Styringssvikt er et like alvorlig problem som markedssvikt, skriver Marius Doksheim og Kristian Kjøllesdal i Dagens Næringsliv, i forbindelse med boken Svikt!

Det er 100 år siden økonomen, juristen og politikeren Torkel Aschehoug døde. Men i lys av finanskrisen er hans økonomiske tenkning mer aktuell enn noensinne. Det skriver Mathilde Fasting, prosjektleder i Civita.

Johan Petter Andresen, klubbleder i SAFE klubben i Beerenberg, skriver om Civita og uføretrygd i Klassekampen.

Arve Bakke skriver om Kristin Clemet og sykelønnsdebatten.

Kristin Clemet intervjues om fremtiden etter finanskrisen.

Julen er en hyggelig tid for ro, samhold og familie, men det er også en tid hvor vi burde se oss rundt og glede oss over kapitalismen, skriver Kristian Tonning-Riise, praktikant i Civita.

"Klimatoppmøtet i København gikk ikke så bra. Derfor er det viktig å se på alle de alternative løsningene for bekjempelse av klimautfordringen vi har i dag, få mest klima for pengene, og ikke sløse de bort på symbolpolitikk." Det skriver Simen Eide, praktikant i Civita.

"Vi fikk ikke den avtalen mange håpet på i København. Men avtale eller ei, så vil politikken fremover preges av ønsket om å redusere klimautslippene. Det avgjørende for om dette lykkes blir om næringslivet skal tjene pengene sine i markedet eller i politikken." Det skriver Marius Doksheim, rådgiver i Civita, på Minerva.as.

Marius Gustavson, prosjektleder i Civita, skriver om skatteparadiser på sin blogg på Aftenposten.no.

"De voldelige demonstrantene er en trussel mot demokratiet og ytringsfriheten," skriver Hallstein Bjercke om demonstrasjonene i København.

Marius Gustavson skriver om gjenutnevningen av Ben Bernanke som amerikansk sentralbanksjef.

"Markedssvikt er et reelt problem, men det var ikke markedssvikt som forårsaket finanskrisen. Det var politisk styringssvikt som skapte boblen i boligmarkedet og utløste de økonomiske nedgangstidene vi fortsatt ikke er kommet ut av." Det skriver Marius Gustavson i andre del av intervjuet med Roger Congleton.

"Virkelighetens verden er ikke bare preget av markedssvikt, men også av styringssvikt," skriver Marius Gustavson om public choice på Minerva.as.

Kristin Clemet skriver om sentralforvaltning og samordningsminister i Kommunal Rapport.

Kristin Clemet diskuterer sykefraværet med Anette Trettebergstuen og Anders Folkestad.

Eirik Løkke skriver om Jan Arild Snoens Civita-rapport ”Hvis klima var førsteprioritet”.

Vi trenger mer arbeidsinnvandring til Norge, skriver Lars Petter Soltvedt og Arnt Farbu, og henviser i den forbindelse til Kristin Clemet.

"Det er lite som tyder på at reformforslaget vil ta tak i de mest alvorlige problemene, til tross for Obamas velmenende ønske om et nytt regelverk som vil skape et 'mer robust og stabilt finanssystem'." Det skriver Marius Gustavson om forslagene til ny amerikansk finansregulering.

Harstad Tidende skriver om friskoler, og nevner i den forbindelse Kristin Clemet.

Klimadebatten trenger mer realisme, skriver Marius Gustavson på Aftenposten.no.

Skriver om Climategate, og nevner i den forbindelse "Jan Arild Snoen i det konservative miljøet rundt tidsskriftet Minerva og tankesmien Civita."

Anne Thurmann-Nielsen skriver om Civitas frokostmøte med Hanne Bjustrøm og Terje Osmundsen.

Kristin Clemet intervjues om handlingsregelen.

Skriver om Climategate, og nevner i den forbindelse "Jan Arild Snoen i det konservative miljøet rundt tidsskriftet Minerva og tankesmien Civita."

Prosjektleder i Civita, Marius Gustavson, skriver om Climategate.

Marius Doksheim, rådgiver i Civita, skriver om normer og utenforskap i Minerva.

Simen Sætre skriver om sykelønnsdebatten, og nevner i den forbindelse Kristin Clemet og Civita.

Lokalavisen nevner Kristin Clemets forslag om samarbeid mellom Høyre og Arbeiderpartiet.

"De historiske parallellene mellom årets fredsprisvinner Obama og Jimmy Carter er slående," skriver Marius Gustavson.

"Det er på tide å rope et varsko mot moralismens nye inntog i politikken." Det skriver praktikant i Ciivta, Kristian Tonning-Riise, på Minerva.as.

Marius Gustavson skriver om finanskrisens ettervirkninger.

Hallstein Bjercke, nestleder i Civita, har navnedag.

Mongstad har som Norges største raffineri en sentral plass i å omskape landets petroleumsressurser til kroner og øre. - Oljen som ligger i bakken er en formue. Da bør vi også bruke det meste av avkastningen fra å høste denne formuen på tiltak som kan gi varig økt vekst, slik som kunnskap, utdanning, infrastruktur og vekstfremmende skattelette, hevder den liberale tenkesmien, Civita overfor Offshore.no.

"Norge har verdens mest generøse sykelønnsordning. Samtidig har vi svært høyt sykefravær. Tilfeldig? Neppe." Det skriver Marius Gustavson, prosjektleder i Civita, på Aftenposten.no.

Magnus Marsdal kommenterer Kristin Clemets bekymring for sykefraværet.

Prosjektleder i Civita, Torkel Brekke, i Verdibørsens faste panelet, om dagens religion debatter.

Lars Daniel Krutzkoff Jacobsen kritiserer Civita for ikke å ha vært tydelige i saken om forbud mot kjøp av sex.

Kristin Clemets blogg nevnes i en sak om ledere som blogger.

Steinar Brox skriver om den danske tankesmien CEPOS, og nevner i den forbindelse Civita.

Helen Bjørnøy svarer Kristin Clemet på spørsmål om hvem hun helst ville stå fast i heisen med.

Christine Koht skriver om sykelønnsdebatten i Amagasinet, og nevner da Kristin Clemet og Lars Svendsen.

Hallstein Bjercke kommenterer Barack Obamas første år som president.

Høstens moralske panikk over «trygdekrisen» er basert på sviktende virkelighetsbeskrivelser. Det er ingenting i veien med arbeidsmotivasjonen, skriver Knut Halvorsen, Kjetil Van Der Wel og Espen Dahl i Aftenposten.

Marius Gustavson skriver om boligprisutviklingen i sin blogg på Aftenposten.no.

Kristin Clemet svarer på Turhild Tokvams innlegg i Aftenposten 28. november.

"Da Stortinget innførte de gjeldende retningslinjer for den økonomiske politikken i 2001, også kjent som handlingsregelen, la man også inn forutsetninger for hvordan oljepengene skulle anvendes. Handlingsregelen forutsetter at det økte statsfinansielle handlingsrommet skulle anvendes på områder som økte vekstevnen i økonomien. Norge hadde stått mye bedre rustet i dag om den rødgrønne regjeringen hadde fulgt denne intensjonen," sier samfunnsøkonom Villeman Vinje til Offshore.no

"Dubai representerer mye av det som har gått galt på 2000-tallet," skriver Marius Gustavson på Aftenposten.no

"Det eneste tiltaket politikerne nekter å diskutere, er innstramninger i sykelønnsordningen. Og det er i grunnen rart. Stoltenberg I-regjeringen mente at sykelønnsordningen burde strammes inn. Inntil for ganske kort tid siden mente også Høyre, Frp, KrF og Venstre det samme." Det skriver Kristin Clemet i Aftenposten.

Per Fugelli skriver om sykefravær i VG, og nevner i den anledning Civita.

"Det virkelige problemet med sykefraværet er langtidsfraværet, mens nesten alle som debatterer sykefraværet debatterer hvordan få ned korttidsfraværet. Det er for eksempel det Civita-leder Kristin Clemet gjør når hun leter etter forklaringen på det økte sykefraværet i arbeidsmoralen," skriver Torgny Hasås i LO-Aktuelt.

Marius Gustavson, prosjektleder i Civita, skriver om Lawrence Summers.

Marius Gustavson skriver om Hugo Chavez' forsøk på å komme ut av resesjonen i Venezuela.

Dagbladet skriver om Civitas frokostmøte med Hanne Bjurstrøm.

Turhild Tokvam kritiserer Kristin Clemets bidrag til NRK-debatten om sykelønn.

Kristin Clemet skriver om sykefraværet i Ukeavisen Ledelse.

Kristin Clemet får støtte av økonomer for at kutt i sykelønnen er mest effektivt for å få ned fraværet.

"Jan Davidsen i Fagforbundet mener sykefraværet skyldes et tøft arbeidsliv. Kristin Clemet derimot, mener vi har for dårlig arbeidsmoral." Det skriver kommentator Elin Ørjasæter i E24, og konkluderer: "Folk må ha økonomisk sikkerhet når de er syke. Men 100 prosent lønn ved sykdom gjør at for mange er syke, for lenge, for ofte. Det første året som sykemeldt er en førsteklassse-billett til et varig liv på trygd."

Side 2 intervjuer Aina Stenersen, tidligere praktikant i Civita.

"Det største regjeringspartiet har også tatt fatt i det håpløse forslaget fra den såkalte tenketanken Civita, om at gravide har dårlig arbeidsmoral fordi mange av dem sykmelder seg i graviditetsperioden," mener Redaktør Paul Norberg.

NHO rapporterer fra Civitas frokostmøte med klimaminister Hanne Bjurstrøm.

Landbruksministeren skyver de fattige foran seg, og later som om han er opptatt av dem heller enn av norske bønder, skriver Marius Doksheim i Minerva.

Tankesmien Civita avholdt frokostmøte tirsdag med toppmøtet i København som tema. Statsråd Hanne Bjurstrøm, som er forhandlingsleder i den norske klimadelegasjonen, og Terje Osmundsen holdt hvert sitt innlegg om det gravalvorlige temaet, skriver Nettavisen.

(...) Men å bli satt utenfor det norske arbeidslivet er på ingen måte begrenset til et spørsmål om etnisitet. Som Kristin Clemet i tankesmien Civita la vekt på da hun prøvde å oppsummere ordskiftet i går, lever det 90000 funksjonshemmede her i landet som både ønsker og er i stand til å arbeide, men som rett og slett ikke lykkes i å få seg en jobb, skriver Knut Olav Åmås, Kultur- og debattredaktør i Aftenposten.

Mathilde Fasting skriver om økonomen, juristen og politikeren Torkel Aschehoug.

Professor Lars Fr. H. Svendsen mener unødig sykeliggjøring presser opp sykefraværet. – Jeg tror at folk i dag føler seg sykere enn tidligere, selv om vi objektivt aldri har vært friskere. Vår tåleevne er svekket, sier filosof Lars Fr. Svendsen, som har skrevet bok om meningen med arbeid.

Kristin Clemet kommenterer ukens hendelser i Østlandssendingen.

Endelig er debatten i gang. Endelig begynner statsminister Stoltenberg å tenke høyt og klokt rundt en av vår tids store samfunnsutfordringer: Hvordan skal vi klare å redusere sykefraværet, skriver Civitas Hallstein Bjercke i E24.

Intervju med Archie Brown, professor ved Oxford University og forfatteren av boken "The Rise and Fall of Communism". Brown innledet på Civitas frokostmøte om Murens og kommunismens fall tirsdag 20. november. Film fra møtet finnes på http://www.civita.no/civita-tv

- Én etter én har partier og politikere blitt skremt fra å gå inn for å stramme inn på sykelønnsordningen. Stoltenberg 1-regjeringen hadde dette i partiprogrammet, men nå er det tatt ut, sier Clemet, en av deltakerne på Norges Handelshøyskoles høstkonferanse på Oslo Plaza onsdag 18. november.

- Norge har en god skole på mange måter. Men den mangler ambisjoner på elevenes vegne, hevdet leder av tenketanken Civita, Kristin Clemet, på landsmøtet. Skriver Den Norske Tannlegeforenings Tidene

Leder i Civita, Kristin Clemet, i debatt om NRKs satsning på nyheter for barn basert på hennes blogginnlegg "Ark for barn?".

Leder i Civita, Kristin Clemet, i debatt om sykelønnsordningen med arbeidsminister Rigmor Aasrud (Ap), formann i FrP Siv Jensen, professor i sosialmedisin Per Fugelli, professor i samfunnsmedisin Ivar Sønbø Kristiansen og leder i Oslo LO Roy Pedersen.

Civitas frokostmøter nevnes i en artikkel om den danske boken "Den borgelige orden"

Klassekampen intervjuer Kristin Clemet om hennes bloggpost om NRKs nyhetssatsning for barn.

Mediekritikk.no omtaler Kristin Clemets bloggutspill om NRKs nyhetssatsning for barn.

Fædrelandsvennen skriver om likestilling og sykefravær, og nevner i den anledning Civita.

"NRK har skaffet seg enda en journalist som ikke greier å forholde seg nøytral, som tydeligvis står til venstre, og som umulig kan ha skjønt alvoret i NRKs samfunnsoppdrag." Det skriver Kristin Clemet om NRKs nyhetssatsning for barn.

Ingen steder har finanskrisen rammet hardere enn på Island. De feilgrep som har skapt krise verden over, var ekstra store der. Hva kan vi lære? Rådgiver i Civita, Marius Doksheim, skriver om Ásgeir Jónssons bok Why Iceland? i Dagen Magazinet.

"Kritiske røster mener framveksten av tankesmier er et våpen for elitene, og at de er i ferd med å overta partienes rolle som ideologiske anførere i samfunnsdebatten," skriver Østlendingen i en leder om tankesmiene.

I en filmanmeldelse drar Ny Tid inn Civita, som eksempel på en tankesmie.

"Ideen om en samordningsminister (er) ganske god. Det kan styrke Statsministerens kontor, helhetstenkningen i regjeringskvartalet og effektiviteten i Regjeringens arbeid, og alt dette er av det gode." Det skriver Kristin Clemet på Minerva.as, et innlegg som også er publisert på hennes blogg.

Aftenposten skriver om boken til Archie Brown, som deltok på Civitas frokostmøte 27. oktober.

Marius Doksheims kronikk i Aftenposten nevnes i en debatt om Europas nye murer.

Prosjektleder i Civita, Torkel Brekke, i Verdibørsens faste panelet, om dagens religion debatter.

I visjonen om det Kunnskapsgalleriet som kan fylla huset etter Nasjonalgalleriet, skal eit vell av populærvitskaplege og mindre populære tidsskrift ha kontorplass og prega huset. Den økonomiutdanna kunnskapspolitikaren Kristin Clemet kan få bli direktør, dersom ho lovar ikkje berre å arrangera liberalistiske foredrag, skriver Arnhild Skre i Morgenbladet om det at Nasjonalgalleriets gamle praktbygg kan gi forskinga ei forløysande kraftscene lik den Litteraturhuset i Oslo har blitt for litteraturen.

– De unge arbeidstakerne er født inn i et utrolig velstående samfunn. Det er mange tegn på at det ikke er så nødvendig å stå på her, sier Kristin Clemet, leder i Civita.

Førstelektor ved Markedshøyskolen, Karl-Fredrik Tangen, skriver om Civitas rapport om uføreeksplosjonen.

Mens medlemstallene i norske partier stuper, øker antallet private tenketanker. Er profesjonelle tenkere i ferd med å overta partienes rolle? Spørsmålet stilles av Klassekampen, som har vært på besøk på et av Civitas frokostmøter.

"Med finanskrisen har vi sett flere ta til orde for å bringe Keynes ”tilbake” inn i den økonomiske politikken. Det forfatterne bak disse debattinnleggene tydeligvis ikke har fått med seg er at Keynes aldri ble borte. Faktisk har keynesianismen spilt en ledende rolle i å skape ubalansene som ledet til krisen. Tiden er derfor inne for å vurdere om myndighetene bør oppgi ambisjonene om å føre den type stabiliseringspolitikk som Keynes og hans senere tilhengere har tatt til orde for", skriver Marius Gustavson, prosjektleder i Civita, i Dagsavisen.

Hvis det er en innvandringsmur rundt Norge, bør man kreve pengene tilbake fra murermesteren. Under tittelen Riv murene! skriver Marius Doksheim, rågiver i tankesmia Civita, en kronikk i Aftenposten om innvandringspolitikk. Jeg er enig i at frihet til å flytte, også over grenser, er et gode, men bildet av en mur rundt Norge er ganske misvisende, skriver Are Slettan, tidligere leder for Nettavisens økonomiseksjon.

Chris Caldwell leverer gode argumenter mot innvandring i sin nye bok Reflections on the Revolution in Europe – men ikke gode nok, skriver rådgiver i Civita, Marius Doksheim, i Minerva.

Clemet er en av dem som har sluttet seg til kampanjeorganisasjonen mot datalagringsdirektivet. Clemet håper Høyre går inn i saken med «en god porsjon skepsis» og at de ender med et nei til datalagringsdirektivet, skriver Dagsavisen.

Kristin Clemet deltar i politisk kvarter, om Utdanningsforbundet.

Rådgiver i Civita, Marius Doksheim, skriver om Berlinmurens fall og behovet for liberale reformer i innvandringspolitikken: "Det er snart 20 år siden Berlinmuren falt. Men fortsatt er murer populært. Det som tidligere var symboler på diktaturer har blitt demokratiske valgvinnere."

Lars-Arne Høgetveit kritiserer i et leserbrev Kristin Clemet for hennes utspill om statskirken.

Civitas Hallstein Bjercke i debatt om datalagringsdirektivet i forbindelse med stiftelsen av Stopp Datalagringsdirektivet, en tverrpolitisk uavhengig kampanjeorganisasjon.

Klassekampen skriver om stiftelsesmøtet til kampanjen Stopp datalagringsdirektivet, der Hallstein Bjercke fra Civita er en av initiativtagerne.

