|
onsdag 25. august 2010 |
"Vi har nå større velstand og mer innovasjon enn John Stuart Mill eller Adam Smith noengang kunne forestilt seg. For å forklare det, må man forklare hvor den stadige innovasjonen og den økende grensenytten kommer fra. Det var ikke planlagt, dirigert eller beordret. Det oppsto, utviklet seg, fra bunn, av spesialisering og bytte. Den økende utvekslingen av ideer og mennesker som er blitt mulig på grunn av bedre teknologi fyrte opp under den økende velstandsveksten det siste århundret." Det skriver Matt Ridley, forfatter av The Rational Optimist, i Reason.
|
|
Les mer...
|
|
|
onsdag 18. august 2010 |
|
Finanskrisen og den relaterte gjeldskrisen vil forandre kapitalismen. Men hvordan? "I fremtiden vil staten være mer aktiv som regulator og tilrettelegger, men mindre aktiv på viktige områder som skole, helse og pensjoner," skriver Marius Doksheim, rådgiver i Civita, på Minerva.as. "Vi har havnet i en situasjon der vi vet vi trenger bedre fungerende spilleregler, samtidig som vi har en velutviklet skepsis til dem som skal bestemme dem."
|
|
Les mer...
|
|
|
tirsdag 17. august 2010 |
|
De siste 30 årene har Europa falt i en alderdomsfelle - en selvforsterkende spiral der de voksne og veletablerte har brukt sin kontroll over det politiske systemet til å beskytte seg mot yngre, mer dynamiske og mer innovative generasjoner. Unge mennesker har trodd at, når de ble eldre og mektigere, ville deres velferd bli minst like høy som deres foreldres. I stedet har eldreveldet sikret seg på bekostning av dagens unge, som nå i tillegg står overfor stor gjeld, skriver Edoardo Campanella, økonomisk rådgiver i det italienske Senatet.
|
|
Les mer...
|
|
|
fredag 06. august 2010 |
Det er ikke kapitalismen det er noe galt med. Kunsten er å finne den ertte balansen i mengden og bruken av styringsverktøyene. Finanskrisen og ettervirkningene møtes med tiltak, men økonomene er ikke enige om oppskriften. Økt offentlig pengebruk skaper økt aktivitet, men har en høy pris på sikt, mens innstramninger i verste fall kan strupe økonomien og kaste mange ut i arbeidsledighet, skriver idehistoriker i Civita, Mathilde Fasting i Aftenposten.
|
|
Les mer...
|
|
|
fredag 23. juli 2010 |
|
Finanskrisen har avdekket mangler ved dagens økonomiske system. Hva slags kapitalisme var det som ledet opp til krisen, og hva slags kapitalisme ser vi for oss etter krisen? Det er nødvendig å stille en diagnose på dagens kapitalisme for eventuelt å komme frem til hvilken form for system som vil bringe en større grad av stabilitet og bærekraft. I dette notatet forsøker økonomisk historiker i Civita, Marius Gustavson, å gjøre nettopp det, ved å se på utviklingen i verdensøkonomien.
|
|
Last ned og les notatet her...
|
|
|
tirsdag 13. juli 2010 |
|
Finanskrisen brakte i 2008 og 2009 fall i verdens samlede produksjon,
sysselsetting og handel - til sammen utgjorde dette den største
nedgangen i økonomisk aktivitet siden depresjonen. I nedgangsperioden
har alt fra avanserte økonomier i Australia og Vest-Europa til
utviklingsland som Thailand og Kazakhstan innført reguleringer som skal
holde nye immigranter ute og oppmuntre tidligere innvandrere til å dra,
viser en undersøkelse fra Federal Reserve Bank.
|
|
Les mer...
|
|
|
mandag 12. juli 2010 |
 Hvorfor har ikke den finanspolitiske stimulansen fungert som tenkt? Var pasienten sykere enn man trodde, var medisinen for svak, eller foreskrev man feil medisin? Harvard-professor N. Gregory Mankiw skriver i National Affairs om finanspolitikk, skattelette og offentlig forbruk.
|
|
Les mer...
|
|
|
fredag 09. juli 2010 |
|
"Det er riktig at Norge har høy
deltagelse i arbeidslivet. Dette skyldes bl.a. kvinners høye deltagelse,
høy pensjonsalder og jevnt over høy levestandard, høyt kunnskapsnivå,
god helse og gode institusjoner. Likevel er det et
forbedringspotensial i den norske modellen. For de med lavere
produktivitet gjør det dårlig i forhold til andre grupper i eget land.
Og de har det vanskeligere enn de behøver å ha det." Marius Doksheim, rådgiver i Civita, svarer Ali Esbati i Dagsavisen.
|
|
Les mer...
|
|
|
mandag 05. juli 2010 |
 "Lærdommen fra historien er at regulering alene ikke leder til finansiell stabilitet. Tvert i mot kan for komplisert regulering bli sykdommen man tror den kurerer," skriver Niall Ferguson, forfatteren av The Ascent of Money, i The Daily Telegraph. Bankansatte må spørre seg "Gjør vi dette rette?", heller enn "Slipper vi unna med dette?"
|
|
Les mer...
|
|
|
torsdag 01. juli 2010 |
|
Stemningen blant politikerne er dyster: Den store statens ekspansive fase er over. Den nye finansreguleringen ville ikke restrukturere det økonomiske systemet. Demokratiet er, som markedet, selvkorrigerende. Nå svinger pendelen tilbake mot sparsomhet og moderasjon, skriver Tyler Cowen, professor i økonomi ved George Mason University, i New York Times.
|
|
Les mer...
