- Det blir etter min mening stadig klarere at dette ikke minst dreier seg om styringssvikt sa leder i Civita, Kristin Clemet i Politisk kvarter om spørsmålet om nedgangstider, økende arbeidsledighet og hva som har gått galt.

«På teppet»-redaksjonen ser tilbake på året som gikk (...) Civitas sysling med kommunismens forbrytelser har utløst følgende bekymringsmelding på tankesmias hjemmeside: Civita bør fortsette dette interessante arbeidet, fordi vår venstreside har maktet å bli vårt nye borgerskap, de bor endog på vestkanten. Jeg stemmer på Fagerborg skole, og sjekker alltid fordelingen av stemmene. Og tenker, de kan være våre naboer, og gjett hva, utenfor to dører ligger Klassekampen hver morgen.

I et notat fra tenketanken Civita foreslås det at «alle stillinger innenfor den offentlige kultursektor besettes på åremål». Dette skal gi kulturlivet den fleksibiliteten det trenger, skriver Espen A Eik i sitt intervju med praktikant i Civita, Nicolai Strøm-Olsen.

Trangen til å få plass på statsbudsjettet kan ses som et sykdomstegn, som utslag av en for ekspansiv statlig kulturambisjon, slik Nicolai Strøm-Olsen i tankesmien Civita skriver i en ny rapport om behovet for en liberal kulturpolitikk. Flere finansieringskilder for både kultur og forskning kan gavne både kulturliv og kunnskapsproduksjon, ved å minske faren for at den kreative og skapende tanken blir ensrettet, skriver Knut Olav Åmås, kultur- og debattredaktør i Aftenposten.

Finanskrisen. Kristin Clemet kommer til Indremisjonshuset 2. mars. Den tidligere statsråden er nå adm.dir. i tankesmia Civita. Hennes tema er bakgrunnen for finanskrisen og hva vi kan lære av den.

Civitas leder Kristin Clemet svarer på Klassekampens leder 18. desember, og forklarer at Civita favner bredt. "Når Klassekampen er opptatt av at folk fra Unge Venstre har deltatt på våre kurs, er det ikke så spesielt. Der har det også deltatt folk fra Senterpartiet, Høyre, Frp, KrF, SV og Ap", skriver hun.

Nominasjonsprosessene får stadig mindre legitimitet. Synkende medlemstall i de politiske partiene bidrar til at det demokratiske underskuddet bare blir større og større for hvert å rsom går. De som vil vite mer om sykdommen som har rammet det norske demokratiet anbefales å gå inn på www.civita.no og laste ned valgforsker Hanne Marthe naruds pamflett "Bak lukkede dører? Eller i åpne rom?", skriver Anders Horn i Klassekampen.

Når Venstre nå er i ferd med å bli et tydeligere liberalistisk ja-til EU-parti, er det i tråd med det en ny Unge Venstre-generasjon har kjempet for lenge. Ungdomsorganisasjonen har vært heftig kurtisert av den liberalistiske og høyreorienterte tenketanken Civita, og svært mange Unge Venstre-tillitsmenn har deltatt på Civitas ulike kurs og seminarer, noen har til og med vært ansatt av Civita, skriver Bjørgulv Braanen i dagens leder i Klassekampen.

Den dydige marknaden. Kristin Clemet, leiar for tanke­smia Civita, synest ikkje det er rart om folk ser på offentleg og privat pengebruk med ulike briller. – Eg trur det er allmenn aksept for at folk sløser bort sine eigne pengar. Det er ein sunn refleks. Men når ein forvaltar pengane til andre, må ein gjere det ansvarleg og omsorgsfullt, seier Clemet. Av Per Anders Todal, Dag og Tid.

Krisa krever praktiske politiske løsninger, men krisetid er også studiesirkeltid. Det pågår en kamp om hvordan historien om krisa skal fortelles. Forrige torsdag kunne en få innblikk i de mørkeblå studiesirklene nå arter seg. Tenketanken Civita arrangerte da møte der den svenske markedsliberalisten og ideologen Johan Norberg presenterte sin nye bok «Da mennesket skapte verden», skriver Klassekampen.

I forrige uke skjedde det noe uendelig viktig for liberalismens utbredelse i Norge. Civita lanserte sitt til nå viktigste bidrag i idekampen, skriver Bent Johan Mosfjell i Liberaleren.

kristin Clemet gikk nylig ut og påpekte den dramatiske forskjellen mellom USA og Norge. Mens USA gjennomfører en vid åpen prosess der alle får delta, er det i Norge bare noen ytterst få av partienes folk som i praksis velger ut folk til stortingslister og derved Stortinget: Bare åtte prosent av befolkningen er medlemmer av politiske parti. Og enda færre, bare 20 prosent av medlemmene, deltar i selve nominasjonsprosessen. Det betyr at det er under to prosent av befolkningen som bestemmer hvem som skal stille til valg, og problemet forsterkes av at velgerne heller ikke kan påvirke valget av personer i Stortingsvalget. «Politisk innavl», kaller Kristin Clemet dette. Og har dessverre mye rett, skriver Roger Bergersen, ansvarlig redaktør i Nordlys.

Hvis ikke naturen hadde spilt Kristin Clemet et puss, var det kanskje "Svanesjøen" hun hadde vært kjent for. Som leder av tankesmien Civita og engasjert samfunnsdebattant har Kristin Clemet nok å bruke de små grå på. Men tid til bøker og filmer blir det likevel, skriver Catharina Jacobsen i sitt intervju av Clemet.

Eit av dei sentrale poenga til Norberg tar eg uansett med meg inn i juletida: Av og til bør me stoppa opp, sjå oss omkring, og retta ei viss takksemd til dei entrepenørane og innovatørane som har gjort den fantastiske velstanden mogleg.

Det er mulig vi allerede har de aller beste politiske lederne vi kan få. Men det er ikke helt sikkert. Kanskje finnes det noen fremragende lederemner som kunne tenke seg å engasjere seg i politikk, dersom forholdene lå bedre til rette for det? Norges svært lukkede nominasjonssystem kan virke ekskluderende og stenge mange ute fra innfl ytelse, skriver Kristin Clemet i Ukeavisen Ledelse.

De siste 20-25 årene har pengepolitikken blitt brukt til å hindre enhver resesjon. Men i kapitalismen er signaler om tap like viktig som inntjening, sider den liberalistiske forfateren Johan Norberg. - Kapitalismen er ikke bare en overskuddsmaskin, sier Johan Norberg, som innledet til debatt om sin bok "Da mennesket skapte verden" hos den liberalkonservative tankesmien Civita i går.

Kongo et nytt Rwanda, sier hotelldirektøren som reddet 1300 fra folkemordet i Rwanda, og retter sterk kritikk mot FN på et foredrag i Oslo i dag. Den tidligere hotelldirektøren, Paul Ruseabagina, sammenligner situasjonen i Rwanda med det som nå skjer i Kongo. - I Rwanda ble en million mennesker drept i løpet av tre måneder, mens i Kongo er fem millioner drept i løpet av de ti siste årene, sier Rusesabagina.

Bloggen "Plan B" skriver om partienes nominasjonsmonopol, og "håper partiene tar oppfordringen fra Clemet, Snoen og andre og at vi i 2013 vil ha nominasjonsprosesser som er både mer inkluderende, spennende og engasjerende enn i dag."

- Å redde bilindustrien er å hive gode penger etter dårlige penger. Det ser jeg liten grunn til å gjøre, tordner svenske Johan Nordberg onsdag morgen på den liberale tankesmien Civitas morgenmøte om finanskrisen. Selv er han ansatt ved tankesmien «Centre for the New Europe», og forfatteren bak boken «Da mennesket skapte verden», skriver Anna Sandvig Brander i E24.

Leder i Civita, Kristin Clemet kommenterer kommenterer nyhetsuka i Fredagspanelet.

Onsdag møtte kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell barnehagekritikeren Simen Tveitereid til frokostdebatt om små barn i barnehagen. Med i panelet var også Høyres medlem i familie- og kulturkomiteen, Olemic Thommessen, samt nestleder i KrF, Inger Lise Hansen. Debatten ble arrangert av ”den liberale tankesmien” Civita – som er ledet av eks-Høyrestatsråd og Solhjells forgjenger, Kristin Clemet.

Journalist og forfatter Simen Tveitereid tar med boka ”Hva skal vi med barn?” et oppgjør med regjeringas barnehagepolitikk. I dag lot kunnskapsministeren seg konfrontere med boka som provoserer barnehageansatte og rører ved småbarnsforeldres følelser. På et frokostmøte i dag i regi av Civita i Oslo, ei liberal tankesmie, sa kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell (SV), at Tveitereid bare hadde ett godt poeng. Det er at det er behov for mer forskning på hvilket utbytte de minste barna i barnehagen har, skriver Fred Harald Nilssen i Utdanningsnytt.

KrF-fylkesleder i Hordaland, Kristian Helland, mener partiet burde innføre en eksklusjonsparagraf for å kunne kaste ut «personer som ikke opptrer formålstjenlig i forhold til det partiet vil». Valgforsker Frank Aarebrot stusser over at en populær politiker som Helland virkelig kan mene dette. Kristin Clemet, leder av den liberale tankesmien Civita, understreker at hun ikke har satt seg detaljert inn i hva som har foregått i Hordaland KrF. –Men generelt er ikke eksklusjonsordninger særlig velegnet for et parti, mener hun.

I Klassekampen torsdag 27. november kritiserer Paul Bjerke leder i Civita Kristin Clemet for å være selvmotsigende når hun etterlyser større engasjement rundt partiers nominasjoner. Bjerke mener at Clemet overser at på av grunn markedsliberale reformer har politikken mistet betydelig makt. Dette har ifølge Bjerke gjort det lite attraktivt å delta i politisk arbeid. Bjerke har muligens rett i at politikken har tapt terreng i forhold til markedsmakt, men han bommer grovt i sin analyse av hvorfor det er blitt slik, skriver masterstudent i filosofi ved UiO, Lars Kolbeinstveit i Klassekampen.

Dag Østerberg mener liberalismen skaper en fattigere samfunnsform. Lars Fr. H. Svendsen savner empirisk begrunnelse for svartsynet, skriver Klassekampen.

Leder i Civita, Kristin Clemet i RedaksjonEN med Geir Lundestad om valg av Hillary Clinton som utenriksminister.

Kristin Clemet skriver 27. november svært kritisk om mine synspunkter på nominasjon. Kravet om nøyaktig representasjon av alle grupper kan drives for langt og bli det godes verste fiende,» sier Clemet. Noe krav om nøyaktig representasjon for alle tenkelige grupper har jeg ikke tatt til orde for. Jeg har derimot påpekt at i et representativt demokrati må store grupper være representert, skriver Likestillings- og diskrimineringsombud Beate Gangås i Dagsavisen.

Korleis kan internasjonalsering bidra til auka kvalitet i skulen? Lisbeth Rugtvedt, statssekretær i Kunnskapsdepartementet, meiner me må utdanna verdsborgarar, medan Kristin Clemet, leiar for tankesmia Civita, vil ha høgare krav og kunnskap, skriver Europavegen.

I en artikkel publisert av den konservative tankesmien Civita har professor i statsvitenskap Hanne Marthe Narud analysert nominasjonsprosessen i Norge sammenliknet med andre land. I følge Naruds analyse er nominasjonsprosessen mer lukket i Norge enn i andre vestlige land, skriver Trond Vestre i NRK Møre og Romsdal.

Finansministeren mener vi bør skifte bank oftere enn vi skifter ektefeller. Hun mener vi er for «sløve» med å stille oss kritiske til hva bankene tilbyr av tjenester. Personlig har jeg klokkertro på åpenhet og mener det er enda mer nødvendig når vi ikke har et vanlig marked. Det må være åpenhet om kvalitet og resultater, også i skolen. Alle bør få tilgang på informasjon, og vi bør bruke borgermakten vår, stille krav til skolene og eventuelt bytte skole. Derfor bør vi også ha fritt skolevalg. Jeg tror nemlig at skolene blir bedre, hvis det er åpenhet, og hvis vi stiller krav til dem, skriver Kristin Clemet i Aftenposten.

Flere ledende aktører har lenge tatt til orde for at Halvorsen må komme på banen med tiltak for å dempe fallet i norsk økonomi, og gårsdagens statistikk fra SSB viser at bremsene for alvor er satt på i norsk økonomi. På et Civita-seminar i forrige uke tok både Høyres Per-Kristian Foss og DnB Nor-sjef Rune Bjerke til orde for kraftige tiltak fra regjeringen, skriver NA24.

Leder i tenketanken Civita, Kristin Clemet, har lansert ideer om at partiene kan arrangere uravstemninger for å la alle medlemmer være med og bestemme, og at det kan gis adgang til å stemme via internett, sms og post. Clemet antyder at man eventuelt kan gå enda litt lengre og la registrerte sympatisører få delta. Alle forslag til åpnere prosesser og deltakelse fra flere vil selvfølgelig redusere partielitenes makt, men det vil bare være av det gode, skriver Østlendingen på lederplass.

Når statssekretær Espen Barth-Eide (Ap) fremhever konkurranse som så sentralt for at staten skal få det beste produktet til den beste prisen for skattebetalerne, så kan man lure på hvorfor denne erkjennelsen ikke bidrar til at konkurranse tas i bruk oftere, og på andre områder, skriver Dag Ekelberg.

– Det er et problem for Norge at under to prosent av befolkningen er med på å bestemme hvem som skal stille til stortingsvalg, mener Kristin Clemet. En rapport som nylig er utført for Civita av valgforsker Hanne Marthe Narud bekrefter at det norske demokratiet karakteriseres av at de politiske partiene har monopol på å velge ut kandidater til Stortinget. Velgerne, inkludert de fleste av partienes medlemmer, har svært lite de skulle ha sagt. Rapporten viser at de norske nominasjonsprosessene foregår svært lukket sammenlignet med en rekke andre land, skriver Tor-Bjørn Nordgaard i IDAG.

Antall medlemmer som deltar i nominasjonsprosessene er halvert siden midten av 1980-tallet, ifølge en rapport valgforsker Hanne Marthe Narud har laget for tankesmia Civita. Under to prosent av befolkningen er med på å bestemme hvem som skal stille til valg; det er på nivå med deltakelsen i meninghetsvalg og kan ha flere udemokratiske paralleller, skriver Marie Simonsen i Dagbladet.

Det er tydeligvis attraktivt å komme på Stortinget. Derfor er det også hard kamp om de øverste listeplassene, metodene er harde ord og albuene spisse. Nominasjonskampene er utvilsomt god stoff for pressen og underholdende for velgerne. Kristin Clemet er en av dem som den siste tiden har tatt til orde for at nominasjonsprosessene bør åpnes opp. Hun har observert nominasjonene i USA og sett det brede engasjementet personvalgene har skapt der. I en kronikk i Aftenposten foreslår hun uravstemninger, SMS-avstemninger og valg over en lang periode innen hvert parti for å engasjere flere i personvalget. Alle registrerte sympatisører av partiet kan delta, skriver Kommunal Rapport på lederplass.

Leder i Civita, Kristin Clemet i debatt med Akthar Chaudry, stortingsrepresentant (SV), Heikki Holmås, leder Oslo SV, Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap og valgforsker Frank Aarebrot om nominasjonsmonopolet og nominasjonsbråket i SV.

Kristin Clemet, leder i tenketanken Civita, har påpekt et særnorsk paradoks: Mens stadig færre engasjerer seg i partiene, vokser antall politikere kraftig og har nå passert 12 000 folkevalgte. Dette er åpenbart en usunn utvikling. Clemet mener en vei å gå er å gjøre nominasjonene mer inkluderende, demokratiske og interessante for folk flest, skriver Dagbladet på lederplass.

Leder i Civita, Kristin Clemet diskuterte den norske modellen og finanskrisen med Bent Sofus Tranøy og Martin Kolberg.

Det spesielle med denne økonomiske nedturen er at fallet kommer så brått og massivt. Det lover dårlig for den videre utviklingen. De dårlige nyhetene strømmer på. Konsernsjef Rune Bjerke i DnB NOR er dypt bekymret. På et møte i regi av Civita i går sa han at hurtigheten i spredningen av krisen er sterkere enn det vi har sett noengang tidligere i etterkrigstiden, skriver Sofie Mathiassen i "På innsiden" i Dagens Næringsliv.

- Dt er sterke krav om at bankene skal styrke balansen nå, og redusere andelen som er utenfor balansen, sier konsernsjef Rune Bjerke i DnB NOR. På Civitas frokostmøte i går morges forklarte han at banken i hovedsak må velge mellom å senke utlånene eller å hente inn egenkapital i markedet, skriver Anna Sandvig Brander i Aftenposten.

Professor Michael Hoel ved Økonomisk institutt på Blindern mener problemet med midlertidige skatteletter er at de ikke vil virke stimulerende for folk. - Det er bedre med midlertidig reduksjon av merverdiavgiften, sa han under Civitas seminar om finanskrisen torsdag. Det vil få folk til å bruke penger i perioden reduksjonen gjelder for, mener han, og foreslår noe lignende på avskrivningssiden, skriver Finansavisen.

DnB Nor-sjef Rune Bjerke varsler en stram linje. Det rammer særlig én gruppe lånekunder. Det sa konsernsjef Rune Bjerke i DnB Nor på et foredrag i regi av Civita torsdag, skriver DN.

Både økte offentlige investeringer og skattelettelser er tiltak som kreves for å få Norge ut av den økonomiske krisen, mener DnB NORsjef Rune Bjerke. Bjerke tror nedturen i norsk økonomi nå kommer mye raskere og sterkere enn de fleste kan forestille seg. Og han oppfordrer til bredt samarbeid, både på tvers av politiske skillelinjer og mellom politikk og næringsliv, for å få på plass tiltak som i størst mulig grad kan forebygge problemene. Han ønsker tiltak som både betyr økte investeringer og fir stimulans til økr forbruk. Bjerke var blant innlederne på et frokostmøte arrangert av tenketanken Civita torsdag morgen, skriver Gunnar Magnus i Aftenposten.

- Vi har fortsatt ikke sett virkningene av 15. september på realøkonomien her hjemme, men vi aner tendensen. Det kommer effekter av denne krisen i en fart vi ikke klarer å forutse, sa Bjerke under et frokostmøte i den konservative tenketanken Civita torsdag. Av David Vojislav Krekling, Nettavisen.