Civita nevnes i en artikkel om statssekretær Roger Ingebrigtsen: "Ingebrigtsen er en regionenes talsperson. Det trengs i en nasjons hvis kollektive bevissthet stadig oftere preges av regionfiendtlige tankesmier som Civita. "

Nationen skriver om kampanjen mot datalagringsdirektivet, der Kristin Clemet er en av de som har skrevet under på opprop.

Res Publica nevner Civita i et referat fra deres konferanse med Philip Mirowski.

Om Kristin Clemets utspill om uføreeksplosjonen.

Kristin Clemets dag med en ung entreprenør omtales i en artikkel om Petter Stordalen.

Civita nevnes i en artikkel om tidligere Civita-leder Terje Svabø.

Mona Bjørn, tillitsvalgt i Handel og Kontor og bystyrerepresentant for Rødt i Trondheim, skriver i et leserinnlegg om Civitas forslag til hvordan antallet uføre kan reduseres.

Najma Kareem nevner Kristin Clemets utspill om valgordningen i et leserinnlegg.

Direktesendt intervju med Archie Brown, innleder på Civitas frokostmøte om Murens og kommunismens fall.

Egil Bakke nevner Civitas valgfrokost med Jens Stoltenberg i et innlegg på Minerva.as.

Lars-Arne Høgetveit nevner i et leserbrev Kristin Clemets utspill om religionsfrihet.

Kristin Clemet kommenterer ukens hendelser i Østlandssendingen.

Varden skriver om Ungt Entreprenørskap, som følger Kristin Clemet for en dag.

Dagbladet sammenlikner inntektene til Stoltenberg- og Bondevik-regjeringenes medlemmer.

Om Ungt Entreprenørskap, der Kristin Clemet var en av lederne som hadde med seg en ung leder for en dag.

Rådgiver Marius Doksheim skriver om UNDPs rapport om migrasjon og utvikling.

"Ingebrigtsen er en regionenes talsperson. Det trengs i en nasjons hvis kollektive bevissthet stadig oftere preges av regionfiendtlige tankesmier som Civita", skriver avisen Tromsø.

Universitas rapporterer fra Civitas Oscarsborgseminar.

Odd Petter Magnussen nevner Civitas frokostmøte med Jonas Gahr Støre i en kronikk.

Kongen får kritikk for uttalelsen om at kongehuset bør være kristent også i framtida. Blant kritikerne avisen har snakket med, er også lederen av tankesmien Civita, Kristin Clemet. Hennes standpunkt er at stat og kirke skal skilles.

Kristin Clemet uttaler seg om forholdet mellom stat og kirke: "Mitt standpunkt er at stat og kirke skal skilles, og da ligger det i sakens natur at kongen ikke skal være tvunget til å være kristen."

Skriver på lederplass om Civitas rapport "Spiller det noen rolle", og konkluderer "Det er dei økonomiske rammevilkåra som styrer budsjettrammene - ikkje partifarga."

"Mens statsministeren skrøt av norsk konkurranseevne i valgkampen, falt Norge fem plasser på Verdensbankens rangering." Det skriver Finansavisen i en sak om notatet fra samfunnsøkonom i Civita, Villeman Vinje.

E24s kommentator Elin Ørjasæter skriver om Civitas frokostmøte og Aslak Nores kronikk om møtet: "I kronikken i Dagbladet 14. oktober går han ut mot Torkel Brekke og Grete Brochmann, etter at de tok jobben som opponenter mot boka hans på et Civita-møte tidligere denne måneden. For en som var til stede på samme Civita-møte virker Nores reaksjon voldsom, etter all rosen han fikk, også av nettopp disse to."

"Tidligere utdanningsminister for Høyre, og nåværende leder av tenketanken Civita, Kristin Clemet, reagerer på at regjeringen bryter handlingsregelen. Hun påpeker at regningen for spleiselaget «en vakker dag skal betales». I verste fall frykter hun dramatiske kutt i velferdstilbudene og høyere skatter i fremtiden, om Norge går tom for oljepenger."

Torkel Brekke svarer på Aslak Nores innlegg 14. oktober.

Marie Simonsen kommenterer: "Denne uka fikk vi enda en debatt vi må tørre å ta. Folk er syke. Det må vi tørre å snakke om, mente Norges mest populære fastlege, Jørgen Skavlan. Tankesmia Civita har ment det samme lenge. Jeg har kommet ut av tellingen over alle debatter vi må tørre å ta, men felles for dem alle er at sakene har vært debattert både grundig og vel en lang stund. Når vi blir oppfordret til å tørre å ta debatten betyr det at nå må vi få lov til å si ting som det tidligere ikke har vært så ålreit å si høyt."

LO kommenterer Civitas utspill om uføre- og sykelønnsordningene i Klassekampen.

Kristin Clemet intervjues om hvorvidt det er noen forskjell på kvinnelige og mannlige ledere.

Hallstein Bjercke skriver om rettsregler for internett: "Det er en skandale hvis Telenor må sperre tilgangen til Pirate Bay."

Kristin Clemet skriver om regjeringsfarge og offentlige bevilgninger i Kommunal Rapport, og konkluderer med at "bevilgningene til offentlig forvaltning i all hovedsak er upåvirket av regjeringenes farge."

Nestleder Hallstein Bjercke, Aps Anette Trettebergstuen og lege Jørgen Skavlan diskuterer det økende sykefraværet.

Aslak Nore skriver i Dagbladet om Civitas frokostmøte om integrering: "Religionshistoriker Torkel Brekke er et symptom på en hersketeknikk som forveksler akademiske titler med sannhet."

Kristin Clemet intervjues om situasjonen for norske skoleelever: "Det er et tankekors at det rapporteres så mye om stress og sykdom i Norden, samtidig som vi er veldig lykkelige og har høy levestandard. Det er som om vi har nok tid og god nok råd til å virkelig kjenne på stresset og smerten."

Forfatter og prosjektleder i Civita Bård Larsen om folkemordet på Armenerne og underskrivningen av protokollen mellom Tyrkia og Armenia.

Professor og prosjektleder i Civita Torkel Brekke, om hva som er skjedd på feltet religion i verden den siste tiden.

Det er likelønn i Norge. Kvinner og menn har lik lønn for likt arbeid, og det har de hatt lenge, skriver Kristin Clemet i Ukeavisen Ledelse.

Hva betyr fagforeningenes mange medlemmer hvis "prateklubber" som Civita og Twitter får mer og mer makt? Det er spørsmålet Morgenbladet stiller i en reportasje fra Civitas frokostmøter.

Kristin Clemet nevnes i en kommentar om kvinnerollen og sykefravær.

Prosjektleder Mathilde Fasting svarer Jon Hellesnes i Dag og Tid.

Kristin Clemet kommenterer ukens hendelser i Østlandssendingen.

– Det virker som om et hovedpoeng er at innvandrere er mer kriminelle, men det blir vanskelig å skille fakta fra alle de personlige historiene og anekdotene hans, sier religionshistoriker Torkel Brekke til Minerva om Aslak Nores bok Ekstremistan.

SVs Martin Bjerke kommenterer Kristin Clemet i et innlegg om valgordningen.

Kultur- og debattredaktør Knut Olav Åmås kritiserer Civita for et monokulturellt frokostmøte om Aslak Nores bok "Ekstremistan".

Torkel Brekke mener Aslak Nore er uetterrettelig. Det hadde vært bedre om Brekke nøyde seg med å påstå at Nore tar feil. På Civitas frokostmøte i går (innlegg 5 her) stusset jeg over at Brekke brukte et så sterkt uttrykk som ”uetterrettelig” for å karakterisere at Nore hadde brukt noen sider i sin bok Ekstremistan til å intervjue og gjengi forskeren Gunnar Heinsohns teorier om at voldelige konflikter drives av store ungdomskull. Når en professor bruker et slikt begrep, kan det i dagligtale oversettes med juks og løgn, skriver Jan Arild Snoen i Minerva.

Kristin Clemet intervjues om journalistutdanningen, og etterlyser større politisk mangfold på journalistudanningen på Høgskolen i Oslo.

Intervju av forfatter Aslak Nore, og professor og prosjektleder i Civita, Torkel Brekke, på Civitas frokostmøte om det kulturelle Norge.

Nestleder Hallstein Bjercke skriver om veien videre for Venstre: "Partiet må bygge sin politikk rundt tydelige liberale kampsaker. Personlig frihet, sosial sikkerhet, dannelse, kunnskap og et internasjonalt engasjement er fundamentale verdier å bygge en slik politikk på. Et slikt parti hører også tydelig hjemme på den borgelige siden i norsk politikk."

Professor Per Fugelli omtaler Kristin Clemets utspill om uføreeksplosjonen.

Kristin Clemet intervjues om Trond Giskes innsats som kulturminister.

Kristin Clemet diskuterer tillit og offentlige løsninger med Hilde Bojer.

Kristin Clemets utspill om uførestønaden nevnes i Dagbladet.

Kristin Clemets utspill om utenforskapet omtales i Dagsavisen.

Hallvard Bakke omtaler Kristin Clemets Aftenposten-innlegg om valgordningen.

Lars Svendsen skriver om Amartya Sens siste bok, The Idea of Justice.

Jan Arild Snoen rapporterer fra Minerva og Civitas frokostmøte om Nudge.

Kristin Clemet svarer på Hilde Bojers innlegg i Dagsavisen 10. september: "Det er selvsagt ingen som er uenig i at staten skal bestemme trafikkreglene. Det er en beslutning som unndrar seg enhver moralsk begrunnelse. Samtidig er det antakelig ingen som mener at staten bør bestemme hva vi skal spise til middag, selv om det muligens hadde vært fornuftig av hensyn til folkehelsen. Ett eller annet sted vil nok både Bojer og jeg si at det fins en grense for politikk. At den grensen går et annet sted for meg enn for henne, som har bakgrunn fra SV, illustrerer nettopp at dette er politikk, og at politikken har betydning."

Fremover skriver om Civitas arbeid med uføreeksplosjonen.

Styreleder i Civita, Halvor Stenstadvold, om Civitas finansiering og årets emisjon.

Kristin Clemet svarer på Anniken Huitfeldts innlegg i Dagbladet 12. september.

"Berlin bør lære av München. Et godt næringsklima kombinert med satsing på utdanning og forskning har skapt økonomisk suksess i Bayern." Det skriver tidligere nestleder og nåværende fagrådsmedlem Dag Ekelberg.

Tor-Arne Solbakken, nestleder i LO, svarer på Hallstein Bjercke og Marius Doksheims innlegg i VG 11. september.

Kristin Clemet skriver om valgordningen i Aftenposten: "Ingen har tatt til orde for at den vedtatte valgordningen ikke skal gjelde, men noen mener vi bør diskutere en justering av ordningen. Slik den er nå, favoriserer den særlig Arbeiderpartiet, og den fører til at noen velgere har langt mindre innflytelse over sammensetningen av Stortinget enn andre velgere har."

Nationen skriver om Civita: "vi (har) sett en klar framvekst av nye debattarenaer hvor mediene ikke spiller noen rolle. Etter inspirasjon fra britiske og amerikanske «think tanks» har vi sett norske tankesmier poppe opp: Civita, Nordnorsk tankesmie, LibLab, Res Publica, Mandag Morgen og Manifest har alle som målsetning å gå mer i dybden, og gi plass for ideologiske diskusjoner."

Rådgiver i Civita, Marius Doksheim, skriver om asylsøkere og behovet for liberale stemmer i Dagen Magazinets Frispark-spalte.

Kristin Clemets utspill om utenforskapet nevnes i et intervju med Petter Stordalen.

Kristin Clemet intervjues om medierådgivere i Aftenpostens A-magasin.

Klassekampen skriver om Kristin Clemet i en sak om privatisering.

Morgenbladet skriver om utfordringene med det økte antall uføre, og nevner i den forbindelse Civitas arbeid.

Prosjektleder Lars Fr. H. Svendsen intervjues om kulturpolitikk.

Kristin Clemet snakker om ukens hendelser i Lang Lunsj.

Per Østvold skriver om Kristin Clemet i en oppsummering av valgkampen.

Kristin Clemet kommenterer valget: "Dersom de borgerlige noen gang skal klare dette, må tonen bli en helt annen enn den vi har sett i denne valgkampen"

Kristin Clemet diskuterer årets valgkamp med Magnus Marsdal fra Manifest Analyse.

Kristin Clemet intervjues om valgkampen.

Tore Renberg nevner Kristin Clemet i et intervju med ABC Nyheter.

Nestleder i Civita, Hallstein Bjercke, skriver om valgsendingene: "NRK har gått fra brød og sirkus til bare sirkus."

Kristin Clemet nevnes i en artikkel om mulige regjeringsmedlemmer etter valget.

Bernhard Brunes fra Jæren LO skriver om Kristin Clemet og uføretrygdede i et leserinnlegg.

Kristin Clemet intervjuet om årets valgkamp.

Kristin Clemet uttaler seg om valget.

Elin Ørjasæter skriver om valgkampen og Civitas valgfrokoster: "I tillegg gjør alle politikerne seg dummere enn de er i valgdebatter. Å høre Siv Jensen på NRK-TV og Siv Jensen i Civita er som å høre to forskjellige mennesker. Våre politikere er kloke hoder. De vil bare ikke vise det fram på TV."

Kristin Clemet og Civita nevnes i en artikkel om regjeringsalternativene.

Ingjald Ørbeck Sørheim kommenterer Kristin Clemet og friskoler.

Kristin Clemet nevnes i en artikkel om regjeringsalternativene, basert på Aftenpostens oppslag.

Kapital intervjuer Kristin Clemet om finanskrisens løsninger og ettervirkninger.

Magne Lerø skriver om Civitas rapport om offentlige bevilgninger: "Det er forskjeller mellom partiene, selvsagt, men i den store sammenheng dreier det seg om uenighet om småsummer."

"Anniken Huitfeldt har en svært omtrentlig omgang med ord og fakta når hun diskuterer skolepolitikk," skriver Kristin Clemet.

Roar Hagen og Mona Berg Hansen skriver om Kristin Clemets syn på fellesskapet og personlig ansvar i ABC Nyheter.

Tryggve Enoksen skriver om medieeierskap og Civita i et innlegg i Nordlys.

Hallstein Bjercke og Marius Doksheim kommenterer tilbakemeldingene de har fått på sitt tidligere innlegg i VG.

Vårt Land skriver om Hallstein Bjerckes anmeldelse av Den Norske Kirke.

Kristin Clemet i debatt om friskoler.

Trønder-Avisa omtaler Civitas frokostmøte med Siv Jensen i sin leder.

"Mens et nær sagt samla pressekorps hørte Frp-leder Siv Jensen på Civitas frokostmøte i restaurant Christiania, la Rødt-toppene fram partiets tipunktsliste over viktige saker for et noe mindre frammøte av journalister et steinkast unna," skriver Klassekampen.

Førsteamanuensis Hilde Bojer svarer i en replikk på Kristin Clemets innlegg om "mistillitssamfunnet".

NRK omtaler debatten om friskoler mellom Kristin Clemet og Anniken Huitfeldt.

DN omtaler både Civitas valgfrokost med Siv Jensen og Civitas rapport om offentlige bevilgninger, "Spiller det noen rolle?".

Kristin Clemet og Helga Pedersen debatterer om skole og utdanning.

Intervju fra Civitas valgfrokost med Siv Jensen (FrP).

Intervju fra Civitas valgfrokost med Siv Jensen (FrP).

Gjesteskribent Per Østvold skriver om Kristin Clemets utspill om uføreeksplosjonen.

Paul Chaffey skriver i sin spalte om Nils-Ola Widmes rapport om konkurransepolitikken under den rødgrønne regjeringen, utgitt av Civita.

Redaktør Magne Lerø skriver om Civitas rapport om offentlige bevilgninger: "Det er forskjeller mellom partiene, selvsagt, men i den store sammenheng dreier det seg om uenighet om småsummer i den store sammenheng. I det store og hele holdes det altså er stø politisk kurs mens regjeringer kommer og går."

Vidar Våde skriver om Kristin Clemets utspill om uføreeksplosjonen, basert på Civita-notat nr. 12-2009.

Intervju av leder i Civita, Kristin Clemet, om Civita-rapporten "Spiller det noen rolle? En analyse av offentlige bevilgninger under skiftende regjeringer".

Intervju av leder i Civita, Kristin Clemet, om Civita-rapporten "Spiller det noen rolle? En analyse av offentlige bevilgninger under skiftende regjeringer".

Intervju fra Civitas valgfrokost med Siv Jensen (FrP).

På mirakuløst vis hadde barna i barnehagen fått mat av sine foreldre, men i 2008 fikk danske politikere det for seg at dette ikke var bra nok. Et skikkelig kommunalt måltid ville både fremme sunt kosthold, redusere fedmeproblemer, bidra til sosial mobilitet og avlaste foreldrene i en travel hverdag, skriver Kristin Clemet i Minerva.

FROKOST-MØTE: Siv Jensen forklarte hvordan Frp vil forandre Norge på Civitas valgfrokost i Oslo onsdag.

Frp-leder Siv Jensen var på talerstolen som frokostgjest hos tankesmia Civita onsdag morgen.

Frp-leder Siv Jensen finner seg ikke lenger i å bli behandlet som «bakgårdskatten» i norsk politikk. Onsdag var hun gjest hos den konservative tankesmia Civita for å snakke om Frps visjoner for Norge og de grep partiet mener det er tvingende nødvendig å ta på en del sentrale samfunnsområder.

Den som tror at borgerlige regjeringer bruker mindre penger til offentlig velferd enn sosialistiske regjeringer, tar feil, ifølge Civita. Samfunnsøkonom Villeman Vinje i Civita står bak rapporten som har analysert de offentlige bevilgningene under skiftende norske regjeringer. En av konklusjonene er at det ikke er belegg for å påstå at noen regjeringer er mye «dårligere» eller mye «bedre» til å prioritere bevilgninger til offentlig velferd. De samlede offentlige bevilgningene vokser, uavhengig av regjering (NTB).

