Leder i Civita, Kristin Clemet, om blant annet den politiske situasjon.

Leder i Civita, Kristin Clemet, kommenterer utenriksbegivenhetene i 2007 og skuer fremover i 2008 sammen med direktør ved Institutt for Fredsforskning, Stein Tønneson og Kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell.

– Du har gitt økonomisk støtte til borgerlige partier ved valg, og har engasjert deg i stiftelsen Civita, som skal fremme liberalismen i den offentlige debatten. Er det din oppfatning at dette er politiske miljøer som fremmer langsiktighet?, spør journalist Lars Backe Madsen i nyttårsintervjuet med Stein Erik Hagen i Dagens Næringsliv.

Leder i Civita, Kristin Clemet om ukens viktigste saker.

Kristin Clemet er en av hovedforedragsholderne under NHOs næringskonferanse. Den tidligere utdanningsministeren har kalt sitt foredrag "Fremtidstanker om utdanning og arbeidsliv", skriver Bjørn Hoelseth i Sandefjords Blad

Leder i Civita, Kristin Clemet deltar i kommentatorpanel som ser på hvordan regjeringen har klart seg i høst, og hvor sterkt den står når vi går inn i 2008.

Påtrykket utenfra - enten det er fra mediene, opposisjonen på Stortinget eller fra ulike pressgrupper - er mye større enn før, og "alle" krever at man handler raskt, skriver leder i Civita, Kristin Clemet i Ukeavisen Ledelse.

Kristin Clemet, leder for høyresidens «tenketank» Civita, antydet nylig at Terra-skandalen skyldes for mange kvinnfolk i lokalpolitikken. Da skulle man tro det meste var sagt i denne saken, og vel så det? Av Alf E. Jakobsen, stortingsrepresentant (Ap), talsmann for finansmarkedssaker.

Kunnskapsløftets mor gir analysen toppkarakter. - Jeg er stort sett enig med Peder Haug. Han er inne på noe som er vanskelig å gripe fatt i, at det ikke spiller så stor rolle om du anstrenger deg eller ikke. Men det har ikke noe med skolen i seg selv å gjøre, sier leder i Civita, Kristin Clemet i Bergens Tidene.

Det er tydelig at sjefen for PISA-undersøkelsen, Andreas Schleicher, gjorde inntrykk på mediene da han besøkte Norge forleden. Han sier at norske elever skårer svakt, og at det er for små ambisjoner i norsk skole. Det er verdt å merke seg at Schleicher argumenterer helt annerledes enn Regjeringen gjør. Regjeringen ønsker ikke åpenhet fordi det vil være ubehagelig for de skolene som gjør det dårligst. Schleicher, derimot, mener at åpenhet er forvirrende fordi skolene gjør det omtrent like bra., skriver leder i Civita, Kristin Clemet i Aftenposten.

Kristin Clemet, tidligere statsråd og nå daglig leder av tankesmien Civita, tror NHF vil få tøff konkurranse om Breiviks underskrift. – Hun er en knakende god leder med en svært sympatisk personlighetstype. Hun bruker verken for store eller små ord. Hun har en god evne til å motivere, og hun gjør det på en realistisk måte, sier Clemet til NTB. Av journalist Steinar Kvarme i Trønder-Avisa.

UTDANNING: Dagbladets Gudleiv Forr har aldri holdt seg tilbake for å karakterisere meg eller mine motiver i negative vendinger. Jeg er for eksempel ikke verdikonservativ og ikke opptatt av dannelse. Men jeg er nyliberalist, har en instrumentell tilnærming til læring og «kaver» når jeg argumenterer. Den som vil studere Forr som debattant, kan for eksempel lese hans artikkel 4.desember, mitt tilsvar 10.desember og hans siste innlegg 13.desember. Man kan spørre hva forbindelsen mellom de tre innleggene egentlig er?, skriver leder i Civita, Kristin Clemet i sin kommentar i Dagbladet.

15 politiske talenter fra norsk høyreside dro til Oxford i et viktig ærend: De skal gjøre fremtidens politikk tydeligere og smartere. Studentene skal trenes i politisk filosofi. Å si at man er for eller i mot holder ikke, det skal begrunnes, for slik å få frem partienes ideologiske forskjeller. Og likheter. I høst har de hørt akademikere forelese, især om liberalisme og konservatisme, skriver journalist Kjetil Østli om Civita-akademiet i A-magasinet.

- Ingen står opp om morgenen og sier "jeg er nyliberalist" forklarte Civita-sjef Kristin Clemet igår. Nyliberalisme er en dårlig diagnose på Norge, mener elitekorpset av norske statsvitere. Nasjonen kunne trenge noen fullblods nyliberalister, skriver Kjetil Wiedswang i Dagens Næringsliv.

Tenk om flere av oss kunne lære seg å si takk, vær så snill og beklager?, skriver leder i Civita, Kristin Clemet på Morgenbladets bakside.

Tidligere Høyre-statsråd Kristin Clemet understreket at begrepet nyliberalisme mest har vært brukt av venstresiden, og da helst som et skjellsord, men sa seg samtidig fornøyd med at boka faktisk drøfter selve definisjonen. Hun konkluderte også med at boka faktisk viser at markedsinnflytelsen i de politiske beslutningsprosessene, ikke har vært så sterk som mange tror. Samtidig savnet hun drøftinger om kostnadene ved omfordeling, velferdsstatens utvikling der effektivitet kan måles som kostnad eller virkemiddel, og stilte spørsmål ved om hvorfor det lages et skille mellom folk som borgere eller forbrukere, skriver Odd Arne Olafsen i LO Media.

Det skjer trolig om ett år. Kristin Clemet er imponert over Breiviks suksess og lederstilen hennes. Den tidligere statsråden ser for seg en ettertraktet Breivik. – Hun er en knakende god leder med en svært sympatisk personlighetstype. Hun bruker verken for store eller små ord. Hun har en god evne til å motivere, og hun gjør det på en realistisk måte, sier Clemet til NTB. Hun er nå daglig leder av tankesmien Civita og har i to perioder vært statsråd og en periode stortingsrepresentant,skriver Rogalands Avis.

Prosjektleder i Civita, Lars Fr. H. Svendsen kommenterer boken "Nyliberalisme - ideer og politisk virkelighet" fra Universitetsforlaget.

Dagbladet har lenge utmerket seg ved å ha lite kunnskap om norsk skolepolitikk. Akkurat som skolen lenge har satset på allmennlæreren som var ment å skulle undervise like godt i alle fag, har Dagbladet satset på «allmennjournalisten» som skal kunne skrive like innsiktsfullt om alle saker. Det har ikke vært noen suksess i skolen. Det ser heller ikke ut til å fungere i Dagbladet, skriver leder i Civita, Kristin Clemet i Dagbladet.

Leder i Civita, Kristin Clemet, om skole og PISA-undersøkelsen.

«Liten, rik og ekkel» hevdet Kristin Clemet tidligere i år er Norges omdømme ute i verden. Hun skrev det etter at Støre hadde lansert Nasjonalt Omdømmeforum. Det kan minne om Pepsikonsernet – en selger av sukkerholdig leskedrikk som forsøker å skape seg et omdømme som et helsebringende foretak. Så ille er det nok ikke med oss. Riktignok blir rike lett upopulære. Særlig hvis de ikke vil dele med andre. Men debatten om vi er rike og ekle utartet raskt til en debatt om norsk EU-medlemskap. Det er den sikre avsporing for enhver debatt, skriver kommentarredaktør Erling Rimehaug i Vårt Land.

Forskere har lest venstresideavisa Ny tids utgaver fra 1975 til murens fall. HISTORIELØS kaller Berge Furre kritikken. Han mener det kan være interessant å diskutere hvordan venstresida forholdt seg til opposisjonelle i Øst-Europa, men at det da må gjøres skikkelige analyser. Den anerkjente historikeren er kritisk til det han mener er et propagandautspill. Den ene skribenten er med i den høyreliberale tenketanken Civita.

unne Terra-skandalen vært unngått om politikerne ikke hadde blitt kvotert? Kristin Clemet, leder for den konservative tankesmien Civita og tidligere Høyre-statsråd, stilte spørsmålet denne uka. Hun påpeker – helt korrekt – at det finnes mye kompetanse i samfunnet som ikke nødvendigvis hjemsøker de politiske arenaene. På Stortinget er det bare én professor, og det er få folkevalgte med erfaring fra det private næringsliv. Politikere flest rekrutteres fra offentlig sektor, skriver Markus Moe i Romerikes Blad.

Da muren falt, ble SV og Ny Tid slått i svime, skriver Kåre Dahl Martinsen og Pål Veiden som i denne ukas Ny Tid-kronikk tar et oppgjør med hva som ble sagt og skrevet i en periode hvor Ny Tid var eid av SV. Kronikken er basert på en artikkel i den nye boka Arbeiderhistorie 2007.

Var SV og Ny Tid i årene 1975-89 for lite kritiske til regimene i Øst-Europa? Og for lite støttende overfor dissidentene som kjempet mot kommunistregimene? Ja, mener Kåre Dahl Martinsen og Pål Veiden. De trekker blant annet fram sitater fra SV-høvdingen og teologiprofessoren Berge Furre.

Det er Kåre Dahl Martinsen ved Institutt for forsvarsstudier og Pål Veiden ved Høgskolen i Oslo og Civita som i en kronikk i Ny Tid tar for seg ukeavisas omtale av regimene i øst fra 1975 til Berlinmurens fall i 89.

Kunn­skaps-Cle­met. Kris­tin Cle­met kom i 2001 seg­lan­de inn i som ut­dan­nings­mi­nis­ter på slag­ord om kunnskapsskolen. Kunn­skaps­løf­tet 2006 er hen­nes verk. "Det har vore for lite vekt på kunn­skap i skolen. Det er venst­re­si­das verk. Venst­re­si­das fal­litt, så å seia? Ja. Men det er in­gen førsetnad for fal­lit­ten i sku­len at ein har følgt Ar­beidar­par­ti­ets skolepolitikk. Også and­re skolesystem kan fei­la. For eksempel er det det­te som har hend i Frank­ri­ke og Ita­lia", sier leder i Civita, Kristin Clemet i intervju med journalist Ast­rid Sverresdotter Dyp­vik i Morgenbladet.

Leder i Civita, Kristin Clemet, om medienes styring av dagsorden.

Leder i Civita, Kristin Clemet om ukens viktigste saker.

Tidligere utdanningsminister Kristin Clemet er leder for den konservative tenketanken Civita. Der har hun tenkt ut at landets folkevalgte organer er blitt kvalitativt dårligere på grunn av kvotering blant annet av kvinner og innvandrere. (ANB) Artikkelen står også på trykk i 39 andre lokalaviser, blant annet Moss Dagblad, Avisa Nordland, Rana Blad, Telemarksavisa, Namdalsavisa og Østlands-Posten.

- Kristin Clemet, tidlegare Høgre-statsråd og nå leiar av tankesmia Civita, er skeptisk til kvotering i politikken. Terra-skandalen kunne kanskje vore unngått om ein hadde vore meir opptatt av å få fram dei beste, seier ho til NRK. Aftenbladet.no

Verden har blitt en annen siden Kristin Clemet ble statsråd første gang i 1989. - Det er et enormt mye større medietrykk, sier hun. Av journalist Ole Nygaard i Aftenposten.

