Som nyhetsbrevleser vil du også motta invitasjoner til våre arrangementer.
Dagens sitat
«Jeg mener man bør kunne fatte demokratiske vedtak hvis en liten økonomisk elite vil legge ned bedrifter og arbeidsplasser som faktisk er lønnsomme.» Mali Steiro Tronsmoen , nyvalgt leder i Sosialistisk Ungdom, om eierskap i DN 2.7.08
Lesetips
Tre essays om Konservatisme
Av Lars Roar Langslet, Henrik Syse og Torbjørn Røe Isaksen
Denne pamfletten inneholder tre essays om konservatismen. Til sammen presenterer de de konservative ideene, sentrale tenkere og skoleretninger og ikke minst konservatismens historiske rolle.
Indian Liberal Group The INDIAN LIBERAL GROUP (ILG) is an organisation founded in 1964, by the late Minoo Masani, author and parliamentarian, to promote the Liberal point of view on issues of the day. Recently the ILG was restructured not only to present the Liberal poin
CivitaAkersgt 200158 OSLOTelefon 40 00 22 77
Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser, du må slå på Javascript for å kunne se den.
Faren for en bølge av gjeldskriser i etterkant av finanskrisen er nylig kommet i fokus. Men denne faren burde ikke overraske noen, skriver Marius Gustavson for Mises Institute. Finanskriser etterfølges normalt av gjeldskriser.
"Tilnærmet alle nordmenn ønsker en velferdsstat. Alle fremtidige regjeringer, uansett politisk farge, vil ha det som et fundament. Likevel bør det, nettopp for at velferdsordningene skal kunne være gode også i fremtiden, tas en diskusjon også om finansieringen nå," skriver Mathilde Fasting, prosjektleder i Civita, i Bergens Tidende.
I en artikkel i Washington Post forrige uke kunne man lese om det norske oljefondets investeringer i amerikanske boliggjeldsobligasjoner. Marius Gustavson kommenterer saken på sin blogg på Aftenposten.no.
Hvorfor har økonomene hatt så lite meningsfullt å si om finanskrisen? Når og hvor gikk vitenskapen feil? Hvordan skal økonomene vinne tilbake respekten? James Buchanan, amerikansk Nobelprisvinner i økonomi, tar for seg disse spørsmålene i essayet "Economists Have No Clothes".
Hvilke konsekvenser har det for økonomien og politikken at det ikke er forskjell på regjeringene når det gjelder pengebruken over statsbudsjettet? Se Civita-TV fra frokostmøte med leder i Civita Kristin Clemet, direktør i Statistisk Sentralbyrå og tidligere ekspedisjonssjef i Finansdepartementet Øystein Olsen, professor og tidligere arbeids- og administrasjonsminister Victor Norman og førsteamanuensis ved BI og tidligere leder av Arbeiderpartiets ”tenkeloft”, Kåre Hagen.
Hvem har rett når det gjelder årsakene til finansbobler og kriser: Keynes eller Hayek? Les Marius Gustavsons blogg på Aftenposten.no: "I debatten om hvorvidt staten bør bedrive “motsyklisk politikk” eller “stabiliseringspolitikk” - slik Keynes tok til orde for på 1930-tallet - bør man skille mellom hva som var riktig i årene forut for finanskrisen (og hva som vil være en riktig politikk i tiden etter at krisen er helt over) og hva som er riktig å gjøre når man står midt oppe i en alvorlig krise av den type man så på 1930-tallet og i dag."
På tross av finanskrisen ser det ut til at den økonomiske friheten holder seg relativt stabil, både for norske bedrifter og for verdens befolkning. For 16. gang har den amerikanske konservative tankesmien Heritage Foundation målt den økonomiske friheten i verdens land. Årets indeks viser at friheten er redusert i noen land og økt i andre, slik at den gjennomsnittlige økonomiske friheten i verden har holdt seg relativt stabil.
Hvilken økonomisk modell er best, den europeiske eller den amerikanske? Begge sider av Atlanterhavet har noe å lære av den andre modellen, skriver Clive Crook i National Journal.