Intervju med samfunnsøkonom, Villeman Vinje i Civita, om rapporten som har analysert de offentlige bevilgningene under skiftende norske regjeringer.

Samfunnsøkonom Villeman Vinjes rapport om de offentlige bevilgningene under skiftende norske regjeringer omtales.

Dagsrevyen rapporterer fra Civitas valgfrokost med Siv Jensen.

Nettavisen rapporterer fra Civitas valgfrokost med Siv Jensen.

Hegnar Online skriver om Civitas rapport om offentlige bevilgninger.

Civitas rapport om offentlige bevilgninger debatteres i statsministerduellen mellom Erna Solberg og Jens Stoltenberg.

"Hva står egentlig på spill i stortingsvalget 2009? Det er mulig å gi to vidt forskjellige, men likevel sannferdige svar på det." Det skriver Kristin Clemet i Dagsavisen.

Steinar Sætervadet fra Elverum SV skriver om Civita i et leserbrev.

Tor-Arne Solbakken, nestleder i LO, svarer på Hallstein Bjercke og Marius Doksheims innlegg i VG 1. september.

Civitas frokostmøte med Siv Jensen 9. september omtales.

Dagen Magazinet omtaler Kristin Clemets utspill om uføreeksplosjonen i et intervju med Jan-Aage Torp.

Solfrid Rød skriver om uføre og arbeid, og trekker i den anledning frem Kristin Clemets utspill.

Dagsavisen rapporterer fra Civitas valgfrokost: "Klokka er 07.55 på Café Christiania, og Erna ser ut til å storkose seg. Hun har en hel time til disposisjon og skal slippe vonde stoler med uanstendige kameravinkler, skjørt som sklir opp, programledere som avbryter, terningkast, journalister som maser om plan B, C eller D og alt annet som er plagsomt med valgkamp."

Aftenposten rapporterer fra Civitas valgfrokost med Erna Solberg.

Sjeføkonom i LO, Stein Reegård, kommenterer Kristin Clemets utspill om uføreeksplosjonen.

Kristin Clemet kommenterer ukens hendelser i Østlandssendingen.

Fædrelandsvennen skriver om Civitas valgfrokoster: "Til alle som kan tenke seg resonnementer lengre enn fem sekunder, har jeg et lite tips: Civita legger ut videoer av de politiske foredragene i valgkampen på hjemmesiden og på YouTube."

Nettavisen skriver om Civitas frokostmøte: "Den liberale tankesmien Civita inviterer fredag til ny valgfrokost. Nå er det Høyre-leder Erna Solberg sin tur til å fortelle om hva hun vil med Norge. Hun får hele 60 minutter taletid, uten avbrytelser."

Høgskolelektor Astri Holm skriver om foreldrepermisjon, og bringer i den anledning Kristin Clemets innlegg i Aftenposten 11. juli på banen.

"Kanskje var det innbilning, men jeg ante et brus av glede i elektoratet da Kristin Clemet i forrige uke dundret ut i VG med beskjed om at nordmenn mangler arbeidsmoral." Det skriver Frank Rossavik i Morgenbladet.

Nettavisen rapporterer fra Civitas valgfrokostmøte med Erna Solberg.

Aftenposten rapporterer fra Civitas valgfrokost med Høyres Erna Solberg.

Elin Ørjasæter skriver om Civitas valgfrokoster med Jens Stoltenberg og Erna Solberg.

Erling Folkvord fra Rødt svarer på Hallstein Bjercke og Marius Doksheims innlegg i VG.

Adresseavisa skriver om Kristin Clemets kronikk om foreldrepermisjon.

Hallvard Hølleland svarer på Kristin Clemets innlegg om skole og kunnskapsnivå.

Intervju fra Civitas valgfrokost med Erna Solberg(H).

"Regjeringen mener den har gjort et godt håndverk med den økonomiske politikken før og under finanskrisen. I virkeligheten kan vår boligboble være kraftigere enn den amerikanske," skriver Marius Gustavson.

Paul Bjerke skriver om Civitas utspill om uføreeksplosjonen.

Kristin Clemets utspill om uføreeksplosjonen tas opp i partilederutspørringen med Erna Solberg.

Kristin Clemets intervjuet om uføreeksplosjonen basert på Civita-notatet.

Odd E. Rambøl svarer på Kristin Clemets utspill om utenforskapet.

Kristin Clemet diskuterer uføreeksplosjonen med Arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen, forfatter Simen Sætre, professor Ola H. Grytten og Fagforbundets 1. nestleder Geir Mosti.

Intervju fra Civitas valgfrokost med Ola Elvestuen (V), Ola Borten Moe (Sp) og Knut Arild Hareide (KrF).

"Anniken Huitfeldt har fortsatt ikke dokumentert sin påstand om at privatskoler og lavt kunnskapsnivå henger sammen," skriver Kristin Clemet, leder i Civita, i Dagens Næringsliv.

"Det er over 340 000 uføretrygdede i landet, og antallet stiger. Mange av dem er uføre av gode grunner, men det er dessverre enkelte trekk som tyder på at flere enn de som må være uføretrygdede er det." Det skriver Hallstein Bjercke og Marius Doksheim fra Civita.

Glåmdalen har fått en SMS om Kristin Clemets utspill om utenforskapet.

Ingrid Mällberg, nestleder Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, svarer på Clemets utspill om utenforskapet.

Universitetsavisa intervjuer Steinar Westin, fra Manifest Analyses fagråd, som nevner Civita: "- Litt polemisk sier jeg at hvis den høyreorienterte tenketanken Civita hadde laget en rapport om helseforsikringer som kunne sagt meg noe nyttig med betydning for sosiale ulikheter i helse, så hadde jeg gladelig skrevet forordet der også."

Asgeir Drugli og Ana Lopez Taylor fra Rødt skriver om Kristin Clemets utspill i et leserinnlegg i Telemarksavisa.

SVs Ingrid Fiskaa kommenterer Kristin Clemets utspill om uføre.

Agderposten siterer Kristin Clemet: "På meg virker det som polakkene har høy arbeidsmoral. Det får meg til å tenke tilbake på hvordan det må ha vært i Norge for eksempel på 50-tallet, da man virkelig bygde landet. Kanskje har vi mistet noe på veien frem mot det velferdssamfunnet vi har i dag?"

Kristin Clemet skriver om Civitas uførerapport i Dagbladet: "Heldigvis har både LO, Regjeringen, forskere og andre de siste dagene gitt uttrykk for at dette er problemstillinger vi må diskutere, selv om vi kan være uenig."

E24-kommentator Elin Ørjasæter skriver om Civitas frokostmøte med Jens Stoltenberg.

Kristin Clemet skriver om skolemat og foreldres ansvar i Signert-spalten i Aftenposten.

"Clemets utspill er et nyttig bidrag," skriver Østlendingen i sin leder om utenforskapet.

BT skriver om en Høyre-Ap-koalisjon, og nevner i den forbindelse Kristin Clemets utspill om det samme i fjor.

"Jeg tror Clemet har rett. Men dette handler ikke minst om oljerikdommen vår. Vi har blitt så rike at det har gått ut over arbeidsmoralen. Mange innvandrere har en helt annen arbeidsetikk, en annen «drive». De har mer å jobbe for enn oss." Det sier Simen Sætre i et intervju med VG.

Aslak Bonde kommenterer Kristin Clemets utspill om utenforskapet.

Kristin Clemet intervjues i Dagsavisens "Navn i nyhetene"-spalte.

"Her om dagen hørte jeg Jens -Stoltenberg i Civita. Der hadde han fått en hel time til rådighet. Han innledet med å si at det var uvant når man er drillet i hvordan man skal få fram et budskap på 30 sekunder. Jeg må innrømme at jeg fikk mer ut av en time med Jens enn av samtlige valgdebatter så langt. Jeg forsto mye mer av ham og hans politikk." Det skriver Vårt Land om Civitas frokostmøte.

Dagbladets leder omtaler Kristin Clemets utspill om utenforskapet.

Fri fagbevegelse skriver om Kristin Clemets utspill om uføreeksplosjonen.

Høyre-ideolog Kristin Clemet kaster en brannfakkel inn i valgkampen: Eksplosjonen i trygdeutgifter skyldes delvis dårlig arbeidsmoral. Blant de 600000-800000 som nå står helt eller delvis utenfor arbeidslivet i Norge, er det mange som faktisk kunne ha jobbet, fastslår Clemet.

Statsministeren møtte et særdeles varmt og tettpakket Café Christiania i Oslo da han igår morges var invitert til å holde valgforedrag av den liberale tankesmien Civita, skriver Dagens Næringsliv.

Leder i Civita, Kristin Clemet om at det nå er over 340 000 uføretrygdede i Norge, at nesten 11 000 under 30 år går på uførestønad og tallene stiger stadig.

Leder i Civita, Kristin Clemet om at det nå er over 340 000 uføretrygdede i Norge, at nesten 11 000 under 30 år går på uførestønad og tallene stiger stadig.

Leder i Civita, Kristin Clemet om at det nå er over 340 000 uføretrygdede i Norge, at nesten 11 000 under 30 år går på uførestønad og tallene stiger stadig.

Leder i Civita, Kristin Clemet om at det nå er over 340 000 uføretrygdede i Norge, at nesten 11 000 under 30 år går på uførestønad og tallene stiger stadig.

- Systemet skyver folk ut av arbeidslivet, sa leder i Civita, Kristin Clemet i debatt med LOs Roar Flåten.

DN skriver om VGs oppslag om utenforskap og uføre.

Teknisk Ukeblad skriver om Clemets utspill om utenforskap. NB: Sitatstreken i overskriften er feil: Clemet sa ikke dette til VG.

TV2 intervjuer Kristin Clemet om Civitanotat nummer 12-2009, som handler om økningen i antall uføre.

Ann Tove Buklev skriver om Clemets uttalelser om uføre i spalten "Borgermeninger".

Dagsavisen skriver om intervjuene med Kristin Clemet i forbindelse med Civitas notat om uføre.

Aslak Bonde skriver om uføre og Kristin Clemet: "Politikerne er enige om å hjelpe de fattige, og de er enige om at det ikke skal være lønnsomt å gå på trygd. Dagens politiske utspill viser hvor vanskelig det er å nå begge målene."

Kristin Clemet får støtte fra Niklas Johansson, leder for Svenska Föreningen, og motstand fra Knut Halvorsen ved Høgskolen i Oslo, i forbindelse med debatten om økningen i antall uføre.

SVs Inga Marte Thorkildsen kommenterer Kristin Clemets utspill om utenforskapet.

SVs Inga Marte Torkildsen kommenterer utenforskapet.

DN skriver om frokostmøtet med Jens Stoltenberg: "Statsministeren fikk også spørsmål om skatten på Civitas møte igår. - Det er mange alvorlige mangler med formuesskattsystemet vi arvet. Det har vi begynt å endre, sa Stoltenberg."

Om Civitas valgfrokostmøte med Jens Stoltenberg.

Aftenposten skriver om Civitas frokostmøte med statsminister Jens Stoltenberg.

NTB skriver om Civitas frokostmøte med statsminister Jens Stoltenberg 26. august. Artikkelen er gjengitt i en rekke aviser.

NTB skriver om Clemets utspill om velferdsstat og utenforskap. Artikkelen er gjengitt i en rekke aviser.

CAFÉ CHRISTIANIA (Nettavisen): Småforkjølet møtte statsminister Jens Stoltenberg (Ap) presist klokken 08.30 til sitt timeslange foredrag hos den liberale tankesmien Civita i Oslo onsdag. Stoltenberg valgte seg temaet «den norske modellen», som kjennetegnes av en stor offentlig sektor, et høyt skattenivå og høy omstillingsevne/produktivitet, skriver Nettavisen.

Det er mulig å bli kvitt fattigdommen i Norge, selv om Kristin Halvorsen påstår det motsatte. Men det blir for dyrt. Da koster en beklagelse tross alt mindre. Halvorsen snakker om den relative fattigdomsdefinisjonen vi opererer med i Vesten. «De fattige» er dem som tjener mindre enn halvparten av medianinntekten (den «typiske» inntekten). Ifjor sommer skapte Civita-filosof Lars Fr. H. Svendsen storm da han kritiserte den relative fattigdomsdefinisjonen for ikke å ta hensyn til veksten i inntektsnivået i Norge. Svendsen fikk mye motbør, og ble kalt både «darwinist», «ondskapsfull» og «fjern akademiker». Forskere ga imidlertid Svendsen rett i at definisjonen må debatteres, fordi fattigdom ikke lar seg avgrense og måle objektivt, skriver Åshild Mathisen i Dagens Næringsliv.

Etter et frokostmøte i tankesmien Civita der Stoltenberg snakket om den norske modellen og finanskrisa, var det Helga Pedersen-saken pressen spurte om, skriver Dagbladet.

Sett utenfra er det et mysterium at de rød-grønne sliter så hardt for gjenvalg når det går så bra i økonomien. De siste arbeidsledighetstallene tyder på Norge slapp unna krisen. Jens Stoltenberg har faktisk god grunn til å skryte, slik han gjorde i dag tidlig da han holdt et politisk foredrag i regi av tankesmien Civita. Stigende arbeidsledighet er vanligvis den siste og aller vanskeligste fasen i en finanskrise.

Statsminister Jens Stoltenberg mener opposisjonen og analytikere tar for lett på finanskrisen. Onsdag møtte han sine ideologiske motparter på tenketanken Civitas frokost i Oslo. I et langt foredrag, uten manus, hyllet han den norske velferdsstaten og den «såkalte norske modellen». Politikere og akademikere, mange med sympatier på høyresiden, fikk høre at et høyt skattenivå finansierte en velferdstat som igjen gjorde norske bedrifter produktive.

Sending og intervju fra Civitas valgfrokost med statsminister Jens Stoltenberg.

Sending og intervju fra Civitas valgfrokost med statsminister Jens Stoltenberg.

"Ren nyttetenkning ... har godt av å bli satt i et større perspektiv" skriver Mathilde Fasting, prosjektleder i Civita, om dannelse.

De retoriske forskjellene kan noen ganger være så store at det virker som om partiene har forskjellige språk, skriver praktikant i Civita Eirik Vatnøy.

I Aftenpostens kronikk onsdag beskriver Eirik Vatnøy hvordan ulike partier bruker ulikt språk for å nå fram til lederene. Den er igjen bygget på Civita-notatet «Retorikk og Politikk» . Det er partienes programmer som er utgangspunkt for analysen, skriver Elin Ørjasæter i E24.

Om Civitas frokostmøte om politikk og retorikk 18. august 2009.

Praktikant i Civita, Eirik Vatnøy, snakker i Dagsnytt 18 om partienes retorikk.

Drammens Tidende intervjuer Simen Eide, praktikant i Civita høsten 2009.

Lederen i Dagen Magazinet tar for seg Bjerckes anmeldelse av Den Norske Kirke.

Kristin Clemet skriver om formuesskatten i sin spalte i Ukeavisen Ledelse.

Christiane Jordheim Larsen kommenterer Hallstein Bjerckes anmeldelse av kirken.

Hallvard Bakke kommenterer Kristin Clemets innlegg i Dagens Næringsliv.

Vårt Land omtaler Bjerckes anmeldelse av Den Norske Kirke.

Politisk redaktør Harald Stanghelle skriver om Civita i forbindelse med politikernes bokutgivelser: "Kanskje har et par av de mest aktive tankesmiene - med Civita som den mest ressurssterke - vært en veiviser når nå også politikere igjen finner boken interessant som formidlingskanal"

Klassekampen skriver om anmeldelsen av kirken.

Kristin Clemet skriver om formuesskatten på minerva.as: "(Den) er i ferd med å bli en god sak for de borgerlige partiene.Det er i så fall tre grunner til det: De rødgrønneble for frekke, for ikke å si ufine, i retorikken.De rødgrønne har en dårlig sak. Og de borgerlige partiene turte å argumentere tilbake, selv om det innebar at de ble forbundet med de rike."

Nettavisen skriver om Hallstein Bjerckes anmeldelse av kirken.

Om Hallstein Bjerckes anmeldelse av kirken.

Om Hallstein Bjerckes anmeldelse av Den Norske Kirke. (NB: Det er som privatperson at Bjercke har anmeldt kirken. Det er altså feil at Civita anmelder kirken.)

E24 skriver om Hallstein Bjerckes anmeldelse av Den Norske Kirke.

Vårt Land skriver om Hallstein Bjerckes anmeldelse av Den Norske Kirke.

Aftenbladet skriver om anmeldelsen av kirken.

Hallstein Bjercke, nestleder i Civita, skriver om kirkens medlemsregister.

Den næste nobelpris bør tildeles de økonomer, der giver det økonomiske grundlag en totalrenovation, som sikrer klodens bæredygtige udvikling miljømæssigt og socialt. (...) Lars Svendsen synes at mene, at der slet ikke kan tænkes noget alternativ til den liberalistiske økonomi, fordi politisk liberalisme og økonomisk liberalisme hører uløseligt sammen. Den påstand har man jo hørt før, men det gør den ikke mere overbevisende. Demokratisk socialisme fik som bekendt aldrig en jordisk schance for at demonstrere sin duelighed.

Prosjektleder i Civita, Lars Fr. H. Svendsen, skriver om arbeid og meningen med livet i Morgenbladet.

Olav Klonteig diskuterer liberalisme i et leserinnlegg i Dag og Tid.

Som den fremtrædende liberalistiske svenske filosof Johan Norberg skriver i et essay i det seneste nummer af den norske liberale tænketank Civitas tidsskrift, er det ikke overraskende, at de politikere, der var ude at tage æren for den endeløse optur, der ledte op til krisen, nu bebrejder systemet for, at de ikke har nok indflydelse, skriver Information.dk.

Prosjektleder i Civita og førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo, skriver om norsk innvandringspolitikk i Dagsavisen: "Hvis globalisering er et puslespill av både nye og gamle utfordringer, er migrasjon brikken som ingen får til å passe."

