|
fredag 13. august 2010 |
|
Ikke bare i Norge, men i de fleste utviklede og velstående land, har offentlig sektor vokst over lang tid. I Norge er offentlig sektor landets største arbeidsgiver, landets største investor, landets største eier og landets største finansielle sparer. Den offentlige sektors sterke vekst har hittil ikke bekymret veldig mange. Tvert om synes det som om det fortsatt fremmes sterke krav om at staten og kommunene må påta seg stadig nye oppgaver.
Statens rolle har betydning for et liberalt markedsøkonomisk samfunn. Men staten bør begrenses på områder der det sivile samfunn/markedet løser oppgavene på en mer kostnadsriktig måte.
Last ned og les notatet her: civita-notat_11_2010
|
|
fredag 23. juli 2010 |
Finanskrisen har avdekket mangler ved dagens økonomiske system. Hva slags kapitalisme var det som ledet opp til krisen, og hva slags kapitalisme ser vi for oss etter krisen? Det er nødvendig å stille en diagnose på dagens kapitalisme for eventuelt å komme frem til hvilken form for system som vil bringe en større grad av stabilitet og bærekraft. I dette notatet forsøker økonomisk historiker i Civita, Marius Gustavson, å gjøre nettopp det, ved å se på utviklingen i verdensøkonomien.
Last ned og les notatet her: civita-notat_10_2010
|
|
torsdag 24. juni 2010 |
Kapitalismens store seier er dens resultater: Aldri før har et flertall i verden kunnet si at de lever i frihet, og at de hverken er fattige, sultne eller analfabeter. Vi utdanner oss mer, har bedre helse og lever lenger enn noen generasjon før oss. Kilden til Norges velstand er kapitalismen. Vi er et av verdens mest åpne og globaliserte land, skriver Kristin Clemet. Notatet er en artikkel som ble publisert i Samtiden 1-2009.
Last ned og les notatet her: civita-notat_9_2010
|
|
torsdag 27. mai 2010 |
Vi hører stadig at innvandringen truer velferdsstaten. Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet frykter at innvandringen om noen år kan «slå kraftig tilbake i form av økte utgifter for velferdsstaten.» Å skyve innvandrerne foran seg på denne måten er feigt. I tillegg er det også feil. For innvandrernes problemer er bare et symptom på manglene i systemet. Utfordringene burde derfor debatteres som det de er, nemlig utfordringer knyttet til velferdsstaten, og ikke som problemer med innvandringen. Det er nemlig ikke bare innvandrere som faller utenfor arbeidslivet. Mennesker med lav produktivitet, enten de er litt syke, arbeider litt tregere eller snakker litt dårligere norsk, er generelt for dårlig integrert i det norske arbeidslivet.
Last ned og les notatet her: civita-notat_8_2010
|
|
fredag 30. april 2010 |
Oppfatningen av at arbeidslivet generelt har gjennomgått en
«brutalisering» synes å ha etablert seg det siste tiåret. Samtidig er
norske arbeidstagere minst like fornøyd med sitt arbeid som tidligere.
Hva man betrakter som en brutalisering vil nødvendigvis være et
tolkningsspørsmål. Men tilstanden og utviklingstrekkene som beskrives i
dette notatet indikerer at det slett ikke har funnet sted noen
brutalisering.Vi har aldri hatt et mindre brutalt arbeidsliv.
Last ned og les notatet her: civita-notat_7_2010
|
|
torsdag 29. april 2010 |
Civita har gjennomført en undersøkelse om nordmenns holdninger til menneskerettighetene. Målet med undersøkelsen har vært å kartlegge nordmenns holdninger til menneskerettighetene generelt, samt å gi et innblikk i holdninger til utvalgte problemstillinger innenfor norsk menneskerettighetspolitikk. Ved å spørre både om kunnskap, personlig tilknytning og holdninger har vi fått et bredt bilde på nordmenns generelle forhold til menneskerettigheter.
Last ned og les notatet her: civita-notat_6_2010
|
|
tirsdag 09. mars 2010 |
Innvandrerne eier i stadig større grad sitt eget hjem, og hjemmene deres er plassert mer spredt og i mer varierte områder enn i andre land. Det er positivt, for eierskap og variert bebyggelse har gunstige ringvirkninger, som vil gjøre integreringen på andre områder enklere. Dette notatet tar for seg innvandrernes eierskap, boligstruktur og bosetting.