Hvor er den europeiske venstresiden, spurte Financial Times for et år siden. Svaret er fortsatt at venstresiden er fraværende. Selv i den kraftigste nedgangen siden andre verdenskrig har ingen kommet opp med noen alternativ organisering av økonomien, skriver Financial Times. Og ikke bare mangler de intellektuelle begrunnelsene for en større stat. Det motsatte - en permanent reduksjon - ser mer sannsynlig ut.
"Fagskiller må bygges ned og mer tverrfaglighet må tillates. Flere stemmer må bli hørt. Som idéhistoriker er det enkelt å vise til tidligere tider da fagskillene ikke eksisterte på samme måte som i dag. Da kunne man enkelt hoppe fra disiplin til disiplin, hente inn argumenter fra forskjellige fagområder som sosiologi, statsvitenskap, politisk filosofi, moral og psykologi. Økonomien var en del av en helhet," skriver Mathilde Fasting om økonomifaget.
De statlige inngrepene under finanskrisen har forsterket problemene som oppstår når en beslutningstager tar mer risiko enn det han ellers ville tatt, fordi noen andre plukker opp regningen når det går galt. Samtidig ser vi at de selskaper som har overlevd krisen har vokst seg enda større. Les Marius Gustavson om finanskrisens vinnere på Aftenposten.no.
At halvdemokratiske institusjoner, organer og tilsyn tar over politikernes oppgaver bør man, i det minste, ha et kritisk øye til. Det skaper uklare ansvarsforhold og kan skape manglende innsyn og etterprøving. Et stadig økende antall reguleringer kan gi opphav til nye reguleringer. Og reguleringene er ofte mest til fordel for de regulerte selv. Les innlegget til Marius Doksheim, rådgiver i Civita, på Minerva.as.
"Vi kan oppleve alvorlige økonomiske problemer når renten igjen begynner å nærme seg et mer “normalt” nivå... Det vil både legge en demper på den økonomiske aktiviteten og kunne få negative konsekvenser for formuesprisene. Spørsmålet er om Norges Bank også neste gang vil klare å stoppe en markedskorreksjon slik de har gjort et par ganger tidligere i det nye årtusenet." Det skriver Marius Gustavson om det norske boligmarkedet på Aftenposten.no.
Etter finanskrise og realøkonomisk krise i 2008 og 2009, ser 2010 ut til å bli et bedre år for verdensøkonomien. Men fortsatt ligger store utfordringer framfor oss. De mest alvorlige problemene er en pågående privat innstrammingskrise, en kommende statsfinansiell krise, globale ubalanser og uløste problemer i finanssektoren. Les innlegget til Marius Gustavson, prosjektleder i Civita og forfatter av rapporten Finanskrisens årsaker.
Hva skjer hvis velgerne, politikerne og byråkratene overtar homo economicus' viktigste trekk, nemlig egeninteressen og den økonomiske rasjonaliteten? Hvordan handler menneskene hvis de tenker slik i politikken som økonomene antar de gjør i butikken? Marius Doksheim og Kristian Kjøllesdal skriver om public choice i Dagens Næringsliv.
Marius Gustavson, prosjektleder i Civita, har intervjuet public choice-forsker Roger Congleton ved George Mason University om finanskrisen. Public choice-teorier kan forklare mange av årsakene til finanskrisen: Ved å anvende økonomiske tenkemåter på politiske prosesser, kommer man frem til nye innsikter, konkluderer han. Intervjuet er gjort i forbindelse med Civitas nye pamflett om public choice, Svikt!
Politikerne bør ta et oppgjør med den nykeynesianske varianten av pengepolitikken, og avslutte forsøkene på å skape en økonomi uten kortsiktige svingninger, skriver Anne Siri Koksrud, sivilingeniør og deltaker på Civita-akademiet 2009.
- Public choice kan bidra til å gi en mer realistisk forståelse av hva som driver de politiske prosessene og den økonomiske politikken, sier Roger Congleton i et invervju med Marius Gustavson. Han fortsetter: "Velfungerende institusjoner, det vil si gode spilleregler, er helt avgjørende". Civita gir i dag ut en bok om public choice, Svikt!