DnB Nor-sjefen varsler en sterk oppbremsing i utlån, og vil ha Jens Stoltenberg på banen for å redde økonomien. Det er mye mer kostbart å reparere enn å forebygge, var beskjeden fra DnB Nor-sjef Rune Bjerke til regjeringen på et seminar arrangert av Civita torsdag, skriver Stig Flesland i NA24.

Torsdag morgen holdt DnB Nor-sjefen et innlegg under et frokostmøte i regi av tenketanken Civita der finanskrisen var tema. Der la han stor vekt på at det må komme smarte, raske og målrette tiltak for å stabilisere økonomien fremover, skriver Anna Sandvig Brander i E24.

Innslag fra Civitas frokostmøte om finanskrisen torsdag 20. november og intervju med konsernsjef i DnB NOR, Rune Bjerke.

Barack Obama går inn for et skattenivå som - ifølge Civita - ligger "milevis unna norsk sosialdemokrati" og som "norske høyrepartier, Frp inkludert, bare kan drømme om".Skribent Jan Arild Snoen i Minerva har på oppdrag fra tankesmien Civita gått gjennom Obamas standpunkter og sammenlignet dem med det norske politikere står for. Gjennomgangen viser at Obama i mange saker ligger til høyre for Høyre, men bildet er ikke entydig, skriver Solveig Ruud i Aftenposten.

Den norske arbeidslivsmodellen med forhandligner mellom LO, NHO og staten trues av fianskrisa, frykter Fafo-forsker Bent SOfus Tranøy. Lederen av tenketanken Civita, Kristin Clemet, går ikke videre god for Tranøys slutninger. - Sosialistene forsvarer den norske arbeidslivsmodellen så innbitt at de over hode ikke vil endre på den, sier hun. - Og hvis modellen ikke kan fornye seg, vil den bryte sammen, påstår hun. Hun mener man heller bør se til Danmark enn til USA når man skal reformere den norske modellen, skriver Johan Brox i Klassekampen.

Leder i Civita, Kristin Clemet om partienes nominasjonsmonopol.

Det snakkes ofte om at det er små politiske avstander i Norge, og at politikken graviterer mot et slags felles sentrum. For å fylle det som oppfattes som et ideologisk tomrom har mange derfor hilst tenketanker som det høyreliberalistiske Civita velkommen, skriver Bjørgulv Braanen på lederplass i Klassekampen.

Jacob Aars ved Rokkansenteret skriver i et innlegg at "det er gode grunner til å diskutere om partienes kontroll over nominasjonene er for sterk", men legger også til at det ikke er riktig at det er blitt flere politikere i Norge. Det riktige tallet for antallet politikere i Norge er i underkant av 12000 - men tallet har sunket noe de siste årene.

Civita-praktikant Kristin Langeland tar i Morgenbladet 31. oktober lekfullt opp noen viktige samfunnsspørsmål. Ideologi er, i henhold til henne, noe vi ikke kan leve uten uansett hvor kloke vi nå enn er blitt. Mye mulig hun har rett i det, i hvert fall i forhold til det faktum at virkeligheten kan forhandles, skriver Tommy Antonsen, psykolog ved Sykehuset Innlandet.

Mens man i USA har en åpen nominasjonsprosess, skjer utvelgelsen av kandidater i Norge i en lukket prosess innenfor partiene, der bare to prosent av velgerne deltar. Og i det demokratiske partiets apparat var det et klart flertall for Clinton. Clemet ønsker derfor et mer åpent nominasjonssystem også i Norge som kan minske partielitenes makt. Det kan skje ved at partimedlemmene får være med å foreslå partikandidater og stemme på hvem som skal nomineres, skriver Hallvard Bakke i Klassekampen.

Motsett det Kristin Clemet let til å tru, veit me no at grensene for vekst er nådd – alle dei omfattande, seriøse rapportane gjer oss eit klårt empirisk grunnlag for å seia det, skriver Bredo Berntsen i Dag og Tid.

I et innlegg i Aftenposten forleden skriver Kristin Clemet at det i dag er under to prosent av befolkningen som er med på å bestemme hvem som skal stille til politisk valg i Norge. En annen tidligere Høyre-profil, Georg Apenes som satt 12 år på Stortinget for Østfold Høyre, har engasjert seg i årets nominasjonsprosess med et tilsvarende utgangspunkt, skriver Moss Avis på lederplass.

– Frp må velge mellom nasjonalisme og liberalisme for å unngå en jevn strøm av selvmotsigelser, skriver Thomas Hylland Eriksen. «En blanding av SV-skolen og Høyre-skolen», mener Kristin Clemet. Clemet viser til at Frp er for både skolemåltid og fysisk aktivitet, men samtidig vil stille større krav til kunnskap, innsats og disiplin, skriver Ellen Synnøve Viseth i Dagsavisen.

I en fersk rapport for tankesmia Civita beskriver valgforsker Hanne Marthe Narud en lukket elite som styrer hvem som får stille til valg for partiene: Bare åtte prosent av oss er medlemmer av et politisk parti; bare én av fem av de åtte prosentene er deltakere i nominasjonsprosessene. Det betyr at under to prosent av oss har noe som helst å si, skriver Anders Horn i Klassekampen.

I et livskraftig folkestyre bør befolkningens sammensetning gjenspeiles i det politiske sjikt. Slik er det ikke i Norge. Kristin Clemet gjør et interessant tankeeksperiment i en kronikk i Aftenposten denne helgen, der hun sammenligner nominasjonsstriden mellom Barack Obama og Hillary Clinton med norske forhold, skriver VG på lederplass.

Nominasjonsprosessen. Tidligere Høyre-statsråd Kristin Clemet har avgjort et poeng når hun viser til de store forskjellene det er mellom måten vi her i landet velger ut våre politikere, og hvordan de gjør det i USA, skriver Sunnmørsposten på lederplass.

Slipp partimedlemmer til i nominasjonsprosessene. KRISTIN CLEMET frykter det skaper politiskinnavl at under to prosent av befolkningen i Norge er med på å bestemme hvem det er som skal stille til valg i Norge. Med utgangspunkt i rapporten «Bak lukkede dører. Eller i åpne rom», mener lederen i tankesmien Civita at tiden er inne til å gjøre de norske nominasjonsprosessene mer inkluderende, demokratiske og interessante for folk flest, skriver Bergens Tidene på lederplass.

Leder i Civita, Kristin Clemet om partienes nominasjonsmonopol i Norge.

Tidligere Høyre-statsråd Kristin Clemets forslag om et mer åpent system for nominering av partikandidater får liten støtte i de politiske partiene, skriver Kommunal Rapport. (NTB).

I en artikkel om nominasjonsmonopolet, ber Kristin Clemet partiene åpne seg mer opp. Hun foreslår at partiene for eksempel kan la alle medlemmene få være med å bestemme. De som studerer nominasjonsprosessen i Oslo Høyre vil se at Oslo-partiet for første gang be alle medlemmene til råds om hvem som bør stå på partiets liste ved valget neste år, skriver Bjørn Magne Solvik i Liberaleren.

Kristin Clemet vil ha åpnere nominasjoner i partiene, og at flere får bli med når partiene velger kandidater. Clemet sier til NTB at Norge har et av de mest lukkete systemene for hvem som skal representere politiske parti. Hun synes alle partimedlemmene burde kunne foreslå kandidater for å unngå profesjonalisering av politikken.

I sin artikkel skrev Clemet at partienes medlemstall er gått kraftig nedover og at bare et lite mindretall deltar i de politiske nominasjonene. (...) verken partisekretær Martin Kolberg i Arbeiderpartiet eller lederen i Fremskrittspartiet Siv Jensen avviser Clemets problemstilling og en debatt om saken, skriver Aftenbladet (NTB).

Frp-formann Siv Jensen og Ap-sekretær Martin Kolberg er åpne for å diskutere, men Clemets forslag får generelt lunken mottakelse, skriver Ås Avis på bakgrunn av Kristin Clemets artikkel i Aftenposten om partienes nominasjonsmonopol. Artikkelen er gjengitt i 49 andre lokalaviser.

Det er under to prosent av befolkningen som er med på å bestemme hvem som skal stille til valg Norge. Det er et problem, og problemet forsterkes av at velgerne heller ikke kan påvirke valget av personer i selve valget. Det er altså en stadig mindre klikk som bestemmer hvem som skal få være politikere. Da er det kanskje ikke så rart at det kan bli mye "innavl", flere karrierepolitikere og en sterk profesjonalisering av politikken. Sjenerøs statlig finansiering av partiene bidrar antagelig heller ikke til at det luftes mye ut. I stedet eser det ut, skriver Kristin Clemet i Aftenposten.

Kristin Clemet vil ha et åpnere nominasjonssystem, hvor flere får være med å bestemme hvem som skal nomineres som partitopper i norsk politikk. – Norge har ett av de mest lukkede systemene for hvem som skal representere de politiske partiene. Det er en stadig mindre klikk av partipolitikere som bestemmer hvem som kommer med i politikken i Norge, sier Clemet til NTB.

Barack Obama er nå så populær at han tydeligvis kan brukes, og misbrukes, til alt. Jonas Gahr Støre er sistemann ut. Han er så begeistret for Obama at han gjerne vil gjøre han til Ap-mann, skriver leder i Civita Kristin Clemet i Dagsavisen.

Kristin Clemet, leder, Civita tankesmie: - Det er veldig viktig at han ikke gjennomfører sitt program med økonomisk proteksjonisme, ikke minst med tanke på de fattigste landene. Han står foran en formidabel oppgave å balansere lovede skattekutt og budsjettunderskudd. Ellers forventer jeg en kritisk gjennomgåelse av styringen av finansnæringen de siste årene, skriver Dagens Næringsliv.

Turbulensen i verdens finansmarkeder har allerede ført til sterkt statlig engasjement. Foreløpig er myndighetenes innblanding begrenset til finanssektoren, og foreløpig ser det ut til at tiltakene virker etter hensikten. Derfor vil vi med stor sannsynlighet se statlig innblanding i flere sektorer i tida framover. Markedet har gått på en smell, og myndighetene er frelseren. Mange hevder vi trenger en større og sterkere stat for å veie opp for turbulensen. La oss derfor ikke glemme de lærdommene vi har fått fra tidligere kriser og krisepakkene som fulgte. Staten kan bidra – men den bør ikke overta, skriver rådgiver i Civita, Marius Doksheim i Dagsavisen.

Respekt for autonomi. Bruken av tvang i psykiatrien er problematisk fordi den i så stor utstrekning er i strid med respekt for menneskers autonomi, skriver prosjektleder i Civita Lars Fr. H. Svendsen i Aftenposten.

Obama er den første fargede, og den første med såkalt flerkulturell bakgrunn, som har blitt valgt som presidentkandidat. Og han har gjennomført en valgkamp som har engasjert og beveget millioner av mennesker, herunder mange unge som vanligvis ikke pleier å stemme ved valg. Det alene er en bragd, skriver leder i Civita, Kristin Clemet i Nettavisen.

Kristin Clemet, som leder argumentfabrikken Civita, mener at vi i Norge ikke verdsetter kunnskap, skriver professor i sosiologi, Ottar Brox i Klassekampen.

I en fersk artikkel stempler Isachsen deler av Obamas handelspolitikk som «meningsløs» og at holdningene «strider mot all sunn fornuft.» Jeg har hørt fremtredende demokrater, og jeg får et veldig sterkt inntrykk om at dette er mer retorikk enn realiteter, sier Clemet, og begrunner dette med at en omfattende dreining i en lagt mer proteksjonistisk retning har så store negative implikasjoner. Clemet mener at mange politikere i kjølvannet av finanskrisen har nervene på høykant. Det kan være en grunn til at flere proteksjonistiske forslag blir lansert, skriver Gert Ove Mollestad i NA24.

Leder i Civita, Kristin Clemet kommenterer finanskrisen i Aftenpostens redaksjon med Kjetil Storesletten, Rolf Utgård, Marte Gerhardsen, Jens Ulltveit-Moe og Ola Storeng.

Nestleder i Civita Dag Ekelberg om Civita og navnets betydning.

Vi lever i et kommunikasjonssamfunn. Hendelser rapporteres i nyhetene, og som publikum gjør vi oss opp en mening om det som skjer. Men hva baserer vi våre meninger på?, skriver praktikant i Civita, Kristin Langeland i Morgenbladet.

Norske medier har omfavnet Kristin Clemet, de elsker henne. Hun blir ikke tiet i hjel, men båret frem. Min mistanke er at den etablerte og smått sedate venstreoffentligheten i sitt indre jubler hver gang en stemme fra høyre høres i samfunnsdebatten. For ingen liker å diskutere med seg selv, skriver redaktør i Minerva, Torbjørn Røe Isaksen i Morgenbladet.

Beveg meg retorisk, som individ, ved å fortelle meg at mine rettigheter og interesser er viktige for dere. La visjonen være like rettigheter og muligheter for alle, og la mine valg ligge i mine hender, skriver Kristin Langeland, praktikant i Civita, i Aftenposten. Ordene ” la mine valg ligge i mine hender” klinget så godt at Liberaleren omtaler artikkelen, skriver Bjørn Magne Solvik.

Leder i Civita, Kristin Clemet kommenterer nyhetsuka i Fredagspanelet.

Finanskrisen er et nederlag for politikken. En velfungerende markedsøkonomi oppstår ikke av seg selv. Takket være markedsøkonomien har land etter land blitt mer velstående, og mange hundre millioner mennesker er løftet ut av fattigdom,skriver leder i Civita Kristin Clemet i VG.

Tankesmien Civita har laget en oversikt over hva skattekronene vi betaler går til. Dette gir interessante perspektiver. For eksempel viser det at 40 prosent går til folketrygden, 17,4 prosent går til helsevesenet, 3,8 prosent går til byråkrati og tjenester og 2,3 prosent går til u-hjelp, mens kun 1 prosent går til politiet. Altså bruker staten nesten fire ganger mer ressurser på byråkrati enn politi. Det er kun 1 prosent av hver krone vi betaler i skatt som går til grunnleggende trygghet i samfunnet, skriver Yngve Sætre,leder i Elverum Høyre i Hamar Arbeiderblad.

En bevisstgjøring er nødvendig i Utenriksdepartementet, men det gjelder også de fleste andre sentrale institusjoner, som Aftenposten, NRK, TV2, Civita, Nupi, PRIO og andre steder hvor norske interesser og utenrikspolitikk debatteres, skriver Cathrine Andersen og Leiv Lunde i Aftenposten.

RETORIKK. Barack Obamas talekunst sammenlignes med John F. Kennedys og Martin Luther Kings. Jeg har et ønske til norske politikere: Beveg meg! Skriver praktikant i Civita, Kristin Langeland i Aftenposten.

I forbindelsen med den norske lanseringen deltar Wright på en lang rekke arrangementer i Oslo. Da han i går morges innledet på et frokostseminar i regi av tenketanken Civita, vekket han forsamlingen opp med ikke mindre enn et angrep på den europeiske velferdsstatsmodellen: Det er nemlig et paradoks, påpeker amerikaneren, at den muslimske befolkningsgruppen i USA er langt bedre integrert enn i Europa: - I USA ble de fleste velferdsordninger avskaffet under Bill Clinton. Innvandrere i USA må arbeide. I Europa har man bygget opp en velferdsstat som subsidierer lediggang. Om man i et samfunn har store grupper med mennesker som ikke arbeider, som føler seg utenfor samfunnet og virkelig er utenfor, legges grobunnen for noe veldig alvorlig; nemlig ekstremisme og terrorisme, sier Wright. Av Halvor Tjønn, Aftenposten.

Tankesmien Civita har laget en oversikt over hva skattekronene vi betaler går til. Dette gir interessante perspektiver. For eksempel viser det at 40 prosent går til folketrygden, 17,4 prosent går til helsevesenet, 3,8 prosent går til byråkrati og tjenester og 2,3 prosent går til u-hjelp, mens kun 1 prosent går til politiet. Altså bruker staten nesten fire ganger mer ressurser på byråkrati enn politi. Det er kun 1 prosent av hver krone vi betaler i skatt som går til grunnleggende trygghet i samfunnet, skriver Yngve Sætre leder i Elverum Høyre.

Den moralske panikken rundt Irving skyldes at han – riktignok på en håpløst klossete måte – utfordrer et av vår tids mest grunnfestede paradigmer, nemlig forestillingen om Holocaust som en unik historisk begivenhet. Rent bortsett fra at nazismens folkemord ideelt sett aldri burde ha funnet sted, kan vi si at når det først har funnet sted, så burde det ideelt sett ha vært unikt. Slik er det likevel ikke. Jeg skal ikke her gjenta argumentene fra vårens Civita-utløste debatt om ungdommens historieløshet. Jeg skal bare kort påpeke at kommunismens ugjerninger rammet flere mennesker over et større tidsrom og i flere verdensdeler enn nazismen og fascismen, skriver Eystein Halle i Bergens Tidene.

Utanriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) debatterte bistand og internasjonal handel med leiaren av den liberalistiske tankesmia Civita, Kristin Clemet, på landsmøte i Aps ungdomsparti, AUF, i helga. Clemet mente både Norge og andre land må vere forsiktige med å verne enkeltsektorar, og mente Ap møtte Senterpartiet i døra på det område, skriver Bjarne Bekkeheien Aase i Nationen.

Bistand og internasjonal handel var tema da utenriksminister Jonas Gahr Støre møtte Kristin Clemet, leder for den liberale tankesmia Civita, til debatt i dag. Clemet mente at både Norge og andre land må være forsiktige med å beskytte enkelte sektorer, Ellen Synnøve Viseth i Dagsavisen.

«Den radikale venstresida er død,» uttalte Ove André Vanebo, Fremskrittspartiets Ungdoms svært så liberalistiske leder, under en frokostdebatt med tema budsjett: Sosialisme eller pragmatisme?» arrangert av tankesmia Civita onsdag.

Det er gode tider for dårlig nytt. Finanskrisen kom brått, men ikke uventet. Nok en gang kan det se det ut til at Norge likevel er heldige, og unngår de verste effektene av uroen internasjonalt. Finansminister Kristin Halvorsen hevder at det kommer av at Norge har kontrollert og styrt markedet i større grad enn for eksempel USA har gjort. Det er uttalelser som passer bedre med SVs program enn med virkeligheten. Norge regulerer ikke mer enn USA. Men kanskje regulerer vi markedet bedre, med reguleringer som fremmer, ikke hemmer, markedet, skriver rådgiver i Civita Marius Doksheim i Dagbladet.