Leder i Civita, Kristin Clemet, om politikeres kompetanse og kvotering.

Kristin Clemet mener Terra-skandalen kunne vært unngått om politikere ikke hadde blitt kvotert. Kvotering innen politikken har gått på bekostning av kvalifikasjoner, mener Kristin Clemet. Terrasaken har skapt debatt også om politisk kompetanse. Kristin Clemet, leder for tankesmien Civita, mener det er mangler på kompetanse blant de folkevalgte, skriver NA24.

-I kjølevannet av Terra-saken stilles det spørsmål ved de folkevalgtes kompetanse og dømmekraft. Lederen for Civita, Kristin Clemet, vil ha inn flere akademikere og næringslivsfolk for å øke kompetansen og mener at kjønnskvoteringen kan være et hinder for dette. Se programmet også på nett-tv her: http://www1.nrk.no/nett-tv/tema/8

Leder i Civita, Kristin Clemet, om kvotering.

Leder i Civita, Kristin Clemet, om skole.

Kristin Clemet, leder av Civita, går rett i strupen på store deler av det politiske miljøet. Hun mener, naturlig nok, at kvotering i politikken har gått på bekostning av kvaliteten på politikerne, skriver Bjørn Magne Solvik i Liberaleren.

Leder i Civita, Kristin Clemet, om skole.

De fleste neokonservative ideologer har nå forlatt Bush-administrasjonen og livnærer seg ved å dra verden rundt og holde foredrag for dem som gidder å høre på dem, blant annet den konservative norske tankesmia Civita, skriver utenrikskommentator Jahn Otto Johansen på nrk.no.

– En trist situasjon. Enhver tenkelig regjering, også med Høyre, er bundet i EU-saken, sier forhenværende Høyre-statsråd Kristin Clemet, som leder den konservative tenketanken Civita. Av journalist Thomas Vermes i Nationen.

Kristin Clemet har reagert på måten Lomborg blir avskrevet av klimaforkjempere i den offentlige debatten. "Jeg har inntrykk av at vi i Norge kan tillate oss å latterliggjøre Lomborg. Ifølge miljøbevegelsen er han en idiot. Men hvis det alle sier er så overveldende sant, skulle man jo ikke behøve å frykte noen som mener noe annet", sier Clemet, daglig leder i den liberale tankesmien Civita. Av journalist Guri Gunnes Oppegård i Bergens Tidene.

Befolkningsutviklingen gjør det nødvendig å plukke frem igjen den sosialdemokratiske Beveridge-modellen, der staten nøyer seg med å sikre grunnleggende ytelser til alle. For et par år siden skrev jeg en rapport for tankesmien Civita om hvordan offentlige tilleggspensjoner kan fases ut, og erstattes av privat sparing, skriver skribent Jan Arild Snoen i E24

Siden Klassekampen i det siste har skrevet om tankesmia Civitas sjarmoffensiv mot ungdomsorganisasjonene i sentrum er det grunn til å understreke at vi ikke kjenner til noen plan fra det holdet om å vende KrF fra nei til ja. Civitas rolle er nok mer rollen som inspirator til liberalt tankegods, skriver journalist Anders Horn i Klassekampen.

"Civita må vokse for at vi skal spille den rollen vi ønsker. Vi er ca. fire årsverk nå. Andre får bedømme det, men jeg føler at vi har et ganske høyt aktivitetsnivå", sier Clemet. Det er ikke bare kurs og konferanser Civita serverer unge konservative. De ivrigste får praktikantjobb i tankesmia, skriver journalist Anders Horn i Klassekampen.

"Civita-arrangementene er ett av de mer sentrale stedene folk i Unge Venstre oppsøker. Og det er jo flere av våre folk som skal inn i praktikantstillinger i Civita", sier Unge Venstre-lederen. "Vi har et behov for å møte likesinnede i andre organisasjoner, og Civita er en nyttig arena", Kjell Ingolf Ropstad, KrFU-leder. Av journalist Anders Horn i Klassekampen.

Tenketanken Civita jobber målbevisst for borgerlig enhet, skriver Bjørgulv Braanen i FOKUS på lederplass i Klassekampen.

Tankesmia Civita setter borgerlig og liberal ungdom på skolebenken. Resultatet kan bli tettere bånd mellom sentrum og høyre fløy, og grunnlaget for et bredt borgerlig samarbeid, skriver journalist Anders Horn i Klassekampen.

Mange har spekulert i årsaken til SVs fall ved valget tidligere i høst. Partiet har gått kraftig tilbake siden 2005 og er halvert siden 2003. En mulig årsak som trekkes frem, er utdannings- og forskningspolitikken, skriver leder i Civita, Kristin Clemet i Dagen.

Høyre roper hurra for danskene. I en artikkel i Dagbladet skriver tidligere høyrestatsråd, og nå leder for den konservative tenketanken Civita, Kristin Clemet, at Danmark gjør det svært mye bedre enn Norge, selv uten olje. Av Hallvard Bakke i Klassekampen.

Kristin Clemet, tidligere høyrestatsråd og nå leder for den NHO- og rederfinansierte tenketanken Civita, er igjen ute og sutrer over at norske medier ikke deler hennes verdensoppfatning, skriver stipendiat ved Høgskulen i Volda og forsker ved De Facto, Paul Bjerke i Klassekampen.

Kristin Clemet om den danske regjeringserklæringen.

Leder i Civita, Kristin Clemet og redaktør i Dagsavisen, Arne Strand, om Einar Gerhardsen og utbygging av velferdsstaten.

Civita-leder og tidligere Høyre-statsråd Kristin Clemet mener man på borgerlig side skylder velgerne å prøve å samarbeide, skriver Dagens Næringsliv.

FRIVILLIGHET. Skolekorps, idrettslag og Røde Kors. Det er selve grunnfjellet i det frivillige Norge. Men sektoren er hardt presset av både marked og stat. Denne uken publiserer Lorentzen en bok om stat, samfunn og sivilt engasjement, kalt "Moraldannende kretsløp". Onsdag skal den diskuteres på et åpent seminar hos Kristin Clemets tankesmie Civita i Oslo, som ba Lorentzen skrive den og skaffet finansiering fra en uavhengig stiftelse, skriver Knut Olav Åmås i Aftenposten.

VALGDEKNING: Det er ikke lett å skjønne noe av valgene i Frankrike og Danmark, så lenge man har fulgt NRKs dekning, skriver leder i Civita, Kristin Clemet i sin kronikk i Dagbladet.

Kristin Clemet skriver på baksiden av Morgenbladet 2. november at lik lønn for likt arbeid er noe «vi vitterlig har». Det er en sterk overdrivelse. Det at kvinner og menn får ulik lønn i samme stilling, er en ting, men hvis Clemet utover det tror det er et faktum at man får lik lønn for likt arbeid bør hun ta seg en tur ned på jorda igjen. Kjernen i mange opprivende fagforeningsdebatter, dreier seg fortsatt om nettopp lønn, skriver kostymesyerske, Pia Bergmann i Morgenbladet.

Den liberalistiske økonomen og journalisten Phillippe Legrain står for et utopisk syn på innvandring, som vil føre til en fragmentering av sivilsamfunnet. Den liberalistiske økonomen og journalisten Phillippe Legrain besøkte for en tid tilbake (25/9) i Norge på invitasjon av tenketanken Civita. På et godt besøkt frokostmøte i Oslo presenterte han sin nye bok ”Immigrants: Your Country Needs Them”, skriver dr.philos., fagutvikler i Human Rights Service,Jens Tomas Anfindsen i Minerva.

ORGANISASJONS-NORGE. De frivillige organisasjonene er ikke til for å tjene staten - slik en lett kan få inntrykk av når en leser Trond Giskes stortingsmelding, skriver forsker i IFS og forfatter av boken "MORALDANNENDE KRETSLØP - Stat, samfunn og sivilt engasjement", Håkon Lorentzen i sin kronikk i Aftenposten.

Venstrevridde journalister er et evig tema i norsk debatt. Kristin Clemet som nå leder den konservative tankesmia Civita, hevder at journalistene tenker for mye i vante sosialdemokratiske modeller. Hun savner sterkere ideologisk orienterte medier, høyreorienterte, om vi forsto henne riktig, skriver Erling Ramnefjell i Dagbladet.

Intervju med sosiolog ved HiO og prosjektleder i Civita, Pål Veiden, av Arnfinn Haagensen Midtbøen.

Kommentarer til det danske valget ved leder i Civita, Kristin Clemet, og finansminister Kristin Halvorsen.

Venstrevridde journalister var tema til debatt da politikere og pressefolk møttes til debatt i Oslo Presseklubb i går kveld. I panelet satt Carl I. Hagen, Kristin Clemet, Bjørgulv Braanen og Ågot Valle, skriver Sissel Hoffengh i Dagsavisen.

- Hva nå? Enigheten er bredere enn noen gang før om norsk forsvar, etter rapporten fra Forsvarspolitisk utvalg og forsvarssjefens studie 07. Men hvor vil Norge med sitt militære muskelspill i nord?, skriver redaktør Nils Morten Udgaard i Aftenposten.

Dagbladet 25/10 og 6/11 assosierer Lars Fr.H. Svendsen, filosof og prosjektleiar i den høgreliberale tankesmia Civita, liberalisme med mest mogleg fridom. I forlenginga vert økonomisk fridom like viktig som politisk fridom, meiner han. Men i dei viktige delane av den liberale idétradisjonen er ikkje alle typar fridomar like viktige, skriver førsteamanuensis ved UiS, Svein Tuastad i Dagbladet.

- Fullstendig skivebom av Helga Hjetland! Slik kommenterer tidligere utdanningsminister Kristin Clemet Helga Hjetlands oppfordring til Jan B. Ommundsen om å vurdere sin stilling ved UiO, skriver nettsideredaktør i Norsk Lektorlag på norsklektorlag.no.

I Dagbladet 01.11 hevder sosiolog Øystein Nilsen at min fremstilling av liberalismen i kronikken «Liberalisme er frihet for alle» (25.10) er «enøyd». Den enøyde er imidlertid Nilsen, for der jeg fremhevet nødvendigheten av å se den politiske og den økonomiske liberalismen i sammenheng med hverandre, har han ikke øye for annet enn den økonomiske, skriver prosjektleder i Civita, Lars Fr. H. Svendsen i Dagbladet.

Dag Ekelberg mener retten til innvandring er en «fundamental frihet». Det finnes andre liberale svar, skriver 1. nestformann i Fremskrittspartiets Ungdom, Ove Vanebo.

At ordføreren og prinsessen får kritikk for sine uttalelser, er ikke farlig. Det som er trist, er at kritikken er så ensidig. Alle mener det samme. Rommet for mangfold i holdninger og meninger er trangt. Men prisen for å ha et slikt debattklima er at det snart bare er plass til karrierepolitikere som aldri sier noe "feil", og som like gjerne kan klones fremfor å velges, skriver leder i Civita, Kristin Clemet i Morgenbladet.