Leder i Civita, Kristin Clemet, om om litteratur og sosialisme.

Kristin Clemet nevnes i en anmeldelse av Arne Johan Vetlesens bok "Frihetens forvandling".

Kristin Clemet kommer med et innlegg i sommerens Høyre-debatt.

Nettavisen intervjuer Aina Stenersen fra Oslo FrP, tidligere praktikant i Civita.

Efter markedet. Siden 70'erne har samfundsvidenskaben været præget af ét uimodsagt paradigme: Økonomi. Den økonomiske videnskab selv har været præget af ét stort uimodsagt paradigme: Markedet. (...) Andre ser dog mindre pessimistisk på økonomernes fremtid. Som den norske liberale filosof Lars Fr. H. Svendsen påpeger: >>Alle vil være liberale. Selv på venstrefløjen, hvor de er meget antiliberale i retorikken, er de liberale i praktikken. For eksempel har den norske finansminister Kristin Halvorsen (formand for Sosialistisk Venstreparti, red.) talt meget om den nyliberale elendighed, og hvilket uføre markedsøkonomien har ført os ud i. Samtidig taler hun varmt for frihandel og om, hvor mange penge den norske oliefond har tjent på børsen. Når en vældigt socialistisk indstillet finansminister tør det, skyldes det, at hun egentlig ikke ser noget alternativ. <<

Civita nevnes i en omtale av en rapport fra den svenske tankesmien Timbro.

Kristin Clemet nevnes i Marie Simonsens kommentar om skolepolitikk.

Lisbet Rugtvedt, statssekretær i Kunnskapsdepartementet, svarer på Kristin Clemets innlegg om skole 21. juli.

Torkel Brekke sier til Bergens Tidene at kirken ikke vil bli virkelig folkelig før statskirken avskaffes: "Først da vil folk bli tvunget til å ta standpunkt til sin egen religiøse oppfatning og bli virkelig interessert i sin egen religion"

Lars Fr. H. Svendsen intervjues om arbeid i lørdagsmagasinet til Dagens Næringsliv.

Ole-Jacob Christensen, styreleder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, svarer på Marius Doksheims innlegg om handel med mat i Ny Tid 26.07.

Kristin Clemet intervjues om reformer i Morgenbladet.

Sofie Oraug-Rygh og Petter T. Stocke-Nicolaisen foreslår Kristin Clemet som statsminister etter valget.

"Forskjellsskolen bekjempes best ved at flere barn lærer å lese, skrive og regne. Det har alle partier nå erkjent, og det er en seier for elevene." Det skriver Kristin Clemet i Dagbladet, i et svar til Tora Aasland.

Rektor og leder av Nesodden Arbeiderparti, Petter Moen, skriver om skolen og kulturkampen.

Kristin Clemet intervjues på Utdanningsnytt.no.

Erling Folkvord svarer på Kristin Clemets innlegg om skolepolitikk: "Det er liten tvil om at regjeringa viderefører Bondevik 2-regjeringas skolepolitikk, med reversering av privatskoleloven som viktig unntak."

Rådgiver Marius Doksheim svarer på Dagbladets Stein Aabøs kommentar om politikk og egeninteresse.

Erling Rimehaug kommenterer kulturkampen i Vårt Land.

Lektor Ranveig Wormstrand skriver om skoledebatten i et leserinnlegg.

Maria Reinertsen skriver om Civita og finanskrisen i Morgenbladet.

Jakob Schram svarer på Bård Larsens innlegg om Cuba i Aftenpostens Si:D-spalte.

Vegard Martinsen fra Det Liberale Folkepartiet svarer Kristin Clemet: "Civitas Kristin Clemet feilinformerer Aftenpostens lesere når hun 11. juli påstår at «alle norske partier aksepterer at staten blander seg inn i næringslivet, i sivilsamfunnet og i privatlivet». Det Liberale Folkepartiet aksepterer ikke dette."

Steingrimur Njálsson anmelder boken "Liberalisme": "Den produktive og populære filosofen Lars Fr. H. Svendsen har laga ein viktig, men litt underleg antologi med liberalistisk originallitteratur."

Bjarne Buset fra Gyldendal kommenterer fildelingsdebatten.

Utdanningsnytt.no skriver om skoledebatten.

Civita nevnes i en kommentar om "kulturkampen."

Tora Aasland, statsråd for forskning og høyere utdanning, kommenterer Kristin Clemets innlegg om skolen i Dagbladet 9. juli.

Maria Elizabeth Fongen kommenterer Kristin Clemets innlegg 11. juli.

Avdelingsleder i Likestillings- og diskrimineringsombudet, Elisabeth Lier Haugseth, svarer på Kristin Clemets innlegg 11. juli.

Kristin Clemet og Elisabeth Lier Haugseth debatterer likestilling og pappapermisjon i Dagsnytt 18.

Kristin Clemet intervjues om kulturkampen i Klassekampen.

Thorvald Sirnes, førtsteamanuensis ved Senter for Vitenskapsteori ved Universitetet i Bergen, svarer på Kristin Clemets innlegg om skolen og kulturkampen.

Martin Krogh kommenterer Kristin Clemets innlegg om likestilling og permisjon 11. juli.

Ruth Birkeland svarer på Kristin Clemets innlegg om pappapermisjon.

Svein Sjøberg, professor ved Universitetet i Oslo, intervjues om Kristin Clemets skolereformer.

Paul Chaffey skriver om Civita og Manifest Analyse: "Jeg blir glad når jeg ser at noen etablerer tankesmier, enten de er til venstre, til høyre eller i midten. Det beriker den politiske debatten at noen bruker tid og krefter på å løfte fram nye prinsipielle debatter og gi ut pamfletter om temaer som går ut over det helt kortsiktige, slik Civita har vært dyktige til."

Magnus Marsdal og Torbjørn Røe Isaksen diskuterer "kulturkampen" i Dagsnytt 18. "Det er først nå de siste årene, blant annet gjennom tenketanker som Civita, gjennom miljøer som rundt tidsskriftet Minerva, at man har klart å få opp en kritisk masse på høyresiden," sier Røe Isaksen.

Trine Skei Grande svarer på Civita-praktikant Ulrik Tetzschners innlegg om fildeling og intellektuell eiendomsrett.

Kristin Clemet skriver om likestilling og permisjonsregler i Aftenposten: "Jeg syns vi skal få bestemme over våre egne liv selv. Om det på kort sikt fører til mer eller mindre likestilling mellom kjønnene, er mindre viktig enn at vi bestemmer over oss selv. Hensikten helliger ikke alltid middelet."

Rektor Trygve Wasa svarer på Kristin Clemets innlegg om skolen og kulturkampen.

Politisk rådgiver Kyrre Lekve (SV) kommenterer Kristin Clemets innlegg i Dagbladet.

Frank Rossavik skriver om kulturkampen: "Skal vi tro Ali Esbati, er Kristin Clemets tankesmie Civita i ferd med å herje Norge slik Timbro har herjet Sverige. Å mobilisere egne til dåd ved å overdrive motstanderens slagkraft er et kjent grep i alle slags kriger, men her virker det snålt. Svensk offentlighet er ulik den norske, noe Esbati nevner, men ikke legger vekt på. De tolv største avisene er alle borgerlige, mange åpent høyreorienterte. Det finnes kun få sosialdemokratiske, og ingen lenger til venstre. Også mange journalister står til høyre i landskapet. I Norge er det motsatt."

Vegard (17) svarer Bård Larsen på Aftenposten Si;D.

"I dag er det ikke lenger noen uenighet av betydning når det gjelder virkelighetsbeskrivelsen. SVs skolepolitiske program er kastet på historiens skraphaug. Alle er nå for kunnskap og kvalitet. ... Denne delen av kulturkampen er altså vunnet." Leder i Civita, Kristin Clemet, skriver om skole og kulturkamp i Dagbladet.

Nettstedet Utdanning skriver om Kristin Clemets innlegg i Dagbladet.

Torbjørn Røe Isaksen skriver om "kulturkampen": "snarere enn en sosialistisk bølge ser vi at Europa vender seg mot høyre, mot konservative og liberale partier. Endringen er enda mer tydelig i den intellektuelle debatten. Ja, de siste fem årene har vi sett et nærmest kontinuerlig bombardement mot det vi kan kalle venstrekonsensusen i Europa, denne blandingen av kulturradikalisme, systemtro, reguleringsiver og en særegen form for verdiliberalisme. Det er i dag, for første gang på mange år, en kritisk masse av unge (og noen litt eldre) debattanter, skribenter og synsere som ikke tilhører venstresiden. Noen er tilknyttet Civita, andre tidsskriftet Minerva eller partiene, andre er uavhengige."

Kristin Clemet intervjues om norsk skole og sosial utjevning.

Bård Larsen svarer på et innlegg om Cuba: "Schrams kommentar bekrefter ... Civitas egne undersøkelser: At kunnskapen om kommunismens forbrytelser er mangelfulle blant norske ungdommer."

Torbjørn Røe Isaksen intervjues om "kulturkampen", og spørres hvordan debatten har endret seg siden 2006: – "Da var det få aktive skribenter som skrev om slike tema. Nå skriver folk som Torkel Brekke, Aslak Nore, Asle Toje, Lars Fr. H. Svendsen, Kristin Clemet og jeg. Disse skribentene utgjør ingen ubrutt enhet, men nå er det flere som ikke som ikke er fra den tradisjonelle venstresida som legger premiss for diskusjonen."

Civita omtales i en anmeldelse av Asbjørn Wahls bok "Velferdsstatens vekst og fall".

Torkel Brekke skriver kronikk i Aftenposten: "Enhver ordentlig skrekkfilm har en scene helt på slutten hvor alle tror at massemorderen er død. Men så våkner beistet plutselig, med et brøl, så hårene reiser seg på publikums hoder. Det var denne scenen i sosialismens historie mange trodde vi var kommet til da finanskrisen hadde festet grepet høsten 2008. Selvsikre stemmer fra venstresiden sa at kapitalismen var dødsdømt. Alle måtte jo skjønne at kapitalismen var selvmotsigende og urettferdig. På SVs landsmøte i vår viftet politikere med tidsskriftet Newsweek, som slo fast: «Vi er alle sosialister nå.» Hypotesen var at folk i hele verden ville bli sosialister som en konsekvens av finanskrisen. Det interessante med denne hypotesen er at den er mulig å teste nå, et snaut år etter at den først ble fremsatt."

Lars Fr. H. Svendsen intervjues om tennis (!) i Dagbladet.

Dagbladet Magasinet intervjuer Sarah Ferguson, som var beskytter for menneskerettighetskonferansen Oslo Freedom Forum. "Hun har sjekket inn på Grand Hotel i Oslo en helg i mai for å overvære Oslo Fredsforum, en konferanse som samler ytringsfrihetsofre og menneskerettighets-aktivister for «å fremme individuell frihet og erklære menneskelig verdighet ukrenkelig», som hun skal si i talen sin seinere på kvelden"

Civita nevnes i et leserinnlegg i Nationen.

Praktikant i Civita, Ulrik Tetzschner, sitt innlegg i Dagens Næringsliv 2. juli omtales i Teknisk Ukeblad. Venstres nestleder Trine Skei Grande sier seg enig i Tetzschners poeng om at partiene må sette større fokus på spørsmålene om intellektuell eiendomsrett.

Kristin Clemet svarer på oppslaget i Finansavisen 2. juli: "Civita er organisert som et aksjeselskap, men er altså et ideelt aksjeselskap. ... Finansavisen vet dette, men velger likevel å lage et oppslag som etterlater et inntrykk av at Civita er en kommersiell virksomhet som "taper" penger vi ikke burde tapt."

NÅ ER DET verken uvanlig eller forhistorisk at mediene har en viss forutsigbarhet. Det er som det skal være. Når du plukker opp ei avis, så er gjerne mediets ideologiske posisjon avgjørende for hvem du velger. Du skal helst både oppdateres og utfordres, men vel så gjerne skal meninger bekreftes. Når Dagens Næringsliv analyserer og kommenterer den nye tenketanken Manifest Analyse, som er kjøpt og betalt av norsk fagbevegelse, er følgelig sjokkfaktoren lav. Det meste er naturlig nok feil med denne tankesmia, og hvis alt skulle gå helt galt kan man risikere at den ender som en viktig støtte for – gud forby –  regjeringspartner SV. MEN DET ER langt dit, om vi skal tro DN-kommentator Åshild Mathisen, for det er «lite sannsynlig at en akademisk, venstrevridd og urban tankesmie klarer å nå arbeidere på glid mot høyresiden.» Man skal riktignok ikke ha vært på mange frokostmøter med Civita for å undres over hvem som egentlig har draget på de store massene, men i minoritetens tidsalder mangler det ikke på selvutnevnte seierherrer, skriver Peter Raaum i Dagbladet.

– Jeg noterer at mange i dag sier at «Clemet vant kampen om skolen», og det er jo flatterende, men det er selvsagt ikke noe jeg har gjort på egen hånd, sier tidligere kunnskapsminister Kristin Clemet, som i dag er sjef for den høyrevridde tankesmia Civita. – Skolefeltet var overmodent for nye tanker da hun ble minister, mener Clemet. Av Marte Michelet og Astrid Sverresdotter Dypvik i Dagbladet.

Daglig leder Kristin Clemet mener det er tullete å lese Civitas regnskaper som om det var en kommersiell bedrift: – Det har aldri vært hensikten at vi skal tjene én eneste krone. Vi er en tenketank. Vi lever ikke av å selge produkter. Vi bestemmer selv hva vi skal jobbe med, sier Clemet til E24.

Toje tegner opp en historie der venstreintellektuelle har hatt hegemoniet siden 70-tallet, for nå endelig de siste par årene å bli utfordret. Det er mye riktig i kritikken av en venstresidekonsensus. Men samtidig må dette modifiseres med tanke på hvordan borgerlige regjeringer og mer liberalt tankegods har preget Norge de siste tiårene. Fortellingen kan være mer positiv, slik for eksempel Kristin Clemet har skrevet om i kampen om eierskapet til «Den norske modellen», skriver kulturredaktør i Minerva Kristian Meisingset i sin kommentar til Asle Tojes kronikk «Kulturkamp nå», i Dagbladet.

Det er stor oppslutning om arrangementene, og god vekst i bruken av nettstedet og Civitas publikasjoner. Så virksomheten som selskapet er laget for å drive er i fremgang, sier styreleder i Civita, Halvor Stenstadvold, intervjuet av Anders Horntvedt i Finansavisen.

Om ikke de etablerte partiene snart tar fildeling på alvor, åpner de porten for et Piratparti etter svensk modell, skriver praktikant i Civita, Ulrik Tetzschner i Dagens Næringsliv.

Politiske partier har blitt etterdiltere, den politiske agendaen settes av Civita-frokoster og dialogmøter på Litteraturhuset. Nå kommer sosialistene på banen med tenketanken Manifest Analyse, skriver Åshild Mathisen, kommentator i Dagens Næringsliv og tidligere politisk rådgiver for KrF.

- Det har aldri vært hensikten at vi skal tjene én eneste krone. Vi er en tenketank. Vi lever ikke av å selge produkter. Vi bestemmer selv hva vi skal jobbe med, sier Clemet til E24.

Filosofen Lars Fr. H. Svensen inkluderer mange i liberalisme-antologien. Dette er ikke en bok som forklarer eller rydder opp i begrepsbruken om det liberale, den synes tvert imot å utydeliggjøre skiller, for å skape en størst mulig liberal hatt, skriver Leder i Res Publica, Håvard Nilsen i Bokmagasinet i Klassekampen.

- Du joober for Civita også. Hvilke bøker må man ha lest i vannkjølersnakken der? - Jeg håper at det blir "Civitas store røde", som flere hevder de skal lese i sommer, sier prosjektleder i Civita, Lars Fr. H. Svendsen i sitt intervju i Bokmagasinet i Klassekampen.

For Kristin Clemet er det hardt arbeid og ingen short cuts som gjelder. Skal hun kose seg med et glass, er det fylt med hvitvin, skriver Marianne Løland i HegnarOnline.

Vi har fått en ny tankesmie i Norge, Manifest Senter for samfunnsanalyse. Vi ønsker den velkommen, men stusser nok litt over lanseringen (BT 23.06.). Den dreide seg pussig nok mest om Civita, skriver nestleder i Civita, Hallstein Bjercke i Bergens Tidene.

Rådgiver i Civita, Marius Doksheim, skriver om handel med mat i Ny Tid.

Vi har fått en ny tankesmie i Norge, Manifest senter for samfunnsanalyse. Vi ønsker den velkommen, men stusser nok litt over lanseringen. Den dreide seg pussig nok mest om Civita. Mange av opplysningene som gis om Civita er imidlertid gale, skriver nestleder i Civita, Hallstein Bjercke i Dagbladet.

Om tankesmier som ideologiprodusenter og arena for offentlig samtale.

Og det er ikke høyresidens tankearbeid, med Civita i spissen, vi frykter. Heller den langsiktige effekten arbeidet deres kan få, uttaler Ali Esbati i intervju med Dagbladet.

I Norge har næringslivsfinansierte Civita lagt opp sitt arbeid etter samme modell, med frokostmøter, rapportserier og ideologisk skolering i sentrum. Esbati skriver at det er «en merkverdig og litt svimlende opplevelse» å observere Civitas arbeid. Nå skal altså Manifest ta opp kampen, finansiert av lokallag i fagbevegelsen, skriver Dagsavisen.

Civita utga nylig boka «Migrasjon og frihet», som argumenterer for at fri migrasjon er både rettferdig og lønnsomt. – Budskapet er at de positive sidene ved innvandring ikke vektlegges nok, sier Torkel Brekke, som er en av forfatterne av boka. Men økt innvandring krever velferdspolitiske reformer, mener han.