|
|
|
mandag 28. juni 2010 |
 "Ideen om at man kunne stimulere en økonomi ut av en depresjonslignende krise var kun akademisk — ingen land hadde forsøkt noe slikt før. Det nærmeste man kom var Japan på 1990-tallet. Men de statlige kriseprogrammene førte isteden til en omfattende oppbygging av statsgjeld og i mange tilfeller ren ressurssløsing," skriver Marius Gustavson, økonomisk historiker i Civita, på E24.no.
|
|
Les mer...
|
|
|
mandag 28. juni 2010 |
"Det europeiske kontinent må våkne fra sin sosialistiske drøm, og det raskt," skriver forfatter Guy Sorman i City Journal om gjeldskrisen. "I Europa blir det å beskytte markedet fra staten, å anbefale statlig moderasjon, sett på som en "amerikansk" perversjon. Samtidig er sosialistisk ideologi så innprentet at det er nesten umulig for en ikke-suicidal politiker å vinne valg uten å love enda mer offentlig solidaritet og mindre individuell risiko."
|
|
Les mer...
|
|
|
torsdag 24. juni 2010 |
 Kapitalismens store seier er dens resultater: Aldri før har et flertall i verden kunnet si at de lever i frihet, og at de hverken er fattige, sultne eller analfabeter. Vi utdanner oss mer, har bedre helse og lever lenger enn noen generasjon før oss. Kilden til Norges velstand er kapitalismen. Vi er et av verdens mest åpne og globaliserte land, skriver Kristin Clemet. Notatet er en artikkel som ble publisert i Samtiden 1-2009.
|
|
Last ned og les notatet her...
|
|
|
tirsdag 22. juni 2010 |
|
"Spetalen har rett i at det er klare forbedringspotensialer i dagens
økonomiske system. Det er flere områder å gripe fatt i. Myndighetene bør
være mer ydmyke overfor utfordringene knyttet til å finstyre økonomien
med pengepolitikken. Kredittbobler og gjeld på ikke-bærekraftige nivåer
er særdeles skadelig, både i privat og offentlig sektor. Reguleringen av
finanssektoren må bedres," skriver samfunnsøkonom Villeman Vinje i Dagens Næringsliv. "Det kapitalistiske system er et svært dynamisk system. Det har overlevd
og tatt lærdom av utallige kriser tidligere. Det er å håpe at så vil
skje også denne gang."
|
|
Les mer...
|
|
|
torsdag 17. juni 2010 |
|
Den svenske statsministeren Fredrik Reinfeldt og britenes David Cameron skriver sammen en artikkel i Financial Times om veien ut av finanskrisen og gjeldskrisen i Europa. Fire mål står frem: Reduser gjelden, reformér finanssektoren, skap ny vekst (blant annet ved å gi flere rettigheter til Europas kvinner) og unngå proteksjonisme. Om det siste skriver statsministrene: "Vi må fremme frie markeder innenfor EU, men EU må også fremme dem i andre deler av verden. Ikke bare fordi det frie marked har vist seg å være den beste vekstskaper som finnes, ...men også fordi EU er verdens største eksportør og helt avhengig av åpne markeder." Les hele artikkelen her.
|
|
Les mer...
|
|
|
torsdag 20. mai 2010 |
|
"Bill Clinton annonserte i sin tid som president slutten på
velferdspolitikken slik vi kjenner den. Den siste tidens utvikling kan
tyde på en langt mer dyptgående transformasjon av industrilandene," skriver prosjektleder i Civita, Marius Gustavson, på E24.no om Europas statsfinansielle krise.
|
|
Les mer...
|
|
|
onsdag 12. mai 2010 |
 Opplysningsfilosofen Adam Smith var ikke den markedsfundamentalisten mange tror han var. Hans ideer har stor relevans til dagens finanskrise, skriver Amartya Sen i New Statesman. Smith så nødvendigheten av en velfungerende markedsøkonomi, men den var ikke tilstrekkelig.
|
|
Les mer...
|
|
|
fredag 07. mai 2010 |
 "Uansett hvilket parti som ender opp i regjeringsposisjon, vil behovet for å få orden på statsfinansene nødvendigvis toppe den politiske agendaen," skriver Marius Gustavson, økonomisk historiker i Civita. Han analyserer den britiske økonomien på Aftenposten.no.
|
|
Les mer...
|
|
|
fredag 26. mars 2010 |
|
Kristin Clemet skriver om den offentlige pengebruken i Ukeavisen Ledelse: "Civita har analysert alle tidligere statsbudsjett de siste 20 år. I
rapporten Spiller det noen rolle? fremkommer det at bevilgningene til offentlig
forvaltning i all hovedsak er upåvirket av regjeringenes farge... Vi har en stor stat i Norge, og mye av pengebruken er fornuftig.
Samtidig bør det ikke være slik vi pengene? Hvilke resultater når vi?
Og hva skjer med det personlige ansvar når så mye av ansvaret
overlates til det offentlige?"
|
|
Les mer...
|
|
|
torsdag 25. mars 2010 |
|
Det er lite som tyder på at en Tobinskatt, dvs. en skatt på valutatransaksjoner, ville ha hindret finanskrisen. Heller ikke andre skatter som er blitt foreslått ville hindret problemene. Og det er ingen grunn til å tro at en slik skatt ville ha gjort finansindustrien bedre og mindre utsatt for systemrisiko, skriver Marius Gustavson på Reason.org.
|
|
Les mer...
|
|
Den svenske idehistorikeren og forfatteren Johan Norberg, som blant annet har skrevet boken "Da mennesket skapte verden", utgitt av Civita, har skrevet manuset til dokumentarfilmen Överdos - den kommande finanskrisen. E24.no har lagt ut filmen - se den her.