Det kan hevdes at det er i egenskap av rollen som ytringsfrihetsmartyr at Irving ble invitert til neste års litteraturfestival på Lillehammer, hvor det annonserte temaet altså er «sannhet». For hvor relevant er det ikke å invitere en notorisk løgner til å redegjøre for sitt syn på sannheten? Omtrent like interessant som å «diskutere dyd med en hallik», mente Dagbladets Andreas Wiese, med andre ord: «svært interessant», kvitterte filosof Lars Fr. H. Svendsen på side to i Aftenposten, skriver Morgenbladet på lederplass.

Handlingsregelen skal virke stabiliserende på økonomien, og derfor skal det i lavkonjunktur brukes mer enn 4 prosent, mens det i høykonjunktur skal brukes mindre. Handlingsregelen er allikevel ingen regel for økonomisk ansvarlighet, og det blir tydeliggjort når pensjonsfondet vokser raskere enn forventet, skriver samfunnsøkonom i Civita Villeman Vinje i sitt innlegg på minerva.as.

Det var en heller lavmælt kritikk som var å høre fra Stortingets talerstol etter at den rødgrønne regjeringen la fram sitt forslag til statsbudsjett i går. (...)Det merket også Thorbjørn Røe Isaksen seg. I går deltok Minerva-redaktøren i en debatt i regi av den liberalistiske tankesmia Civita. Isaksen omtalte gårsdagens budsjett som klart ideologisk fundert. Begrunnelsen for det, er for det første skattepolitikken og for det andre det han kaller «ukritisk pengebruk», skriver Anders Horn og Christiane Jordheim Larsen i Klassekampen.

LITTERATURFESTIVALEN. Ja, jeg kommer til å delta på festivalen på Lillehammer neste år, selv om Holocaust-fornekteren David Irving skal snakket der. (...) Nå står det selvfølgelig Fritt Ord fritt å avgjøre hvilke prosjekter som betraktes som støtteverdige, men hvilket skrikende paradoks ville det ikke være hvis det frie ords fremste fanebærer og økonomiske støttespiller i Norge selv blir en trussel mot ytringsfriheten, skriver prosjektleder i Civita Lars Fr. H. Svendsen i Aftenposten.

Om Litteraturfestivalen som bøyer seg for kritikken og avlyser besøket av Holocaust-fornekteren David Irving. I debatten: prosjektleder Lars Fr. H. Svendsen og forfatter Anne B. Ragde.

Omstritte David Irving er ikke lengre velkommen til Litteraturfestivalen på Lillehammer. Et nederlag for ytringsfriheten spør Redaksjon EN. I debatt: prosjektleder i Civita, Lars Fr. H. Svendsen og forfatterne Anne B. Ragde og Erik Fosnes Hansen.

Hva bruker egentlig staten dine skattekroner på? Civita presenterer en oversikt over fordelingen av offentlige bevilgninger i 2007 og hvor stor andel av skatten som går til de ulike områdene, skriver Bjørn Magne Solvik i Liberaleren.

Nok en gang angripes Oslo Nye Teater for å gå privatteatrene i næringen (Aftenposten 29. september «Markedet må tas i bruk»). De faktiske forhold er at privatteatrene forsøker å overta de delene av blant annet Oslo Nye Teaters repertoar som har bredest publikumsappell. Nicolai Strøm-Olsen ved Civita er denne gang målbærer av kritikken, skriver Svein Sturla Hungnes i Aftenposten.

en oversikt som er utarbeidet av tenketanken Civita, med bakgrunnsmateriale fra Statistisk Sentralbyrå (SSB), fremkommer det hvordan det offentlige fordelte de totalt 875 milliarder kronene som ble brukt i 2007, skriver Roar Wold i E24.

Den største inntektskilden til staten er ikke skatt på inntekt, som mange kanskje tror, men beskatning og avkastning fra petroleumssektoren, skriver Roar Wold i E24. Bakgrunnsmaterialet er utarbeidet av tenketanken Civita, med tall fra Statistisk Sentralbyrå.

GRÅDIGHET ER med andre ord en av de viktigste, om ikke den viktigste drivkraften i vårt økonomiske system. Derfor er grå­dighet en av hovedårsakene til den teknologiske og økonomiske veksten vi nyter godt av. Eller? - Jeg vil ikke se det så rett ut, nei. Kristin Clemet er skeptisk til å koble systemet som hun forsvarer, som leder for den liberale tenketanken Civita, med det negativt ladede ordet «grå­dighet».

DRØMMER: Tirdag legger regjeringen fram forslag til statsbudsjett for 2009. Vi har spurt seks samfunnsdebattanter om hvordan de ville ha prioritert. - Jeg ville ha kuttet i landbruksstøtten, sier Civita-leder Kristin Clemet. (..) I motsetning til Mardal vil Civita-leder Kristin Clemet sette skattene ned: - På lave inntekter først og fremst, for å få uføre inn i arbeidslivet. Så vil jeg bruke mer penger på forskning, og jeg vil bruke mer penger på å gi unge uføre et mer verdig liv.

Østland ser to muligheter for at EU-saken virkelig kan komme på dagsordenen igjen i Norge, og muligens gi ja-siden drahjelp.– Det ene er politikere som tør å tenke lenger enn neste valg. Men det er dessverre lite sannsynlig, våre politikere er for feige. Det eneste som kunne føre til det, er hvis man fulgte Kristin Clemets tanker om en storkoalisjon mellom Høyre og Arbeiderpartiet, skriver Lars Døvle Larssen i Tønsbergs Blad.

For to år siden svartelistet finansminister Kristin Halvorsen Wal-Mart fra oljefondets aksjeportefølje. Årsaken var brudd på arbeidstakerrettigheter, Nå vil hun ikke uttale seg i Qatar-saken. – Feigt, mener leder i Civita, Kristin Clemet. Av Mona Sprenger i Teknisk Ukeblad.

"De offentlige overføringer til kulturlivet er viktige for å sikre mangfoldet". Omkvedet høres søvndyssende regelmessig i norsk kulturdebatt. Det er ingen tvil om at offentlige statsinstitusjoner trenger offentlig støtte, men kanskje er fokuset for ensidig. Kan det hende at deler av problemet innen norsk kulturliv ikke er de manglende offentlige overføringer, men et hemmet marked, skriver praktikant i Civita, Nicolai Strøm-Olsen i Aftenposten.

Demografien gir oss et pusterom, men om 10-20 år må vi velge mellom skatteøkninger eller velferdskutt, sa Elisabeth Holvik, sjefsøkonom i Glitnir Securities, under et seminar om handlingsregelen i finanspolitikken arrangert av tankesmien Civita i går. VIl det i forhold til handlingsregelen være farlig med Fremskrittspartiet ved makten etter valget, spurte Civita-leder Kristin Clemet under debatten hun selv arrangerte. "Man kan jo tro at dem man gir embete gir man også forstand. Slik har det i hvert fall gått med partiet jeg stemmer på", fastslo Adne Cappelen. Av Jone frafjord i Finansavisen.

– Kanskje finst det haldningar og meiningar som er endå meir solidariske enn dei LO har, seier Kristin Clemet i svaret til Arne Johan Vetlesen. Kapitalismedebatten mellom Kristin Clemet og filosof Arne Johan Vetlesen held fram. Clemet svarar her på seks påstandar som Vetlesen kom med i Dag og Tid i førre nummer, skriver Svein Gjerdåker i Dag og Tid.

-Tilliten til politikere i Norge er lavere enn i andre land. Vi har en forventningskrise på grunn av oljeinntektene. Det fører til at velgerne tiltrekkes det uprøvede, på samme måte som de gikk til Sv før partiet kom i regjering, sier Clemet som nå er daglig leder i den liberale tankesmien Civita, skriver Berit Almendingen i Nettavisen.

I en ny antologi har redaktørene Kristin Clemet og Harald Stanghelle samlet 20 bidrag om Willoch og hans virke og innflytelse i Norge.Eg hadde kjøpt alle samlekorta med tyggisbit inni av Kåre og laget hans, skriver Arne Hjeltnes i Dagbladet.

Drillos idé er inspirert av de politiske tankesmiene som Kristin Clemets Civita på høyresiden, og Magnus Marsdals Manifest på venstresiden, skriver Jostein Overvik i VG Nett.

På dagens debatt om handlingsregelen argumenterte både Andreassen og SSB-direktør Ådne Cappelen det slett ikke er alle oljepengene som er årsak til den formidable velstanden i Norge. Andreassen sa at Norge slett ikke lever av oljepengene, men bare faser inn en liten del av avkastningen av oljefondet i norsk økonomi. Ådne Cappelen i Statistisk sentralbyrå fulgte opp på debatten i regi av tenketanken Civita. - Vi er vesentlig mer produktive enn nesten noen annen økonomi i hele verden, og vi gjør det mye bedre enn de fleste andre her i verden, selv om man tar bort inntektene fra oljen, skriver Gert Ove Mollestad i NA24.

Vold mot minoriteter. Hva slags type problem er vold mot medmennesker motivert av ofrenes (antatte) tilhørighet til etniske, religiøse og seksuelle minoriteter?Av Torkel Brekke, prosjektleder, tankesmien Civita.

Er det kapitalistiske systemet det beste av alle verdener? Dag og Tid har i sitt siste nummer en interessant konfrontasjon om kapitalismen mellom Civita-leder Kristin Clemet og filosofprofessor Arne Johan Vetlesen, skriver ansvarlig redaktør, Bjørgulv Braanen, i Klassekampen.

Kristin Clemet er like sikker på at vi skal takke kapitalismen, ikke Arbeiderpartiet for velferdssamfunnet. Det er større grunn til å takke den tyske jernkansleren Bismarck enn Arbeiderpartiet, hevdet hun for ytterligere å trekke en av de mest vedtatte offentlige norske sannheter i tvil, skriver professor Bjørn Hvinden i Harstad Tidene.

Et interessant tankeeksperiment, ja visst, men sånne framtidsvisjoner får heller Civita og andre tankesmier fundere over i stillhet, skriver Kurt Hanssen i sin anmeldelse av boken Undergang i Dagbladet.

Vi skal takke kapitalismen, ikke Arbeiderpartiet, for det norske velferdssamfunnet, mener Kristin Clemet. Den forhenværende Høyre-statsråden og nåværende lederen av den liberale tankesmia Civita foredro under velferdskonferansen ved Høgskolen i Harstad mandag ettermiddag. Hun innledet med å avvise det hun oppfatter som et forsøk fra Arbeiderpartiet på å ta monopol på den nordiske velferdsmodellen, skriver Bård Michalsen i Harstad Tidene.

Kleppe er spesielt kritisk til at Civita og Kristin Clemet vil nedtone verdien av den rolla partane i arbeidslivet har hatt for utviklinga av vår samfunnsmodell, skriver Alf Holmelid, leder i Kristiansand SV i Færdrelandsvennen.

Fattigdom er et begrep vi i Norge gjerne forbinder med andre verdensdeler eller en fjern fortid. Likevel har dette begrepet dukket stadig oftere opp i mediene og i den offentlige debatt. Senest i sommer har det vært en debatt som startet med at Civitas Lars Fr. H. Svendsen kritiserte den metoden som benyttes ved tallfesting av fattigdom i de fleste OECD-landene, i EU og i Norge, skriver Ådne Cappelen og Rolf Aaberge fra forskningsavdelingen, SSB.

En liberalers regler. Det er pussig at regelbombardementet skjer under en liberal og borgerlig statsministers styring av landet. Den liberale tenketanken Cepos roper varsko. De tenker i samme baner som det Kristin Clemet-ledede norske Civita, og bruker aktivt det de har bak sine liberale danske pannebrasker. Det skulle ikke grubles mye før de fant god grunn til å kjefte på Regjeringen, skriver Aftenpostens København-korrespondent Odd Inge Skjævesland.

Bruken av handlingsregelen er i dag ikke sentrert rundt sturking av vekstevnen i norsk økonomi, slik det var forutsatt. Det er derfor på tide med en grundig evaluering av regelen, skriver Villeman Vinje, samfunnsøkonom i Civita.

De to viktigste arenaer for integrering er nettopp utdanning og arbeid. Prosjektleder i Civita, førsteamanuensis Torkel Brekke har rett når han i Dagsavisen sier at religion og kultur tilegnes altfor mye plass i den norske integreringsdebatten, skriver Dagbladet på lederplass.

Lette fag gjør det enkelt for studenter å stå på eksamen uten å lese. Det tjener både skolene og studentene fett på. Kai A. Olsen er professor ved Høgskolen i Molde og Universitetet i Bergen, og var blant de som advarte mot den nye ordningen. I 2006 publiserte han en rapport på kvalitet i norsk høyere utdannelse på oppdrag fra den liberale tenketanken Civita. - Jeg hadde trodd utviklingen jeg beskrev kom til å slå til, men ikke at det skulle gå så fort. Bare etter to år har det stort sett slått til alt sammen, sier Olsen. Av Ida Aalen i E24.

Man leds till dessa tankar av en läsvärd ny norsk idéskrift, Civita- institutets Tre essays om Konservatisme, vars bidrag skrivits av författaren och förre kulturministern Lars Roar Langslet, statsvetaren Henrik Syse och statsvetaren- journalisten Torbjörn Röe Isaksen. Boken är lättläst och rik på synpunkter. Den ger även goda litteraturtips, skriver Carl Johan Ljungberg i svenske tidningen Barometern.

Det var mat for tanken, men knappe rasjonar til frukost då tankesmia Civita i går samla stinn brakke for å diskutere om Russland/Georgia-konflikten varslar ein ny kald krig. Ein kan med eit stikk av misunning lure på kva som skal til for at venstresida skal kunne samle hundrevis av interesserte til politisk møte kvart på åtte om morgonen. Skildnaden er vel ikkje berre at borgarskapet slepp å stemple inn, skriver Alf Skjeseth i Klassekampen.

Intervju med leder i Civita, Kristin Clemt og statssekretær Espen Barth-Eide (Ap) fra frokostmøtet "En ny kald krig?" på Café Christiania torsdag 4. september.

– Religion er et blindspor i integreringsdebatten fordi integrering handler om utdanning og deltakelse i arbeidsmarkedet. Å forklare dårlig integrering med at man er muslim har ingenting for seg, mener prosjektleder Torkel Brekke i tenketanken Civita og førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo, skriver Åshild Langved i Dagsavisen.

Nå har Civita fulgt opp og offentliggjort en fremstilling av historikeren Bård Larsen, Storebror Dreper! Om Totalitarisme. Det er blitt en gjennomgåelse av deler av den store litteraturen om totalitære regimer og bevegelser, et tilgjengelig og uteknisk språk velegnet for ungdom, skriver professor Bernt Hagtvets i Aftenposten.

HAR TENKT: Tenketank-leder Kristin Clemet og debattredaktør Knut Olav Åmås har vært blant de som har laget det subjektive utvalget på tusen personer, skriver Kjersti Haugtrø i seher.no.

For noen uker siden uttalte Kristin Clemet at det burde være fritt fram for alle til å slå seg ned i Norge. Hun argumenterte ned at landet trenger mer arbeidskraft og at vi har et etisk forpliktelse til å ta imot mennesker som hevder de er i nød og er truet på livet. (...) Prøv Venstres medisin, la asylsøkere få mulighet til å jobbe med en gang, ikke bare la de sitte og vente på at saken deres skal avgjøres, skriver redaktør Magne Lerø i Ukeavisen Ledelse.

Hadde Frp vært konsekvent i liberalismen sin, ville partiet vært for fri innvandring. I stedet er det konservative Kristin Clemet og kommunisten Jon Michelet som fronter ideen om fri flyt av mennesker, skriver politisk redaktør Odd R. Olsen i Harstad Tidene.

For en gangs skyld taler tankesmiene Civita og Manifest med én tunge: Frihet er en fin ting! Den borgerlige tenketanken Civita pynter denne uken nettsidene sine med overskriften "Frihet er nøkkelen" og en omtale av World Values Survey, som forteller at økt følelse av frihet betyr økt lykke, skriver Morgenbladet under Samfunn.

(...) Men bevares, vi forstår Hauglis kritikk. Vi skulle gjerne hatt mer innflytelse på politiske beslutninger. Vi skulle gjerne hatt Civitas midler, for ikke å snakke om FAFOs, skriver styreleder i tankesmien Liberalt Laboratorium Martin E. Sandbu i sitt innlegg i Aftenposten.

Midt i fellesferien ypper tankesmia Civitas innleide stjernefilosof Lars Fr. H. Svendsen til debatt om fattigdom i Norge. Den skal ikke gjentas her. Men fattigdom har med likhet å gjøre og her har Svendsen et interessant poeng, skriver Magne Lindholm i "I dag" i Klassekampen.

Lavere skatt gir uavhengighet og flere statsfrie rom. Når flere blir i stand til å eie og spare mer, fremmer det også entreprenørskap og arbeidsinnsats, skriver Dag Ekelberg i Dagens Næringsliv.

Innlegg fra Henrik Lunde, Informasjonsleder Antirasistisk Senter. Han nevner Kristin Clemets utspill om fri innvandring og kommenterer Unge Høyres leder Henrik Asheims kronikk i kjølevannet av Clemets utspill.

Det er mulig med en innvandringsordning som fungerer positivt for alle parter. Kristin Clemet og Jon Michelet har satt i gang en diskusjon om åpne grenser. Jeg vil i denne kronikken gå nærmere inn på hvorfor jeg mener det er riktig, og hvordan det kan gjennomføres, skriver Elisabeth Reehorst i sin kronikk i Klassekampen.

Etter Kristin Clemets utspill om fri innvandring tidligere denne måneden, fulgte Unge Høyres nye leder Henrik Asheim opp her i Dagbladet sist lørdag, skriver Simen Ekern i Dagbladet.

Leder i Civita, Kristin Clemet om boken "Norge. En diagnose" der hun er en av skribentene i boken.

Tankesmiene Civita, LibLab, ResPublica, MandagMorgen og Manifest bidrar ikke stort på miljøfeltet, men det kunne vært interessant å tenkt seg en tankesmie dedikert til klimasaker. En forutsetning måtte vært å ikke hatt noen som helst økonomisk binding mot olje- og gassindustrien. Dagens miljøorganisasjoner fungerer ikke og vi må begynne helt uten dem, skriver klimafokus.no.

Boka Norge. En diagnose tar debatten om sakprosaens innflytelse i en ny retning. Idet vi skal gå hjem, billedlig talt, utgir imidlertid Knut Olav Åmås Norge. En diagnose, en bok som samler øyeblikksbilder og framtidsutsikter, skrevet av i alt ti såpass forskjellige pratmakere som for eksempel Civita-sjef Kristin Clemet og Blitz-veteran Stein Lillevolden, skriver Halvor Finess Tretvoll i Ny Tid.