Kapitaleierne setter store ressurser inn i «think-tanks» som lekkert ordlegger og sikrer gjennomslag for samfunnsendringer folk flest ikke ønsker. Økonomisk eiendom blir til ideologisk styrke og deretter politisk makt, skriver BT.

Vi i Manifest opplever en sterk etterspørsel etter folkelig opplysning og ideologisk debatt. Mange opplever at dagens politiske partier først og fremst er profesjonaliserte valgmaskiner. Også innen partiene savner mange et systematisk idéarbeid med lengre horisont enn førstkommende valgkamp. Millionene som strømmer til Civita viser at dette gjelder høyrekreftene også. De mener at idékampen er for viktig til å overlates til de politiske partiene. Der er vi i alle fall enige, skriver Ingrid Wergeland Leder ved Manifest Senter for samfunnsanalyse i Dagbladet.

Civita-leder Kristin Clemet opplever ikke Manifest Analyse som et motsvar til Ci-vita. – Ut fra hvordan jeg kjenner dem, representerer de meninger som ikke engang er representert på Stortinget, vi er mer moderate, hevder hun, og sparker også til Esbati. – Vi operer ikke som Timbro, som Esbati synes å tro, sier Clemet, som mener at Civita ut fra sin størrelse kan være fornøyd med sin gjennomslagskraft, skriver Klassekampen.

Per Østvold blir styreleder i Manifest Analyse, som lanseres i dag. Over 60 fagforeninger og -forbund støtter den nye tankesmia, skriver Klassekampen.

Ali Esbati, i den nye tankesmien Manifest Analyse, hveder at opprettelsen av den norske tankesmia Civita har ført til at det etter hvert er store likheter mellom det ideologiske klimaet i Sverige og Norge, skriver Klassekampen.

Forsøkene på å innføre regler som skal hindre en ny finanskrise, kan føre til at den neste blir enda verre, mener forfatter. Den liberale tankesmien Civita publiserte nylig et notat der Norberg så nærmere på hvordan tidligere kriser har blitt møtt med nye regler - for bare å oppnå at den neste krisen oppstår av andre grunner. Les Civita-notat nr.8 2009 her http://www.civita.no/civita-notatet/.

Kristin Clemet, sjefen i Civita, sa for noen år siden at Norge utenfor landets grenser blir oppfattet som «lite, rikt og ekkelt». Hvis nordmenn på sommerlig reisefot, i et anfall av nasjonalmasochisme, skulle ha lyst til å få bekreftet slike holdninger, anbefales en tur innom Ralph's café på Place Luxembourg i Brussel. Stedet er hangout og sjekkested for yngre EU-byråkrater, og særdeles livlig i de tre-fire ukene som er igjen før sommerstillheten også senker seg over den belgiske hovedstaden.

Torbjørn Røe Isaksen skriver om Hayek i Morgenbladet, i forbindelse med Civita-utgivelsen Liberalisme.

DN skriver om Civitas mange navn.

Klassekampen omtaler Civitas mange navn: "Heretter vil vi selvsagt bare bruke Civitas egen definisjon av seg selv: Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar."

"Etter min mening er det på høy tid at det statlige spillmonopolet faller," skriver Hallstein Bjercke på E24.no. "For mye makt og for mye penger samlet på for få og inkompetente hender, kombinert med en eier som ikke stiller krav til resultater og effektiv drift, fører galt av sted."

Ove Vanebo anmelder Lars Fr. H. Svendsens bok "Liberalisme": "Uansett hvilken politisk avskygning man bekjenner seg til, vil man ha godt av å lese Liberalisme. Selv godt beleste liberalister vil mest sannsynlig lære noe av å granske originaltekster i en norsk språkdrakt. Den kritiske sansen vil også trenes opp"

Nestleder i Civita, Hallstein Bjercke, skriver om personvern i lys av overvåkningssaken: "Det starter alltid med gode intensjoner. Vi vil bekjempe kriminalitet og terror. Vi ønsker større sikkerhet. Vi ønsker bedre og mer effektive tjenester. Derfor tillater vi overvåkning, av alt fra våre betalinger og reiser til vår kommunikasjon. Til sammen kan dette gi et ganske nøyaktig bilde av hvordan du lever ditt liv. Den teknologiske utviklingen har vært som en våt drøm for overvåkerne."

Kristin Clemet intervjues om den kraftige veksten i antall rådgivere og kommunikasjonsfolk i departementene.

BT anmelder boken Liberalisme: "Redaktør Svendsen vil fremvise bredde og mangfold, men ender med å innskrenke begrepet om det liberale"

Anders Giæver skriver om Islamdebatten: "Det går knapt én uke uten at det detter inn et par mailer hjemmefra fra folk, som ikke har strøket meg fra postlisten sin ennå, med invitasjoner til debattmøte om islam, muslimer og innvandring. På Universitetsforlaget, på Universitetet, hos tenketanken Civita, på Litteraturhuset i Oslo, på Litteraturfestivalen på Lillehammer, i Humanismens hus og i Fritt Ords lokaler."

Politisk rådgiver i Utenriksdepartementet, Tarjei Skirbekk, nevner Civita i et innlegg om Asle Toje. "Høyresiden øyner en politisk og intellektuell oppvåkning," skriver han.

Karin Yrvin og Håkon Haugli fra Arbeiderpartiet hiver seg på i liberalismedebatten, og skriver at "Civita skal ha ros for å bidra til ideologidebatt," men at "Civita og Unge Venstre er blant dem som forsøker å tilrane seg en form for moralsk og politisk monopol."

Civita nevnes i en artikkel om de nye LO-frokoster: "Fra før har høyresidas tenketanker og ymse akademikere sine «frokostmøter», der ulike politikere, akademikere, næringslivsledere, journalister og synsere setter hverandre stevne for å snakke om aktuelle spørsmål over en kopp traktekaffe og en blings med brunost («Frokost med Bernt») eller en croissant og cappuccino (Civita-frokost). Nå har også LO kastet seg på bølgen"

Kristin Clemet skriver om migrasjon og utvikling: "Det er bred enighet om at økt migrasjon vil gi betydelig økt verdiskapning og mindre forskjeller globalt. Selv litt friere migrasjon vil kunne bety svært mye for velstanden i verden. Det vil være gunstig for de som reiser, men også for dem som blir igjen, blant annet fordi penger som sendes hjem av migranter viser seg å være effektiv innsats mot fattigdom."

Under tankesmien Civitas frokostmøte på Café Christiania tirsdag morgen foredro Willoch om markedsøkonomi og globalisering. Under en samtale på Halvorsens konditori i etterkant sier Willoch til E24 at det private forbruket må dempes mange steder i verden. - Lærdommen fra finanskrisen er først og fremst at soliditeten må økes og privat og statlig gjeld må dempes. Det må dannes en sterkere motstandskraft mot gjeldsstiftelse, og et rammeverk som griper inn mot finansnæringens tilløp til eksesser må være på plass, sier Willoch.

Det meste er muligens sagt om Kåre Willoch, men jeg skal likevel tillate meg å si litt til i anledning Kåre Willochs innledning på Civitas morgenmøte om markedsøkonomi, dens ideer, historie og behovet for reformer. Møteleder Hallstein Bjercke innledet med å si at det i utgangspunktet åpnet for at Kåre Willoch kunne snakke om hva han ville, noe Kåre Willoch takket for - og la til at det hadde han nok gjort uansett, skriver Eirik Løkke på bloggen Kapitalismus.

- Når vi går inn i et land, blir vi en del av utviklingen i det landet, og vi investerer i infrastruktur, introduserer ny teknologi og skaper nye arbeidsplasser, sa Tonne. Som et eksempel fortalte hun hvordan Telenor bidro til 10 % økt internettbruk i Thailand, Bangladesh og Serbia, noe som økte BNP per arbeidstaker med 3-5 %. Hun fikk støtte fra leder i Civita, Kristin Clemet, som nevnte norsk næringsliv i utlandet som ett av flere punkter som burde interessere norske forskere mer.

Civitas Lars Fr. H. Svendsens bok Liberalisme diskuteres i et intervju med Arne Johan Vetlesen.

WSJs kommentator John Fund skriver om Oslo Freedom Forum, som Civita var med på å arrangere.

Hallstein Bjercke skriver om menneskerettigheter: "Man kan lett få inntrykk av at verden går raskt fremover, at undertrykking og menneskerettighetsbrudd er en uting som snart hører fortiden til. La oss håpe det er sant. Men la oss samtidig beholde forståelsen av at friheten og rettighetene må kjempes for – av hver generasjon. Oslo Freedom Forum viste at menneskerettighetsbrudd fortsatt skjer på hvert kontinent, hver dag. Mange enkeltmennesker kjemper en kamp de ikke vil vinne alene. I Civita skal vi fortsette å støtte dem i kampen for frihet."

Jan Arild Snoen skriver om pensjonsforhandlingene. Snoen har skrevet en rapport om pensjonssystemet for Civita.

Civita nevnes i en artikkel i Dagen Magazinet.

Ove Skaug Halsos nevner Civita-rapporten om konkurransepolitikk, "Konkurransepolitikk under en rødgrønn regjering", i et innlegg i Dagens Næringsliv.

Bodil Fuhr nevner Civita i en kommentar om menneskerettigheter og bistand.

Fengende og dramatisk, til tross for at forfatteren ikke lykkes med bokens erklærte formål. Kommunismen har i det store og hele sluppet lettere unna historiens domstol enn nazismen og fascismen. Eller som forfatterdebutanten Peter Fröberg Idling sa det, i et av de mange intervjuene han har gitt den siste tiden: ”Vãlviljan som dõdar ãr så mycket svårare att fõrhålla sig till ãn en hatideologi som nazismen.” Den svenske, høyreorienterte tankesmien Timbro undersøkte for noen år siden ungdommens kunnskaper om kommunismen og dens grusomheter. Resultatet var nedslående, og det ble ikke bedre da Timbros åndsfrender i Civita undersøkte forholdene her hjemme, skriver Bokavisen.

Kristin Clemet intervjues om forskning i Apollon forskningsmagasinet til Universitetet i Oslo.

Rådgiver i Civita, skriver om menneskerettighetskonferansen Oslo Freedom Forum.

Lars Fr. Svensen innledet på lanseringen av Liberalisme, over 500 sider med tekstutdrag og kommentarer. - Liberalisme-debatten avslørte ikke bare en vedvarende uanighet om betydningen til ordet. Den viste også at kunnskapsnivået var svært varierende. I denne boken vil jeg gi et variert og representativt utdrag. Svendsen redegjorde kort for utdraget, med vekt på at det selvsagt var mange andre bidrag som kunne blitt tatt med. Han hadde prioritert lengre utdrag fra 19 tenkere fremfor å skvise inn flere bidrag, skriver Bent Johan Mosfjell i Bokavisen.

Trond Berg Eriksen, professor i idéhistorie ved UiO, anmelder Lars Fr. H. Svendsens bok Liberalisme: "en omfattende antologi med viktige tekster som diskuterer liberalismen som program og problem."

Prosjektleder i Civita, Lars Svendsen, intervjues om liberalisme.

Ny Tid omtaler Oslo Freedom Forum, der Civita var samarbeidspartner.

Filosof og prosjektleder i Civita, Lars Fr. H. Svendsen om ytringsfrihet og David Irving.

"Med «Civitas store røde» ruster Lars Fredrik H. Svendsen høyresida til debatt om liberalismen." Klassekampen intervjuer prosjektlederen i Civita om boken "Liberalisme", som lanseres på frokostmøtet onsdag 27. mai.

Lars Fr. H. Svendsen snakker om antologien "Liberalisme", som lanseres på frokostmøtet onsdag 27. mai.

Civita nevnes i en kommentarartikkel om Fremskrittspartiets landsmøte.

Dagsavisen intervjer Jack Healey, som deltok på Oslo Freedom Forum.

Leder i Civita, Kristin Clemet, i Fredagspanelet hvor hun kommenterte nyhetsuken.

Tåler de norske verdiene påvirkning? Og hva er norske verdier? Tiden vil vise om «flagget i sekken» eller «geitosten» er robuste og norske nok, skriver Mathilde Fasting, idéhistoriker og prosjektleder Civita.

"Det må være mulig å akseptere at folk kan være opptatt av menneskerettigheter og enkeltmenneskets ukrenkelighet helt uavhengig av politisk ståsted for øvrig. I stedet for mistenkeliggjøring, velger vi å se dette som starten på noe som kan bli en viktig møteplass i kampen for menneskeverdet og mot tyrannier av alle slag. Inntil det motsatte er bevist, tar vi det for gitt at Halvorsens initiativ har plass for aktivister av alle politiske avskygninger. Det er fullt mulig å gjøre Oslo til menneskerettighetenes Davos, men første betingelse er å møte ulike interessers engasjement med åpent sinn." Det skriver Østlendingen om Oslo Freedom Forum.

Jorge Soria skriver om Oslo Freedom Forum i Klassekampen

Morgenbladet intervjuer Leopoldo López, som deltok på Oslo Freedom Forum.

Nettstedet Taqadoumy.com skriver om Ould Yessas tale til Oslo Freedom Forum

"Menneskerettighetene er universelle. I Norge blir ofte organisasjoner som kjemper for menneskerettigheter assosiert med venstresiden, men internasjonalt er den liberale høyresiden forsvarer av menneskerettighetene." Det skriver VG om Oslo Freedom Forum.

Klassekampen skriver om Palden Gyatso, deltaker på Oslo Freedom Forum.

Klassekampen skriver om Leyla Zana, som deltok på Oslo Freedom Forum.

Vårt Land intervjuer Armando Valladares, cubansk menneskerettighetsaktivist og tidligere samvittighetsfange. Valladares deltok på Oslo Freedom Forum.

Thor Halvorssen svarer på Per Ivar Henriksbøs innlegg 19.05.

Tammy Bruce, deltaker på Oslo Freedom Forum, skriver i VG om kvinners kamp for menneskerettigheter.

Peder Giertsen i MRiKina skriver om Oslo Freedom Forum.

«Oslo Freedom Forum» er snekret sammen mot alle odds av 33 år gamle Thor Halvorssen. Den er blitt som et motstykke til den sterkt fordømte FN-konferansen mot rasisme og intoleranse i Genève i april, der Libya, Cuba og Irans president Ahmadinejad spilte ledende roller, riktignok med Jonas Gahr Støre som opponent, mens mange vestlige land holdt seg borte. «Denne sammenkomsten er hva FN-konferansen burde ha vært, dersom den ikke hadde blitt en stevneplass for menneskerettskrenkere av verste sort», sier Halvorssen." Det skriver Aftenpostens Ulf Andenæs.

"I forbindelse med Oslo Freedom Forum som avholdes denne uka sirkulerer det en e-post fra den kubanske ambassaden i Norge. Ambassaden påstår at Thor Halvorsen og Valladares er CIA-agenter med et langt rulleblad i Latin-Amerika." Det skriver Klassekampen.

"I løpet av dagen og morgendagen vil en imponerende forsamling mennesker diskutere menneskerettigheter i Oslo i regi av Oslo Freedom Forum." Det skriver Klassekampen.

Thor Halvorssen og Sarah Ferguson, henholdsvis initiativtaker til og beskytter for Oslo Freedom Forum, intervjues på Tabloid.

Dagen Magazinet omtaler Vladimir Bukovskys tale til Oslo Freedom Forum.

I dag åpner «Oslo Freedom Forum». Arrangørene håper på et Davos for menneskerettigheter. Thor Halvorssen så sin mor bli skutt på TV. Det skjedde i Venezuela i 2004, under en demonstrasjon mot regimet til landets sosialistiske president Hugo Chávez. Hun overlevde, men det gikk en liten rakker i sønnen, en norsk-venezuelansk dokumentarfilmskaper og menneskerettighetsaktivist. Skuddene fikk Halvorssen til å skape «Oslo Freedom Forum», som åpner i dag, skriver Dagsavisen

Historieundervisningen på skolen er helt feilprioritert. Lær oss om Castro, Hiroshima og Hitler, ikke bare om når poteten kom til Norge. Jeg sier ikke at elevene ikke skal lære norgeshistorie, men skolen bør også vektlegge at barna skal lære verdenshistorie for å få mer balanse og kunnskap om det som har skjedd utenfor våre grenser. En undersøkelse utført av Civita viser at over 60 prosent av norske ungdommer mellom 15 og 20 år ikke kjenner til Kambodsjas kommunistleder Pol Pot på 1970-tallet. Så mange som 35 prosent mener at Nord-Korea ikke er et diktatur, og tre av fire ungdommer har ikke hørt om Kinas kommunistleder Mao Zedong. Vet du hva «Maos lille røde» er?

Harry Wu, som deltar på Oslo Freedom Forum, skriver i VG om Laogai-leirene.

Aftenposten intervjuer Palden Gyatso, som deltar på Oslo Freedom Forum.

Intervju med Jack Healey, som deltar på Oslo Freedom Forum.

Kampen for menneskerettigheter møtte veggen under George W. Bush, og nå synes Vesten å være lammet av frykten for terrorisme. Amerikaneren er denne uken i Norge i anledning Oslo Freedom Forum, som samler aktivister og dissidenter fra en rekke land. Arrangør er Human Rights Foundation, som ledes av norsk-venezuelaneren Thor Halvorssen. Civita er en av samarbeidspartnere til denne konferansen, skriver Rogalands Avis. Saken finnes også i 44 andre norske aviser.

Kristin Clemet fra Civita og Magnus Marsdal fra Manifest skulle gi sine utfordringer til de frammøtte politikerne. Clemet viste til at 60 prosent av nordmenn føler seg dårlig informert om norsk utviklingspolitikk, samtidig som verden har gjort store fremskritt de siste tiårene og mange er løftet ut av fattigdom, skriver Dagen Magazinet.

"Verken SV eller de tidligere ml-erne har markert seg med begeistrede visjoner om flerkulturalitet på ei stund. Det har derimot den liberale konservative tenketanken Civita, som både i debattinnlegg og en nyutgitt pamflett viser hvorfor innvandring både er lønnsomt, berikende og i tråd med verdiene den vestlige sivilisasjon i sine beste stunder bygger på". Klassekampen siterer Thomas Hylland Eriksen.