LIBERALISME: Prosjektleder i den høyreorienterte tankesmien Civita, Lars Fr. H. Svendsen, gir i Dagbladet 25.10, et varmt forsvar for liberalismen som teoretisk og praktisk tilnærming til økonomi og politikk. Det er nesten så en må gni seg i øynene over at en akademiker på dette nivået presterer en så enøyd framstilling av en tilnærming til menneske og samfunn som har vært og fortsatt er, nå i form av nyliberalismen, ytterst omstridt, skriver doktor i sosiologi, Samfunnspolitisk avdeling LO, Øystein Nilsen i Dagbladet.

Det som er å lese på CIVITAs hjemmesider understreker ytterligere hvilken glassklokke høyresiden befinner seg i når det gjelder forståelse, eller rettere sagt mangel på forståelse for drivkreftene i sentrum, skriver Berit Strøyer Aalborg i Nationen.

Dag Ekelberg om innvandring: - Bevegelsesfriheten er en fundamental rettighet i et virkelig liberalt samfunn, uansett hva svaret måtte bli i et "innvandrerregnskap".

Innvandring bidrar til økonomisk og kulturell vekst, mener økonomen og forfatteren Philippe Legrain. Stengte grenser er umoralsk, skriver Heidi Norby Lunde i ABC Nyheter.

Sofie Mathiassen med artikkel om Civitas frokostmøte om innvandring og Philippe Legrain: "...Det er ikke bare moralsk riktig og økonomisk lønnsomt å åpne grensene for folk fra andre land og verdensdeler. Det kan rett og slett være forfriskende."

Kristin Clemet hadde en interessant artikkel om integrasjon av somaliske innvandrere i USA og Skandinavia, på baksiden av Morgenbladet 12. oktober. Hun stiller også spørsmål ved den nordiske velferdsmodellen, skriver forsker i Statistisk sentralbyrå, Lars Østby i Morgenbladet.

Torsdag besøkte Legrain Oslo og holdt foredrag for en lydhør forsamling på kafe Christiania i sentrum. Arrangør var høyresidens tenketank Civita.- I en tid hvor kulturkonflikter preger debatten om innvandring er det forfriskende med Legrains grunnleggende liberale, humanistiske og økonomisk rasjonelle argumentasjon for åpne grenser, skriver Civitas nestleder Dag Ekelberg om forfatteren. Av journalist Mina Hauge Nærland i Magasinet på dagbladet.no.

-Den liberalistiske økonomen og journalisten Phillipe Legrain var i går i Norge på invitasjon av tenketanken Civita. På et godt besøk frokostmøtet i Oslo presenterte han sin nye bok «Immigrants – Your Country Needs Them». Venstres Olaf H. Thomessen satt i panelet under Civita-debatten og gledet seg storligen over Legrains liberalistiske drømmer om å få et permanent tilsig av lavt lønnet utenlandsk arbeidskraft som kunne gjøre jobbene den hvite, velutdannete middelklassen betakker seg for, skriver Bjørgulv Braanen, i dagens leder i Klassekampen.

Phillipe Legrain har vært rådgiver for tidligere WTO-sjef Michael More, og journalist i The Economist. I år har han fått mye oppmerksomhet for boken "Immigrants: Your Country Needs Them". Der argumenterer han for friere og aller helst helt fri innvandring. Denne uken var han hovedattraksjon på den liberale tankesmien CIvitas frokostseminar, skriver journalist Maria Reinertsen i Morgenbladet.

In her key-note lecture during the kick-off conference of REASSESS 24 October Kristin Clemet (Civita) claimed that we are having a good life in the Nordic countries not primarily because of the welfare state, but mainly because our industry and commerce sector is doing so well in adapting itself to the changing external conditions.

Det er notorisk vanskelig å definere «liberalisme», siden uttrykket er brukt til å betegne et stort mangfold av ideer, holdninger, praksiser og grupper i ulike samfunn. Alt dette har også fått svært ulike begrunnelser fra naturrett til utilitarisme til verdipluralisme. Det grunnleggende poenget er uansett at alle mennesker tilkjennes en ukrenkelig frihet, og at enhver som ønsker å begrense denne friheten, vil ha begrunnelsesbyrden, skriver prosjektleder i Civita, Lars Fr. H. Svendsen i Dagbladet.

- Men liberalistiske lausbikkjer bombarderer lesarspaltene og eposten til alle media, om det er Civita eller Minerva, og manar til kamp for fridom for dei ærgjerrige, medan resten får gå på trygd. Men står dei opp om morgonen, kan dei også bli president i USA om dei vil. Den kjøper vi ikkje. Det verkar som om høgrebølgja mister kraft, vi er igjen alle blitt sosialdemokratar, skriver Erling Lægreid på nrk.no.

I går snakket Frum på et frokostmøte i Oslo arrangert av høyretenketanken Civita, der temaet var USA etter Bush. Og skal man tro Frum, bør man ikke vente store endringer i utenrikspolitiske spørsmål selv om demokratene skulle ta over, skriver journalist Yohan Shanmugaratnam i Klassekampen.

Førsteamanuensis Lars Fredrik Svendsen fra Universitetet i Bergen innledet fredagens FrokostSlag om liberalisme. Han understreket blant annet at liberalismen har en sosial side, skriver Erik Stewart i HiO-nytt

PRIVAT GIVERGLEDE: Norge lider av et "filantropisk underskudd." Når staten kommer inn forsvinner noe av engasjementet i det sivile samfunn, nettopp fordi det ikke lenger representerer det sivile samfunn, men statlig engasjement. Resultatet er at staten har fått en uforholdsmessig stor makt som premissleverandør for vårt kulturliv, skriver praktikant i Civita, Nicolai Strøm-Olsen, i Dagbladet.

Den konservative tenketanken Civita har invitert Frum til Norge. Torsdag morgen var en fullstappet kafé ved siden av Stortinget åsted for en konservativ meningsutveksling, skriver Geir Terje Ruud i VG Nett.

David Frum intervjuet av NRKs Bjørn Hansen om George W. Bush, Rudy Giuliani, og USA etter Bush. Frum var hovedinnleder på Civitas frokostmøte torsdag 18. oktober om nettopp USA etter Bush. Les mer her: http://www.civita.no/tema/utenriks/usa-etter-bush

Torkel Brekke i debatt med bl.a. likestillingsminister Karita Bekkemellem om mannsrollen. - Politiseringen av kjønn og offermentaliteten den fører med seg er destruktiv, sa Torkel Brekke.

-Skal den nordiske modellen overleve, må den tilpasse seg en verden der menneskene er ulike, skriver Kristin Clemet i Morgenbladet.

- Ekelberg hevder jeg ser en "konspirasjon" på høyresida. Høyrebølge er vel mer presist, og jeg ville tro Civita ønsker en slik velkommen, skriver Karin Haugen i sin kommentar til Dag Ekelbergs innlegg 9. oktober i Klassekampen.

En høy inntekt og et høyt utdanningsnivå gjør nok at vi har det ganske godt, skriver Kristin Clemet i Ukeavisen Ledelse.

Dag Ekelberg om SVs forslag om "demokratiske bedrifter": "...navnevalget - DS - er neppe tilfeldig, og forteller hva man mener om eksisterende selskapsformer....Navnet minner ikke så rent lite om selskapsformen man i DDR kalte Volkseigene Betriebe (VEB) - folkets egne bedrifter.

Dag Ekelberg om Karin Haugens tvil om høyresidens motiver: "Det er ikke McCarthyisme å påpeke farene ved manglende kunnskaper om totalitære regimer og anti-demokratiske ideologier..

Civita-leder Kristin Clemet uttrykte irritasjon over forestillingen om at Norden er de eneste velferdsstatene. Velstanden brer seg i verden på grunn av kapitalismens evne til å skape større vekst, og ifølge Clemet må det til reformer i velferdsstaten for at den skal kunne overleve. Hun foreslo en mer liberal organisering av arbeidsmarkedet, behovsprøving eller egenandeler i stedet for universelle ordninger, skriver Nina Sandås i LO-Aktuelt.

FORNØYDE? Når blir vi feminister egentlig fornøyde? "MÅ ALLE velge det samme, eller holder det at mulighetene er like?". Spørsmålet ble nylig formulert av prosjektleder i tankesmien Civita, Torkel Brekke. Andre får snakke for seg. Min feminisme har i hvert fall aldri dreid som at alle må "velge det samme", skriver Cathrine Holst, første-amanuensis, Senter for vitenskapsteori, Universitetet i Bergen.

- Det denne regjeringen opplever er unikt. Ingen andre regjeringen har opplevd det før dem. De bader i penger. Det har aldri vært lettere å lage et budsjett, forklarer Kristin Clemet. Den tidligere høyreministeren har blitt Civita-leder og jobber for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar, skriver Trond Gram i NA24

- Denne uka har debatten kommet opp igjen. Mediene er venstrevridde. Noen mener det er et demokratisk problem. Under valgkampen kritiserte Civitaleder Kristin Clemet NRKs valgdekning for å være venstrevridd, skriver journalist Astrid Meland i Dagblad Magasinets nettredaksjon.

- Det er sikkert litt rock ’n’ roll å tale Rom midt imot, må prosjektleder Pål Veiden i den konservative tenketanken Civita ha tenkt da han tildelte kulturminister Trond Giske tittelen "rockepave" i Kulturnytt i P2, skriver Joacim Lund i Aftenposten.

STEINKJER: – Kunnskap må spres. Det kan skje ved at professorer og andre lærde i helt annen grad kommer ut til folket og deler sin viten. Det sa tidligere undervisningsminister Kristin Clemet på den store utdanningskonferansen i Steinkjer i år. Samtidig minnet Kristin Clemet, som nå er daglig leder i Civita, om hvor viktig kunnskapen er som humankapital.

Det kritiseres med jevne mellomrom at journaliststanden er venstrevridd. I Sverige går de utenom alt snikk-snakk: De har satt i gang et statlig initiert program som skal lære svensk skoleungdom om kommunismens forbrytelser mot menneskeheten, i regi av Forum for levande historia. To undersøkelser holdes fram for å bevise lavt kunnskapsnivå om kommunismen: 90 prosent av svenske ungdommer kjenner ikke til Sovjetkommunismens dødsleire, kommer det fram i en av dem. I Norge har Dag Ekelberg i tenketanken Civita hevet seg på funnene i den svenske undersøkelsen, og stilt følgende spørsmål til Øystein Djupedal via Aftenposten: «Vil vår kunnskapsminister bidra til mer kunnskap om kommunismens følger? Vil historieundervisningen bli gjenstand for endringer dersom en undersøkelse blant norske ungdommer avdekker tilsvarende kunnskapsløshet?». Ekelbergs egeninteresse i dette er ikke liten, gitt den rollen Civitas svenske motsvar, Timbro ser ut til å ha fått i Sverige: påvirkningskraft og bånd til en regjering som er villig til å bruke ideologi på en voldsomt aktiv måte, skriver Karin Haugen i Klassekampen.

STATENS OMFANG. Bør det finnes noen områder av samfunnslivet der staten ikke er til stede? Den totale stat er staten som alltid er der, den som gjør det statsløse rom til en umulighet, skriver prosjektleder i Civita, Pål Veiden i Aftenposten.