Leder i Civita, Kristin Clemet i debatt med bystyrerepresentant (Ap) i Oslo, Håkon Haugli om tankesmier og Civitas rolle i samfunnsdebatten.

Liten innflytelse. De har skapt debatt, men først og fremst om egen eksistensberettigelse og ideologiske merkelapper, skriver bystyrerepresentant (Ap) i Oslo, Håkon Haugli i sin kronikk i Aftenposten.

Selvsikker og intelligent, men lærevillig og lyttende. Barack Obama inspirerer og gir håp. Derfor vinner han i november, sier hans tidligere rådgiver Kevin Lampe. Intervjuet av Kjell Dragnes i Aftenposten.(Lampe er i Norge etter invitasjon fra Civita)

Den amerikanske presidentvalgkampen 2008 blir den første som avgjøres på nettet. Der vinner Barack Obama, tror mannen som hjalp den demokratiske kandidaten med å skaffe seg stjernestatus. (..) I 2004 var den demokratiske presidentkandidaten Howard Dean den første til å massemobilisere via nettet, men tapte likevel nominasjonen. - Vi har lært, sier Lampe, som er i Norge etter invitasjon fra Civita, skriver Kjetil Wiedswang i DN.

Om boken "Norge. En diagnose" og leder i Civita, Kristin Clemets kronikk i boken.

Den latente ulikheten i den parlamentariske konstellasjonen har altså helt uventet gjort Erna Solberg til et tilfeldig offer. Dette blir ikke uventet kynisk utnyttet av Civita-Clemet i argumentasjonen for å innføre topartisystem i Norge, skriver Johan Nygaard i sitt leserbrev i Nationen.

Om ordene tenketank og tankesmie (programmet er også sendt 27/1-08).

Høyre er omgitt av politiske lommetyver. Kjeltringene stjeler alt de mener har verdi, skriver John O. Egeland og referer til Lars Sponheim og Siv Jensen. Egeland skriver videre at Høyres dilemma gjenspeiler at partiet egentlig er en koalisjon av flere politiske strømninger og interesser, og nevner blant annet det at Kristin Clemet vil ha fri innvandring.

Før høsten er et kort intervju med personer som forhåpentligvis kan si noe fornuftig selv i sommervarmen. Må ikke forveksles med sommerintervjuene i medstrømsmedia. Dagens gjest er Dag Ekelberg. Han er nestleder i tankesmien Civita.

Trine Skei Grande, nestleder i Venstre, omfavner Kristin Clemets utspill om fri innvandring, ifølge Dagsavisen. –Hvis vi mener at det bør være fri flyt av varer og tjenester, slik vi prøver å få til gjennom Verdens handelsorganisasjon (WTO), bør det prinsipielt også gjelde for mennesker. Det er det eneste riktige standpunktet, både moralsk og ut fra et nytteperspektiv, sa Kristin Clemet til Dagsavisen. Trine Skei Grande støtter ikke Clemets argumentasjon, men er like fullt enig i forslaget om fri innvandring, skriver Bjørn Magne Solvik i Liberaleren.

Bygningen som brenner på Vinderen er bevaringsverdig. Nå må byantikvaren vurdere om hele bygget skal rives. (...) Jeppes kro er stedet der Kristin Clemet hadde sine hemmelige politiske møter, skriver Anne Linn Ensby på NRK Østlandssendingen.

Nestlederen i tankesmia Liberalt laboratorium – Liblab – roper uten å heve stemmen. Det er et rop om politisk vågemot, fyrt av fra en liten tankesmie som prøver å bane seg vei i det norske politiske landskapet. De har begynt å gjøre litt av seg nå, tankesmiene altså. Liberale og høyredreide Civita er «kjempen» blant dem. Res Publica en motvekt på venstresida. Og ett eller annet sted i midten, like til høyre for den politiske midtstreken, ligger Liblab, fundert på sosialliberalismen. Opptatt av å gi individer størst mulig frihet og ansvar, men tydelige på når personlig frihet krever en aktiv stat, skriver Kjetil Elsebutangen i Dagsavisen.

Nestleder i Venstre, Trine Skei Grande, omfavner Kristin Clemets forslag om fri innvandring. Partiet vil fortsette arbeidet for en mer liberal innvandringspolitikk, skriver Kristina T. Storeng i Dagsavisen.

I en tid da Fremskrittspartiet ser ut til å tjene stort på meningsmålingene på den restriktive innvandringspolitikken sin, våger tidligere Høyre-statsråd Kristin Clemet å foreslå fri innvandring. Det er som leder av tankesmia Civita hun kommer med utspillet. For partiet hennes er det ikke sikkert at det er et bra utspill, men for innvandringsdebatten kan det forhåpentligvis være det, skriver Sarpsborg Arbeiderblad på lederplass.

Kristin Clemets utspill om å åpne Norges grenser for innvandring er "urealistisk", mener Ap-politiker Per Rune Henriksen, skriver Pål Hellesnes i Klassekampen.

Civita-leder Kristin Clemet har nettopp tatt til orde for at fri innvandring er det eneste riktige form for grensepolitikk, både moralsk og i et nytteperspektiv. Dette er drastiske forslag, men visjonære og spennende tanker. Ved å stenge grensene ved å praktisere visumnekt, opptrer uansett Norge (og Europa) proteksjonistiske, også innenfor kulturpolitikken. Det får vel holde med landbruket, skriver Morten Fiskvik i studentavisen Under Dusken.

Før høsten er et kort intervju med personer som forhåpentligvis kan si noe fornuftig selv i sommervarmen. Dagens gjest er Kristin Clemet. Hun er leder av tankesmien Civita, skriver Per Aage Pleym Christensen i Liberaleren.

"Det hadde vært spennende hvis Kristin Clemets tanker kunne vært del av en ny og annerledes debatt om norsk innvandring." Kristin Clemet fortjener ros for gå høyt på banen med et så modig forslag. For det første viser Civita på denne måten nettopp sin berettigelse i norsk samfunnsdebatt, og illustrerer de såkalte tankesmienes betydning, skriver Dagsavisen på lederplass.

– Jeg vil si til Kristin Clemet: Velkommen etter! Jeg synes det er så bra at hun tar dette standpunktet, sier Jon Michelet. I Dagsavisen lørdag gikk Clemet, tidligere Høyre-statsråd, nå leder i tenkesmia Civita, inn for fri innvandring til Norge. Hun mener det er det eneste riktige standpunktet, både moralsk og i et nytteperspektiv, skriver Kristina T. Storeng i Dagsavisen.

Reportasje og intervju med leder i Civita, Kristin Clemet om fri innvandring.

Nyhetssak og intervju med leder i Civita, Kristin Clemet og kommentar fra statssekretær i Arbeids- og inkluderingsdepartementet Libe Rieber Mohn. (kl.16.30)

Civita-leder Kristin Clemet vil åpne grensene og sier fri innvandring er det eneste riktige - både moralsk og i et nytteperspektiv, skriver Dagbladet.

-Hvis vi mener at det bør være fri flyt av varer og tjenester, bør det prinsipielt også gjelde for mennesker. Det er det eneste riktige standpunktet, både moralsk og ut fra et nytteperspektiv, sier leder i Civita, Kristin Clemet, intervjuet av Kjetil Elsebutangen i Dagsavisen.

Civita-leder Kristin Clemet vil åpne grensene og sier fri innvandring er det eneste riktige - både moralsk og i et nytteperspektiv. (NTB)

Civita-leder Kristin Clemet vil åpne grensene og sier fri innvandring er det eneste riktige – både moralsk og i et nytteperspektiv. – Hvis vi mener at det bør være fri flyt av varer og tjenester, slik vi prøver å få til gjennom Verdens handelsorganisasjon (WTO), bør det prinsipielt også gjelde for mennesker. Det er det eneste riktige standpunktet, både moralsk og ut fra et nytteperspektiv, sier hun til Dagsavisen. (©NTB) (Nyheten er omtalt i ytterligere 34 kilder)

Den viktigste velferden skapes privat; av oss oss selv, for oss selv og for hverandre, skriver Kristin Clemet i Ukeavisen ledelse. "En krone i skattelette er en krone mindre til velferd", sier Jens Stoltenberg. Men en spørreundersøkelse som Civita har fått utført, viser at halvparten av de spurte tror at "et lavere skattenivå vil medføre større verdiskaping i norske bedrifter, slik at staten får økte skatteinntekter og velferdsnivået i Norge opprettholdes".

Clemet har harselert over statsminister Stoltenberg, fordi han ikke skjelner mellom "friskoler" (non-profit) og "privatskoler" (profit), skriver Gudmund Hernes på baksiden i Morgenbladet.

– Fattigdomsdebatten kjem av di vi alle har vorte så mykje rikare, meiner Civita-medarbeidaren Lars Fr. H. Svendsen. Det har gått føre seg eit ordskifte om fattigdom i Aftenposten i sumar. I ein større kronikk hevda fyrsteamanuensis ved Universitetet i Bergen, filosof og deltidstilsett ved tankesmia Civita Lars Fr. H. Svendsen at omfanget av norsk fattigdom er mykje mindre enn offisielle statistikkar syner, og at vi måtte få ein meir nyansert debatt om fattigdoms­politikken i Noreg, skriver Jon Hustad i Dag og Tid.

Terje Carlsen svarer på Svendsens innlegg 24.7.

Villeman Vinje i Civita hevder at barne-og likestillingsminister Anniken Huitfeldt tar helt feil når hun påstår at redusert formuesskatt strider med den nordiske modellen.

-Hun (Kristin Clemet)har lenge markert seg som politiker, og i ledelsen for tankesmien Civita får hun nå frem en skog av unge, tenkende mennesker. Hun skaper debatt. Hun vil både egenhendig og med et team i Civita rundt seg absolutt kunne gjøre Norge bedre, uttaler Ingeborg Moræus-Hanssen til Aftenposten i avisens oppslag om hvilke personer som bidrar til å gjøre landet bedre.

Dag Ekelberg intervjuet om sammenbruddet i WTO-forhandlingene.

Svenske Aftonbladet om FrP og norsk høyreside. Her omtales også ¨"högerns tankesmedja" Civita.

Sandefjords Blad skriver om Civitas undersøkelse om elevers kunnskaper om kommunisme og nazisme.

Praktikant i Civita, Nicolai Strøm-Olsen, uttaler seg om kultur og folkelighet til Aftenposten: "Å kutte i institusjonsteatrene, som tvinger dem til en ren kommersiell repertoarpolitikk, vil være en seriøs trussel for både de private teatrene og det kulturelle mangfold".

Næringslivsavisen skriver om Civitas finansielle situasjon.

Clemet svarer på statsministerens innlegg i Dagbladet 26. juli.

Venstresiden bør få frem politisk aktive akademikere, etter modell av "Civitas folk", skriver Knut Kjeldstadli.

Jo Inge Brustad fortsetter debatten om Nils Christies bok "Hvis skolen ikke fantes"

Statsminister Jens Stoltenberg svarer på Civita-leder Kristin Clemets innlegg "Stoltenbergs bløff" 24. juli.

DN skriver om Civita-leder Kristin Clemets innsats for å få til en gjenforening av bandet Junipher Greene.

Om debatten rundt den norske velferdsstaten.

NA skriver om de nasjonale prøvene i skolen.

Leder i Civita, Kristin Clemet, skriver om friskoler, og avslører at statsministeren må tøye virkeligheten for å få den til å passe med regjeringens politkk.

Innleggene har i liten utstrekning tatt opp det som var mitt hovedanliggende, "at vi behøver en mer adekvat fattigdomsdefinisjon for å kunne iverksette målrettede tiltak," skriver Lars Fr. H. Svendsen i replikk til svarene han har fått på fattigdomskronikken 10. juli.

Kristin Clemet intervjuet om skolepolitikk.

Clemet om skolepolitikk og nasjonale prøver.

Prosjektleder Lars Fr. H. Svendsen nekter for at Rand har noen tung innflytelse i Civita, og sier "skal jeg spekulere tror jeg Reinerts angrep skyldes at han ser at Civita holder på å bli en slagkraftig organisasjon."

"Civita skaper en stor avstand - et spillerom - mellom sin retorikk og det styremedlemmet «egentlig mener»" skriver Erik S. Reinert i Klassekampen.

Barne- og likestillingsminister Anniken Huitfeldt svarer på Kristin Clemets innlegg 22.7.

Det er "tydeligvis politikerne, og aller mest de rødgrønne, som bygger landet," skriver Kristin Clemet i dagens Signert-spalte i Aftenposten. Innlegget tar for seg statsministerens innlegg i Dagens Næringsliv.

"Kritikken av det relative fattigdomsbegrepet er basert på en akademisk tenkemåte fjernt fra levd liv og konkret virkelighet" skriver litteraturviter Marianne Bjørneboe til Lars Fr. H. Svendsen.

Kristin Clemet i debatt om friskoler.

Erik S. Reinert skriver at "Civita benytter det ytterste politiske høyre i et bevisst forsøk på å flytte den politiske midten mot høyre. Etter mitt syn ligger denne strategien så i dagen, og den er også så vellykket, at dersom slaget hadde stått om markedsandeler for såpe, og ikke om økonomisk politikk, kunne man moret seg over den" i et svar til Aage Figenschou.

Fredrik Nygaard nevner Civita i et innlegg om klassesamfunnet.

Sosiologene Marianne Nordli Hansen og Øyvind Wiborg fortsetter debatten rundt Lars Svendsens kronikk.

Stipendiat Jens Plahte kommenterer Lars Fr. H. Svendsens innlegg 10. juli.

Erik S. Reinert skriver "At Civita nå introduserer ideer fra tysk tradisjon er et gledelig initiativ for å fornye det hjemlige ordskiftet" i et innlegg om den tyske økonomiske utviklingen.

DN ramser opp forskjellige karakteristikker om Civita i sin "Lest siden sist"-spalte.

DN omtaler Lars Fr. H. Svendsen og debatten om fattigdom i lørdagsmagasinet.

Kristin Clemet, leder i Civita, svarer på Nils Christies innlegg om den norske skolen.

Kristin Clemet, Odd Einar Dørum og Nils Christie i debatt om den norske skolen.

Fattigdomsproblemet kan ikke frikobles fra forskjellssamfunnet, skriver Kari Gåsvatn i en kommentar til Svendsens fattigdomskronikk i Aftenposten.

Odd Einar Dørum kommenterer Kristin Clemets anmeldelse av boken "Hvis skolen ikke fantes".

Nils Christie svarer på Kristin Clemets anmeldelse av boken "Hvis skolen ikke fantes."

Lege og professor i trygdemedisin, Bjørgulf Clausen, kommenterer Lars Fr. H. Svendsens kronikk om fattigdom, og skriver at Regjeringen bør løfte sosialklientene ut av fattigdommen.

Sosiolog Terje Claussen kommenterer fattigdomskronikken, og skriver "siktemålet til prosjektlederen i Civita er naturligvis å detronisere utjevningstanken i velgerbefolkningen i Norge, for så å åpne døren for en nattvekterstat der den sterkestes rett råder."

Jan Egil Nordvik skriver om forlaget Manifest, og nevner "det nyliberale motstykket Civitas innflytelse i den mediale offentligheten."

Sjefredaktør Helge Simonnes skriver om fattigdom, og mener "Svendsen har et poeng"

- Civita er et felles borgerlig knutepunkt, der folk kan treffe hverandre på en uformell måte til frokost eller over en pils, forteller FpU-leder Ove Vanebo til Adresseavisen, og sier videre at det tverrpolitiske miljøet i Civita kan bidra positivt til et regjeringssamarbeid mellom Høyre og FrP. - Civita er en veldig viktig arena der liberalistiske og ideologisk orienterte mennesker møtes. De fleste der blir varme rundt hjerterota når det er snakk om Ronald Reagan og Margaret Thatcher, og Civita vil være en viktig sparringpartner for hvordan et eventuelt regjeringssamarbeid mellom Høyre og Frp kan omsette erfaringene fra USA og Storbritannia til norske forhold, sier Dag Inge Fjeld, strategidirektør i mediebyrået PHD.

Barne- og likestillingsminister Anniken Huitfeldt svarer på Kristin Clemets innlegg i Aftenposten 4. juli.

Aftenposten skriver på lederplass om Lars Fr. H. Svendsens kronikk.

Lars Fr. H. Svendsens kronikk i gårsdagens Aftenposten omtales på kommentarplass.

"Klassekampen ønsker enhver debatt om fattigdom velkommen," skriver Klassekampen på lederplass.

Leder i Civita, Kristin Clemet, anmelder Nils Christies bok fra 1971, "Hvis skolen ikke fantes". Hun skriver: "Han stiller svært gode spørsmål, som er relevante den dag i dag. At svarene ikke er like gode, er faktisk mindre viktig."

Aftenposten følger opp gårsdagens kronikk av prosjektleder Lars Fr. H. Svendsen

Kristin Clemet omtales som en av "rikssynserne" i den norske debatten i en reportasje i A-magasinet.

Hvorfor ikke nøye seg med å la ideene få bryne seg på hverandre?, spør advokat og tidligere styremedlem i Civita, Aage Figenschou, i et svar til Erik Reinerts innlegg 4. juli.

De som ramler under fattigdomsgrensen har det bedre enn fattige i de fleste andre land, sier Lars Fr. H. Svendsen i denne artikkelen, som omhandler dagens kronikk i samme avis.

En hensiktsmessig avgrensning av begrepet fattigdom må til for å kunne føre en målrettet politikk, skriver prosjektleder i Civita, Lars Fr. H. Svendsen.

Myten om fattigdom i Norge er at den har et stort omfang, noe den ikke har. Det finnes reell fattigdom i Norge, men ikke i et slik omfang som veldig mange hevder, sier Svendsen til P4.

Lars Fr. H. Svendsen møtte Aftenpostens lesere til nettprat om Civita-notatet.

Prosjektleder Svendsen i radiodebatt om Civita-notat 07/08.

Nærmere én av fem nordmenn kaller seg sosialist, melder tankesmien Civita. Har de ikke fått med seg Einar Førdes erklæring for et kvart århundre siden: Vi er alle sosialdemokrater?

Nygaard kommer med ideer om "hvordan den partisvake venstresiden kan mobilisere en utredningskapasitet og gjennomslagskraft i samfunnsdebatten, tilsvarende tenketankene på høyresiden," i et innlegg som er nokså likt det som sto i Klassekampen 25.06.