A-magasinet intervjuer Elie Wiesel, som deltar på Oslo Freedom Forum.

Debattredaktør i Aftenposten, Knut Olav Åmås, omtaler Civita i en radiodebatt: "nå skjer det litt rundt Civita og Minerva, og det trenger sannelig det norske mediebildet"

Debattredaktør Ivar A. Iversen skriver om Minerva og Civitas frokostmøte om forbrytelse og straff.

Thor Halvorssen, som er initiativtager til konferansen Oslo Freedom Forum, skriver i Aftenposten om Durban II-konferansen. Civita er samarbeidspartner i arbeidet med konferansen.

Sten Lundbo svarer på Kristin Clemets innlegg om EU-debatt. "I kronikken «EU er på dagsordenen» 7. mai fremholder Kristin Clemet at Arbeiderpartiet og Høyre ikke nok en gang kan unngå å sette EU-spørsmålet på den politiske dagsordenen. Jeg er enig i at vi må ha en løpende meningsutveksling om Norges forhold til EU, men kan ikke se at Arbeiderpartiet og Høyre «tillater at EU-debatten knebles». Spørsmålet er når – og under hvilke omstendigheter – EU-medlemskapet skal reises igjen", skriver Lundbo.

Paul Otto Brunstad skriver om grådighet, i et svar til Ulla Fjeldstad og Mathilde Fasting, prosjektledere i Civita.

Kristin Clemet intervjues om Høyre og EU, etter en kronikk om EU i Aftenposten. – Man har en tendens til å si at EU-saken ikke står på dagsordenen. Men uten debatt beveger heller ikke mennesker seg. Ap og Høyre må ikke stille seg i en situasjon hvor de ikke har mulighet til å mobilisere opinionen, sier Clemet.

"Civita-leder Kristin Clemet vil ha ny fart i den norske EU-debatten. I en kronikk i Aftenposten beskylder hun Høyre og Arbeiderpartiet for å kneble denne debatten til fordel for ønsket om å sitte i regjering. Det er en påstand det er lett å si seg enig i. Norsk EU-debatt har lenge stått bom stille, som et mildest talt uheldig utslag av partipolitisk taktikkeri." Det skriver BT på lederplass.

Thomas Hylland Eriksen skriver om Civitas publikasjon "Migrasjon og frihet" i sin spalte i lørdagsbilaget til Dagbladet lørdag 9. mai.

Civita-sjef Kristin Clemet omtales i Dagsavisen.

Lars Fr. H. Svendsen, prosjektleder i Civita, intervjues i forbindelse med Høyres landsmøte.

- «Europeiseringen visker bort skillet mellom utenriks- og innenrikspolitikk», mener Regjeringen, men synes altså likevel at EU-medlemskap ikke bør stå på den politiske dagsorden. Det skriver Kristin Clemet i en kronikk i dagens Aftenposten.

Dagbladet skriver om Oslo Freedom Forum, der Civita er en av de norske samarbeidspartnerne.

Minerva-skribent Jan Arild Snoen nevner Bjørn Erik Raschs meningsmåling om regjeringsalternativer, som ble presentert på et frokostmøte i regi av Civita, i et intervju om Høyre i Dag og Tid.

2I Dagens Næringsliv 29. april kommenterer lederen for Civita, Kristin Clemet, et intervju med meg i samme utgave av avisen. Utgangspunktet for intervjuet er en rapport som jeg er medforfatter av, om økonomisk ulikhet og den skandinaviske modellen, skrevet for det offentlig oppnevnte Fordelingsutvalget. Det "blir for enkelt å si at det er velferdsstaten som er årsak til de gode resultatene i norsk økonomi", sier Clemet - og jeg er helt enig. Jeg har aldri hevdet noe sånt." Det skriver Kalle Moene i DN.

Civita nevnes i en leder i Klassekampen: "i går ga tankesmien Civita ut et notat som skal vise at det var reguleringene, ikke fraværet av dem, som førte til finanskrisa. Det kan gå mot en morsom valgkamp."

Anne Solsvik og Jonas Stein Eilertsen skriver om Lars Fr. H. Svendsen og liberalisme i et innlegg i Morgenbladet.

Når isen forsvinner, blir Kina en sentral aktør også i nordområdene. Kina og andre asiatiske lands interesser bør derfor vektlegges mer når de geopolitiske endringene i nordområdene diskuteres. Under et arrangement på Civita, hvor utenriksminister Støre la frem hovedrekkene i Stortingsmelding nr. 15, hevdet han at det er to spørsmål som er grunnleggende i utformingen og prioriteringene for norsk utenrikspolitikk: «Er saken viktig?» og «kan Norge utgjøre en forskjell?», skriver Dagsavisen.

Leder i Civita, Kristin Clemet i debatt om ytringsfrihet og Fritt Ords prisutdeling til Nina Karin Monsen.

Clemet intervjues om utdelingen av Fritt Ord-prisen til Nina Karin Monsen.

Svenn Arne Lie kritiserer Civita, NHO og partiet Høyre i en kronikk 22. 04. Innlegget er ment som et tilsvar til Unge Høyres Sondre L. Raschs kronikk 04.04, men berører dessverre ikke emnene han tar opp. Det hadde vært interessant å vite hvilke elementer i denne artikkelen, eller i Civitas rapport om finanskrisen, Lie er uenig i, skriver rådgiver i Civita, Marius Doksheim, i Bergens Tidene.

Kan alle krisene som nå rammer oss skape negative holdninger og et ønske om isolasjon spør Verdibørsen og viser til finanskrisen og influensaepedemien. Prosjektleder i Civita, Lars Fr. H. Svendsen, svarer på dette.

Den hittil siste som lanserte tanken, var Kristin Clemet, daglig leder for den konservative tenketanken Civita. I mai i fjor gikk hun inn for en Ap/Høyre-regjering for å lose Norge inn i EU. - Utgangspunktet i Norge er at det er veldig liten forskjell på partiene. I de aller fleste saker er alle partier enige, og i saker der de er uenige, er som regel forskjellene små, selv om de selvsagt overdrives retorisk. I en krisesituasjon - det vil si en situasjon der det er en reell krise - er derfor alle konstellasjoner i Norge mulig, også Ap/Høyre, sier Clemet.

Audun Lysbakken (SV) kritiserer i forrige nummer av Morgenbladet Civita for å ha et forenklet syn på finanskrisen. Han viser til en rapport om finanskrisens årsaker som Civita har gitt ut. Lysbakken mener at markedet har feilet, og at tiden har kommet for mer statlig styring. Civita-rapporten går gjennom årsakene til krisen, og finner at politikk og reguleringer har spilt en sentral rolle, skriver prosjektleder i Civita, Marius Gustavson, i Morgenbladet.

100 dager med president Barack Obama. - Så langt har han innfridd forventningene. Det har funnet sted et stemningsskifte og oppstått en ny stolthet som man lett merker, sier Kristin Clemet, leder for tankesmien Civita.

Kristin Clemet, som er leder for den liberale tankesmien Civita, mener det blir for enkelt å si at det er velferdsstaten som er årsak til de gode resultatene i norsk økonomi. - Moene diskuterer bare en bitte liten del av modellen. Vi må ha med oss hele bildet, sier Clemet.

Cyberspace er vår tids "Ville Vesten, skriver nestleder i Civita, Hallstein Bjercke i Aftenposten. Vi, borgere av internett, med det formål å skape et mer perfekt cyberspace, etablere lov, sikre fredelig sameksistens, forsvare borgerrettigheter, fremme velferd og sikre vår og vårt samfunns frihet, etablerer denne internettskonstitusjon.

Prosjektleder i Civita, Lars Fr. H. Svendsen om svineinfluensa og fryktkulturen.

Prosjektleder i Civita, Lars Fr. H. Svendsen om svineinfluensa og fryktkulturen.

Demokrati: «Markedsøkonomiens moralske begrunnelse er at den forutsetter frie valg og fravær av tvang». I siste nummer av Samtiden forsvarer Civita-leder Kristin Clemet markedsliberalismen, skriver Audun Lysbakken og Ingvar Skjerve i Dagbladet.

En undersøkelse gjort av TNS Gallup på oppdrag av den konservative tenketanken Civita viser at Venstre faktisk kan klare øke sin oppslutning dersom de sier et klart ved Ja til EU, skriver Adresseavisen.

Audun Lysbakken nevner Civita i et innlegg om finanskrisen.

- En undersøkelse TNS Gallup har laget for tankesmien Civita viser at Venstres oppslutning vil øke med rundt 50 prosent dersom partiet går fra nei til ja.

Intervju med John Perry Barlow, som besøkte Civitas pubmøte på Teaterkjelleren 23.04.2009.

Jan Arild Snoen skriver om Bjørn Erik Raschs undersøkelse, som ble presentert på Civitas frokostmøte i går.

Elin Ørjasæter skriver om Raschs undersøkelse, presentert på Civitas frokostmøte 23. april.

VG Nett skriver om Civitas undersøkelse om Venstre og EU-medlemsskap.

Prosjektleder i Civita, Mathilde Fasting, skriver om forholdet mellom marked og moral i Dag og Tid.

Prosjektleder Torkel Brekke intervjues om norskhet.

Anders Horn skriver om Raschs undersøkelse, som ble presentert på Civitas frokostmøte 23. april.

For fire år siden stemte imidlertid partilederen nei. Da vedtok også et knapt flertall av delegatene på Venstres landsmøtet at partiet var mot norsk EU-medlemskap. I 1972 delte EU-spørsmålet Venstre i to. En undersøkelse TNS Gallup har laget for tankesmien Civita viser at Venstres oppslutning vil øke med rundt 50 prosent dersom partiet går fra nei til ja.

Lars Sponheim har landet i EU-spørsmålet: Om EU oppfører seg ordentlig og etter hvert slipper inn Tyrkia - vil nok også jeg si ja. En undersøkelse gjort av TNS Gallup på oppdrag av den konservative tenketanken Civita viser at Venstre faktisk kan klare øke sin oppslutning ved å si ja til EU.

En Høyre/Frp-regjering har best sjanser til å vinne over de rødgrønne i valget, viser ny underøkelse. De oppsiktsvekkende funnene blir presentert i dag på Civitas frokostmøte. Professor i statsvitenskap Bjørn Erik Rasch har undersøkt hva som skjer med velgerne i to ulike, tenkte situasjoner.

En Høyre/Frp-regjering har best sjanser til å vinne over de rødgrønne i valget, viser ny underøkelse. Undersøkelsen presenteres på et frokostmøte i tankesmia Civita i dag. Artikkelen er gjengitt i 46 andre lokalaviser.

I lys av finanskrisen har premissleverandørene på den politiske høyresiden fullstendig gått seg vill i de ideologiske skyttergravene sine. I sitt kategoriske forsvar av åpne markeder og fri kapitalflyt fremstår den markedsliberale tenketanken Civita, næringslivsorganisasjonen NHO og partiet Høyre som hysteriske, hodeløse høns, skriver Svenn Arne Lie, forsker og skribent i BT.

Stein Brubæk fra Internationalt utvalg i Norsk Bonde- og Småbrukarlag svarer på nestleder Hallstein Bjerckes kronikker i Nationen.

Dagbladet skriver om det kommende pubmøtet med John Perry Barlow.

Internett er for viktig til å overlates til politikere og offentlige myndigheter, hevder John Perry Barlow i sitt innflytelsesrike essay A Declaration of the Independence of Cyberspace fra 1996. Torsdag kommer han til Norge, etter invitasjon fra tenketanken Civita, for å snakke på pubmøte i Oslo om et internett som i økende grad koloniseres av politikere og næringsinteresser, skriver Jan Omdahl i Dagbladet.

Aasmund Willersrud skriver om sine inntrykk fra Civitas studietur til USA: De siste fire år er Norges «standing» sunket.

Leder i Civita, Kristin Clemet, i Fredagspanelet hvor hun kommenterte nyhetsuken.

Nyhetskanalen sendte live fra Civitas frokostmøte med Utenriksminister Jonas Gahr Støre. Sendingen kan sees her.

Civitas leder Kristin Clemet intervjues om forholdet mellom politikk og media.

Nils Morten Udgaard rapporterer fra Civitas studietur til USA.

Gustavson og Vinje svarer statssekretær Roger Schjerva i et innlegg om finanskrisens løsninger.

Nestleder i Civita, Hallstein Bjercke, svarer på Matrettkampanjens innlegg i Nationen.

Civita omtales i en kommentar av Hans Fredrik Dahl.

Stein Aabø nevner Civita i en artikkel om arbeidsgiverorganisasjonene.

I Aftenposten 31. mars kommenterer Villeman Vinje og Marius Gustavson i Civita min kronikk om finanskrisen. De har mange relevante poenger, men siden de insisterer på staten som årsak til problem framfor underregulert finansnæring, ender de opp med feil medisin for å få oss ut av uføret. Vinje og Gustavson er skeptiske til at pengepolitikken skal spille en rolle i konjunkturstyringen. Jeg deler ikke dette synet, skriver statssekretær Roger Schjerva (Ap).

I Nationen torsdag 19. mars går Hallstein Bjercke, nestleder i Civita, til angrep på kampanjen «Matrett» fordi her går «norske bondeorganisasjoner» sammen for å «sikre retten til matsuverenitet, det vil si lands rett til å bestemme sin egen landbruks- og matpolitikk, og hvilket i praksis vil bety mindre handel og mer selvberging». Vi er overrasket over at Bjercke underslår det faktum at bak denne kampanjen står også andre organisasjoner i tillegg til landbruket. Her inngår Utviklingsfondet og Natur og Ungdom, Spire, Naturvernforbundet og Nærings- og nytelsesmiddelarbeiderforbundet. Representanter fra miljø- og solidaritetsbevegelsen samt fagorganisasjonen, løfter i fellesskap fram en global politikk for å sikre tilstrekkelig mat til flest mulig i verden, skriver Ola Skaalvik Elvevold, Natur og Ungdom Arvid Solheim, Utviklingsfondet Kjell Mjaatvedt, Nærings- og nytelsesmiddelarbeiderforbundet Kai Norman-Hansen, Norsk Landbrukssamvirke Kathrine Kleveland, Norges Bygdekvinnelag Anders Klaseie, Norges Bygdeungdomslag Christian Anton Smedshaug, Norges Bondelag i Nationen.

Så langt er det Brekks resonnement om at vi må akseptere økte klimautslipp når matproduksjonen globalt skal dobles i løpet av noen få tiår, som har ført til debatt. Kritikerne lot ikke vente på seg: Brekk, som representerer «bondepartiet» Sp, er bare ute etter å verne sine egne fra å være med på klimadugnaden, hevdet Venstre. Det ligner litt på kritikken som nestleder i den liberale tankesmia Civita, Hallstein Bjercke, rettet mot organisasjonene bak kampanjen Matrett 2009 i en kronikk i Nationen i forrige uke. Bjercke mener organisasjonene, som går sammen for å sikre retten til matsuverenitet i alle land, er umoralske når de skyver verdens fattige foran seg som et alibi for fortsatt norsk proteksjonisme. I Bjerkes verden må bønder i fattige land «betale prisen for den norske bondes private gilde», skriver kommentator Kato Nykvist i Nationen.

I sin nye bok «Spontant kaos», som kommer ut i dag, sparker økonomiprofessoren i alle retninger: Mot frihandelsekstremister, NHO og tankesmia Civita. Mot den tverrpolitiske ideen om pengebingen Oljefondet. Og mot de rødgrønne, som han mener har bedre retorikk enn gjennomføringsevne. Han trekker blant annet fram utviklingsminister Erik Solheim (SV), som vil gjøre StatoilHydro til et verktøy for gigantsatsing på grønn energi, skriver Irene Halvorsen i Dagsavisen.

Markedssvikt? For noen uker siden presenterte Civita en omfattende analyse av årsakene til finanskrisen. Vår konklusjon utfordret den rådende hypotese om at finanskrisen skyldes markedssvikt, skriver prosjektleder Marius Gustavson og samfunnsøkonom Villeman Vinje, begge Civita, i Aftenposten.

Det er ofte jeg ser innlegg som er helt uten rot i virkelighetens verden, men Hallstein Bjercke i Civita «tar kaka». Han er tydeligvis ikke klar over at dersom våre tollsatser blir redusert, vil det først og fremst være EU som vil overta import til Norge, ikke fattige land, skriver Nils Halvor Skinnes i sitt innlegg i Nationen.

Rådgiver i Civita, Marius Doksheim, skriver om ytringsfrihet og ideer i Dagen Magazinet.

Professor Arne Johan Vetlesens svar på vårt debattinnlegg om grådighet, viser at grådighet er et begrep som stadig engasjerer. La oss derfor begrunne vårt standpunkt nærmere. Vi oppfatter «grådigheten som naturlig» av den enkle grunn at den er en del av menneskers mangfoldige følelsesregister. Hvilket utløp grådigheten får hos hver enkelt, varierer like mye som menneskeheten selv, skriver Ulla Fjeldstad og Mathilde Fasting, prosjektledere i Civita, i Morgenbladet.

To prosjektledere i Civita, Ulla Fjeldstad og Mathilde Fasting, har i Morgenbladet 13. mars 2009 en artikkel med tittelen «Grådighet er naturlig». Her argumenterer de for at mennesket er grunnleggende grådig og at grådighet både er naturlig og kan være sunt. De støtter seg blant annet på Machiavelli som «tidlig så mennesket som en egoistisk ’luring’, som bare meler sin egen kake». De peker på at etter Machiavelli fikk vi en mer realistisk beskrivelse av menneskelig adferd, en beskrivelse som ble benyttet både i politisk og økonomisk argumentasjon. Opp mot denne forståelsen av menneskets drivkrefter vil jeg minne om den humanistiske psykologien, grunnlagt på midten av 1950-tallet, skriver Ronald Grini, pensjonert psykologspesialist, i Morgenbladet.