TANKESMIER kalles de, verkstedene for nye tanker og ideer som har dukket opp de siste årene. Noen av dem blomstrer og noen sliter. Den tankesmien her hjemme som blomstrer mest, er "Civita", drevet av Kristin Clemet, skriver journalist Ulf Andenæs i Aftenposten.

Det kristne bidraget i vårt samfunn har i stor grad vært å sette en standard for det ikke-materielle menneskeverd. Den epoken ser vi slutten på nå.Det var tankesmia Civita, under ledelse av tidligere statsråd Kristin Clemet, som inviterte til frokost og debatt, skriver Tor Weibye i Dagen.

Religionshistorikere vil helst snakke om "mindre brennbare forhold", påstår Økland. Vil vi virkelig det? Har ikke Torkel Brekke skrevet en bok om fundamentalisme i "Hva er"-serien, og det er da brennbart nok?, skriver Ingvild Sælid Gilhus og Lisbeth Mikaelsson i Aftenposten.

– Jeg fornemmer en stigende uro. Det norske selvbildet slår sprekker, sa Civita-sjef Kristin Clemet, og hun har muligens rett, skriver Kjetil Wiedswang i DN.

Kristin Clemet om blant annet utenrikspolitikk, Civita, og kunnskapspolitikk.

Dekning av Civitas lansering av Torkel Brekkes bok "Hva er fundamentalisme". I debatten gikk Sara Azmeh Rasmussen til angrep på politisk islam med kraftige karakteristikker av profeten.

Ellers har vi relativt stor forståelse for at folk både trenger penger og utfordringer, men én ting er å ta seg jobb i Se og Hør, Civita, Econ, Konkurransetilsynet, spillselskapet Expect.com eller som informasjonsmedarbeider i Fremskrittspartiet, noe fundamentalt annet er det å stille seg til disposisjon for et fotballforbund i et land der regjeringen har kommet til makten etter en okkupasjon, er i krig med store deler av sitt eget folk og fremdeles baserer hele sin eksistens på okkupasjonsmaktens tropper og bajonetter, skriver Bjørgulv Braanen i dagens leder.

Kristin Clemet om norsk utenrikspolitikk.

Kristin Clemet om blant annet valget.

- Kristin Clemet, leder for den liberale tankesmia Civita og tidligere Høyre-statsråd, er redd krangling skal nulle ut effekten av det gode valget for den borgerlige fløyen, skriver Lars Halvor Magerøy i Vårt Land.

PRIVATISERING: Nestleder Dag Ekelberg i Civita, høyresidens tenketank, har i Dagbladet 3.9.07 noen refleksjoner om privatisering av offentlig service. Han prøver å trekke et skille mellom privatisering og konkurranseutsetting, og hevder at ingen partier tar til orde for å privatisere eldreomsorgen, skriver spesialrådgiver i Kommunenes Sentralforbundt, Tore Nyseter i sin kommentar i Dagbladet.

Jeg har fulgt med på debatten i Morgenbladet og Aftenposten den siste tida rundt begrepet liberalisme. Kristin Clemet hevder i Morgenbladet at liberalisme er forbindet med det å være åpen og tolerant. Hele det vestlige demokratiet er derfor knyttet til den liberale idé. Når begrepet liberalisme framstilles slik, vil selvsagt også sosialister og sosialdemokrater gjerne være liberale, dvs åpne og tolerante, skriver ordførerkandidat Vestby Venstre, Guri Haveråen i Moss Avis.

Svenska Dagbladet om Civitas frokostmøte fredag 7. sept: "...när de två partierna möttes till debatt i tankesmedjan Civitas regi på Café Christiania, blev ideologin i vardagspolitiken uppenbar."

NÅR HØYRE UTVANNER sin ideologiske arv, blir partiet utydelig og mindre tiltrekkende. En som har skjønt dette er Kristin Clemet, men hun har en konfronterende personlighet som begrenser hennes innflytelse, skriver John Olav Egeland i sin kommentar i Dagbladet.

Kristin Clemet mener journalister er røde, og at vi snakker og skriver deretter. Dette kan det sies mye om, blant annet at det er sant, skriver jouralist Frank Rossavik i en kommentar i Bergens Tidende. Og dette har skapt debatt på BT sine nettsider, skriver Magnar Lid i sin borgerartikkel på abcnyheter.no.

KONKURRANSE: NRK fremstiller det som en stor nyhet at nærmere 70 prosent av partienes kandidater ved høstens valg er motstandere av privat sykehjemsdrift. Det er en oppsiktsvekkende nyhet dersom det virkelig er tilfelle, så lenge partiene på høyresiden i flere år har argumentert for at private skal kunne tilby tjenester i konkurranse med kommunens egen tjenesteproduksjon, skriver Dag Ekelberg i sin kommentar i Dagbladet.

- Manipulerende spørsmålstilling, preget en NRK-undersøkelse som svertet privat sykehjemsdrift nylig. Et innlegg i Dagbladet i dag gjennomgår saken, skriver SBL og referer til Dag Ekelbergs kommentar mandag 3. september.

"I Norge ser vi på tankesmier og forskningsinstitutt som to helt ulike fenomener. Det gjør de ikke i USA. Kanskje fordi amerikanere innser at politisk forskning ikke nødvendigvis er politisk nøytral?", skriver cand.polit. Lars Holger Ursin i BT.

- Det er mange gode observasjoner i Kristin Clemets debattinnlegg i Aftenposten 25. august. Som at NRKs folkemøter er useriøse og at de egentlig er underholdningsprogrammer med liten informasjonsverdi, skriver tidligere fjernsynsdirektør i NRK, Tor Strand, i sin kommentar i Aftenposten.

- Jeg er enig med Clemet i at journalistenes holdninger skinner tydelig igjennom. Det ville være tåpelig å gå inn i en jobb som min og tro at de ikke gjorde det, sier NRKs Knut Olsen, intervjuet av Bjarne Riiser Gundersen i Morgenbladet.

SAKEN: Venstresiden i norsk politikk, inkludert LO, vil ta initiativet og premissgivningen omkring næringslivsutvikling og verdiskaping fra høyresiden og NHO. AKTØRENE: På høyresiden tankesmia Civita, som er blitt utfordret av kretsen rundt Norge 2015 og Norsk Institutt for Strategiske Studier - og flere finnes i kulissene, skriver Bjørn R. Jensen i Ukeavisen Ledelse.

- Kristin Clemet mener NRKs valgsendinger ikke er seriøse og grundige nok. Særlig er hun misfornøyd med folkemøtene, der det er evnen til å avlevere slagferdige replikker og ikke saklig tyngde som belønnes. Formen på NRKs valgsendinger kan alltid diskuteres, skriver Hallvard Bakke i Klassekampen.

Plut­se­lig glapp det ut av Kris­tin Hal­vor­sen: Kom­mu­ne­ne bru­ker «våre rød­grøn­ne pen­ger!» Jeg tror ikke det var tilfeldig. SV har et annet syn på stat og privat og på politikkens rolle enn de borgerlige partiene har, skriver Kristin Clemet i Morgenbladet.

Marius Doksheim fra Civita hevdet i Aftenposten 23. august at færre politikere vil kunne motvirke trenden med fallende valgdeltagelse. Det er en dårlig idé, skriver statsviter Trygve H. Christiansen i sin kommentar i Aftenposten.

I gårsdagens utgave av Klassekampen fikk vi også vite at det er flere som fortviler over markedskreftene og vil gjøre noe med dem. Det er organisasjonen med det imposante navnet Norsk Institutt for Strategiske Studier, Noriss, som visstnok skal utfordre NHO og den NHO-finansierte tenketanken Civita «fra venstre», skriver DN i dagens leder.

- Kristin Clemets kritikk av valgdekningen deles av mange, undertegnede inkludert, skriver språk-og medieforsker ved Handelshøyskolen BI, Berit von der Lippe, i sin kommentar i Aftenposten.

Ifølge Strand (28. august) er kritikken min bare pølsevev – mens han vet hvordan det egentlig er, skriver Kristin Clemet i sin kommentar i Dagsavisen.

- Kristin Clemet mener journalister er røde, og at vi snakker og skriver deretter. Dette kan det sies mye om, blant annet at det er sant, skriver Frank Rossavik i BT.

- Norge er ikke alltid slik Akersgata og TV-folket tror. Jeg fikk et ferskt eksempel på det så sent som i går. I en større forsamling trøndere ble Civitas-leder Kristin Clemets kraftige kritikk i Aftenposten av NRKs og Knut Olsens debattprogrammer brakt på bane. Emnet vakte ingen interesse. Trønderne hadde ikke hørt om saken. Ikke desto mindre brukte Arne Strand, Dagsavisens politiske redaktør (og TV2s valgkommentator), avisens viktigste side på nettopp å skjelle ut Kristin Clemet for det han i tittelen kaller `Pølsevev og Høyre-politikk`. Beklageligvis for Arne Strand er nok Dagsavisens lesertall i Trøndelag ganske beskjedne, skriver Kåre Valebrokk i Aftenposten.

I motsetning til Arne Strand, tar vi Kristin Clemets kritikk av NRKs folkemøter på alvor, skriver redaktør Bjørgulv Braanen på lederplass i Klassekampen.

Det er på tide å utfordre Civita som tenketank, ved å reise de store spørsmålene som høyresida ikke interesserer seg for i sin kullsviertro på markedsmekanismene, sier økonom Erik Reinert i Klassekampen.

- NRK fortjener kritikk for sin valgdekning, men de har ikke skylden alene. Det er like mye politikerne selv som bidrar til å undergrave politikkens seriøsitet, skriver ansvarlig redaktør i Minerva, Nikolai Astrup.

1. Kristin Clemet kaller NRKs valgsendinger Folkemøte for dypt useriøse. Hva synes du om dem? Dette spørsmålet stiller Klassekampen til Vigdis Hjort, Marie Simonsen og Martin Henriksen på side 6-7 i dagens utgave.

Sturla Ravn Statle kommenterer Kristin Clemets innlegg i Aftenposten 25. august.

Arne Strand kommenterer Kristin Clemets kritikk av NRKs folkemøter. - Politikernes jobb er å tildekke og skjønnmale. Kommentatorens jobb er å åpne og si det som det er uten å ta politiske hensyn, skriver Dagsavisens kommentator og tidligere AP-politiker.

Dag Ekelberg kommenterer Dagbladets anmeldelse av John Lewis Gaddis` "Den kalde krigen".

Det var i et debattinnlegg i Aftenposten i helgen at lederen for Civita gikk ut mot NRK, skriver Journalisten og referer til ANB-meldingen i Oppland Arbeiderblad.

Kristin Clemet i debatt med NRKs nyhetsredaktør Gro Holm om statskanalens useriøse "folkemøter".

Kristin Clemet i debatt med NRKs nyhetsredaktør Gro Holm om kanalens ansvar for seriøs valgdekning.

– NRK bør gi oss det grundigste, mest seriøse, balanserte og kompetente vi kan få, men slik er ikke valgdekningen, skriver Kristin Clemet i dette innlegget.

Kulturminister Trond Giske, programleder Knut Olsen og nyhetsdirektør i NRK Gro Holm, intervjuet etter Kristin Clemets kritikk av statskanalens valgdekning.