Nestleder Dag Ekelberg skriver om den tyske sosiale markedsøkonomien og hvordan denne lå til grunn for Tysklands økonomiske vekst etter krigen.

En fersk meningsmåling fra tenketanken Civita viser at det finnes flere sosialister og sosialdemokrater enn konservative og liberalister her i landet.

Andor Normann skriver i et debattinnlegg at "den sosialdemokratiske velferdsmodellen" ligger langt unna den velferdsmodellen Høyre og Fremskrittspartiet ønsker.

Erik Reinert i Fagforbundets tankesmie Res Publica hevder at tankesmiene Timbro og Civita er ideologiprodusenter på ytre høyre fløy, og at Civita bidrar til "økt irritasjon mot rikinger".

Hvis bare én politisk retning hadde formet velferdsstaten, ville den sett helt annerledes ut. Borgerlige krefter kom i veien og knuste drømmen om planøkonomi og sosialisme, skriver Kristin Clemet i Aftenposten.

Er det bare oss, eller bruker alle mer tid på å tenke enn før? Høyresida i norsk politikk har opprettet en tenketank kalt Civita. De rød-grønne har fått en som heter Res Publica. Dette skriver redaksjonen i Dagbladets fredagsbilag 4. juli

Universitetslektor Magne Flemmen skriver om problemene ved klasseforskjeller. Han nevner at Civita får pengestøtte for å påvirke opinionen.

"En sommeragurk av god kvalitet", skriver Frank Rossavik om Civitas undersøkelse om folks "isme-tilhørighet".

Holder til venstre: 17,8 prosent av nordmenn kaller seg sosialister, og 14,7 prosent kaller seg liberalister. Det viser en ny undersøkelse fra tankesmien Civita, skriver Elisabeth Brinch Sand i Dagens Næringsliv.

Den liberale tankesmia Civita ble overrasket over hvor mange som kalte seg sosialister da den fikk gjennomført en undersøkelse av nordmenns politiske ståsted.(©NTB)

Kapital og kapitalisme kan finnes uten en nasjonal overklasse - som utenlandskeide foretak, som pensjonsfond, som AS'ifiserte statsforetak, ja, som medarbeiderstyrte bedrifter. Men visst finnes et storborgerskap. (...) Tenketanken Civita, betalt for å produsere ideologi for denne klassen, benekter at den eksisterer, skriver Knut Kjelstadli i Klassekampen.

Hva er situasjonen blant norske politiske tenketanker? Civita er på offensiven. De har opplagt mer penger og ressurser enn noe tilsvarende miljø på venstresiden. (...) Civita har lykkes i å samle de tenkende på høyresiden under en paraply. Nå kan man si at det ikke er så krevende, de er jo ikke så mange, skriver Håvard Nilsen og Bent Sofus Tranøy i Klassekampen.

Hvem "eier" velferdsstaten og den norske modellen? VGs Olav Versto mener at det var "Arbeiderpartiet som formet velferdsstaten". Jens Stoltenberg mener at valget i 2005 var en "folkeavstemning om den norske modellen", og at modellen er i fare, dersom de borgerlige vinner valget i 2009. Jeg er uenig med begge, skriver leder i Civita, Kristin Clemet i VG.

TENKETANK: Res Publica mener Stiftelsen Manifest har for lite faglig tyngde og preges av et for homogent miljø. Likevel vil de samarbeide med Manifests nye tenketankprosjekt. Dette prosjektet peker på den pengesterke, nyliberale tenketanken Civita som en hovedutfordrer, skriver Johan Brox i Klassekampen.

Civita er ikke en tankesmie. Den tenker ikke egne tanker. Civita er en celle. Clements skryter av at hun stjeler andres tanker, men et slikt privat initiativ er det neppe dekning for å påberope seg. Civita fremstår som en passiv mottaker av direktiver, skriver Johan Nygaard i Klassekampen.

Verken tidligere Høyre-politiker Kristin Clemet eller tidligere SV-politiker Theo Koritzinsky mener SV-ledelsen i Kunnskapsdepartementet har skapt noen grunnleggende kursendringi norsk politikk, skriver Gunnar Magnus i Aftenposten.

I forrige uke ble Klassekampens lesere informert om venstresidas nye håp i kampen om folkemeningen: Tenketanken «Senter for politisk analyse», som skal drives av dugnadsånd, idealisme og kanskje noen kroner fra fagbevegelsen. I en kronikk fortalte initiativtakerne Magnus Marsdal og Kari Anne Moe fra stiftelsen Manifest hvem hovedmotstanderen er: Den liberalistiske tankesmia Civita, ledet av Kristin Clemet, støttet av milliardærene Johan H. Andresen og Jens Ulltveit-Moe, skriver Simen Ekern under Signaler i Dagbladet.

DEN NORSKE MODELLEN. Høgre har stått for alt anna enn kreftene som bygde velferdsstaten. Kristin Clemet har i Aftenposten 30. mai eit nokså spesielt historisk perspektiv over velferdsstatens røter og "den norske modellen", skriver proffesor i teologi ved UiO, Berge Furre i Aftenposten.

Leder i Civita, Kristin Clemet intervjuet blant annet om idealisme.

Regjeringen har igangsatt prosjektet «Refleks – norske interesser i en globalisert verden». Utenriksministeren har invitert til tenkning og debatt om innholdet i norsk utenrikspolitikk for en ny tid. Det hele skal munne ut i en stortingsmelding, skriver leder i Civita, Kristin Clemet i Dagen Magazinet. (Fra helgemagasinet Velsignet Helgs papirutgave, lørdag 21. juni 2008).

Det er uforståelig og utålelig ulogisk at LO erklærer seg som varmhjertet tilhenger av et elitistisk, udemokratisk og fagforeningsknusende EU. (...) Hva gjør en slik utvikling mulig? Noe av svaret er at mens lederen for den mørkeblå, tanketomme tenketanken Civita, Kristin Clemet har deltatt på den 54. Bilderberg-konferansen i Chantilla, Virginia, USA (...), skriver Henning Rutledal i sin kommentar i Nationen.

Høyt trykk i tenketanken. Men Clemet gjør sitt. Dag, og av og til natt. En hvileløs jakt etter nye ideer og perspektiver. I går kveld var hun som vanlig i Dagsnytt Atten, i morgen leder hun en debatt om hvem som skal styre landet, hele tiden er hun der med meninger om velferdsstaten, EU, demokratiet, lærerlønninger, overvåkningssamfunnet, skriver Simen Tveitereid i DN.

Leder i Civita og Hilde Bojer om blant annet likelønn.

Leder i Civita, Kristin Clemet, Trygve Hegnar og Marie Simonsen kommenterer nyhetsuka.

Leder i Civita, Kristin Clemet om blant annet medier/Haga-saken.

DEN NORSKE MODELLEN. Kristin Clemets kronikk om "den norske modellen" gir ikke et korrekt bilde av hva denne "modellen" består i, mener tidligere finansminister Per Kleppe (Ap) i sitt innlegg i Aftenposten.

Norden har siden sekstitallet vokst langt raskere enn turbokapitalismens hjemland USA. Leder av tenketanken Civita og tidligere statsråd Kristin Clemet mener det er reformene av den gamle velferdsstaten som er forklaringen på den økonomiske suksessen i Norden, skriver Frode Buanes og Gert Ove Mollestad i NA24.

var Jan Arild Snoens oppsummering av hvorfor FrP kommer til å gjøre det bra ved neste års valg, og et helblått flertall vil ende med at H og FrP går i regjering sammen. Utsagnet kom under Civitas sommerfest igår. (...) Civita har all grunn til å være fornøyd med sommerfesten, som startet kl. 1800, og pågikk for fullt da undertegnede beveget seg hjemover ved midnatt. Det er positivt at det finnes et møtested på tvers av de ikke-sosialistike partiene, som henter inn ideer til og erfaringer fra reformprosjekter i utlandet, og som forsøker å skape offentlig debatt ut fra en ideologisk agenda.

- Det finnes noen prinsipielle betenkeligheter her, men det er samtidig behov for å balansere ut den dominerende stillingen som Civita har i dagens offentlighet med sin klare høyreideologi, sier Nei til EUs Heming Olaussen til Klassekampen om opprettelsen av flere tankesmier.

Dag Ekelberg begår noen merkverdige kortslutninger i kritikken av klassebegrepet, sier førsteamanuensis i sosiologi, Johannes Hjellbrekke i Klassekampen.

Halvparten av de spurte tror lavere skatt vil sikre velferden, mens den andre halvparten forsvarer et høyt skattenivå. Folket er altså dypt splittet i synet på skatt. Dette kommer fram i en meningsmåling som Gallup har foretatt for den liberale tankesmien Civita. 51 prosent av de som tar stilling til spørsmålet mener at et lavere skattenivå vil medføre større verdiskapning i norske bedrifter slik at staten får økte skatteinntekter og velferdsnivået i Norge opprettholdes. 49 prosent mener på den annen side at et høyt skattenivå er nødvendig for å sikre velferden. – Jeg er gledelig overrasket over at halvparten av folket tror på en dynamisk effekt av lavere skatt, sier Civita-leder Kristin Clemet til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB). (Nyheten er omtalt i ytterligere 48 kilder)

Vi hilser med glede Stiftelsen Manifests planer om å utvikle et bredt "Senter for politisk analyse" - en "tankesmie" for venstresida og "samholdsnorge" Målet er å skape en tankesmie som får større gjennomslag enn høyrekreftenes Civita. Det er et prisverdig og nødvendig initiativ. La oss likevel komme med noen tilleggsmomenter til den videre diskusjon, skriver Klassekampen på lederplass.

IDEOLOGI: - Vi må ikke havne i en situasjon der tenketankene styrer hele den politiske debatten, sier Audun Lysbakken. Han hilse likevel Manifests initiativ til ny tankesmie velkommen. (...) Han mener at dagens situasjon er at Civita på høyresida er den eneste ordentlige tenketanken som finnes i Norge, skriver Elen Fossheim Betanzo i Klassekampen.

Er det noen andre enn Se og Hør som har interesse av forskning på overklassen? spør Civitas nesteleder Dag Ekelberg. Av Sandra Lillebø i Klassekampen.

et hevdes ofte at vi kan redusere de globale utslippene av klimagasser ved å handle mat som er produsert lokalt – såkalt kortreist mat. Propagandaen har til og med kommet inn i skolens læreplaner. I mange tilfeller er imidlertid effekten den motsatte. Mye tyder på at vi ville spare kloden for klimautslipp dersom vi la ned store deler av norsk landbruk og importerte maten isteden. Dette og andre politisk umulige tiltak for å redusere utslippene - som avskaffelse av taxfree, innføring av køprising, lavere kjøregodtgjørelse og urbanisering av bosettingen - har jeg skrevet om i en fersk analyse for tankesmien Civita, skriver Jan Arild Snoen i E24.

Hvis kapitaleierne lykkes med sin satsing på Civita, kan resultatet bli en varig styrkeforskyvning i offentligheten og ytterligere høyredreining av partipolitikken, skriver Magnus E. Marsdal og Kari Anne Moen fra Stiftelsen Manifest i Klassekampen.

- Det er viktig for venstresida at vi klarer å samle de gode kreftene slik at vi får større slagkraft for våre meninger i offentligheten, sier Kari Anne Moe, styremedlem i Stiftelsen Manifest. (...) Moe viser til at høyresida i norsk politikk har brukt store ressurser på blant annet tenketanken Civita, og mener de på den måten har klart å bevege offentligheten i sin retning, skriver Elen Fossheim Betanzo i Klassekampen.

Leder i Civita Kristin Clemet, Kari Anne Moe fra Stiftelsen Manifest og debattredaktør i Dagbladet Simen Ekern, om tenketankers betydning, hvem står bak, hvordan bygger man det opp og hva har de hatt å si for den politiske debatten.

Folkestyret forfaller i mange land fordi folkets aktive deltagelse viker plass for økende likegyldighet. Det mener Stein Ringen, en norsk samfunnsforsker som får internasjonal oppmerksomhet. (...) Om Ringen blir profet i eget land, vites ikke, men jeg noterte meg stappfullt hus tidlig en solfylt sommermorgen da stiftelsen Civita og forlaget Koloritt la frem en revidert utgave av boken på norsk, Hvorfor demokrati?, skriver Ulf Andenæs i Aftenposten.

Leder i Civita, Kristin Clemet i debatt med barne- og likestillingsminister Anniken Huitfeldt om den norske velferdsstaten.

Jeg lyttet til søndagsavisen på nrk p2 15.06.08 og hørte en debattopplegg om det er venstresiden eller høyresiden som skal ha æren for velferdsstaten. Programlederen manipulerte det hele i en slik retning at resultatet av debatten ble omtrent slik: Alle partier kan rose seg av å ha skapt velferdsstaten, skriver Magnar Husby under Borgermeninger på ABCNyheter.no.

Prosjektleder i Civita, Lars Fr. H. Svendsen i debatt med økonomiprofessor fra UiO, Håvard Mehlum om fattigdom.

Hvilken nyhet er mest vesentlig: At Kristin Clemet har vært på hemmelig konferanse med noen av verdens mektigste politikere og næringslivsledere eller at Åslaug Haga har en ulovlig student på stabburet?, skriver sjefredaktør Sven Egil Omdal i Medieblikk i Aftenbladet.

Fagforbundet viser til at det ikkje er lov å hente ut overskot frå friskular. Styreleiar Ragnar Johansen i Norske fag- og friskolers landsforbund tykkjer det er naturleg at private barnehagar og skular skal ha same regelverket. Men det meiner ikkje marknads­liberalarane i miljøet kring tenke­tanken Civita og tidsskriftet Minerva. Der lurer dei på kva som er så gale med profittmotivet, skriver Fagbladets redaktør Johnny Daugstad.

Kapital kårer igjen Norges 100 mektigste kvinner. Her er listen som blant annet byr på store overraskelser. 26. Kristin Clemet (51) – Den tidligere utdannings- og forskningsministeren har valgt næringslivet fremfor politikken. Clemet er daglig leder i tankesmia Civita og styreleder i Forskningsparken, Norfund og Plan Norge, samt styremedlem i Universitetsforlaget og Software Innovation.

Demokratiet har seiret, men det er truet. Det har seiret fordi flere og flere land blir demokratiske, og nesten alle er enige om at demokrati er det beste styresett. Det er truet av selve det politiske maskineri i de gamle demokratiske statene, og fra borgernes mistillit og misnøye. Dette er utgangspunktet for den anerkjente og produktive samfunnsforskeren Stein Ringens bok fra 2007 «What Democracy is For: On Freedom and Moral Government», et resultat av stor forskningsaktivitet omkring demokrati og tilstøtende områder, skriver prosjektleder i tankesmien Civita Torkel Brekke i Dagbladet.

Hvem har skylden? Sten Reegård finner det upassende i Aftenposten 5.juni at høyresiden i norsk politikk vil være med å dele æren for alt som går bra her i landet. (...) Kan det ikke i stedet være et omstillingsdyktig næringsliv, fleksibelt arbeidsmarked og en godt fungerende ubyråkratisk offentlig sektor som er suksessfaktorene for Norden?, skriver avdelingsdirektør i NHO, Espen Søilen i sin kommentar i Aftenposten.

Skal lærerne oppnå et lønnsløft, må de først godta større lønnsforskjeller seg imellom, hevder tidligere utdanningsminister Kristin Clemet.

Kristin Clemet mener at det ikke lenger er tabu å snakke om vanskelighetene omkring abort. (...) De siste årene har Kristin Clemet vært daglig leder av den liberale «tankesmia» Civita. Hun har ikke videreført sitt abortengasjement i denne jobben. – Det er ikke slik at det er noe forbud om å snakke om abort i Civita. Men av kapasitetsårsaker har vi ikke prioritert dette, sier Clemet, som mener å registrere at det i dag er større åpenhet for å snakke om de vanskelige spørsmålene som abortproblematikken reiser, skriver Martin Eikeland i Vårt Land.

- Lærerne må godta en mer differensiert fastsettelse av sin lønn enn det har vært tradisjon for, mener tidligere statsråd Kristin Clemet. Det er den beste strategien for å få et lønnsløft for lærerne på lengre sikt, mener lederen for den liberale tankesmien Civita, skriver Ulf Peter Hellstrøm i Aftenposten.

Stat og velferd er to sider av samme sak i Norge. Likevel har private aktører alltid vært der. I den senere tid i stadig større grad og på nye måter. I anledning Ann-Helén Bays 50-årsdag inviterte ISF til fagseminar hvor næringslivets og de frivillige organisasjonenes velferdspolitiske rolle ble debattert. Ønsker debatt om. Kristin Clemet presenterte i sin kommentar en rekke ønsker for videre forskning, skriver Institutt for samfunnsforskning på nettsiden.

”Det eksisterer en sterk offermentalitet blant befolkningen i Afrika. Jeg anser ikke meg selv som et offer. Debatten om Afrika har blitt forurenset av bistandsindustrien.” Med denne kraftsalven åpnet den ugandiske journalisten Andrew Mwenda sitt foredrag hos tankesmien Civita den 5. mai, skriver utenrikspolitisk rådgiver i Fremskrittspartiets Stortingsgruppe Pål Arne Davidsen på minerva.as.

Det var Arbeiderpartiet som formet velferdsstaten. Høyre kom motvillig diltende etter. (...) Clemet forsøker å få det til å se ut som om velferdsstaten ble til som et felles, samlende prosjekt. Sannheten er at den ble skapt i kamp, og at Høyre kjempet imot, skriver Olav Versto i VG.

Den norske modellen. Kristin Clemet forsøker i kronikken 30. mai å gjøre den norske modellen til felleseie for alle partier. Gjennom et forsøk på å skrive Høyres historiske rolle inn i en konsensustradisjon i norsk politikk, ser hun bort fra hvordan velferdssamfunnet er blitt til gjennom politisk strid, skriver Barne- og likestillingsminister (Ap) Anniken Huitfeldt i Aftenposten.

- Lærerne må godta en mer differensiert fastsettelse av sin lønn enn det har vært tradisjon for, mener tidligere statsråd Kristin Clemet. Det er den beste strategien for å få et lønnsløft for lærerne på lengre sikt, mener lederen for den liberale tankesmien Civita.

Kristin Clemet klager på norsk skole i Aftenposten 30. mai. Hennes historieforståelse kan nok tyde på at noe har vært galt fatt med den, skriver Knut Dale, dr.med., i sin kommentar i Aftenposten.

