Norge scorer forholdsvis lavt på internasjonale målinger av innovasjon. Viser disse målingene et riktig bilde av det norske samfunn eller er vi bedre enn vårt rykte? Hvordan kan Norge bli innovasjonsledende?


Norge scorer forholdsvis lavt på internasjonale målinger av innovasjon. Viser disse målingene et riktig bilde av det norske samfunn eller er vi bedre enn vårt rykte? Hvordan kan Norge bli innovasjonsledende?

Friheten til å velge er et grunnleggende liberalt prinsipp og blir et viktig tema i valgkampen. Hvordan ser fremtidens valgfrihetsreformer ut? Skal vi få lavere skatter, færre forbud, fritt valg av omsorgstjenester eller flere friskoler?

Frihetens filosofi, som er utgitt av Universitetsforlaget, beskriver frihetens mange dimensjoner, fra metafysikk til politikk og etikk. Filosof i Civita, Lars Fr. H. Svendsen, gir en sammenhengende fremstilling som viser hvor grunnleggende friheten er for hva det vil si å være menneske.

«Diktator i forkledning» er en debattbok om en av de mest kontroversielle og fascinerende statslederne i vår tid. Det er historien om en kuppmaker som vant folkets tillit, ble valgt til president, og som siden har sementert stadig mer autoritære strukturer i et samfunn mer kaotisk og voldelig enn noensinne. Det er historien om Latin-Amerikas gjensyn med den moderne «caudillo».

Boken tar et oppgjør med den rådende kulturpolitiske ideologien. Vi må satse på kultur fordi kulturen har en egenverdi, ikke for å utjevne sosiale forskjeller. Forfatterne fremmer en rekke forslag for å skape større avstand mellom staten og kulturlivet.

Innvandring og migrasjon gir nye muligheter og større frihet. I denne boken presenterer vi et liberalt perspektiv på innvandring og integrering. Vi viser at integreringen går bedre enn mange tror, at det går bedre over tid, og at det går bedre enn i mange andre land. Vi presenterer også noen ideer til hvordan integreringspolitikken kan bli bedre.

Ytringsfrihet er en grunnleggende rettighet i vårt liberale demokrati. Samtidig er ytringsfriheten omstridt, og med jevne mellomrom oppstår det debatter om dens begrunnelse og dens grenser. Debatten om ytringsfrihet er sammensatt, og uklarheter omkring dens begrunnelse og mål bidrar noen ganger til en debatt hvor en snakker forbi hverandre. Samtidig tvinger uklarhetene frem tydeligere definisjoner av hva man mener når man snakker om ytringsfrihet. Bidragsyterne til denne antologien har på forskjellige måter bidratt til en klargjøring av ytringsfrihetens begrunnelser, dens dilemmaer eller mangel på sådanne.

Civitas filosof Lars Fr. H. Svendsen utforsker meningen med arbeid i Arbeidets filosofi, utgitt av Universitetsforlaget. Han gir en tankevekkende oversikt over klassiske og moderne arbeidsteorier og krydrer fremstillingen med populærkulturelle referanser og egne arbeidserfaringer fra rengjøring og sportsjournalistikk til filosofisk bestselgerforfatter.

Selv om politikken på velferdsområdet først og fremst er preget av kontinuitet, kan man i debatten få inntrykk av at man står overfor vidt forskjellige realiteter og menneskesyn. Ikke minst preger dette venstresidens retorikk. Venstresidens velferdspolitikk er forsøkt definert som moralsk «riktig», som «bedre» enn alternativet og som «den norske måten» å gjøre det på. Resultatet er at velferdsdebatten er preget av en tilbyderpolitikk, der folket primært forstås som mottakere av offentlige goder og tjenester, mens staten og politikerne får rollen som givere. Jo mer de gir, jo bedre gjør de jobben sin, skriver språkviter Eirik Vatnøy.

Konservativ tenkning er i ferd med å få en renessanse i Europa. Hva er egentlig konservatisme? Konservativ tenkning er i ferd med å få en renessanse i Europa. Denne boken gir et svært interessant grunnlag for å forstå dagens konservative politikk i Norge og internasjonalt, og dens bakgrunn. Boken har som mål å vise hva politisk konservatisme er, og presenterer noen av dens viktigste tenkere fra Aristoteles til Adenauer, fra Tocqueville til Thatcher.

Denne essaysamlingen viser hvordan kristendemokratiet hører hjemme i en bredere borgerlig idétradisjon. Vi har valgt ut det fundamentale: Menneskesynet, samfunnssynet og folkepartitanken. Det handler om verdiledet tenkning, som alternativ til systemtro og interessekamp. Kristendemokratiet har vært en kraft for utvikling av flernivåstyring, fra det lokale og nasjonale til det internasjonale.

Gjennom de siste 150 årene har de offentlige velferdsordningene spilt en stadig viktigere rolle i borgernes liv. Denne boken gir en kort sammenfatning av historien om den norske velferdsstaten. Boken legger særlig vekt på hvordan borgerlige ideer, partier og politikere har hatt betydning for den norske velferden.

Hvorfor har så mange venstreradikale pleiet en slik lidenskap for det illiberale? Hvorfor slet de, i sin iver etter å bygge en ny virkelighet, med autoritære tilbøyeligheter? Og hvorfor var mange av dem uttalte fiender av det liberale demokratiet de har så stor glede og nytte av selv? I denne boken forsøker forfatter og historiker Bård Larsen å besvare disse spørsmålene.

En liberal religionspolitikk bør ha to overordnede mål: frihet og likhet. Det bør være religionsfrihet, slik at borgere kan utøve den religion de ønsker, og delta eller la være å delta i religiøst liv. Det bør også være likhet i den forstand at alle tros- og livssynssamfunn behandles så likt som mulig. I denne pamfletten diskuteres forholdet mellom stat og kirke i Norge, og det foreslås grunnleggende endringer i Norges religionspolitikk og i måten man forstår religionens plass i samfunnet på.

Journalistikk og retorikk i norsk valgkamp TV er uten tvil den viktigste valgkamparenaen i Norge i dag. Sammenlignet med andre land har norske medier en enestående kontroll over valgkampen. Norske medier har stor journalistisk frihet, men de har også stor innflytelse på hvordan politikernes budskap når frem til velgerne. Denne pamfletten setter et kritisk søkelys på hvordan politikken fremstilles og kommuniseres i TV-valgkampen.
Minerva og Civita inviterer til frokostmøte på Café Christiania onsdag 29. mai kl. 08.00 til 09.30. Etter valget i 2005 begynte den store snuoperasjonen: Høyre skulle få et menneskelig ansikt. I dag ser vi konturene av det nye, store folkepartiet. Men hvem er egentlig de nye høyrevelgerne? Har de blitt borgerlige, eller er de sosialdemokrater i forkledning? Og vil de tillate Høyre å føre høyrepolitikk?