Tidligere utdanningsminister Kristin Clemet (H) refser NRKs valgsendinger, skriver VG Nett. Artikkelen er skrevet av ANB/NTB, og refereres også i følgende presse: Vestby Avis, Ås Avis, Lofot-Tidende, Malvikbladet, Rakkestad Avis, Enebakk Avis, Øyene, Halden Dagblad, FriFagbevegelse.no, Halden Arbeiderblad, Tvedestrandsposten, Sogn Avis, Rana Blad, Porsgrunns Dagblad, Opdalingen, Moss Dagblad, Lofotposten, Jarlsberg, Indre Akershus Blad, Helgeland Arbeiderblad, Hardanger Folkeblad, Firdaposten, Firda, Finnmarken, Finnmark Dagblad, Fremover, Avisa Nordhordland, Demokraten, Bygdeposten, Arbeidets Rett, Akershus Amtstidende, Aura Avis, Stjørdalens Blad, Hadeland, Ringerikes Blad, Namdalsavisa, Smaalenenes Avis, Østlands-Posten, Rogalands, Tidens Krav, Sarpsborg Arbeiderblad, Telemarksavisa, Glåmdalen, Agderposten, Bergensavisen, Bergens Tidene, Avisa Nordland, Oppland Arbeiderblad, Nordlys, Aust Agder Blad, Hegnar Online, Romerikes Blad, Dn.no.

Marius Doksheim fra Civita tar feil når han i Aftenposten 23. august hevder at færre folkevalgte vil styrke demokratiet. Doksheim har rett i at det å stemme ved valg er det aller viktigste vi gjør i et demokrati, men han nedvurderer viktigheten av det politiske liv og den offentlige samtale som foregår mellom valg, skriver nestleder i Grorud Venstre, Linn Beate Kaald Thoresen på Venstres blogg.

Kristin Clemet om NRKs valgdekning: - Folkemøtene, NRKs flaggskip i valgdekningen, er i sin form dypt useriøse.

Danmarks overvismann, økonomiprofessor Niels Kærgård, meiner det var rett å stramma inn innvandringspolitikken, skriver avisen i sin dekning av Civitas frokostmøte om integrering og danske erfaringer 21. august.

Riksadvokaten skal ikke tas på feil lovanvendelse, slurv og lettvinte løsninger. Det gjorde at han etter et foredrag hos tankesmia Civita tidligere i år høstet anerkjennelse fra flere politiske leire da han sa «det vil ikke komme noe rop om nye politimetoder før jeg blir overbevist om at de eksisterende metoder ikke fører frem». Tema var personvernet under terrortrusselen. Det betyr ikke at Busch ikke er på hugget i forhold til en reell terrortrussel, men han argumenterer for at terror må bekjempes på rettsstatens prinsipper, skriver redaktør i Politiforum, Ole Martin Mortvedt.

"Vi er organisert som et aksjeselskap, men dette er jo ikke et kommersielt foretak, sier leder Kristin Clemet". Dette skriver Mads Kvernen Kleppe i sin artikkel i NA24.

"DEMOKRATI. Norge har det klart største antallet folkevalgte i forhold til folketallet blant de skandinaviske landene. Kan færre politikere styrke demokratiet?", skriver Marius Doksheim, student og prosjektmedarbeider i Civita.

Redaktør Bjørgulv Braanen om Bertel Haarder, Civita, høyresiden og det han mener er venstresidens feilaktige syn på karakterer i skolen.

Anmeldelse av Lars Fr. H. Svendsens bok "Frykt".

I en interessant kronikk skriver skolehistorikeren Alfred Oftedal Telhaug om hva som har gått galt i norsk skole. Men på ett punkt svikter Telhaugs analyse fullstendig, skriver Kristin Clemet i sin kommentar til Telhaugs kronikk i Dagbladet 13.8.07.

Torkel Brekke om den norske debatten om likestilling.

Torkel Brekke, prosjektleder i Høyre-millionærenes tankesmie Civita, vil stoppe kjønnshysteriet. Det er litt uklart for meg hva slags hysteri det er han vil til livs, skriver nestleder i SV og medlem av Mannspanelet, Audun Lysbakken.

Dagrun Eriksen gleder seg til å møte velgerne, Kristin Clemet forventer overdrivelser fra de rødgrønne og Linda Austnes er flau over kristne som stemmer FrP, skriver Martin Drange i Velsignet Helg som har utfordret seks profilerte kvinner foran helgens valgkampstart om hva de forventer blir de viktigste sakene i høstens valgkamp og hva er viktigst for dem selv.

Kristin Clemet om Hydrosaken. Artikkelen er også tilgjengelig på Civitas hjemmeside.

God retorikk er ofte viktigere enn innholdet i politikken. Derfor lønner det seg for politikerne å bruke tid på språket, skriver Kristin Clemet i Morgenbladet.

Lars Fr. H. Svendsen om latskap og myten om at nordmenn jobber så mye mer enn tidligere.

fagrådsmedlem og politisk sjefsredaktør i Svenska Dagbladet, PJ Anders Linder, i kronikk om personvern med utgangspunkt i Lars Fr. H. Svendsens bok "Frykt".

I en svensk undersøkelse av skoleelevers kunnskap om kommunismen kom det frem at elevene forbinder kommunismen med begreper som "likhet", "rettferdighet" og "trygghet". Med dette som utgangspunkt etterlyser Dag Ekelberg fra Civita i Aftenposten 16. juli en historieundervisning som sidestiller kommunismen med nazismen, som vi "alle" vet er en grusom ideologi, skriver Juan Pablo Orieta, master i internasjonale relasjoner, i sin kommentar i Aftenposten.

- Johan Meyer mener det er på høy tid at man debatterer hvorfor det bare er turer til konsentrasjonsleirene som tilbys norske skoleungdommer i dag, skriver journalist Jens Marius Sæther i Dagsavisen. Videre skriver Sæther at Meyer nevner artikkelen til Kristin Clemet i Morgenbladet, der hun tok til orde for at tiden er inne for at man nå burde ta et oppgjør med kommunismen.

- Det er helt sikkert mye godt omdømme å hente i de miljø- og klimapolitiske utfordringene i Norges nærområder, skriver Ivan Kristoffersen, tidligere redaktør i Nordlys, i sin kronikk i Nationen der han kommenterer Kristin Clemets innlegg i Morgenbladet 18. mai, og utenriksminister Jonas Gahr Støres kronikk i Aftenposten 1. juni.

- Er Norge lite, rikt og ekkelt? Eller er vi en generøs nasjon, bebodd fortrinnsvis av fredsduer? Mellom disse diametrale ytterpunkter i vår sosiale orientering har en besynderlig debatt om det norske selvbildet rullet gjennom spaltene uten at vi er helt sikre på resultatet, skriver tidligere sjefredaktør i Nordlys, Linn Madsen, i sin kommentar til Kristin Clemets innlegg i Morgenbladet 18. mai, og utenriksminister Jonas Gahr Støres kronikk i Aftenposten 1. juni.

Dag Ekelberg om skremmende mangel på kunnskaper om kommunismens forbrytelser

Kristin Clemet om begrepet "fellesskap". Artikkelen er også tilgjengelig på Civitas hjemmeside.

Nyhetsanker Terje Svabø i TV2s Nyhetskanalen skulle egentlig ha ledet et aktualitets- og intervjuprogram, man har fått karantene til etter valget. Begrunnelsen er at Svabøs tilknytning til tankesmien Civita ligger for nært i tid, skriver Jon H. Rydne i VG.

FREDSNASJON OG "HUMANITÆR STORMAKT". Norges sjølvbilde er blitt eitt av dei sterkaste satsingsområda til Utanriksdepartementet. Det er risikabelt å ta til motmæle. Kristin Clemet har stilt formastelege spørsmål om forholdet mellom sjølvbilde og realitetar, og er vennleg, men bestemt blitt avfeia av vår alltid veltalande og velskrivande utanriksminister - som dermed stadfester UDs prioritering av sjølvbildebygginga, skriver professor emeritus, Olav Riste, i Aftenposten.

Forleden vedtok Stortinget en ny lov om friskoler. Den innebærer en betydelig innstramning i den friskoleloven Bondevik II-regjeringen fikk vedtatt. At de rødgrønne foretok en slik innstramning var ikke overraskende. At KrF gikk sammen med de rødgrønne, var mer overraskende og skuffende, skriver Kristin Clemet i Dagen.

"Vi må forsikre oss om at norsk skole lærer elevene nok om kommunistenes herjinger i og utenfor Europa", skriver Kristin Clemet i Morgenbladet.

"Resonnementet er basert på en fundamental misforståelse, som de rødgrønne aktivit har bidratt til å spre. Djupedal og Regjeringen har nemlig ikke gjort noe overhodet for å forby private, kommersielle skoler å etablere seg i Norge", skriver leder i Civita, Kristin Clemet i sin kommentar til Stein Aabøs kronikk 27/6.

Er privat eiendomsrett forklaringen på økonomisk vekst? Nylig publiserte den høyreorienterte tankesmien Civita en rapport som omhandler sammenhengen mellom beskyttelse av privat eiendomsrett og økonomisk vekst. «2007 International Property Rights Index (IPRI)» er et første forsøk på å rangere land på bakgrunn av hvor sterk beskyttelse man har av den private eiendomsretten. Det er svært interessant lesning som går rett i kjernen av en av økonomifagets viktigste diskusjoner - hva er det som skaper økonomisk vekst? - Marianne Marthinsen, Klassekampen.

Den produktive filosofen og prosjektleder i den konservative tankesmien Civita, Lars Fr. H. Svendsen, merker sin «tiltagende irritasjon over fryktens kolonialisering av vår livsverden», skriver Tor Dishington Johansen i Bergens Tidene.

Dag Ekelberg intervjuet i Dagbladet Magasinet (nettutgaven) om høyresidens svar på undersøkelser som viser at folk er mindre opptatt av skattespørsmål.

Fredag 1 juni hadde utenriksminister Jonas Gahr Støre en kronikk i Aftenposten der han skrev om Norges internasjonale omdømme. Artikkelen imøtegikk et innlegg som Kristin Clemet hadde hatt i Morgenbladet. Utenriksministeren stilte spørsmål ved Clemets karakteristikk av Norge som ”et lite, rikt og ekkelt land”. Det både Clemet og Støre var inne på, er et spørsmål som imidlertid er videre enn hvordan man i norsk utenrikspolitikk ønsker å profilere nasjonen. Det angår hva det er som utgjør nasjonalkarakter, skriver Helge Rønning, professor ved Institutt for medier og kommunikasjon, Universitetet i Oslo.

Klimadebatten og de etiske funderingene rundt forvaltningen av oljefondet har uansett skjøvet CSR-debatten opp på norsk politisk dagsorden, og Civita har bedt lederne for de politiske ungdomspartiene skrive om hva de synes om saken. Det har de gjort, i form og innhold som spenner fra det analytisk spenstige til ren tåketale, skriver Kjetil Wiedswang, kommentator Dagens Næringsliv. Pamfletten "Ungdomspartiene om næringslivets samfunnsansvar" vil bli presentert på Civitas frokostmøte i morgen, torsdag 21. juni.