Det er ikke vanskelig å forstå av Torkel Brekkes artikkel om Tariq Ramadan at han tilhører den skolen av norsk tenkning som tror at kultursammenstøtet mellom Vensten og Islam etter hvert vil gå seg til, eller årne seg som i Fredrikstad, skrive Jan Hårstad i sin kommentar til Torkel Brekkes kronikk i Dagbladet 4. juni.

Civita inviterer til sommerfest, der en håndfull politiske kommentatorer skal drøse om utsiktene for valget i 2009. Dette kan sikkert (?) bli artig, men når Kristin Clemets tankesmie for anledningen lokker med intellektuelt påfyll, vil vi si at det er å ta i, skriver Klassekampen i "På teppet".

Solstad og offentlegdommen. Dag Solstad har reist ein debatt om korleis vi ytrar oss i det offentlege rom. Vi er nokre som meiner det er betimeleg. (...)Skiljet hans mellom trykkefridom og ytringsfridom er ikkje eit argument som er lett å handtere i ei tabloid verd. Truleg hadde han vore betre faren om han med Kristin Clemet hadde skilt mellom ytringsfridom og ytringskultur , for det er det siste han er opptatt av og bekymra for, skriver Atle Kittang i sin kommentar i Aftenposten.

Nordisk modell. Etter hvert som "Den nordiske modell" har fremstått som stadig mer vellykket i en internasjonal sammenligning, har norske høyrepolitikere erklært seg som dens tilhengere. I motsetning til tidligere, gjør nå (alle i Aftenposten) Jan Tore Sanner, Per-Kristian Foss og Kristin Clemet et poeng av at Høyre har vært med på å bygge opp denne modellen, skriver sjeføkonom i LO Stein Reegård i sin kommentar i Aftenposten.

Det spørs om de rødgrønne har nok kraft til å sette dagsorden med gode saker fram mot valget neste høst. Det er slett ikke usannsynlig at Frp bli landets største parti. Da må Høyre bestemme seg, enten om de vil regjere sammen med Frp eller om de heller vi gå sammen med Ap. Det har i alle fall Kristin Clemet tenkt høyt om, skriver redaktør Magne Lerø i Ukeavisen Ledelse.

Tariq Ramadan holder foredrag til og om muslimer i Europa. I formiddag snakker han til muslimske ungdommer i Rabita (Det islamske forbundet), og i ettermiddag snakker han til et sikkert fullsatt Litteraturhuset. Ramadan er blant de aller mest kontroversielle intellektuelle i vår tid. Hva vil han?, skriver prosjektleder i Civita, Torkel Brekke i kulturdelen i Dagbladet.

Hvilken politiker har du størst sans for? - Kristin Clemet. Hun er ideologisk og prinsipiell - og klar i talen. Advokat Marius Dietrichson intervjuet av journalist Nina Johnsrud i Dagsavisen.

Barack Obama er den første farga som har sjanse til å bli president i USA. I natt vart det klart at han har vunne nominasjonskampen mot Hillary Clinton hos Demokratane. Gjester hos Viggo Johansen var professor i tekstvitenskap Kjell Lars Berge, journalist i Migrapolis Karyn Bennet-Lund, leiar i Civita Kristin Clemet, USA-kjennar Ole Moen og professor i historie Geir Lundestad.

DN viet seks sider i lørdagsutgaven av avisen til tankesmier og deres rolle. I artikkelen uttalte lederen i den venstreorienterte tankesmien Manifest, Magnus Marsdal: "Jeg tror ikke alle på venstresiden har forstått alvoret med Civita. Vi risikerer at hele den offentlige samtalen flyttes flere hakk til høyre."

Kristin Clemet i debatt med Torstein Dahle, partileder i Rødt, om det nye partiet på venstresiden. "Ytterste venstre har historien mot seg og har ingen troverdighet i aktuelle spørsmål", sier Kristin Clemet.

Tidligere statsråd og leder for tankesmien Civita, Kristin Clemet, skapte krusninger i det politiske landskapet da hun gikk inn for en storkoalisjon mellom AP og Høyre for noen dager siden (Aftenposten 20. mai). En koalisjon basert på ett spørsmål - med ett siktemål, nemlig EU-medlemskap, kunne i verste fall bety politisk «harakiri» for Ap, skriver professor ved Institutt for statsvitenskap, Universitetet i Oslo, Hanne Marthe Narud, i Hamar Arbeiderblad.

Myter og atter myter. Arbeiderpartiet har en tendens til å fremstille seg selv som selve opphavet til den norske velferdsstaten, skriver Kristin Clemet i en kronikk om den norske velferdsmodellen i Aftenposten.

-Ingen Walkover. Deri ligger også problemet for Unio, mener Kristin Clemet. Den nåværende lederen for tenketanken Civita var utdannings- og forskningsminister da KS overtok forhandlingsansvaret for lærerlønningene etter at staten hadde hatt ansvaret siden 1948, skriver Ukeavisen Ledelse.

Leder i Civita, Kristin Clemet om ukens viktigste saker.

Runar Mæland, praktikant i tenktetanken Civita har et innlegg på debattsiden fredag 23.5 med tittelen "Når vil du ha fri?". Mai måneden er et maraton av offentlige fridager, heveder han. Han trekker også noen underlige konklusjoner, skriver Ketil Edmond Fjeld i sin kommentar i Dagbladet.

Når filosof Lars Fredrik Svendsen gir ut en antologi om politisk frihet, blandes politisk tenkning med den nøytrale forskningen. Det er i dette grenselandet vi finner tenketankene, skriver Kristoffer Hatteland Endresen i Universitas.

Unio har ikke vunnet opinionens sympati for streiken, mener Kristin Clemet.

I Norge ser vi jevnlig avisinnlegg som tar til orde for for å endre FN-pakten slik at denne typen invasjoner skal godtas. Civita-praktikant Torstein Eidsmo Ulserød gikk for eksempel tidligere i år inn for at militær makt bør kunne brukes selv om maktbruken ikke har en klar folkerettslig hjemmel, skriver Bjørgulv Braanen i dagens leder.

ristin Clemet, leder i tenketanken Civita og spaltist her i DagenMagazinet, stod bak forrige ukes mest høytflyvende politiske utspill. Clement foreslo en politisk grenseoverskridende atferd som er hittil uprøvd i norsk historie, nemlig en storkoalisjon mellom de historiske erkemotstanderne Høyre og Arbeiderpartiet. Men alle EU-motstandere gjør klokt i å merke seg Clemets begrunnelse. For slik skal nemlig norsk EU-medlemskap sikres en gang for alle, skriver Dagen Magazinet på lederplass.

- Ytringsfriheten er et gode, men ikke et umistelig gode. Den trenger ikke å vernes i fredstid, mener Dag Solstad. Kristin Clemet, leder i Civita: Jeg er uenig med Solstad. Det finnes ikke noe kompromiss mellom ytringsfrihet og ikke-ytringsfrihet. Ytringskultur er noe annet, vel verdt en debatt.

- I Norge er det Kristin Clemet. Internasjonalt er det Angela Merkel, uttaler André Oktay Dahl på spørsmålet om hvilken politiker han har størst sans for. Intervjuet av Kjersti Nordbrønd i Dagsavisen.

Først gir staten over 100 millioner til Universitetet i Bergen. Så kreves pengene tilbake for at de skal bli utbetalt i porsjoner. - Molbopolitikk, kommenterer Kristin Clemet. Av Gunnar Magnus i Aftenposten s. 10.

Tankesmier: Høyresidas tankesmier danker ut venstresida økonomisk. Kristin Clemet i Civita disponerer alene mer enn tre ganger så mye som sine røde motstandere, skriver Pål Hellesnes i Klassekampen.

eder av tankesmia Civita og tidligere Høyre-statsråd, Kristin Clemet, mener det mest sannsynlige utfallet av valget neste år er borgerlig flertall og regjering av Arbeiderpartiet. Det sier i grunnen alt om hvor håpløs situasjonen på borgerlig side er. Clemet erkjenner at mange borgerlige velgere er inderlig lei kranglingen, men ser ingen snarlig ende på det. I påvente av borgerlig enighet, lanserer hun et gammelt forslag om at Høyre og Arbeiderpartiet bør danne regjering sammen, skriver Østlendingen på lederplass.

Frem til 2002 forhandlet lærerne sin lønn med staten. Et vedtak fra daværende utdannings- og forskningsminister, Kristin Clemet, førte til at forhandlingsansvaret ble overført fra staten til kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon, KS. Kristin Clemet – som i dag leder den liberale tankesmien Civita – angrer ikke på vedtaket hun nå refses for. - Det fantes ingen andre grupper enn lærerne som forhandlet lønn med andre enn sin egen arbeidsgiver. Et slikt system er meningsløst, sier Clemet til NA24 Bergen. Av Frode Buanes i Bergens Tidene. Hun understreker at det var bred politiske enighet om å overføre forhandlingsansvaret til kommunene, men støtter i dag Hjetlands kritikk om at KS ikke var klar for å ta seg av lærerne i 2003. – Det overrasket meg at KS – som med rette hadde mast i 20 år om å få forhandlingsansvaret – ikke virket forberedt. Jeg er enig med Hjetland i at de kunne vært mer offensive og flinkere til å ta imot lærerne enn de var i starten.

Kommentarer til innlegget "Når vil du ha fri?" skrevet av praktikant i Civita, Runar Mæland. Innlegget stod på trykk i Dagbladet 23/5.

- En regjering må tørre å ta konfliktene. Jeg har alltid vært imponert av Kristin Clemet og disse folkene. De turde å feie ned viktige deler av det norske velferdssamfunnet. Den Høyre-gjengen der fikk leven, men de hadde handlingsmot. Et slikt mot, det er det jeg savner på venstresida, sier SV-veteran Stein Ørnhøi til Klassekampen. Av Anders Horn og Hans Petter Sjøli.

Me kan byrja med å ta ut Kristi himmelfartsdag, andre pinsedag, skjærtorsdag, andre påskedag og 1. mai. Så får me alle ein konto med fem heilagdagar me kan ta ut når det passar oss sjølve best. Desse dagane har me dei same rettane overfor arbeidsgjevar som for dagens helgedagar. (...) Ei ordning med rauddagskonto vil heilt klart vera bra for økonomien og verdiskapinga, når me kan «halda hjula i gang» som normalt fem ekstra dagar i året skriver praktikant i Civita, Runar Mæland i Dagbladet.

Leder i Civita, Kristin Clemet om ukens viktigste saker.

Kristin Clemet har tenkt. Det er bra, for ho er leiar av tankesmia Civita, og det er godt å sjå at ho gjer jobben sin. Dessutan tenkjer Clemet ofte ganske spennande tankar, skriver sjefredaktør i Aftenbladet, Tom Hetland.

Regjeringssamarbeid. I ein kronikk i Aftenposten i forgårs lanserer tidlegare Høgre-statsråd og noverande leiar av tankesmia Civita, Kristin Clemet, at Høgre og Arbeidarpartiet burde regjere saman med sikte på å få Norge inn i EU, skriver Sunnmørsposten på lederplass.

Tidligere statsråd og framtredende Høyrepolitiker Kristin Clemet er leder for den såkalte tankesmia, Civita. I Aftenposten har hun benyttet den posisjonen til virkelig å drive fritenkning, skriver Sarpsborg Arbeiderblad.

Gjennom en serie innlegg i Dagens Næringsliv den siste tiden illustreres to ulike retninger i den pågående argumentasjon fra høyresiden mot dagens formuesskatt i Norge. Kristing Clemet (Civita) angriper formuesskatten generelt så langt den rammer "ikke-rike, normale" mennesker. Thomas Heyerdal (NHO) og Stein Erik Hagen angriper formuesskatten på "arbeidende kapital", dvs. på personlig eide næringsaktiva og aksjer. Felles for begge retninger er bekymringen for at fomueseierne ikke har råd eller likviditet til å dekke formuesskatten, og at den utarmer deres muligheter til å bidra til vekst gjennom fornuftige, kapitalkrevende investeringer. Felles er også beskyldningen om at jeg driver en usaklig jakt på "de rike" når jeg forsvarer og vil videreføre formuesskatten, skriver Finansminister Kristin Halvorsen i Dagens Næringsliv.

Høyre-toppen Kristin Clemet har fra sitt selvvalgte eksil i tenketanken Civita kastet ut en akk så gammel, men likevel grenseløst provoserende tanke, skriver leder i Stavne/Sverresborg Ap, Jo Stein Moen i Dagbladet.

Er det nærkontakt med folk i Frp som har fått Høyres Kristin Clemet til å foreslå et Høyre-samarbeid med Ap i stedet, skriver Elisabeth Skarsbø Moen i VG-BLOGGEN.

Storinvestor og milliardær Jens Ulltveit-Moe åpner lommeboken og gir for første gang penger til borgerlige partier. Han er ikke alene. Flere av Høyres rike onkler vil nå åpne lommebøkene for å utligne Aps mange LO-millioner. - Jeg har tidligere bare gitt til organisasjonen Civita, men er nå nødt til å revurdere min holdning til å gi støtte til politiske partier, sier Ulltveit-Moe. Av Bjørn Haugan i VG.

Når Kristin Clemet begynner å drømme om EU-medlemskap i stedet for borgerlig regjering, sier det noe om håpløsheten på borgerlig side, skriver Kjetil B. Alstadheim i sin kommentar i DN.

Høyre og Ap kan nok regjere sammen, mener partitopper. Men i dag ville det kun vært mulig i en akutt krisesituasjon, skriver Christine Engh i Aftenposten.

Det er fornuft i det tankesmie-Kristin Clemet tenker, men at vi skal havne i en politisk unntakstilstand der Ap og Høyre kryper i regjeringskøya sammen, er ikke sannsynlig. Men det er det lite som er i det politiske spillet for tiden, skriver redaktør Magne Lerø I Ukeavisen Ledelse.

Det er ein av fleire grunnar til at ein skal lytta når Kristin Clemet talar. Også når ho, i eit av sine mange anfall av omsorg for norsk EU-medlemskap, vil skipa ei Ap-Høgre-regjering i Noreg. For i motsetning til folk flest i dette landet synest Kristin Clemet at norsk EU-medlemskap er ei så stor sak at normale politiske skiljeliner må avskaffast, skriver Olav Kobbeltveit i Bergens Tidene.

«Ap og Høyre bør regjere sammen», var tittelen på Kristin Clemets innlegg i Aftenposten i går. Før Høyres landsmøte presenterte Erna Solberg 255 saker de borgerlige partiene var enige om. I et samarbeid med Ap er én nok for Clemet, men det er til gjengjeld Den store saken: «Den eneste regjering som med lyst og kraft kan bringe Norge inn i EU, er en Høyre/Ap-regjering», mener hun, skriver Jan Erik Krossli i Dagsavisen.

Tidligere Høyre-statsråd Kristin Clemet, som nå leder den konservative tankesmien Civita, mener Høyre og Ap bør danne en blårød regjering sammen. Hovedoppgaven til den nye storkoalisjonen er å få Norge inn i EU, noe Clemet mener er et viktigere politisk prosjekt enn å fortsette kranglinga om en borgerlig regjering, skriver Namdalsavisa. (Artikkelen er også trykket i 38 andre lokale nettaviser).

Kristin Clemet har gjort det hun er ansatt for å gjøre som leder av en tankesmie: Hun har tenkt kreative tanker om norsk politikk. I et innlegg i Aftenposten i går drøfter hun mulighetene for en storkoalisjon mellom Ap og Høyre. Hennes konklusjon er at bare en slik koalisjon vil kunne få Norge inn i EU, skriver Dagbladet i dagens leder.

Tidligere Høyre-statsråd og nåværende leder av liberalistenes tankesmie Civita, Kristin Clemet, er på banen for å utvide det politiske fargekartet ytterligere. Fra før har vi både rødt, grønt, blått og gult - noen vil sågar hevde småbrunt. Nå tar Clemet til orde for fiolett, skriver Kato Nykvist i Nationen.

Leder i Civita, Kristin Clemet, om sitt innlegg i Aftenposten i dag hvor hun ønsker en sterk borgerlig regjering etter valget i 2009, men på tross av flertall i meningsmålingene for et borgerlig alternativ til de rødgrønne, er ikke utsiktene til en borgerlig regjering lyse. Så hva med å tenke helt nytt, spør Clemet: "I 2009 er det 20 år siden Muren falt og Europa ble samlet. Intet ville være bedre enn om også Norge kunne forberede seg på å ta sin del av ansvaret for Europas fremtid. En Høyre/Ap-regjering kan gjøre det. Og vil de ikke regjere sammen, bør de i hvert fall diskutere en kontrakt om at de ikke nok en gang skal gi nei-siden vetorett i EU-saken".

"Jeg er blant dem som ønsker en sterk borgerlig regjering etter valget i 2009", understreker Kristin Clemet. Men, på tross av flertall i meningsmålingene for et borgerlig alternativ til de rødgrønne, er ikke utsiktene til en borgerlig regjering lyse. Så hva med å tenke helt nytt, spør Clemet: " I 2009 er det 20 år siden Muren falt og Europa ble samlet. Intet ville være bedre enn om også Norge kunne forberede seg på å ta sin del av ansvaret for Europas fremtid. En Høyre/Ap-regjering kan gjøre det. Og vil de ikke regjere sammen, bør de i hvert fall diskutere en kontrakt om at de ikke nok en gang skal gi nei-siden vetorett i EU-saken", skriver hun i en artikkel i Aftenposten i dag.

Leder Kristin Clemet i debatt med leder i AUF Martin Henriksen, på bakgrunn av Clemets signert-artikkel i Aftenposten.

Fagforbundet støtter også rene humanitære tiltak, men mye av støtten er klart politisk. Det viser støtten på en million kroner til den nye tankesmien «Norge 2015», som er tenkt som en motvekt til Civita og tilsvarende på høyresiden, skriver DN.

Kristin Clemet vil at Høyre og Ap skal danne regjering for å få Norge inn i EU i neste periode, skriver Thomas Spence i Bergens Tidene basert på Aftenpostens artikkel fra Clemets signert-artikkel i dagens kulturdel.

Det er ikke velferdsstaten som skaper velstand. Det er velstand som gjør velferdsstaten mulig. Og velstand skapes ikke gjennom skattelegging, skriver Kristin Clemet, leder i tankesmien Civita i DN.

Er ledelse tilstrekkelig viktig i politikken - eller går det for mye politikk i ledelsen, skriver leder i Civita, Kristin Clemet i Ukeavisen Ledelse.