Innvandring er et problem som må forhindres. I den norske debatten bukker, nikker, neier og snur vi oss i ring for denne sannheten. Den er premisset for enhver diskusjon om temaet. Samtlige partier på Stortinget har som utgangspunkt at innvandring betyr trøbbel og at det må begrenses. Det er et under at det politiske miljøet er så rørende enige. Velgerne blir nemlig mer og mer positive til innvandring for hvert år som går. Siste måling viser at 31 prosent er for, bare 18 er prosent mot. 51 prosent - eller folk flest om du vil - stiller seg likegyldige. Derfor er det befriende når noen vil diskutere innvandring med det motsatte utgangspunktet: At vi trenger det og har godt av det. Et hederlig forsøk ble gjort torsdag morgen klokka åtte. Den liberale tankesmia Civita hadde invitert til frokostmøte, skriver Hege Ulstein i Dagsavisen.

Clemet skriver om SVs forlag om å ekspropriere friskolene i Dagbladet.

P4 omtaler Civitas frokostmøte om boken "Frihet og migrasjon".

Sjeføkonom i LO, Stein Reegård, skriver om Civitas finanskriserapport.

Morgennytt intervjuer Brekke, Rieber-Mohn og Sandberg i forbindelse med dagens frokostmøte.

For snille politikere som ikke tør å stille krav til innvandrere. Og en for generøs velferdsstat som skaper passivitet. Det var noen av problemene som Frp-politiker Per Sandberg og statssekretær Libe Rieber-Mohn pekte på i dagens frokostdebatt arrangert av tankesmia Civita. Fire forfattere ga i dag ut boka «Migrasjon og frihet» for å slå an en ny tone i innvandringsdebatten i Norge, skriver Gro Wold Strømsheim i Dagbladet.no

Hvorfor diskuteres innvandring kun når det oppstår problemer? Hvorfor taler ingen norske politikere om migrasjon som en positiv kraft, skriver leder i Civita, Kristin Clemet og prosjektleder Torkel Brekke i Dagbladet.

Heikki Holmås skriver om Civitas finanskriserapport.

I Aftenposten 6. mars hevder Vinje og Gustavson i Civita at myndighetenes styringssvikt la grunnlaget for dagens finanskrise. Mon det? Jeg mener tvert imot at en politikk preget av overdreven tro på at markedene er selvregulerende og at myndighetenes rolle og inngripen i markedet må minimaliseres, er den viktigste forklaringen, skriver statssekretær (SV) i Finansdepartementet, Roger Schjerva i Aftenposten.

Kristin Clemet møter 20. mars utfordringen om å debattere ideologi med å hevde at jeg feilsiterer henne. Kjernen i min kritikk er Civitas omtrentlige omgang med begrepet "liberal" og forsøkene på å samle felles borgerlig tankegodts under akkurat denne fanen, skriver stortingsrepresentant (Ap) Håkon Haugli i Dagsavisen.

Prosjektleder Lars Svendsen nevnes i en omtale av Pet Shop Boys' nye album.

Kristin Clemet skriver om den norske modellens fortid og fremtid. "Det er ikke sant at den norske modellen er i fare ved valget i september. Det som derimot er sant, er at de norske partiene har ulike oppfatninger om hvordan modellen best kan rustes for fremtiden," skriver hun.

RELIGIONSDEBATT. Den offentlige norske debatten om religion og integrering blir stadig utskjelt. Den kan bli bedre i både presisjonsnivå og kunnskap. Men den fungerer. På et møte om ytringsfrihet i regi av den liberalkonservative tankesmien Civita for noen dager siden, ble norske offentligheter stemplet som både utrolig politisk korrekte, feige, harmoniserende og konfliktsky. Men disse underlige beskrivelsene blir motsagt hver dag og uke i norske avisdebatter og på offentlige møter - iallfall mange av dem som gjelder religion og integrering, skriver kultur- og debattredaktør Knut Olav Åmås i Aftenposten.

Kristin Clemet mener at SVs vedtak om privatskoler på sikt kan føre til religiøse skoler som staten ikke har kontroll på, skriver Nettavisen.

Leder i Civita, Kristin Clemet, om SVs friskolevedtak.

Lederen for Fagrådet i Civita, Lars Peder Nordbakken, hevder i et leserinnlegg den 16.mars at jeg i min kommentar "Hett om ørene i Civitasmien" har falt for "Den grove forenklings fristelse". Man behøver ikke være spesielt konspirativ for å skjønne at en tankesmie som er blitt til for å forsvare markedsideologien, faktisk gjør det når denne ideologien blir utsatt, skriver Steinar Brox i Romerikets Blad.

Filosofiprofessor Arne Johan Vetlesen svarer på Mathilde Fasting og Ulla Fjeldstads innlegg i forrige nummer av Morgenbladet.

"På et frokostmøte i regi av tenketanken Civita hadde Rose bedre orden i kategorien og en mer sofistikert tilnærming enn brorparten av den norske debatten til sammen", kommenterer Halvor Finess i Dagsavisen.

En replikk fra Krisin Clemet til Håkon Hauglis innlegg 18. mars.

Dagen Magazinet skriver om frokostmøtet med Flemming Rose.

Partileder i Rødt, Torstein Dahle, nevner Civita i en kronikk om SV.

Statssekretær Roger Schjerva skriver om Civitas finanskriserapport i Klassekampen. Innlegget er også lagt ut på Finansdepartementets nettsider.

Ivar A. Iversen skriver om Civitas finanskriserapport i Dagsavisen.

Dagsavisen intervjuer Flemming Rose i forbindelse med Civitas frokostmøte.

RELIGIONSKRITIKK. Det aner meg hvilken posisjon som raskt vil gå tapt dersom norsk religionsdebatt blir like polarisert som i Danmark – den klassiske religionskritikken, skriver kommentator i Aftenposten, Ingunn Økland og referer til Civitas frokostmøte om ytringsfrihet.

"Det er selvsagt helt legitimt for norske bondeorganisasjoner å kjempe for sin fortsatte eksistens, og økt handel med mat vil ganske sikkert gå ut over norske bønder. Men det er dypt umoralsk å skyve verdens fattige foran seg som et alibi for fortsatt norsk proteksjonisme" skriver Hallstein Bjercke i Nationen om kampanjen Matrett.

Heikki Holmås kommenterer Civitas finanskriserapport i Aftenposten.

Direktesendt intervju med Flemming Rose, kulturredaktør i Jylland-Posten, og Per Edgar Kokkvold, generalsekretær i Norsk Presseforbund, i forbindelse med Civitas frokostmøte om ytringsfrihet.

Leder i Civita, Kristin Clemet i debatt med Forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland om kampanjen "Har du det i deg?" som skal rekrutere flere lærere.

Denne debatt om ytringsfriheten er ikke norsk, den er global. Derfor må man også tenke løsninger globalt, sa kulturredaktør i Jylland-Posten, Flemming Rose på Civitas frokostmøte.

Leder i Civita, Kristin Clemet i debatt med Forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland om kampanjen "Har du det i deg?" som skal rekrutere flere lærere.

– Ytringsfrihetsdebatten er mindre åpen i Norge enn i Danmark, sier Jyllands-Postens kultur- og debattredaktør på vei til debatt i Oslo. Flemming Rose er mannen bak de omstridte Muhammed-tegningene i 2005. Torsdag kommer han til Oslo på den liberale tankesmien Civitas morgenmøte.

Tankesmien Civita har hisset til kamp om begrepet liberal. Hvem som best fremmer verdier som liberalitet og valgfrihet, avgjøres imidlertid i praktisk politikk, ikke på frokostmøter eller i slagordpregede artikler. Skal vi tro på egenerklæringene på nettsamfunnet Facebook, er det venstresiden som vinner kampen om å være liberale. På internett stemmer kart og terreng bedre enn i Civita – høyresidens laboratorium for ønsketenkning.

Thorbjørn Jagland mener Kolbergs uttalelse om at Ap skal knuse radikal islam blir helt gal. Dette kom fram da stortingspresident og avtroppende Buskerud-topp for Ap Thorbjørn Jagland deltok i et debattmøte om religion på Litteraturhuset i Oslo i går kveld. Det var Aftenposten og Nrk P2 som arrangerte debattmøtet. Drammens Tidende var tilstede under debatten der over 500 hadde møtt fram til religionsdebatt. Foruten Jagland satt også biskop Laila Riksaasen Dahl, religionsforsker Torkel Brekke og Bushra Ishaq fra Muslimsk Studentsamfunn i panelet, skriver Hege Bakken i Drammens Tidene.

Hvorfor blir debatter knyttet til religion de hardeste og heftigste for tiden? Hva skjer når religion og tro på ny får en stor plass i samfunnet vårt? Dette ble debattert i Litteraturhuset i Oslo, foran et fullsatt publikum hvor prosjektleder i Civita, Torkel Brekke deltok.

Det er lenge siden det var vanskelig å få Facebook-venner. Nå er problemet å holde dem fra livet. – Jeg svarer ikke på alle venneforespørsler, forteller Kristin Clemet (51). Hun er daglig leder i tenketanken Civita. Clemet har 358 venner på Facebook, og hevder at hun ikke har slettet noen. Ikke til nå. Hun vurderer til og med å forsøke seg på Twitter, et annet voksende nettsamfunn med hovedvekt på svært korte statusoppdateringer eller «tweets» – skreddersydd for mobiltelefonen, skriver Morten Møst i Dagens Næringsliv hvor han intervjuer flere Facebook.

Steinar Brox’ artikkel «Hett om ørene i Civita-smien» 13. mars bør ikke passere uten kommentar. Brox har en egen evne til å fortape seg i ideologisk-konspirative irrganger. Ikke overraskende starter han derfor med å mistenke den liberale tankesmien Civita for nå å «ha hastverk med å frifinne markedsideologien » etter «kollapsen i den amerikanske økonomien». Han referer til Villeman Vinje og Marius Gustavsons debattartikkel i Aftenposten 6. mars: «Diagnose: Styringssvikt», som bygger på forfatternes Civita-rapport om finanskrisen, utgitt samme dag, skriver fagrådsleder i Civita, Lars Peder Nordbakken i Romerikes Blad.

Vi kan gjerne debattere hijab, men den viktige debatten bør handle om oss selv, om nordmenn og norskhet, skriver prosjektleder i Civita, Torkel Brekke, i Aftenposten.

"Vi ønsker her å argumentere for at grådighet er naturlig og kan være sunt. Dette fordrer at vi bygger systemer i samfunnet vårt som omformer egeninteressen til samfunnsnytte." Det skriver Ulla Fjeldstad og Mathilde Fasting.

Steinar Brox skriver om Civitas finanskriserapport i Romerikes Blad.

Det er ikke markedskreftene, men myndighetenes styringssvikt som har ført oss ut i krisen, skriver Marius Gustavson,prosjektleder i Civita, og Villeman Vinje, samfunnsøkonom i Civita i Aftenposten.

Skal man gjøre noe med finanskrisen, må man forstå dens årsaker. Det er et av budskapene i en rapport som Civita nylig har lagt fram om finanskrisen. En av årsakene til krisen er den amerikanske og den norske boligboblen. Ifølge professor Ola Grytten, som er ekspert på økonomiske krakk og kriser, har den norske boligboblen vært minst like stor som den amerikanske, skriver leder i Civita, Kristin Clemet i Dagsavisen.

Når myndighetene og sentralbankene fordeler skuld og ansvar for finanskrisen, må de gå like kritisk gjennom sin egen rolle som de nå går gjennom det private finanssystemet, skriver George Cooper, Bluecrest Capital Management Ltd. i Dagens Næringsliv.

Skyldes finanskrisen styringssvikt eller markedssvikt? Er det myndighetene som har lagt grunnlaget for finanskrisen? Marius Gustavson er prosjektleder i Civita og George Cooper er finansekspert og forfatter av boken "The Origin of Financial Crises".

"Hvis man kontrollerer økonomien for mye, vil det forverre situasjonen. Vi må anerkjenne at markedet er ustabilt, og ikke få panikk når vi ser en liten nedtur. Vi må bare handle når vi får en ekstrem boble og påfølgende nedtur" sa forfatteren av boken "The Origin of Financial Crises", George Cooper, i sitt innlegg på et frokostmøte i regi av tenketanken Civita

"Jo lengre man nistirrer på et enkelt mål, jo lettere blir det å overse andre og viktigere faktorer. Økonomien tilpasser seg sentralbanken, og sentralbankene må tilpasse seg økonomien" sa Cooper på Civitas frokostmøte.

Marius Gustavson, prosjektleder i Civita, og Audun Lysbakken, SV, diskuterer finanskrisens årsaker.

En ekspansiv penge- og kredittpolitikk over en årrekke har ført til økt kjøpekraft, redusert tilbøyelighet til sparing og en økt investeringsvilje i boliger. Dette har igjen ført til en global boligboble. Det kommer fram i et notat utarbeidet av professor Ola H. Grytten ved Norges Handelshøyskole på oppdrag for Civita.

Finanskrisa har slått ut i full tyngde og konsekvensene blir tydeligere for hver dag som går. Arbeidsløsheten stiger, svære selskaper går under og stadig flere krisepakker må deles ut for å verge systemet fra å drukne i sitt eget fett. Er svaret mer kapitalisme, mer markedsstyring, eller er det på tide å tenke nytt? Det er spørsmålene Kristin Clemet (Civita) og Torstein Dahle (Rødt) har skrevet om i siste nummer av Samtiden. Onsdag 4. mars kl. 19:00 møtes de til duell i Aschehougs lokaler på Sehesteds plass i Oslo.

Liberalismen står for fall, mener mange. Kristin Clemet er ikke helt enig. Dersom markedet tas i bruk i miljøets tjeneste, vil også klimaproblemene kunne løses, konkluderer Clemet.

Marius Gustavson i Civita mener at Norges Bank ikke kan fraskrive seg ansvaret. - Sentralbankene forhindret en nødvendig makredskorreksjon på begynnelsen av 2000-tallet. Dermed fikk bobletendensene forsterke seg, blant annet i boligmarkedet, der vi har sett en formidabel prisvekst siden 1993. Hadde du latt markedet korrigere seg fra 2001, så hadde man fått et fall, litt høyere ledighet og litt lavere BNP på kort sikt, men unngått det store fallet nå. Han vil vekk fra inflasjonsmålet og mener renten isteden bør brukes til å stoppe høy gjeldsvekst. Inspirasjonen er økonomen George Cooper, som kommer til et Civita-seminar neste uke, skriver Maria Reinertsen i sitt intervju med prosjektleder Marius Gustavson og leder i Civita, Kristin Clemet i Morgenbladet.

Vi trenger en debatt om en ny og bedre skattepolitikk. Da må vi også ha mer kunnskap om effektene av ulike skatter. (...) en tilsvarende undersøkelse utført av TNS Gallup for Civita er hele 51 prosent enige i at "et lavere skattenivå vil medføre større verdiskapning i norske bedrifter slik at staten får økte skatteinntekter og velferdsnivået i Norge opprettholdes". Når rundt halvparten av befolkningen tror sysselsettingen vil øke hvis skattenivået blir justert, er det både riktig og viktig å finne ut hvilke inntekts-, alders- og utdanningsgrupper grupper som er villige til å øke sitt arbeidstilbud. I tillegg er det nødvendig å kartlegge hvilke og hvor store skattestimulanser som eventuelt kreves, skriver Jon H. Stordrange, administrerende direktør i Skattebetalerforeningen i Dagens Næringsliv.

Siv Jensen har brukt voldsomt harde ord. Det viser at hun ikke lenger har noe håp om samarbeid. Dette kunne ikke en statsminister ha sagt. Kristin Clemet Civita-leder, om Siv Jensens ”snik-islamisering”

Daglig leder for den liberale tankesmien Civita, Kristin Clemet, mener Siv Jensens utspill synliggjør at det er store forskjeller mellom Frp og de andre borgelige partiene. Hun har nylig skrevet en artikkel der hun hevder at Frp, i sitt siste programutkast, har beveget seg i retning av sentrum i skole og utdanningspolitikken, skriver Nationen.

Historien viser oss at politikere skal være svært varsomme med å redde bedrifter som sliter. Dersom det hadde vært lønnsomt å redde bedriften, ville eieren gjort det selv. Dersom forholdet mellom avkastning og risiko hadde vært akseptabelt, hadde private investorer stilt opp. I de tilfeller staten tilbys å være med, er det som regel fordi eierne eller investorene ønsker noen å skyve risikoen og tapet over på, skriver nestleder i Civita Hallstein Bjercke i Dagens Næringsliv.

Offentlige innrømmelser av dyptsittende ideologiske feilvurderinger er i sjelden kost. Og her hjemme? Civitaleder Kristin Clemet står Greenspan nær i form av bekjennelse til politisk og økonomisk liberalisme. Hennes kommentar til krisen? Jo, to påstander: (1) at det i alle systemer vil være et problem med enkeltaktører med dårlig moral, slik som grådighet og uærlighet – et annet system vil ikke skape helt andre mennesker; og (2) at staten burde vært langt mer aktpågiven, slik at krisen i dens nåværende omfang kunne vært unngått, skriver Arne Johan Vetlesen i Klassekampen.

(...) Andre lederkandidater kan knapt skues i Høyre i dag. Michael Tetzschner nevnes av toneangivende folk i Oslo som en mulig leder, men heller ikke han kan vel regnes som særlig up and coming lenger. Hans samboer gjennom mange år, Kristin Clemet, ser ut til å trives godt i den noe mindre forpliktende jobben som ideologiprodusent i Civita, skriver Klassekampen.

For etter disse diffuse og utydelige skimter han håp i generasjonen som i dag er rundt 30. - Jeg mener den er løfterik. De unge har en ny ideologisk drive, som vi ser i Manifest, Minerva og Civita. Det er en generasjon med kontrære viljer, kanskje mer inspirert enn skremt av sekstiåtterne. De har ikke den samme angst for politikk og ideologi, sier Rune Slagstad i Klassekampen.