«Gjennom politiske verv lærer politikere maktas labyrinter å kjenne.», skriver Stein Aabø på side 2 i Dagbladet der han videre uttaler at eksstatsråd Kristin Clemet har også lagt premisser for beslutninger utenfor politikken gjennom utallige verv og stillinger.

Filosof of suksessforfatter Lars Fr. H. Svendsen har plassert seg på høyresiden i og med at han jobber som prosjektleder i Kristin Clemets borgerlige og næringslivsstøttende tankesmie Civita. Men i stedet for å skrive en willochsk "nu går alt så meget bedre"-bok, har Svendsen overraskende nok levert en dyster og irritert kulturdiagnose om hvordan vi har mistet vår spontane, tillitsfulle og frihetlige livsform til et liv preget av en lavintensitietsfrykt som kuer oss, skriver sosiolog og skribent Halvor Fosli.

Clemet legg vekt på at underutvalet ikkje har ein formell posisjon, men er ei sjølvvald arbeidsform som regjeringa har lagt seg til og som ikkje er formalisert konstitusjonelt, skriver Svein Gjerdåker i Dag og Tid.

Kapital har kåret Norges 100. mektigste kvinner. På denne listen finnes den kvinnelige maktelite innen politikk, næringsliv og offentlig forvaltning. Leder i Civita, Kristin Clemet står oppført som en av de fem mektigste i næringslivet.

Den norske filosofen Lars Fr. Svendsen har i tiltakende grad blitt mer irritert over fremveksten av en fryktkultur i det norske samfunnet. Det ble det bok av. Forfatteren av suksessboka «Kjedsomhetens filosofi» innrømmer at det kan virke paradoksalt at han nå mener at vi lever i en fryktkultur, skriver Heidi Nordby Lunde fra boklanseringen på Presseklubben i regi av Universitetsforlaget og Civita.

Den høyreorienterte tenketanken Civita er i ferd med å vokse seg sterkere som sentrum for idédebatt i Norge, skriver sosiolog i samf. pol. avdeling i LO, Øystein Nilsen.

I det siste har jeg flere ganger lest og hørt om noe som blir omtalt som «tankesmie». Hva menes med det? Her er eksempel på norske tankesmier: Civita, Liberalt Laboratorium, Stiftelsen Manifest, skriver Adresseavisen.

"Lars Fr. H. Svendsen har skrevet boken Frykt som utgis på Universitetsforlaget. I den argumenterer han for at vi lever i en fryktkultur som undergraver vår frihet, skaper mistillit og gjør oss irrasjonelle i våre forsøk på å minimere risiko", skriver Bent Johan Mosfjell i sin anmeldelse fra boklansering og debatt på Presseklubben tirsdag 12. juni. Møtet ble arrangert av Universitetsforlaget og Civita.

Man skal i grunnen leve et svært beskyttet liv for å kunne frykte alle de potensielle farene som kan ramme oss, skriver filosof Lars Fr. H. Svendsen i Dagbladet. Civita og Universitetsforlaget arrangerer i dag boklansering og debatt om Svendsens bok "Frykt" på Presseklubben. Les mer på Civitas webside.

Replikk fra Kristin Clemet om utenriksminister Jonas Gahr Støres kronikk i Aftenposten 1. juni der han kommenterer Clemets to artikler om Norges omdømme og om våre utenrikspolitiske selvbilder.

Det vil selvsagt variere avhengig av hvilken arena det dreier seg om. Når det gjelder vårt forhold til Europa virker det her fra Brussel som om både Jonas Gahr Støre, Kristin Clemet og mange andre av oss er ganske så samstemte - selv om noen, kanskje av innenrikspolitiske årsaker, flagger uenighet, skriver Paal Frisvold i Tidens Tegn.

"Radikale øyenbryn hevet seg en smule da Kristin Clemet engasjerte tre høyt profilerte akademikere til sin konservative tenketank Civita. Det dreide seg jo om kunnskapsrike og fornuftige mennesker, som de fleste ville plasset til venstre helt automatisk.", skriver høgskolelektor i journalistikk Magne Lindholm på siste side i Klassekampen. Videre mener han at "det problematiske er ikke at Civita ansetter en filosof eller tre. Problemet er at venstresidas kjerneparti SV har utviklet seg til en kunnskapsfiendtlig organisasjon som konsentrerer seg om barnepass. Som om verden blir god bare små stoler står i ring, slik at vi kan holde hverandre i hendene."

Liberalismedebatten ruller videre. Er vi alle blitt liberale? spør Kristin Clemet i sin faste spalte i Morgenbladet 1. juni. Dette har nærmest blitt et premiss for debatten, at vi alle nå er eller vil være liberale, skriver Øystein Nilsen fra samfunnspolitisk avdeling i LO, i Morgenbladet.

Når debattantene prøver å polarisere sine syn med relative adjektiver som i dagligtale ikke utelukker hverandre, fremstår debatten som ordkløveri, skriver Vivi Glückstad Karlsen i sin kommentar i Aftenposten.

Filosof Lars Fr. H. Svendsen har rett når han til Morgenbladet sier at det i dag står dårligere til med det liberale enn på en god stund. Det er nok å nevne personvern, ytringsfrihet, asylpolitikk og statskirke, skriver Lars-Henrik Michelsen, leder av Unge Venstre og Jonas Stein Eilertsen, sentralstyremedlem i Unge Venstre, i Morgenbladet.

– Jeg tror vi skal være såpass ærlige å si at den friskoleloven vi fikk gikk for langt. Den åpnet for mye og det ble et for stort frislipp. Det sa stortingsrepresentant Ola T. Lånke (KrF) i en debatt om privatskoleloven i Oslo onsdag. Debatten ble arrangert av tenketanken Civita med Kristin Clemet i spissen, og fokus var den nye loven som Odelstinget vedtar torsdag.

"Norge er et godt land å bo i. Når det ble slik, til tross for vårt utgangspunkt som et av de fattige land i Europas utkant, har selvsagt oljerikdommen spilt en viktig rolle. Men like viktig har vært vår evne og vilje til både å skape og dele, og vår forståelse av at disse to verdiene henger sammen." ... "Derfor er det viktig at vi fortsatt er kritiske. Det ligger mye kraft i samfunnskritikken. Men den må heller ikke bli perspektivløs. Da blir Norge det Kristin Clemet i en kronikk for en tid tilbake kalte «et lite, ekkelt og rikt land»."

LIBERALISMEDEBATTEN. Ordskiftet om liberalitet og liberalisme i Aftenposten har stort sett foregått mellom folk på høyresiden eller i sentrum av det politiske liv. Hvordan kan et venstresideperspektiv se ut?, skriver Øystein Nilsen , doktor i sosiologi, samfunnspolitisk avdeling, LO, i sin kommentar i Aftenposten.

LIBERALISMEDEBATTEN. Tross økonomisk liberalisering får vi en mer omfattende offentlig sektor og en politikk som i stadig høyere grad griper inn i folks liv, skriver ansvarlig redaktør Nikolai E. Astrup og samfunnsredaktør Nils August Andresen i Minerva i sitt debattinnlegg i Aftenposten.

Å slå sammen Helse Øst og Helse Sør er et viktig ”strategiske sparetiltak” for sykehus-Norge. Men det kreves god styring og profesjonell prosjektledelse for å hente inn synergieffekter, fastslår BI professor, og fagrådsmedlem i Civita, Jan Grund. Artikkelen ble første gang publisert i Civitas Nyhetsbrev 1. juni 2007.

LIBERALITET. Aftenposten-debatten om begrepet "liberal" har vel først og fremst vist to ting: At det er en merkelapp mange ønsker å bære, og at begrepet har flere innhold, skriver professor i filosofi ved Universitetet i Bergen, Ole Martin Skilleås, i sin kommentar i Aftenposten.

Må man være venstreorientert for å bli tatt alvorlig i Norge, spør danske Berlingske Tidende i et intervju med filosof og prosjektleder i Civita, Lars Fr. H. Svendsen. Avisen er overrasket over de norske reaksjonene på Svendsens tilknytning til en borgerlig tankesmie.

Leder i Civita, Kristin Clemet, om HR-Norge rapporten der det kommer frem at sjefer trives bedre på jobb enn ansatte uten lederansvar. "Undersøkelsen bekrefter noe vi vet fra før, nemlig at det generelt er en høy grad av trivsel i norsk arbeidsliv" sier Clemet til Dagbladet.

Gunnar Garbo skriver i liberalismedebatten at markedet tar friheten fra folk. Den tidligere Venstre-formannen gjør samme feil som mange andre på venstresiden. Alt som er vondt og vanskelig i verden gir de merkelappen "nyliberalisme", skriver sentralstyremedlem Unge Venstre, Jonas Stein Eilertsen, i sin kommentar i Aftenposten.

"Landet er ikke bare lite, men rikt og ekkelt, frykter Kristin Clemet i Morgenbladet", skriver Dagbladet på side 2.

En ting er å slutte seg til de liberale prinsippene - noe annet er å leve etter dem i praktisk politikk, skriver Kristin Clemet i Morgenbladet.

LIBERALISMEDEBATTEN. At de økonomiske liberalistene gjerne vil fremstå som en sentral del av vestlige demokratiers beste frihetstradisjoner, er forståelig. Men det er en tilsnikelse, skriver idéhistoriker og redaktør Res Publica/tankesmien Norge 2015, Håvard Nilsen, i sitt debattinnlegg i Aftenposten.

Forbudet mot å la homofile og lesbiske demonstrere viser at Russland har langt igjen på veien mot liberalt demokrati, skriver Dag Ekelberg i dagens ABC-kronikk.

Med Norges rikdom bør vi ha som strategi å bygge et omdømme der vi oppfattes som generøse. Inspirasjonen skal være at vi er rede til å ta ansvar og at vi stiller opp for mennesker som er mindre heldige enn vi er. Clemet mener at Norges selvbilde er urealistisk og usammenhengende. Men stemmer det bildet hun tegner med det inntrykket omverdenen har av oss?, skriver Utenriksminister Jonas Gahr Støre i sin kronikk i Aftenposten.

En av grunnene til at Civita har lyktes ganske godt i Norge er at tankesmien ble opprettet av folk som var oppriktig interessert i prinsipielle politiske spørsmål, og ikke spesifikke interesser basert på næring eller organisasjon. Kristin Clemet og hennes ansatte har stor grad av frihet til å arbeide med de sakene de selv synes er viktige, og da er det også mye lettere for mediene å bektrakte dem som en institusjon som beriker offentligheten, skriver Sten Inge Jørgensen i sin kommentar i Morgenbladet.

Den 21. mai påsto Lars Fr. H. Svendsen i Aftenposten at det ikke finnes noe liberalistisk parti i Norge. Men Det Liberale Folkepartiet er et konsekvent liberalistisk parti, skriver leder i Det Liberale Folkepartiet, Vegard Martinsen, i sin kommentar i Aftenposten.

Det er forbausende at Johan Christensen mener at det hadde stått bedre til i Norge i dag uten de liberale reformene som har vært gjennomført de siste 25 år (Aftenposten 21. mai), skriver leder i Civita, Kristin Clemet, i sin kommentar i Aftenposten.

LIBERALISME-DEBATTEN. Civitas prosjektleder Lars Svendsen avviser i Aftenposten 21. mai mitt utsagn om at økonomisk liberalisme har skapt sosial elendighet verden over, skriver tidligere formann i Venstre, Gunnar Garbo, i sin kommentar i Aftenposten.

