, som ligger i sektorprinsippet.
Publisert: 27. mai 2013
Statsbudsjettet for 2013 gir en samlet bevilgning til forskning og utvikling på 27,4 milliarder kroner, og det er avgjørende at man bruker disse midlene på en mest mulig hensiktsmessig måte. Betydningen av forskning, kunnskapsutvikling og innovasjon er økende, og den globale konkurransen blir hardere.
Norge har et rimelig velfungerende forskningssystem, men det er punkter hvor dette systemet kan og bør forbedres.
Vi trenger bedre samordning og koordinering av forskningsinnsatsen på politisk nivå, og vi trenger en politisk styring av forskning som møter de utfordringene, men også de mulighetene, som ligger i sektorprinsippet.
Last ned og les notatet, skrevet av professor i religionshistorie og prosjektleder i Civita, Torkel Brekke, her:
Relatert
Befolkningens syn på skolepolitikk
Bemanningsnormer i oppvekstsektoren – nødvendig eller lite hensiktsmessig?
Gir nivåvalg i skolen gode resultater?
Hva sier forskningen om norske friskoler?
Oppvask i opptakssystemet