Dagen etter 1. mai går det nesten ikke an å spørre om ideologi er viktig. Men hvis arbeiderbevegelsen mener det, hvorfor lar de Høyre ta ledelsen? <<...>> Da nytter det ikke å forsømme oppdatering av hjemmesidene, slik parti og fagbevegelsen gjør over store deler av landet, og ikke minst på Romeriket. Høyresiden har tankesmien Civita, og er hele tiden på offensiven ideologisk, skriver Steinar Brox Romerikes Blad.

Leder i Civita, Kristin Clemet intervjuet om 1968 og 68-opprøret.

ØKONOMI: Ifølge SVs nestleder, Audun Lysbakken (25/4) har konkurranse og privatisering bare "ført til grådighet og dyrere varer og tjenester for folk flest". Hvor har han det fra?, skriver nestleder i Civita, Dag Ekelberg i Dagbladet.

Kristin Clemet tror ikke kvaliteten på skolebyggene er avgjørende for om skolen klarer å rekruttere og holde på dyktige folk. Clemet, som nå er daglig leder i tankesmia Civita, påpeker at mange land har lærermangel, og at Norge tross alt har klart å fylle stillingene, men ikke fått de beste studentene til utdanningen målt etter karakterer, skriver Turid Sylte i Vårt Land.

Det har skjedd et skifte i forståelsen av integreringsbegrepet: Hvor en tidligere så kultur som det viktigste, ser både sosialdemokratene i regjeringen og liberalkameratene bak Civita nå økonomi som det viktigste integrerende systemet i samfunnet. Vi mener at dette er et feilgrep, skriver Ingmar Meland og Helge Petersen, Forum for kunnskap og kultur (FOKK)i Bergens Tidene.

Leder i Civita, Kristin Clemet om høyres konservatismeprogram og verdigrunnlag.

Nicolai Strøm-Olsen, praktikant i Civita, forsøker seg i VG (21.04) på et oppgjør med prosessen der museene i Norge konsolideres, skriver stortingsrepresentant (Ap) Gunn Karin Gjul i VG.

Vi skal ikke undervurdere det forsøk på idédebatt som nå foregår på høyresiden i norsk politikk. Denne samtalebølgen startet rundt restene av det en gang så hederskronte Minerva og tenketanken Civita, skriver politisk redaktør i Aftenposten, Harald Stanghelle.

Civita-leder Kristin Clemet sier at Frp har vært skjelt ut, også av henne selv, men partiet har fått mer rett enn mange liker, skriver Agderposten.

Kristin Clemet i den konservative tankesmia Civita tror ikke Høyre kan bygge broer mellom sentrum og Frp, så lenge viljen ikke er tilstede hos Venstre og KrF, som hun sier det i Klassekampen, skriver Bjørn R. Jensen i Ukeavisen Ledelse.

Kristin Clemet heldt foredrag saman med Stjernø på Rune Slagstads frukustmøte. - Vi må spørja oss om kva interesser og aktørar som er førande i diskusjonen. Eg trur ikkje at det vil vera kvalitet. Eg trur at aktørar av distriktspolitisk art vil ha forrang, seier Clemet. Civita-leiaren understrekar at ho er kritisk til mage av Stjernø-utvalets forslag, skriver Astrid S. Dypvik i Morgenbladet.

Tidligere statsråd og daglig leder av tankesmia Civita, Kristin Clemet, mener at alle kan samarbeide med alle i norsk politikk, men at Høyre ikke kan bygge bro mellom sentrum og Frp så lenge viljen ikke er til stede. - Jeg tror ikke at det kan bygges så mye bro mellom parter som ikke vil ha bro. Hadde partiene ønsket å samarbeide, hadde de klart å løse uenighetene seg imellom, sier Clemet.

En borgerlig samlingsregjering er et umulig prosjekt, mener Kristin Clemet. Høyre har inntatt klovnens rolle, og løper hodeløse mellom Frp og sentrumspartiene, mener Frank Aarebrot. Av Anders Horn i Klassekampen.

Om styret i kulturlivet. I år har kulturminister Trond Giske byttet ut flere kulturstyrer før tiden. Dette gjør han for å få gjennomført raskere endringer i kulturinstitusjonene hevder kunsthistoriker og praktikant i Civita, Nicolai Strøm-Olsen på bakgrunn av hans kronikk i VG mandag 21. april "Kultur fra maktens korridorer".

Kulturminister Trond Giske avviser kritikken fra museumsfolk som hevder at han skifter ut styrene i norske kulturinstitusjoner for å få større makt og innflytelse. Kunsthistoriker og praktikant i Civita, Nicolai Strøm-Olsen mener Giskes makt over kulturlivet er foruroligende.

Som statsråd synes Trond Giskes prosjekt å være konsentrasjon av makt i kulturdepartementet. Man kan påpeke at Giskes politikk ikke er liberal. Hovedsaken er imidlertid at staten gjennom sine økonomiske bidrag har alt for stor innflytelse på kulturlivet. Det er i seg selv lite liberalt, skriver praktikant i Civita, Nicolai Strøm-Olsen i VG.

Det er ikke så enkelt å ta stilling til Bojers liberalismekritikk fordi det er uklart akkurat hvem hun kritiserer, skriver prosjektleder i Civita, Lars Fr. H. Svendsen på minerva.as.

Prosjektleder i Civita, Lars Fr. H. Svendsen, og datatilsynets direktør, Georg Apenes om frykt og personvern.

PÅ EN PRESSEFROKOST i går la Datatilsynet frem Personvernrapporten 2008, og en undersøkelse om folks holdning til personvern. Da var direktør Apenes bortreist. Til gjengjeld hadde tilsynet invitert en annen filosof, Lars Fr. H. Svendsen, som for øvrig er filosof også av yrke. Svendsen stjal showet, i hvert fall tiden, slik at det aldri ble anledning til å spørre hvorfor Datatilsynet alltid taper, skriver BT.

Med tittelen ”Hernes – Stjernø t/r: Kan man ha ambisjoner i Norge?” inviterte professor Rune Slagstad til FrokostSlag fredag morgen. Tittelen stammer fra en kronikk for over 20 år siden. Sammen med tidligere statsråd Gudmund Hernes og utvalgsleder Steinar Stjernø, hadde Slagstad også fått med tidligere statsråd og nå leder for tenketanken Civita, Kristin Clemet.

Datatilsynet la i dag frem sin personvernundersøkelse og personvernrapport for 2008. Her dokumenteres det at datalekkasjer og ulovlig snoking er et oppfattende problem i både offentlige og private virksomheter. Filosof Lars Fr. H. Svendsen var invitert til å holde foredrag over temaet frykt og tillit, skriver Arild J. Waagbø i Nettavisen.

Filosof og forfatter Lars Fr. H. Svendsen var tilstede på Datatilsynets presentasjon i dag. Han peker på at den norske kriminalstatistikken har utviklet seg positivt både historisk og internasjonalt, skriver Tor Risberg på NRK FBI.

Prosjektleder i Civita Lars Fr. H. Svendsen om frykt og personvern. Svendsen var tidligere samme dag invitert til Pressefrokosten hos Datatilsynet for å holde foredrag over temaet frykt og tillit.

Direktesending fra Civitas frokostmøte "KINA - sport, makt og menneskerettigheter". Kesang Takla, Tibets minister for internasjonale relasjoner som innledet om det offisielle tibetanske synet på situasjonen i Tibet og OL, ble intervjuet av Nyhetskanalen i tillegg til Koen Wellens, forsker i Kinaprogrammet ved Norsk senter for menneskerettigheter og Ådne Søndrål, internasjonal rådgiver for Tromsø 2018 og tidligere utøverrepresentant i IOC.

Tibetanerne har gjort alt for å komme i dialog med kinesiske myndigheter, men får ingenting tilbake. Det er budskapet fra den tibetanske eksilregjeringens utenriksminister på besøk i Norge. Den vevre, kvinnelige utenriks- og informasjonsministeren Kesang Takla innledet Norge-besøket med å snakke på et frokostmøte i regi av tenketanken Civita, viet Kina, idrett og menneskerettigheter (NTB).

Den vevre, kvinnelige utenriks- og informasjonsministeren Kesang Takla innledet Norge-besøket med å snakke på et frokostmøte i regi av tenketanken Civita, viet Kina, idrett og menneskerettigheter (NTB).

All ære til tankesmien Civita som har greid noe så enestående som de har gjort i det siste. De har dels maktet å avdekke de manglende kunnskapene i historie og dels fått til debatt om temaet, skriver lærer og tidligere rektor Johan Saers i sitt innlegg i VG.

Leder i Civita, Kristin Clemet, om forholdet mellom politikere og embetsverk – med bl.a. Arne Strand.

Betingelsen for å forstå hva andre mener er å høre etter hva de sier. Det har dessverre ikke professor Bernt Hagtvet lært ennå. I en kronikk i Adresseavisen 1.4. framfører han et langt resonnement om det påståtte slektskapsforholdet mellom leninisme, stalinisme og nazisme. Dette er ikke så overraskende. Hagtvet har brukt mye spalteplass de siste ti årene på nettopp dette. Derimot er det overraskende, i alle fall for meg, å finne meg selv som en slags hovedperson i resonnementet. Hagtvet refererer til en debatt vi begge deltok i etter at den høyreorienterte tenketanken Civita la fram en undersøkelse om ungdoms kunnskap om nazisme og kommunisme, skriver Aslak Sira Myhre i Adresseavisen.

Civita-leder Kristin Clemet (H), vil ha Venstre-sjefen som ny statsminister. - Han fremstår som veldig godt egnet. Men han har ikke spilt kortene riktig. Det kler en som vil samarbeide heller dårlig å gå ut på den måten med utspill mot andre partiledere. Slik pleier ikke en samlende kandidat å gjøre, sier Clemet til VG.

Men Clemet mener Sponheim svekket sitt kandidatur som samlende statsministerkandidat da han gikk løs på Høyre-leder Erna Solberg og sa at hun ikke er personlig egnet som statsminister for en regjering av Høyre, Venstre og KrF. Kristin Clemet (H) presiserer at hun ikke har gitt uttrykk for hvem hun ønsker som statsminister for en eventuell ny borgerlig regjering, skriver VG.

Som de aller fleste har fått med seg åpner den Norske Opera & Ballett dørene til nytt operahus i helgen. ABC Nyheter teller ned til begivenheten ved å spørre kjentfolk og borgerjournalister om deres forhold til den omdiskuterte kunstformen. Lars Fr. Svendsen - Filosof, forfatter og prosjektleder i tenketanken Civita er en av de spurte.

- Det er meget sannsynlig at Norge kommer til å stille styrker til Haiti, sier Solheim. Det var på et frokostmøte hos den høyreorienterte tenkesmia Civita fredag at Solheim røpet det som trolig blir regjeringens svar til FN.

To økonomer ved NHH, professor Øystein Thøgersen og stipendiat Karl Ove Aarbu, har laget en rapport om befolkningens sektortilhørighet for tankesmien CIvita. Den viser at "fra 1988-89 har gruppen av sysselsatte i privat sektor vært i mindretall sammenlignet med gruppene i den offentlige sfære". De viser også hvordan de store politiske partiene beveger seg inn mot sentrum i jakten på flest mulig velgere, skriver Sofie Mathiassen i DN.

Svenske akademikere beskylder i et opprop regjeringen for å ville bruke historieundervisningen til ideologiske formål. Bakgrunnen for oppropet er at Forum for levende historie nettopp har kommet med konkrete tiltak til hvordan kunnskap om kommunismens negative sider skal inn i skolen. I fjor ble undersøkelsen «Att tro men inte veta» gjennomført av «Föreningen för upplysning om kommunismen». Undersøkelsen viste at svenske ungdommer har for liten kunnskap om kommunismens forbrytelser. Her hjemme ble det tidligere i år gjennomført en lignende undersøkelse i regi av den borgerlige tenketanken Civita.

INNVANDRING: Integrering handler ikke om religion og ekteskapsmønstre, men om deltakelse i arbeidsmarkedet og utdanning, skriver prosjektleder i Civita, Torkel Brekke i Dagbladet.

Det er en drøy måned siden den famøse Civita-undersøkelsen fastslo at norsk ungdom vet betydelig mer om redslene under nazi-Tysklands ledelse enn om kommunismens utskeielser. Så gjør Hagtvets antologi det man kunne forvente - særlig i lys av professorens hyppige sammenstøt med representanter for den norske venstresiden - sidestiller boka den kommunistiske terroren med holocaust?, skriver Torgrim Eggen i Klassekampen.

PRIVATSKOLER: I en artikkel 17.3. angriper SVs skolepolitiske talsperson, Lena Jensen, Høyres friskolepolitikk. Hun hevder at den friskoleloven som ble foreslått av Bondevik II-regjeringen åpnet for kommersielle skoler. Det er feil. Tvert om ble forbudet mot å ta ut utbytte fra friskolene ytterligere skjerpet, skriver leder i Civita, Kristin Clemet i Dagbladet.

I motsetning til utbredte elendighetsbeskrivelser av dagens arbeidsliv er det solid belegg for å hevde at arbeid faktisk er bra for vår fysiske og mentale helse, skriver prosjektleder i Civita, Lars Fr. H. Svendsen i Aftenposten.

EUs ambassadør i Norge Percy Westerlund om Datalagringsdirektivet. Westerlund refererer til Civitas frokostmøte om det omstridte direktivet, hvor han selv deltok i panelet.

Kristin Clemet om nyliberalisme og reformer i offentlig sektor.

Dag Ekelberg intervjuet om tankesmier generelt og Civita spesielt.

Nylig offentliggjorde tankesmia Civita en undersøkelse som viste at norske ungdommer vet alt for lite om grusomhetene menneskefiendtlig kommunisme har ført til. På spørsmål om hva han ville prioritert i grunnskolens historieundervisning, svarer Hagtvet at bredden i disse grusomhetene er sentralt: "For å lære elevene at dette kan skje overalt, må ikke undervisningen om folkemord og masseovergrep begrenses til Europa. De må lære at dette også har skjedd i resten av verden og at det heller ikke utelukkende er knyttet til ideologier som nazisme og kommunisme. Dette er spørsmål som vi ikke kan avstå fra å ta stilling til. Det må elevene også lære. Og til slutt handler jo dette om det dypeste av alt: Hva vil det si å være menneske?", sier Bernt Hagtvet intervjuet av Olav Østrem i Klassekampen. Hagtvet er redaktør for boken "Folkemordenes svarte bok" om folkemord og politiske masseovergrep i det 20. århundret.

Dag Ekelberg i debatt med Aslak Sira Myhre om Civitas kunnskapsundersøkelse og likhetstrekk ved kommunisme og nazisme.

Den liberalistiske tenketanken Civita lanserte på nyåret en undersøkelse som viste at norske ungdommer visste langt mer om holocaust og nazismen enn Sovjet, Kina, Gulag og Pol Pot. Dette helt sikkert udiskutable faktum blei deretter forsøkt brukt til å sette i gang en debatt om norsk skole og faren ved manglende kunnskap om totalitære regimer, skriver Aslak Sira Myhre, tidligere leder for RV og nå daglig leder for Litteraturhuset. Innlegget sto i Klassekampen 11 mars 2008.

Lars Sponheim (V) er ikke nådig mot Jens Stoltenbergs utspill i VG mandag, der statsministeren skyter personlige skatteskudd mot Stein Erik Hagen, og lover at klappjakten på Hagens pengesekk skal intensiveres.Kristin Clemet, daglig leder i Civita og tidligere utdanning- og forskningsminister for Høyre, deler langt på vei Sponheims oppfatning. Hun har observert gjentatte angrep på Stein Erik Hagen fra regjeringshold, og liker det slett ikke, skriver Maria Sivertsen i NA24.

Det oppsto heftig debatt om EUs datalagringsdirektiv under et frokostmøte arrangert av den liberalistiske tenkesmia Civita i morges, skriver Morten Solli i Computerworld.

- Jeg synes ikke det tradisjonelle mannlige livsløpet skal være "gullstandarden" i likestillingspolitikken. Jeg synes heller ikke at staten skal bry seg for mye. Staten bør ikke tvinge oss, og den bør slett ikke fremheve én levemåte som mer attraktiv enn den andre, skriver Kristin Clemet i Aftenposten.

"Kvinner trenger ikke etterligne menn. Det er andre verdier i livet enn bare karriere", sier leder i Civita, Kristin Clemet. Hun møtte SVs Inga Marte Thorkildsen til debatt.

Leder i Civita, Kristin Clemet om likestilling med bakgrunn i innlegget i Aftenposten 6. mars med tittel "Hvorfor skal alle etterligne menn?".

MENNS HELSE. Mannspanelet foreslår at norske menn bør kalles inn til helsesjekk hvert femte år. Det bør de slett ikke. La oss heller stole på helsen vår, skriver prosjektleder i Civita, Lars Fr. H. Svendsen.

Den blinde troen på venstresidens moralske overlegenhet har blitt et slags VIP-kort i offentligheten. I etterkrigstidens norske offentlighet har alt som minner om nazisme blitt sett på som en ideologisk Ebola-smitte. Kommunismen har sluppet unna en tilsvarende stigmatisering. Da er det neppe så rart at norske ungdommer er grovt uvitende om kommunismens overgrep, slik Civitas nye undersøkelse viser", skriver Eystein Halle i Klassekampen.

- Orker vi ein runde til om sekstiåttarane, spurte Unge Høgres leiar Torbjørn Røe Isaksen i spalta si i Morgenbladet sist veke. Svaret er, for hans vedkommande, eit klart ja. I går kom det konservative tidsskriftet Minerva, der Røe Isaksen er politisk redaktør, med temanummer om "1968-generasjonen", presentert i samarbeid med dei kvilelause frokostvertane i tankesmia Civita.

"...Erklærte liberalere. Et annet eksempel: Kvotering. Blant de erklærte liberalerne i Civita, Unge Høyre og Høyres kvinneforum snakkes det som om kvotering var noe sosialdemokratene og "statsfeministene" har funnet på. Det er selvsagt ikke riktig", skriver førsteamanuensis ved Senter for vitenskapsteori, Cathrine Holst i Aftenposten.

Leder i Civita, Kristin Clemet om mannspanelet og likelønn.

Denne uka arrangerte tenketanken Civita en debattfrokost med tittelen «Har Nato en framtid?» Ingen av de tilstedeværende svarte negativt på spørsmålet. Men at Afghanistan er blitt en dramatisk prøvestein på Nato er det ingen tvil om, skriver Drude Beer i Nationen.

Leder i Civita, Kristin Clemet om ukens viktigste saker.