"Det er ikke godt å bli klok på Civitas Lars Fr. H. Svendsens agenda i lberalismedebatten. På den ene siden snakker han om liberalismens mangfold, på den annen side vil han oppheve skillet mellom ordene som beskriver de to hovedretningene i dette mangfoldet.", skriver nestleder i Venstre, Trine Skei Grande, i Aftenposten.

FILOSOFEN Lars Fr. H. Svendsen har skrive lærde bøker om blant anna keisemd og vondskap. No er mannen engasjert på deltid av den konservative tenkjetanken Civita, og har - på openbert sviktande grunnlag - initiert ein debatt om det liberale og det liberalistiske, skriver Olav Kobbeltveit i BT.

I framtiden trenger vi dobbelt så mange omsorgsarbeidere som i dag. Vil neste generasjon ta jobbene, eller må vi kutte i velferdstilbudet? Hvordan løser vi framtidens arbeidskraftkrise? Lederen av tankesmia Civita, Kristin Clemet, skisserer tre hovedmuligheter:* Vi får de som ikke er i jobb, inn i arbeidslivet * Større innvandring, slik at andelen pensjonister i Norge synker * Private overtar mer av ansvaret for eldreomsorgen, skriver Ole P. Pedersen i Kommunal Rapport.

Burke var ein allsidig skribent. Som økonomisk teoretikar hadde han også sine lyse stunder, til dømes når han i skriftet «Thoughts and Details on Scarcity» seier: «Dei som arbeider, ernærer faktisk både dei rike og seg sjølve.» Men det er neppe visdom av denne typen som blir dyrka i konservative tankesmier for tida, enten dei heiter Civita eller noko anna, skriver Jon Langdal i bokmagasinet i Klassekampen.

Forleden vedtok Stortinget en ny friskolelov. At de rødgrønne foretok en innstramning i loven var ikke overraskende. At KrF gikk sammen med de rødgrønne, var mer overraskende, skriver Kristin Clemet i sin kronikk i Velsignet Helg.

-Å vere medlem av Attac er noko anna enn å motta løn for intellektuelt arbeid av Civita, mener filosof Arne Johan Vetlesen i Klassekampen.

Kristin Clemet hevder i Morgenbladet 4. mai at bevisbyrden må snus i forhold til privatisering av kommunal tjenesteproduksjonen – de rødgrønne må bevise at privat tjenesteproduksjon er dårligere enn kommunal, skriver sivilingeniør Dag Brænd i Morgenbladet.

Kjendisfilosof Lars Fr. H. Svendsen arbeider 20% for den høyreorienterte tankesmien Civita. - Hadde jeg valgt Attac, ville ingen løftet øyenbrynene, sier Svendsen i Aktuelt Intervju av Sten Inge Jørgensen, Morgenbladet.

Leder i Civita, Kristin Clemet kommenterer nyhetsuken.

En sentral svakhet i tradisjonell liberal tenkning (liberal med og uten endelsen -istisk) er at den ikke har plass til barn. I en kommentar til Kristin Clemet pekte jeg på at prinsippet om valgfrihet som et gode i seg selv, ikke kan anvendes på barn, og derfor heller ikke kan være grunnlaget for fritt valg av skole, skriver forsker ved økonomisk institutt, UiO, Hilde Bojer, i sin kommentar i Morgenbladet.

Den blå siden har samme taktiske interesse av å farge liberal-begrepet blått og dermed oppheve skillet mellom liberal og liberalist. Prosjektleder Lars Fr. H. Svendsen i Civita bruker en hel Aftenposten-kronikk (9. mai) på "å klusse til" begrepene, slik Morgenbladet korrekt påpeker på lederplass i nummer 19, skriver liberaler og venstremann Atle Hagtun i Morgenbladet.

Vi står for første gang på lenge overfor en ideologisk debatt som kan få stor rekkevidde her i landet, nemlig debatten om det liberale og liberalismen. Dette har blant annet sammenheng med at vi har fått et intellektuelt oppsving rundt tenketanken Civita, med Kristin Clemet som dynamisk leder, skriver Øystein Nilsen, Samfunnspolitisk avdeling, LO.

Kristin Clemet skriver i Morgenbladet at Norge oppfattes som en «liten, rik og ekkel» nasjon, og refererer til danske Weekendavisens kommentar til det norske EU-neiet i 1994. Clemet mener også at vår egen oppfatning av landets innsats for verdensfreden i liten grad samsvarer med virkeligheten, skriver Jo Roald Eikeland, sivilingeniør og juniorkonsulent i Geelmuyden.Kiese i østlands Posten.

NRK P2 følger opp debatten om begrepet liberal i programmet "Sånn er livet" denne uken. I dag: intervju med leder i Civita, Kristin Clemet.

– Vi merker ei aukande interesse for idédebatt på høgresida, seier nestleiar i tenketanken Civita, Dag Ekelberg, som nyleg har knytt til seg akademikarane Lars Svendsen, Torkel Brekke og Pål Veiden i deltidsstillingar, skriver journalist Alfred Fidjestøl i Klassekampen.

Filosof Lars Fr. H. Svendsen avviste nylig ideen om en liberal sosialisme i en kronikk i Aftenposten. Det er "uhyre uklart" hvordan man kan være liberal og for demokratisk eierskap på samme tid, i følge Svendsen, skriver førsteamanuensis Cathrine Holst i Aftenposten.

NRK P2 følger opp debatten om begrepet liberal i programmet "Sånn er livet" denne uken. I dag: intervju med Venstres nestleder, Trine Skei Grande.

Liberalismen er som nevnt nær knyttet til frihet og grunnleggende menneskerettigheter. Da er det meningsløst, slik filosof Svendsen også hevder, å knytte begrepet til en snever tolkning av ordet, som svært få mennesker i Norge vil slutte seg til, Agderposten, Meninger, side 18.

Kristin Clemet er på villspor når hun leter etter noe som er «ikke-sosialdemokratisk» ved å sammenligne de nordiske landene. Det er selvsagt forskjeller dem imellom, men den store forskjellen er mellom Norden og andre demokratiske land som også baserer seg på en markedsøkonomi, skriver Per Kleppe i Dagsavisen.

Liberalisme. Debatten om Civitas liberalismekronikker i Aftenposten viser tenketankens dagsordenmakt, men også dens evne og vilje til å tåkelegge, skriver professor i politisk filosofi, Andreas Føllesdal i Aftenposten.

NRK P2 følger opp debatten om begrepet liberal i programmet "Sånn er livet" denne uken. I dag: intervju med nestformann i FrP, Per Sandberg.

Tidligere utdanningsminister Kristin Clemet, en av Høyres mest kjente og populære profiler, har i en kronikk i Aftenposten nylig skapt debatt om forståelsen av sentrale sider ved samfunnsutviklingen etter krigen, skriver Johan E. Holand fra Nøtterøy Senior Høyre.

NRK P2 følger opp debatten om begrepet liberal i programmet "Sånn er livet" denne uken. I dag: intervju med SVs nestleder, Audun Lysbakken.

Bachelorstudent i statsvitenskap, Johan Christensen, kommenterer Kristin Clemets innlegg i Aftenposten 13. mai.

Det liberale. Mange hevder å være "liberale", men benekter at der er "liberalister". Dette er et klassisk eksempel på språk som går på tomgang, skriver prosjektleder i Civita, Lars Fr. H. Svendsen i sin kronikk i Aftenposten.

TENKNING PÅ NORSK. Den som vil diskutere ideer i Norge, må tidlig opp og sist i seng. Mens venstreideologene drikker øl på mørke kafeer sene kvelder, spiser høyretenkerne heftige frokoster sammen, skriver Knut Olav Åmås.

Giganten er bevæpnet, men hva skal makten brukes til? Det er spørsmålet fra Civitas Torkel Brekke i forrige ukes Morgenbladet. For et mareritt av et spørsmål å svare på med under 3000 tegn! Brekke viser utenrikspolitikkens evigvarende dilemma: Forholdet mellom mål, virkemidler og realitet. I denne dansen har de liberale intervensjonistene til høyre og venstre hatt store mål, men manglet virkemidler. Resultatet har derfor ofte blitt stikk motsatt av hensikten, skriver leder i Unge Høyre, Torbjørn Røe Isaksen, i sin kommentar i Morgenbladet.

På lederplass i Morgenbladet 11. mai anklager Lena Lindgren meg for å ha "klusset til" distinksjonen mellom "det liberale" og "liberalismen" i en kronikk i Aftenposten 9. mai. Det er for så vidt synd at hun oppfatter det slik, i og med at et hovedpoeng med kronikken var å påpeke en merkverdig og uryddig begrepsbruk. Lindgrens leder bekrefter imidlertid behovet for litt voksenopplæring i liberalismebegrepets historie, skriver prosjektleder i Civita, Lars Fr. H. Svendsen.

Helgardering: Vår tids liberalisme er i ferd med å utvikle seg som peronismen, en politisk bevegelse som i Argentina til slutt dekket hele det 20. århundres politiske spekteret fra ytre høyre til ytre venstre. Det eneste man hadde til felles var at man hyllet Juan Peron, skriver Erik S. Reinert i Morgenbladet.

Norges selvbilde trenger en realitetssjekk, skriver leder i Civita, Kristin Clemet.

- Sekretariatsleder i Venstre, Atle Hagtun, skriver 13. mai at Civitas politiske agenta er "å samle alle ikke-sosialistiske partier under et "liberal" begrep...". Lars Sponheim har skrevet noe lignende tidligere, så for ordens skyld: Dette er feil, skriver leder i Civita, Kristin Clemet, i sin kommentar i Aftenposten.

-Jeg kan ikke se at Bojer med dette ga noen prinsipiell begrunnelse for regjeringens friskolepolitikk. Tvert om viste hun vel at det fortsatt er mye å gjøre for å knekke de mytene de rødgrønne har greid å skape om friskolene, skriver Kristin Clemet i sin kommentar i Morgenbladet og gir samtidig Hilde Bojer ros for at hun prøver å besvare Clemets utfordring til venstresiden om å gi en prinsipiell begrunnelse for å nekte noen å velge en alternativ skole eller hjemmehjelp.

DEBATTEN OM DET LIBERALE. I Aftenposten 8. mai stiller Lars Fr. H. Svendsen retorisk spørsmålet: hvem er liberale? Han prøver samtidig å definere skillet mellom liberal og liberalistisk, skriver statsviter Hilde W. Nagell.

- Debatten om det liberale. Gjelder det å skape gode kår for alle mennesker - eller skal det økonomiske liv la de sterke og mektige berike seg?, skriver tidligere formann i Venstre, Gunnar Garbo, i sin kommentar til prosjektleder i Civita, Lars Fr. H. Svendsens kronikk 9. mai.

Leder i Civita, Kristin Clemet, kommenterer Johan Christensens debattinnlegg i Aftenposten 9. mai.

Sekretariatsleder i Venstres stortingsgruppe, Atle Hagtun, kommenterer prosjektleder i Civita, Lars Fr. H. Svendsens kronikk i Aftenposten 9. mai.