Last ned og les notatet her: civita-notat_5_2010 (pdf)
|
|
tirsdag 02. mars 2010 |
|
I dette notatet har vi bedt Indra de Soysa, som er statsviter og fredsforsker, legge fram sin seneste forskning om kapitalismens forhold til væpnet konflikt. Hvorfor blir det stadig mindre krig mellom stater i verden? Og hvorfor blir vi ikke kvitt problemet med borgerkriger? Denne forskningen er viktig fordi den kan belyse hvilke elementer i kapitalismen som eventuelt har sammenheng med sannsynligheten for konflikter mellom stater og internt i stater. Og den er viktig fordi Norge, som tar mål av seg til å være en fredsbyggende nasjon, har bruk for kunnskap og debatt om hvilke midler som faktisk er virksomme hvis man vil bedre betingelsene for fred i deler av verden som er herjet av konflikt.
Last ned og les notatet her: civita-notat_4_2010 |
|
fredag 26. februar 2010 |
Et lands velstand er helt avhengig av landets rettsystem. Land der konstitusjonen og domstolene beskytter individet mot tilfeldige inngrep og overgrep fra myndighetenes side, er ikke bare bedre land å bo i, de er også mer velstående. Eiendomsrettighetene har vist seg spesielt viktige. Når eiendommen kan sikres legalt, og opprettholdes av rettsystemet og myndighetene, blir det enklere for aktørene i økonomien å akkumulere, bevare og utnytte eiendommen. Dette Civita-notatet tar for seg International Property Rights Index 2010, som måler eiendomsrettighetene i 125 av verdens land og viser hvordan disse er viktige for landets velferd.
Last ned og les Civita-notatet her: civita-notat_3_2010
|
|
fredag 05. februar 2010 |
På tross av finanskrisen ser det ut til at den økonomiske friheten holder seg relativt stabil, både for norske bedrifter og for verdens befolkning. For 16. gang har den amerikanske konservative tankesmien Heritage Foundation målt den økonomiske friheten i verdens land. Årets indeks viser at friheten er redusert i noen land og økt i andre, slik at den gjennomsnittlige økonomiske friheten i verden har holdt seg relativt stabil.
Last ned og les Civita-notatet her: civita-notat_2_2010
|
|
torsdag 14. januar 2010 |
Nordmenn mangler fremmedspråklig kompetanse. Det får konsekvenser for Norge, både kulturelt, politisk og økonomisk. Civita ønsker med dette notatet å sette søkelyset på situasjonen for fremmedspråk i Norge.
Last ned og les Civita-notatet her: civita-notat_1_2010
|
|
onsdag 14. oktober 2009 |
Under valgkampen skrøt statsminister Jens Stoltenberg av at Norge er rangert som det 10. beste landet å være næringsdrivende i. En nærmere gjennomgang av årets og tidligere års Doing Business-rapporter fra Verdensbanken avdekker at skrytepunktet til Stoltenberg egentlig er svakt punkt for den rødgrønne regjeringen. Mens Norge var det 5. beste landet å drive næringsvirksomhet i i 2005, har vi falt fem plasser til 10. plass etter fire år med rødgrønt styre. Hva kan vi vente fremover?
Last ned og les Civita-notatet her: civita-notat_14_2009
|
|
onsdag 16. september 2009 |
Richard Thalers og Cass Sunsteins teori om libertariansk paternalisme, fremsatt i boken Nudge,
har vært gjenstand for mye debatt i senere år. Den libertarianske
paternalisten ønsker å dulte eller ”nugge” folk i en bestemt retning
uten å frata dem muligheten til å velge andre alternativer. Slik sett
synes den både å tilfredsstille et sosialdemokratisk ønske om
sentralstyring og et liberalt ønske om å bevare folks valgfrihet. Denne
teorien har fått politisk vind i seilene - Barack Obama er inspirert og
David Cameron har trykket Nudge til sitt bryst. Men holder den vann?
Last ned og les Civita-notatet her: civita-notat_13_2009 (pdf)
|
|
torsdag 20. august 2009 |
|
Det er nå over 340 000 uføretrygdede i Norge. Nesten 11 000 under 30 år går på uførestønad. Tallene stiger stadig. Hvordan kan vi få ned antallet uføre, samtidig som vi sikrer at de som faktisk er uføre, får et verdig liv?