"Når renten stiger igjen, noe den er nødt til å gjøre når den generelle prisstigningen øker, vil man kunne se mange som får problemer med å betjene lånene sine og en nedgang i boligprisene. Det er mye som taler for at vi ikke får en boligkrise a la det vi har sett i USA, og finanskrisen som fulgte skyldtes en rekke andre forhold knyttet til det særegne amerikanske boligfinansieringssystemet. Men det er en fare for at vi kan oppleve en negativ økonomisk utvikling i nær framtid knyttet til overopphetingen av boligmarkedet." Det skriver Marius Gustavson på Aftenposten.no.
- Oljen som ligger i bakken er en formue. Da bør vi også bruke det meste av avkastningen fra å høste denne formuen på tiltak som kan gi varig økt vekst, slik som kunnskap, utdanning, infrastruktur og vekstfremmende skattelette, hevder samfunnsøkonom Villeman Vinje i et intervju med fagbladet Offshore.
EUs landbrukspolitikk, The Common Agricultural Policy (CAP), må reformeres. Mer enn 40 prosent av EUs budsjetter brukes på landbrukspolitikken. "I fremtiden bør Europas penger brukes på europeiske fellesgoder," mener tankesmien ECIPE, som har opprettet websiden reformthecap.eu for å spre budskapet.
Faren for en bølge av gjeldskriser i etterkant av finanskrisen er nylig kommet i fokus. Men denne faren burde ikke overraske noen, skriver Marius Gustavson for Mises Institute. Finanskriser etterfølges normalt av gjeldskriser.
I en artikkel i Washington Post forrige uke kunne man lese om det norske oljefondets investeringer i amerikanske boliggjeldsobligasjoner. Marius Gustavson kommenterer saken på sin blogg på Aftenposten.no.
DEBATT: Er det forskjell på partiene?
Hvilke konsekvenser har det for økonomien og politikken at det ikke er forskjell på regjeringene når det gjelder pengebruken over statsbudsjettet? Se Civita-TV fra frokostmøte med leder i Civita Kristin Clemet, direktør i Statistisk Sentralbyrå og tidligere ekspedisjonssjef i Finansdepartementet Øystein Olsen, professor og tidligere arbeids- og administrasjonsminister Victor Norman og førsteamanuensis ved BI og tidligere leder av Arbeiderpartiets ”tenkeloft”, Kåre Hagen.
På tross av finanskrisen ser det ut til at den økonomiske friheten holder seg relativt stabil, både for norske bedrifter og for verdens befolkning. For 16. gang har den amerikanske konservative tankesmien Heritage Foundation målt den økonomiske friheten i verdens land. Årets indeks viser at friheten er redusert i noen land og økt i andre, slik at den gjennomsnittlige økonomiske friheten i verden har holdt seg relativt stabil.
De statlige inngrepene under finanskrisen har forsterket problemene som oppstår når en beslutningstager tar mer risiko enn det han ellers ville tatt, fordi noen andre plukker opp regningen når det går galt. Samtidig ser vi at de selskaper som har overlevd krisen har vokst seg enda større. Les Marius Gustavson om finanskrisens vinnere på Aftenposten.no.
"Vi kan oppleve alvorlige økonomiske problemer når renten igjen begynner å nærme seg et mer “normalt” nivå... Det vil både legge en demper på den økonomiske aktiviteten og kunne få negative konsekvenser for formuesprisene. Spørsmålet er om Norges Bank også neste gang vil klare å stoppe en markedskorreksjon slik de har gjort et par ganger tidligere i det nye årtusenet." Det skriver Marius Gustavson om det norske boligmarkedet på Aftenposten.no.
- Oljen som ligger i bakken er en formue. Da bør vi også bruke det meste av avkastningen fra å høste denne formuen på tiltak som kan gi varig økt vekst, slik som kunnskap, utdanning, infrastruktur og vekstfremmende skattelette, hevder samfunnsøkonom Villeman Vinje i et intervju med fagbladet Offshore.