Praktikant i Civita, Torstein Eidsmo Ulserød kommenterer Klassekampens leder 26. februar om Oslo SVs formuleringer i vedtaket om Afghanistan.

NY TREND i hovedstaden akkurat nå: Seminarer og møter lagt til frokosttid klokka 8 morgen. "Tilsvarende med Kristin Clemet. Hennes tankesmie Civita arrangerer møter på løpende bånd, der denne mandagskveldens debatt om kulturpolitikken gikk nærmest direkte over i frokostmøtet tirsdag morgen, så deltakerne så vidt rakk hjem for å sove litt før de hastet avgårde til morgenkaffen. Men de kommer, de er med på alt.", skriver professor ved Institutt for medier og kommunikasjon, UiO, Hans Fredrik Dahl i Dagbladet.

-Regjeringen bør bidra til utvikling og klargjøring av folkerettens normer for maktbruk gjennom klare prinsipielle uttalelser, skriver praktikant i Civita, Torstein Eidsmo Ulserød, i sitt svar til statssekretær Espen Barth Eide. Statssekretæren har tidligere kommentert Ulserøds kronikk i samme avis om folkeretten og manglene ved "FN-sporet".

Også Civita-leder og tidligere Høyre-statsråd Kristin Clemet er mot direktivet, og anbefalte i Aftenposten å bruke veto om nødvendig. Vi er ikke redde for at EØS-avtalen skal ryke som følge av et eventuelt veto. Spørsmålet er om ikke denne saken er av så avgjørende prinsipiell art at alle må foreta en grundig sjeleransakelse, og finne ut om ikke grensen bør gå her. Om ingen annen sak er viktig nok til å legge ned veto, så er dette saken, skriver redaktør i Liberaleren Per Aage Pleym Christensen i Nationen.

-Det er en ubehagelig autoritær tone i Kristin Clemets Signert-spalte om sorteringssamfunnet, hevder professor ved UiO, Nils Roll-Hansen.

FRIHANDEL: «Hva om de praktiske erfaringene ikke stemmer overens med frihandelsretorikken», spør Håvard Nilsen og Chr. Anton Smedshaug fra Norge 2015, i en kommentar (18.2) til min kronikk (24.1) om en friere og mer rettferdig verdenshandel. Erfaringen har vist at de fleste markeder er som fallskjermer. De fungerer best når de er åpne, skriver nestleder i Civita, Dag Ekelberg i sin kommentar i Dagbladet.

-Norge har vokst gjennom eksportledet vekst. Dette ville artikkelforfatterne ha visst om de hadde bladd litt i en bok i norsk økonomisk historie, skriver Marius Gustavson i sitt innlegg i debatten om hva som skaper vekst. Gustavson følger opp tidligere innlegg fra Håvard Nilsen og Anton Smedshaug i tankesmien Norge2015 og Dag Ekelberg i Civita.

Praktikant i tankesmien Civita, Torstein Ulserød, hevder i en kronikk i Dagbladet 15. februar at regjeringen rendyrker en retorikk om FN og folkeretten som er mangelfull, og anser det problematisk at regjeringen ikke «holder døren på gløtt» for å bruke militærmakt i operasjoner som ikke har et klart folkerettslig grunnlag men som likevel er moralsk eller politisk legitime. Ulserød berører en viktig og relevant debatt, men hans analyse av regjeringens politikk og folkerettens utvikling svikter på viktige punkter. Han har likevel rett i en ting: Soria Morias vektlegging av FNs rolle som mandatgiver og legitimerende organ representerer en kursendring i forhold til regjeringen Bondevik II, skriver statssekretær i Forsvarsdepartementet, Espen Barth Eide i sin kronikk i Dagbladet.

FRIHANDEL: I Dagbladet 24. januar («Rettferdig handel 2008»), anbefaler Dag Ekelberg frihandel og markedsliberalisme som medisin for verdens fattige, fordi dette angivelig vil føre til at alle vil få det bedre her i verden, skriver Håvard Nilsen og Chr. Anton Smedshaug fra Tankesmia Norge 2015 i Dagbladet.

Humanitær intervensjon: Dersom man skal ta regjeringen på ordet, vil det være uaktuelt for Norge å delta i en operasjon tilsvarende Natos aksjon i Kosovo i 1999, skriver praktikant i Civita, Torstein Ulserød i Dagbladet.

-Vi plasserer mange mennesker utenfor arbeidslivet fordi vi nekter dem å tjene det samme hvis de er innenfor, sa Kristin Clemet på NHO Vestfolds Næringskonferanse.

Civita-gransking. Nyleg var det i Redaksjon En ein debatt omkring nazisme og kommunisme. Utgangspunktet var ei gransking organisasjonen Civita har gjort for å kartlegge kva kunnskap norsk ungdom har om kommunismen. Konklusjonen var at denne kunnskapen ikkje var spesielt god.

I et innlegg i Aftenposten igår gikk Civita-leder og tidligere Høyre-statsråd Kristin Clemet ut mot EUs datalagringsdirektiv. Om nødvendig må det legges ned veto mot direktivet. Klar tale! Det var i innlegget “Veien til helvete” Clemet klargjorde sitt syn på datalagringsdirektivet på en prisverdig måte, skriver Per Aage Pleym Christensen på liberaleren.no.

NÅR HENSIKTEN HELLIGER MIDLENE.Veien til helvete kan være brolagt med gode intensjoner. Vi tar i bruk virkemidler som er forkastelige, fordi hensikten er god, skriver leder i Civita, Kristin Clemet i Aftenposten.

Debatten om kunnskapsgapet i norsk skole fortsetter. Forrige uke kom den liberale tankesmia Civita med sitt bidrag: En undersøkelse i deres regi viser store kunnskapshull om kommunismens ugjerninger, skriver Magnus Gulbrandsen på Studvest.no.

Tenketanken Civita slapp forrige uke, etter inspirasjon fra sine svenske kampfeller, en bekymret rapport om norske ungdommers manglende historiekunnskaper om "kommunismen og nazismen". Det hele fremstår som nobelt ved første øyekast, skriver Ali Esbati på lederplass i Klassekampen.

I DN 15. januar skrev jeg en kommentar til Victor D. Normans utspill om at økt skatt og økte bevilgninger er en forutsetning for bedre offentlige tjenester. Etter min mening er ikke det alltid tilfelle, skriver leder i Civita, Kristin Clemet i DN.

Høyresiden leder smiekampen. Det er ting på gang høyresiden. Først og fremst knyttet opp mot tankesmien Civita. En smie som har kommet såpass langt at det er etablert et slags akademi hvor elever med grunnleggende borgerlige, eller skal en heller si liberale (liberalistiske?) og (ny?)konservative, ideer om samfunnet og livet. Elever som kan hente inspirasjon til nye ideer og få sine eksisterende tanker styrket og videreutviklet, skriver statsviter og skribent Svein Tore Marthinsen på minerva.as.

Leder i Civita, Kristin Clemet om ukens viktigste saker.

Norske elever mangler ikke bare elementære kunnskaper innen matematikk og lesing - ikke kan de historie heller. Norsk ungdommer er kunnskapsløse, skriver Aftenposten denne uken. Den Civita-finansierte undersøkelsen viser at to av tre norske ungdommer mellom 15 og 20 år ikke har hørt om Pol Pot eller GULag, skriver Jo Roald Eikeland i Østlandsposten.

De unge likestiller ikke kommunismen og nazismen, skriver Romerikets Blad.

Redaktøren i Klassekampen, Bjørgulv Braanen, kommenterer Civitas kunnskapsundersøkelse blant norske ungdommer. Braanen er mer overrasket over spørsmålene i undersøkelsen enn av svarene. Han etterlyser bl.a. spørsmål om McCarthy-tiden og Vietnam-krigen.

- Ap har stanset et kunstprosjekt der en tegning av Stalin skulle henges opp på Folketeaterbygningen på Youngstorget. Det ville da ikke gjort noe når 64 prosent av norske skoleelever ikke vet noe om Gulag, skriver DN i lederen, med klare referanse til resultatene fra Civitas kunnskapsundersøkelse blant norske ungdommer.

Utdanningsforbundets leder, Helga Hjetland, og direktør for Det norske Nobelinstitutt, Geir Lundestad, intervjuet om Civitas kunnskapsundersøkelse blant norske ungdommer.

Ap-politiker Anniken Huitfeldt, tidligere RV-leder Aslak Sira Myhre og Kristin Clemet er intervjuet om kunnskapsundersøkelsen. Clemet medgir at Sira Myhre har rett i at det er mange historiske hendelser man ikke har spurt om. Det har heller ikke vært en hensikt med undersøkelsen å analysere kommunismen som ideologi. Hensikten har vært å undersøke hva norske ungdommer vet om følgene av totalitære ideologier.

Norske skoleelever vet mye om nazismens grusomheter, men lite om overgrep fra kommunister, fastslår Civita. Eller er det det de fant?, skriver Torgny Hasås i LO-Aktuelt.

Det ble store oppslag i ulike medier i går etter at den borgerlige tenketanken Civita som ledes av tidligere statsråd Kristin Clemet (H), presenterte resultatene av en spørreundersøkelse blant norske ungdommer, skriver utdanningsnytt.no

Civita, tenketanken som ledes av Kristin Clemet, har undersøkt ungdommens kunnskaper om despoter og totalitære ideologier i det 20. århundret. Resultatet er ikke særlig oppløftende for den tidligere undervisningsministeren, skriver Tønsbergs Blad.

Gunnar Sønsteby tror dagens unge kan historie like godt som han selv kunne, skriver Berit E. Baumberger i Aftenposten og refererer til undersøkelsen Civita har fått utført om ungdommers kunnskap og holdninger til kommunismen og nazismen.

To av tre norske ungdommer mellom 15 og 20 år har ikke hørt om Pol Pot og GULag. To av tre tror at færre enn ti millioner mennesker ble ofre for nazismen og kommunismen. Det er resultater av undersøkelsen tenketanken Civita har fått utført blant tusen norske ungdommer om deres kunnskap og holdninger til aspekter av kommunismen og nazismen, skriver Tone Tveøy Strøm-Gundersen i Aftenposten.

Den liberale tenketanken Civita, presenterer i dag en undersøkelse som viser at norske ungdommer vet lite om sentrale kommunistiske hendelser og personer. Mens alle de spurte kjente til Adolf Hitler har et flertall verken hørt om Pol Pot eller Det store spranget. Og 1 av 3 mener at kommunismen har ført til økt velstand noen steder i verden. Kristin Clemet, daglig leder i Civita, mener svarene er oppsiktsvekkende, og retter skytset mot samfunnstopper som ikke har tatt et oppgjør med sin kommunistiske fortid. Artikkelen er gjengitt i over 50 lokalaviser, som Bergensavisen, Østlands-Posten, Finmark Dagblad, og Lofotposten m. fl.

Norske ungdommer er dårlig informert om historiske fakta og personer, viser en undersøkelse som tenketanken Civita har gjennomført. - Resultatene forteller at mange norske ungdommer ikke har spesielt gode kunnskaper om sentrale historiske hendelser og personer, konkluderer Civita ifølge Aftenposten. Civita legger fram hele undersøkelsen onsdag.(©NTB) Artikkelen er gjengitt i 8 andre lokalaviser.

Over 60 prosent av norske ungdommer kjenner ikke til Gulag-leirene eller Pol Pot. - Historieløshet, mener førstelektor. TNS Gallup har gjennomført en undersøkelse blant norske ungdommer i alderen 15 til 20 år. Resultatet avslører store hull i historiekunnskapene. Undersøkelsen er gjort på oppdrag fra den konservative tenketanken Civita, skriver journalist Rune Cristophersen i BT.

Nettavisen om Civitas kunnskapsundersøkelse: - Bush er like upopulær som Lenin, Castro og Mao Zedong.

Kristin Clemet i debatt med SV-politiker, Audun Lysbakken, leder av partiet Rødt, Torstein Dahle og Unge Høyres leder, Torbjørn Røe Isaksen

- At flere av landets samfunnstopper har en kommunistisk fortid har ført til at dagens unge ikke har forstått ideologiens skyggeside, med drap, forfølgelse og undertrykkelse. Kommunismens forbrytelser har blitt bagatellisert i forhold til for eksempel nazismen, sier Kristin Clemet til P4 (17.30)

Kristin Clemet i debatt om betydningen av kunnskap om nyere historie og totalitære regimer. I programmet deltok Gunnar Sønsteby, tidligere RV-leder Aslak Sira Myhre, leder i Elevorganisasjonen, Vibeke Mohn-Herberg, professor i statsvitenskap, Bernt Hagtvet og Ap-politiker Anniken Huitfeldt.

Vi kan ikke forvente at 17-åringer skal kunne mye om det de fleste av oss bruker et langt liv på å lære, men kampen mot ungdommelige hormoner bør være en interessant utfordring. Tenketanken Civita har gjennomført en undersøkelse blant 17-åringer der historiske kunnskaper og holdninger til sider ved kommunismen og nazismen avsløres, skriver Odd Arne Olafsen/LO Media.

Skepsisen til markedsløsninger er høyst levende og i mange land er den økende, skriver Dag Ekelberg.

"Hvis noen kan fortelle meg om en bedre utviklingsmodell enn kombinasjonen av sterk stat og et ekspansivt næringsliv, så vil jeg gjerne høre om det", sa miljøvern- og utviklingsminister Erik Solheim på et frokostmøte i tankesmien Civita på slutten av fjoråret. Solheim understreket med rette betydningen av handel. Vi vet hvilken avgjørende rolle handel spiller for norsk økonomi. Vi er internasjonalt respektert for vektleggingen av bistand og utvikling, skriver nestleder i Civita, Dag Ekelberg i Dagbladet. Vi burde derfor være de første til å anerkjenne andre lands rett til utstrakt handel.

Kristin Clemet skriv i si Signertspalte i Aftenposten 10. januar om mette og sjølvtilfredse nordmenn som ikkje har "Europa i sine hjerter", skriver leder i Ungdom mot EU Tore Syvert Haga.

Nesten tre av fem mener at det faglige nivået i skolen er blitt dårligere de siste ti årene. Bare en av fem mener Regjeringen gjør en ganske god eller svært god innsats i skolepolitikken, skriver Solveig Ruud, Liv Berit Tessem og June Marie Westerveld i Aftenposten der de blant annet har intervjuet leder i Civita, Kristin Clemet.

Flesland-seminaret er ment å være en bergensk versjon av Oscarsborgseminaret som Civita har arrangert de fire siste årene. Bergensregionens mest lovende unge ledere innen politikk og næringsliv skal samles til Fleslandseminaret 12-13. april. Målet er å skape en bedre borgerlig intellektuell offentlighet, sier Civita-leder Kristin CLemet til BA.

Mer skatt og økte bevilgninger er ikke den eneste veien til et bedre samfunn. Når det gjelder skolen, er det nærmest umulig å påvise en så enkel sammenheng, skriver Kristin Clemet i DN.

Leder i Civita, Kristin Clemet, i debatt med Victor Norman og Heikki Holmås om skatt.

Freidig og frimodig, men ikke så flink i matte. Det er resultatet av en langvarig nedprioritering av det faglige i skolen, mener tidligere utdannings- og forskningsminister og leder i Civita Kristin Clemet.

Tidligere statsråd Victor Norman vil fjerne inntektsskatt, og heller ha skatt på forbruk. Han møter sin tidligere kollega Kristin Clemet til debatt i Dagsnytt Atten, skriver NRK nyheter.

Kristin Clemet om grunnlovsforslaget som vil gjøre det lettere å melde Norge inn i EU. Nordmenns holdninger til EU avviker fra holdningene ellers i Europa.

«Norge skal ha verdens beste skole», proklamerte statsminister Jens Stoltenberg i sommer. Statsminister Anders Fogh Rasmussen sier at Danmark ”skal have verdens bedste folkeskole”. I Sverige vil regjeringen gjerne ha en ”utbildning i världsklass”. EU skal bli ”den mest konkurransedyktige og dynamiske kunnskapsbaserte økonomi i verden…”. Debatt om skolen er altså intet særsyn i Norge. I kunnskapssamfunnet er utdanningspolitikk blitt et mer sentralt område i alle land. Kunnskap er viktig, men det er blitt viktigere, skriver skriver Kristin Clemet i siste utgave av NHOs næringspolitiske tidsskrift Horisont.

Leder for tankesmien Civita og tidligere utdanningsminister Kristin Clemet har merket seg at finansminister Kristin Halvorsen og Stoltenberg har gått hardt ut mot milliardærene Stein Erik Hagen og Olav Thons utspill om at Norge er en sosialiststat, skriver journalist Kristin Vallevik Gjerde i DN.no.

Leder for tankesmien Civita og tidligere utdanningsminister Kristin Clemet legger skylden på venstresiden i norsk politikk for de elendige PISA-resultatene. - De har skydd dette med målinger av skolene som pesten. Det har vært tabu i Arbeiderpartiet og hele ventresiden. Denne NHO-konferansen er selvterapi i det offentlige rom, sier Clemet til DN.no.

Noen vil nok slå seg til ro med at selv Martinsen og Veiden, sistnevnte prosjektleder i den høyrepolitiske tenketanken Civita, finner at støtten til dissidenter som Vaclav Havel ble sterkere utover på 1980-tallet. Ny Tid-skribenter som Gunnar Kopperud, Ingolf Håkon Teigene og Hans Wilhelm Steinfeld fulgte den udogmatiske tradisjonen fra Orientering, Ny Tids forgjenger, som nettopp skulle være et kritisk korrektiv til stormaktene i både øst og vest. Andre vil påpeke at høyresiden og dens aviser på 1970-tallet også gjorde sine store ideologiske bommerter, slik professor Bernt Hagtvet påpekte i siste Ny Tid, skriver Dag Herbjørnsrud i sin kommentar i Ny Tid.

– Danmark er eit intellektuelt mykje sprekare samfunn enn Noreg, slår Kristin Clemet fast. Om ein går inn på heimesida til den høgreorienterte tenkjetanken Civita, som vert leidd av Kristin Clemet, finn ein fleire hyllingsartiklar om Danmark, skriver Jon Hustad i Dag og Tid.

– Det er flott at landets statsminister nå har oppdaget at kvaliteten i skolen ikke er slik vi skulle ønske, men vi andre var fullt klar over dette for seks-sju år siden, sier leder i Civita, Kristin Clemet, i en kommentar til Jens Stoltenbergs nyttårstale. (Nyheten er omtalt i ytterligere 50 kilder)