Last ned og les Civita-notatet her: civita-notat_12_2009 (pdf)
|
|
mandag 17. august 2009 |
Det er forskjell på hva partiene sier. Men er det også forskjell på hvordan de sier det? Selv om dette synes klart for de fleste, er det sjelden vi finner noen begrunnelser for hva forskjellene består i. Dette notatet søker å tydeliggjøre forskjellene mellom partienes språk og retorikk med utgangspunkt i en analyse av partienes handlingsprogrammer for stortingsperioden 2009 – 2013.
Last ned og les notatet her: civita-notat_11_2009
|
|
torsdag 02. juli 2009 |
Intellektuell eiendomsrett utfordres og diskuteres mer enn noen gang tidligere. Den mye omtalte Pirate Bay-saken om fildeling av musikk illustrerer noen av de utfordringene vi står overfor i et høyteknologisk og globalisert samfunn.
Den intellektuelle eiendomsretten reiser mange spørsmål vedrørende prinsipper som er sentrale innenfor liberalismen: Eiendomsretten, individets frihet, økonomisk frihet, rettssikkerhet og personvern. I dette notatet ønsker vi å gi et bilde av debatten og de mest sentrale problemstillingene, ved siden av å bidra til en ytterligere diskusjon.
Last ned og les notatet her: civita-notat_10_2009 (pdf)
|
|
torsdag 18. juni 2009 |
|
Norge ligger i verdenstoppen når det gjelder beskyttelse av landbruket. Samtidig har mange av dagens fattige land har sitt konkurransefortrinn i produksjon og eksport av mat. Kan økt handel med mat bidra til å redusere fattigdommen og sulten i verden?
Tidligere kjente argumenter for proteksjonisme i innledende faser av et lands utvikling har igjen kommet opp i debatten. I dette notatet vurderes noen av argumentene for beskyttelse av landbruket. Det presenteres også en bedre strategi for utvikling, fattigdomsbekjempelse og matsikkerhet for verdens fattige: handel.
Last ned og les notatet her: civita-notat_9_2009 (pdf)
|
|
tirsdag 05. mai 2009 |
Politikere sier at vi må ha strengere reguleringer for å unngå en gjentagelse av denne krisen. Men hvis det er så enkelt å regulere seg bort fra problemene, hvordan har det seg da at de hundrevis av sider med nye reguleringer som vi har sett det siste tiåret, ikke var i stand til å forhindre denne krisen? Dette avslører en ubehagelig sannhet: Statsinngrep for å løse tidligere kriser har faktisk bidratt til å berede grunnen for den neste krisen. I dette notatet presenterer idéhistoriker og forfatter Johan Norberg historien om utilsiktede og uforutsette virkninger av statlige inngrep i markedet.
Last ned og les notatet her: civita-notat_8_2009 (pfd)
|
|
torsdag 23. april 2009 |
Hvordan påvirker klare regjeringsalternativer partienes oppslutning ved valg? Lønner det seg for partiene å annonsere klart og tydelig før valgkampen tar til hvem de ønsker å regjere sammen med – en såkalt førvalgskoalisjon – eller er det fordelaktig for dem å holde regjeringsspørsmålet åpent til velgerne har sagt sitt?
I dette notatet presenterer professor ved UiO, Bjørn Erik Rasch, nye og oppsiktsvekkende funn knyttet til hvordan avklarte regjeringsalternativer slår inn på partienes oppslutning. Rasch har undersøkt hvordan partienes samarbeidsforhold før et valg spiller inn på folks stemmegivning, og hvordan avklarte konstellasjoner før valg kan ha langt større effekt for noen partier enn for andre.
Last ned notatet her: civita-notat_7_2009 (pdf)
|
|
fredag 03. april 2009 |
|
Skatt kan være enkelt eller komplisert. For de fleste OECD-land er det kompliserte skattesystemer som råder grunnen. Slik behøver det ikke være. Prinsippet om likhet for loven bør begynne å gjelde også i skattelovgivningen. En ytterligere gevinst fra likebehandling av skattebetalerne er økt økonomisk vekst – i gjennomsnitt er potensialet over ni prosent for OECD-landene. Flat skatt kan, gjennom bedre insentiver og reduserte kostnader, redusere dybden og varigheten på den nåværende globale økonomiske krisen.
Last ned notatet her: civita-notat_6_2009
|
|