EU: Ja-sida i Venstre tror det blir jevnt, men føler seg likevel sikre på flertall for EU på landsmøtet i vår. En voldsom EU-entusiasme har grodd fram via Venstres ungdomsorganisasjon, og i begynnelsen av mars velges Unge Venstre-gutten Erlend Sand (25) til leder av Europeisk Ungdom.Sand har tidligere vært sentralstyremedlem i Unge Venstre, og tilhører den urbane, liberale kretsen rundt Liberalt Laboratorium og tenketanken Civita, der han arbeider som rådgiver under Kristin Clemets ledelse, skriver Klassekampen.

(...) Kristin Clemet var raskt ute med å ønske seg Borten Moe som "en borgerlig lederskikkelse", en representant for "det andre Sp, det som ikke er i Oslo, og likner mer og mer på SV". Dette var nok ment som en støtte, men kan vise seg å være en bjørnetjeneste. Heggems kritikk var vel heller ikke det smarteste trekket. Borten Moe er en kommende lederskikkelse, ingen trussel mot den etablerte partiledelsen, skriver Sandefjords Blad.

Rådgiver i Civita, Erlend Sand fra Trondheim er innstilt som ny leder for Europeisk Ungdom, skriver Nationen.

For en uke siden avviklet Sør-Trøndelag Sp fylkesårsmøte. I et for de rødgrønne partiene avgjørende valgår, inviterte fylkeslaget med Borten Moe i spissen Høyre-ideologen Kristin Clemet til å drøfte Sps videre vei i norsk politikk. Det var tydelig at Clemet satte pris på diskusjonene og signalene som ble gitt under møtet, for i bakkant uttalte hun at hun hadde invitert Sps Tone Sofie Aglen inn i den konservative «tankesmia» Civita, skriver Trønder-Avisa på lederplass.

Den spennende og nøkterne religionsforskeren Torkel Brekke har ved en rekke anledninger pekt på at religionens rolle på den politiske scene er et globalt fenomen. Blant annet fordi den er en reaksjon på utfordringene mot identitet og verdier som produseres av globalisering. Slik blir dette også en reaksjon mot tap av forankring og fotfeste i en tid med hurtig og dramatisk forandring både økonomisk, politisk og kulturelt, skriver politisk redaktør i Aftenposten Harald Stanghelle.

I en Aftenposten-kronikk om bokavtalen 11. februar kommer praktikant Nicolai Strøm-Olsen i Civita med feilaktig informasjon om innkjøpsordningene for litteratur, som administreres av Norsk kulturråd. Strøm-Olsen påstår at «de tre store forlagene kan dumpe bøker hos innkjøpsordningen, uten at det koster dem en krone», og hevder videre at «hverken kriteriene eller begrunnelsene for innkjøp offentliggjøres», skriver Arne Vestbø i Aftenposten.

Denne uken deltok jeg på et frokostmøte i regi av den markedsliberale tenketanken Civita om "irreversible reformer etter valget i 2009". Det er oppløftende at høyresiden setter reformer på dagsorden, et tema arbeiderbevegelsen nærmest har hatt monopol på, skriver rådgiver Rolf Utgård i Aftenposten.

Sp-statssekretær Ola T. Heggem mener partifellen Ola Borten Moe forvirrer velgerne med borgerlig flørt før stortingsvalget. Stortings- og næringspolitiker Ola Borten Moe (Sp) har i det siste fyrt av liberale salver mot eierskapsregulering i landbruket, og brukt leder i Civita, Kristin Clemet som faglig påfyll.

Ola står mot Ola i Senterpartiet. Rindalingen i Landbruksdepartementet, statssekretær Ola T. Heggem, har nå sett seg grundig lei på det han oppfatter som en borgerlig flørt fra Sp-stjerna fra Trondheim, Ola Borten Moe. Det som har fått begeret til å flyte over er Borten Moes fremstilling av Sp som et liberalt parti under fylkesårsmøtet i Sør-Trøndelag sist helg. Og det som kanskje var enda verre, var at Borten Moe brukte tidligere Høyre-statsråd Kristin Clemet som faglig påfyll, med det resultat at Clemet fremstilt Borten Moe som en borgerlig lederskikkelse i intervju med Adresseavisen, skriver Harry Strand i Adresseavisen.

Kristin Clemet er glad for at SV vil vektleggja fag og kunnskap, men er usikker på om lærarskulane vil makta dei krava eit nær samla politisk miljø no set, skriver Jon Hustad.

Norsk bokbransje har sett en maktkonsentrasjon uten sidestykke i kulturlivet. Opphev bokavtalen og reformer innkjøpsavtalen, skriver praktikant i Civita Nicolai Strøm-Olsen.

Hva er de viktigste reformene som må gjennomføres i neste Stortingsperiode? Dette spørsmålet ble diskutert da Minerva og Civita inviterte til debatt onsdag. Audun Lysbakken deltok for SV og nevnte flere velferdsreformer. Samtidig påpekte han at høyresidens privatiseringsiver truer velferdsstaten, skriver Robert Kippe under siste nytt på SV.no

Akademikere og politikere etterlyser flere stemmer som kan kommentere den politiske debatten. NTNUs Torill Aalberg: - Tida brukes opp på journalister som intervjuer hverandre. (...) Også miljøene i Civita, Minerva, Vårt Land, Dagen ,Magasinet, Nationen, Manifest og Klassekampen burde få mer plass i den politiske debatten mener politiker Snorre Valen.

SAS er som bilindustrien i Detroit. Den går dårligere og dårligere på tross av at staten spytter inn penger, mener tenketanken Civita.

Forrige uke fortalte Reiten til E24 at han har svært lite til overs for næringslivsledere som kjøper seg popularitet ved å fryse lønn og bonuser. - Dem som løper rundt og jakter på stjerner i boka har jeg begrenset sans for, sa Reiten under et frokostmøte om statlig eierskap hos tenketanken Civita tirsdag forrige uke.

Åtte måneder før valget fokuserer Ola Borten Moe på Sps liberale sjel. Sp i Trøndelag henter nå politisk påfyll fra Kristin Clemet, skriver Hans Bårdsgård i Nationen.

- Ola Borten Moes er en liberal, borgerlig politiker. Om hans standpunkter vinner kampen om Sp, vil partiet bli en sterk konkurrent på borgerlig side, mener Kristin Clemet.

Tidligere denne uken holdt Reiten et foredrag i regi av tenketanken Civita, der han snakket om statlig eierskap. Her gikk han hardt ut mot ledere som han mener har «løpt rundt for å skaffe seg stjerner i boka ved å si fra seg lønn og bonus», og gjorde det klart at han hadde begrenset sans for dem som har gjort dette, skriver Anna Sandvig Brander i E24.

Det er bekymringsfullt at det ser ut til å være et mønster at Regjeringen ikke betrakter ytringsfriheten som en tungtveiende rettighet, skriver Kristin Clemet og Lars Fr. H. Svendsen i Aftenposten.

- I stedenfor å slite med spille-reglene når butikk og politikk kommer for nærme hverandre bør man etter min mening i større grad forvalte statlige investeringer gjennom slike fond, mener Reiten. Nær 300 personer var tilstede på tenketanken Civitas frokostseminar i Oslo igår morges. Der snakket Reiten en time om statlig eierskap i store børsnoterte selskaper, deriblant Hydro hvor han selv er avtroppende konsernsjef, skriver Trond Sundnes i Dagens Næringsliv.

- Vi kan gjerne smile av det, men hvis ikke ledelsen i bedriften forstår at staten ikke har oss som adressat, men den politiske opinionen, ender vi opp med å gi politikerne en innflytelse de selv mener at de ikke skal ha, sa den avtroppende Hydro-sjefen da han innledet om statlig eierskap hos den liberalkonservative tankesmien Civita i går, skriver Jone Frafjord i Finansavisen.

Finansminister Kristin Halvorsen (SV) fillerister avtroppende Hydrosjef Eivind Reiten. Han latterliggjorde i går toppledere som SAS-sjef Ola H. Strand og NRK-sjef Hans-Tore Bjerkaas, som begge har kuttet i egen lønn i de dårlige tidene. - Jeg har begrenset sans for den som nå er "helt" fordi de går ut og sier at de vil frasi seg lønn eller bonus, sa Eivind Reiten på et møte i tenketanken Civita, skriver VG.

Det har ikke vært mulig å få Eivind Reiten til å skrive et svar på Hernes' innlegg. Men på et frokostmøte arrangert av tenkesmia Civita i Oslo sentrum i går, ble det anledning til å få en reaksjon. Eivind Reiten var invitert til å snakke om statlig eierskap, og holdt et meget velbalansert innlegg, skriver Simen Ekern i "Midt i debatten" i Dagbladet.

Finansminister Kristin Halvorsen fillerister avtroppende Hydro-sjef Eivind Reiten.Han latterliggjorde i går toppledere som SAS-sjef Ola H. Strand og NRK-sjef Hans-Tore Bjerkaas, som begge har kuttet egen lønn i de dårlige tidene. - Jeg har begrenset sans for den som nå er «helt» fordi de går ut og sier at de vil frasi seg lønn eller bonus, sa Eivind Reiten på et møte i tenketanken Civita, skriver E24.

Intervju av konsernsjef i Norsk Hydro Eivind Reiten på Civitas frokostmøte om statlig eierskap.

Få har så bred og lang erfaring med statlig eierskap som Eivind Reiten. Om få måneder gir han seg som konsernsjef i en av Norges størst industribedrifter. På et frokostmøte i regi av tankesmien Civita løsner han på slipset og forteller om fordeler og ulemper med statlig eierskap og politikernes hylekor, skriver journalist Bente Bjørndal i Dagens Næringsliv.

Avtroppende Hydro-sjef (NHY) Eivind Reiten har svært lite til overs for næringslivsledere som kjøper seg popularitet ved å fryse lønn og bonuser. - Dem som løper rundt og jakter på stjerner i boka har jeg begrenset sans for, sa Reiten under et frokostmøte om statlig eierskap hos tenketanken Civita tirsdag morgen. Av Anna Sandvig Brander i E24.

- Jeg snakker ikke om småfond med 100 millioner kroner for ulike formål som skapes i valgkampene, men om store, solide og profesjonelle miljøer med kompetanse, sier Hydro-direktøren. Reiten snakket i formiddag om statlig eierskap foran et hundretall tilhørere på frokostmøtet til tankesmien Civita, skriver Nettavisen.

- Det er lett å være glad i en stor langsiktig eier som har evne til å stille kapital til rådighet i dårlige tider, sa avtroppende Hydro-sjef Eivind Reiten da han snakket om statlig eierskap på et frokostmøte i regi av tankesmien Civita tirsdag morgen.

Statsminister Jens Stoltenberg vil forlenge pressebriefen etter møtet med kontaktutvalget for partene i næringslivet, klokken 14.30 i dag. Dette for å svare på spørsmål om den foreslåtte blasfemiparagrafen. Følg debatten på Db.no: Prosjektleder i Civita, Torkel Brekkes kronikk "Kamp om kristenfolket" og redaktør i Minerva, Torbjørn Røe Isaksens kronikk "I det godes tjeneste".

Intervju av konsernsjef i Norsk Hydro Eivind Reiten på Civitas frokostmøte om statlig eierskap.

Dansker rister på hodet over norsk lovgivning. Før jul ble det slått fast at regjeringen foreslår å fjerne dagens blasfemiparagraf De siste ukene har debatten rundt regjeringens forslag til ny blasfemiparagraf rast. Dagbladet henviser også til andre kronikker om samme tema, prosjektleder i Civita, Torkel Brekkes kronikk "Kamp om kristenfolket", og redaktør i Minerva, Torbjørn Røe Isaksens kronikk "I det godes tjeneste".

Justisminister Storberget har fått kritikk for forslag om ny lov som skal verne religioner og den enkeltes religiøse følelser. Det var noe som skurret fra første stund da nyheten kom ut. Mange har jobbet for å fjerne en foreldet blasfemiparagraf; men vips, der kom en ny opp av hatten som ved trylleri. Kritikere har pekt på en mulig innskrenking av ytringsfriheten. Torbjørn Røe Isaksen skriver for eksempel at det er farlig om religionskritikk kveles av staten (Dagbladet 25.01.09). Men det er flere grunner til at lovforslaget bør forkastes, skriver prosjektleder i Civita, Torkel Brekke.

Hvordan skal fattige land bli rike, og hva kan vi gjøre? Erik Reinert hevdet i forrige nummer av Bistandsaktuelt at det trengs mer proteksjonisme. Rådgiver i Civita, Marius Doksheim, svarer i denne artikkelen med at "historien viser at liberal politikk gir vekst". En redigert versjon av artikkelen står i Bistandsaktuelt nummer 1-2009.

Dagens utgangspunkt for denne kommentar: Norge skiller seg ut ved å være det landet i Norden der tilliten til de politiske partiene er minst. (...) Og hvis bare to prosent av befolkningen – slik Clemet viser til – er med på å bestemme hvem som skal stille til politiske valg i Norge er det grunn til å tro at mange som kunne gjort en betydelig politisk innsats aldri får muligheten, skriver Helge Solheim i Demokraten.

Leder i Civita, Kristin Clemet, om blant annet globalisering og fattigdomsbekjempelse.

Tankesmie: Kristin Clemet ser ikkje på venstresidas nye tankesmie som ein konkurrent og ønskjer Senter for politisk analyse velkommen, skriver Helga Strand Vestbø i Klassekampen.

Tenketanken Civita er lite fornøyd med økonomiprofessor Kalle Moenes analyse av finanskrisen. Moene (Kalle red. anm.) sier han vil avlive en del myter om krisen, men bidrar til å videreføre og skape en del myter selv», skriver prosjektleder i Civita, Marius Gustavsson, i det som er formulert som et svar på Moenes påstander i et intervju med E24 i romjulen, skriver Roar Wold i E24.

Hanne CS Iversen kjemper for tredjeplassen på Frp-lista. Den kan gi henne en plass på Stortinget. Hanne er også lagt merke utenfor hjembyen. Blant annet var hun en av 15 unge liberale og konservative politikerne, den eneste nordnorske, som i 2007 ble tatt opp på Civita-akademiet. Civita er det man kaller en tankesmie. Den ledes av Kristin Clemet, tidligere stortingsrepresentant og statsråd fra Høyre. Civita-akademiet skolerer unge politikere fra Frp, Høyre, KrF og Venstre. Formodentlig drevet av et ønske om å skape grunnlag for et bredt regjeringssamarbeid i den neste politikergenerasjonen, skriver Odd Rikard Olsen i Harstad Tidene.

Men er det virkelig nødvendig med en krisepakke? Nei, mener professor og sosialantropolog Thomas Hylland Eriksen. Civita-general og kapitalismeforkjemper Kristin Clemet er uenig. På spørsmål om krisepakken er nødvendig, er svaret et krystallklart «ja», skriver Øyulf Hjertenes og Frode Buanes i NA24

Aftenposten har spurt en rekke nordmenn om hva de venter seg av president Barack Obama. –Jeg forventer et momentant stemningsskifte i USA og i hvordan resten av verden ser på USA til det positive, sier Kristin Clemet, leder for tankesmien Civita. Vi kan allerede se at han har hatt en positiv innvirkning på forholdet til Europa. Han får det tøft og tungt i starten, men det vil gå en stund før han selv får skylden for forventninger som ikke innfris. Han har vært ganske smart og forklart at det ikke er alt politikken kan gjøre for deg, du må gjøre noe selv også. Finanskrisen vil være mest i fokus den første tiden.

Rådgiver i Civita, Erlend Sand og nestleder i Natur og Ungdom, Ola Elvevold, om USA, Obama og miljøspørsmål.

Det er forutsigbart at representanter for venstresiden, som tradisjonelt har vært motstandere av markedsøkonomien, nå ser sitt snitt til å kristisere den. Ideologisk er det imidlertid langt mer interessant å konstatere at de færreste vil bytte den ut med noe annet, skriver Kristin Clemet i Dagens Næringsliv.

Intervju av leder i Civita, Kristin Clemet, professor og valgforsker Hanne Marthe Narud og partisekretær i Ap Martin Kolberg fra Civitas frokostmøte om partiene har nominasjonsmonopol.

Civitas leder Kristin Clemet har latt seg provosere av at jeg har argumentert for at den norske velferdsmodellen har gitt oss større sikkerhet i finanskrisen, skriver Finansminister Kristin Halvorsen i Dagens Næringsliv.

Sist torsdag kunne DN fortelle at kronprins Haakon bruker Hydro-sjef Eivind Reiten som rådgiver og samtalepartner om økonomi og næringsliv. - Det syns jeg er veldig fint! sier Kristin Clemet, daglig leder i tankesmien Civita og tidligere statsråd for Høyre. - Jeg regner med at Reiten er en av flere samtalepartnere for kronprinsen, og at de alle er viktige for at kronprinsen skal kjenne både Norge og viktige saksfelt godt, sier hun.

I kveld møttes norsk maktelite til krisemiddag i operaen. Hør hvordan toppene har tilpasset seg finanskrisen. Også Kristin Clemet tror ettertanke kan være sunt. - Jeg tror man har blitt mer bevisst, og det tror jeg er fornuftig. Spesielt for unge mennesker som bare har opplevd oppgangstider, sier Clemet, som er daglig leder i tankesmien Civita.

Når det er krise trenger vi politiske ledere som på en udogmatisk og nyansert måte forsøker å forstå krisens årsaker, som iverksetter adekvate tiltak, og som ikke tyr til lettvint politisk propaganda, skriver leder i Civita, Kristin Clemet i Dagens Næringsliv.

Prosjektleder i Civita, Torkel Brekke, generalsekretær i Flyktningehjelpen, Elisabeth Rasmussen og Jørgen Randers, professor ved BI og miljøforkjemper om det nye året og forventningene.