Prosjektleder i Civita, Torkel Brekke, kommenterer Torbjørn Røe Isaksens innlegg i Morgenbladet om Amerikas kulturelle schizofreni.

"Filosof og prosjektleder i Civita, Lars Fredrik Svendsen, reiste i Aftenposten denne uken et interessant spørsmål: Hvorfor vil ingen kalles liberalister når alle vil være liberale?", skriver Morgenbladet på lederplass.

Hilde Bojer, Økonomisk institutt ved UiO, kommenterer Kristin Clemets kommentarspalte 4. mai.

Sjefsøkonom i LO, Stein Reegård kommenterer Kristin Clemets kronikk i Aftenposten 5. mai.

Bachelorstudent i statsvitenskap, Johan Christensen kommenterer Kristin Clemets innlegg 5. mai, og gir henne delvis rett i at venstresiden i norsk politikk ikke alene har æren for den nordiske modellen og dens gunstige effekter, men han mener videre at modellen like fullt er grunnleggende sosialdemokratisk.

-Samtidig som det i Norge er blitt populært å være "liberal", er det slående hvor upopulært det er å være "liberalist". Hva består egentlig skille mellom "liberal" og "liberalist" i? Det er ikke innlysende, skriver prosjektleder i Civita Lars Fr. H. Svendsen i Aftenposten.

Prosjektleder i Civita, Torkel Brekke, om økonomen og sosiologen Thorstein Veblen.

Kristin Clemet drøfter farskapet til den nordiske modellen, og bør gå til professor Francis Sejersted for råd, skriver Gudleiv Forr.

- Den nordiske modellen. Hva er det med de nordiske land som gjør dem så vellykket? Norske politikere på venstresiden slåss om hvem som har æren, skriver leder i Civita, Kristin Clemet

Når de rødgrønne forbyr friskoler og fritt skolevalg, er det også de som bør ha bevisbyrden. Så langt har de ikke kommet med noe, skriver leder i Civita, Kristin Clemet i Morgenbladet.

- Så hvem har for øvrig mest rett, Kristin Clemet som mener at norsk presse er lettere venstrevridd og ensrettet, eller Bjørgulv Braanen, som også mener at pressen er ensrettet, men på en helt annen måte, nemlig ved å være avideologisert og falle for tidens mest truende totalitære ideologi, nyliberalismen?, uttaler Knut Olav Åmås i Morgenbladet.

"Hele diskusjonen om valgfrihet er en ideologisk diskusjon" sier leder i Høyre, Erna Solberg i et intervju i Morgenbladet. Hun uttaler videre i intervjuet at hun er liberalkonservativ og tror at Civita ikke er så liberalistisk heller.

Uklare ansvarsforhold, utydelig rammeverk og større kompleksitet gjør at det ofte er mer krevende å lede offentlige virksomheter enn bedrifter, skriver Kristin Clemet.

På et Civita-seminar om medienes rolle uttalte generalsekretær i Norsk Presseforbund, Per Edgar Kokkvold, at det er vanskelig å få mediene til å dekke politiske saker dersom det ikke foreligger personkonflikter, skriver leder i Civita, Kristin Clemet i Høyremagasinet.

Daglig leder i den såkalt tankesmien Civita, Kristin Clemet, påstår at denne høyreliberalistiske klubben er uavhengig av særinteresser og at den ikke driver verken valgkamp eller lobbyvirksomhet.Alle som besøker hjemmesiden vil se at dette ikke er noe annet enn en ny organisasjon, konstruert for å svekke venstresiden og demokratiet med ekspressfart, skriver Henning Rutledal i Nationen.

Leder i Civita, Kristin Clemet, kommenterer reaksjonene på hennes baksideartikkel i Morgenbladet 13. april. "Felles for mange av dem som har skrevet, er imidlertid at de tror at jeg har skrevet et innlegg i klimadebatten. Det har jeg i grunnen ikke gjort. Mitt anliggende var å si noe om debattklimaet i klimadebatten.", skriver Clemet.

Innlegg fra Henning Rutledal, der han kommenterer "den såkalt tankesmien Civita" og uttaler at " Alle som besøker hjemmesiden vil se at dette ikke er noe annet enn en ny organisasjon, konstruert for å svekke venstresiden og demokratiet med ekspressfart."

Kristin Clemet kommenterer, som en av Skavlans favorittgjester, hvordan det har vært å være gjest i programmet.

Debatt og kronikkredaktør Knut Olav Åmås om spesialutgaven av tidsskriftet Minerva i forbindelse med 50-årsfeiringen av Kristin Clemet. "Minerva er blitt kraftig revitalisert det siste året, og har et av de mest innholdsrike tidsskrift-nettstedene i Norge, med spaltister, blogger, mediekritikk og solide artikkler som ikke står i papirutgaven.", skriver Åmås og avslutter med at "Det beste for vitaliteten og energien i norsk samfunnsdebatt ville vel være om noen greide å holde Kristin Clemet borte fra både NHO og partipolitikk for all fremtid. Dét er ment som en gratulasjon."

Leder i Civita, Kristin Clemet, om Civita.

Miljøvernminister Helen Bjørnøy kommenterer Kristin Clemets baksideartikkel i Morgenbladet 13. april.

Dr.scient. i biologi ved NTNU, Hanno Sandvik, kommenterer Kristin Clemets baksideartikkel i Morgenbladet 13. april.

Leder i Civita, Kristin Clemet kommenterer nyhetsuken.

Filmskaper Mikkel Storm Glomstein kommenterer Kristin Clemets baksideartikkel i Morgenbladet 13. april.

Dagens leder i klassekampen der Braanen uttaler at "Et uttrykk for at den nyliberalistiske linjen for offentlig forvaltning er noe svekket, er at de viktigste linjeleggerne for denne politikken, Jørn Rattsø og Rune J. Sørensen, nå skriver utredninger for den høyreliberale tenketanken Civita."

Intervju med Torkel Brekke om Civita-akademiet og Dag Ekelberg om Civita.

Intervju med prosjektleder i Civita, Torkel Brekke, om tankesmien Civita, og om president Ahmadinejads religiøse verdensbilde og betydningen for Irans politikk overfor vesten og for landets atomvåpenprogram.

Bistandsaktuelt om temaet nordisk modell og utviklingsland. Dag Ekelberg understreker i et intervju behovet for å sikre en legal infrastruktur i utviklingsland: - En stor offentlig sektor er ikke det første utviklingsland bør tenke på. De bør i stedet legge forholdene til rette for å fremme økonomisk vekst.

Er Irans president Ahmadinejad en rabiat messianist? Og betyr det at han ønsker konflikt med USA fordi krig er innledningen til verdens ende og mahdiens komme til jorden, spør Torkel Brekke i Dagbladet.

Dag Ekelberg spør om tregere trafikk er fremtidens miljøvennlige alternativ: Krav, tidsfrister og incentiver som fremmer utvikling av mer miljøvennlige flymotorer, er en langt mer offensiv tilnærming enn forslag til dobling eller mangedobling av reisetider ved å flytte transport fra luft til skinner.

Kristin Clemet etterlyser en kunnskapsbasert og mer nyansert debatt om klimaspørsmål: "Debattklimaet er ubehagelig og uvitenskapelig. Kritiske stemmer latterliggjøres og avfeies som useriøse". Artikkelen kan leses på Civitas hjemmeside.

Leder i Civita, Kristin Clemet, kommenterer Djupedals tilsvar på hennes innlegg "Bløff om friskoler" i VG 28. mars.

Forbruk er smøremiddel for kapitalismens globale maskineri. Men kapitalisme er også askese, skriver prosjektleder i Civita, Torkel Brekke i Dagbladet onsdag 11. april.

Det ser ut som at regjeringen har bestemt seg for regioner, og deretter jaktet på oppgaver som de kan løse, skriver Jørn Rattsø og Rune Sørensen i VG onsdag 11. april. Rattsø og Sørensen har skrevet Civitas siste rapport "Region søker oppgaver" der de presenterer sin ”motmelding” til Regjeringens forslag om å la folkevalgte regioner avløse dagens fylkeskommuner.

- Det som virkelig forbauser, er at kunnskapsministeren må bløffe og snakke usant for å fremme sin sak. Holder det ikke å argumentere med sannheten?, skriver leder i Civita, Kristin Clemet, i sitt innlegg i VG.

Erik Solheim tar feil i mye i sitt debattinnlegg om venstresidens hegemoni i Dagbladet 21. mars. Derfor er det forunderlig at Torkel Brekke i Civita har valgt å kritisere ham på det ene punktet der han åpenbart har rett, nemlig at «den breie internasjonale høyresida» støttet Irak-krigen, skriver skribent i Minerva, Jan Arild Snoen.

Globaliseringen er verken en naturkatastrofe eller en konspirasjon. Den er resultatet av millioner av enkeltmenneskers ønsker, drømmer og handlinger, og den er en følge av villet politikk, skriver Kristin Clemet, leder for tankesmien Civita.

Leder i Civita, Kristin Clemet, om Trond Giske og Arbeiderpartiets forslag om en bastardlignende løsning på stat/kirke-problemet.

Leder i Civita, Kristin Clemet, om at danskene trives best i hele verden til tross for at norske journalister mener de har et mørkeblått styre.

Torkel Brekke kommenterer Erik Solheims artikkel om venstresidens hegemoni.

Leder i Civita, Kristin Clemet om kvalitetsreformen og hvorfor det lett blir bråk når politikerne forsøker å gjennomføre reformer i kulturlivet.

Kristin Clemet om manglende kunnskap og åpenhet om skolen: "Hvilken kunnskap har egentlig kunnskapsministeren for å påstå at friskolene er så farlige?"

Civita og Kristin Clemet nevnt i Lægreids kommentar.

Portrett intervju med Nikolai Astrup. Astrup er redaktør i Minerva som er samlokalisert med Civita.

Civita omtalt i Bjørgulv Braanens lederartikkel om venstresidens tankesmie Norge 2015: "I en situasjon der den høyreliberalistiske tenketanken Civita er på offensiven og blir tilført store midler fra NHO og andre mørkeblå næringslivsinteresser, bør AP og de andre regjeringspartiene i stedet hilse dette miljøet (Norge 2015) svært varmt velkommen.

Clemet om mål for forskninginnsats og svar på leder i DN: "Jeg har aldri avgitt noe løfte om mer forskning på næringslivets vegne...Jeg kunne (som statsråd) love på den daværende regjerings vegne, men ift næringslivets innsats kunne vi bare gi uttrykk for en ambisjon og et ønske - og legge forholdene til rette..."

Kristin Clemet intervjuet om vinnere og tapere i regjeringers budsjettarbeid. Bakgrunnen var hennes artikkel i siste utgave av Samtiden om budsjettprosessen i Norge.

Civitas Torkel Brekke om personvern og terrorbekjempelse: "Arkivert informasjon virker så nøytral. Den bare ligger der og venter på å komme til nytte. Men under visse omstendigheter er informasjonen dødelig."

Leder i Civita, Kristin Clemet kommenterer nyhetsuken.

– Et av problemene i offentlig sektor er at man ofte mangler styrings­parametere, sier leder i Civita Kristin Clemet i Ukeavisen Ledelse.

DN om komparativ studie av betydningen av eiendomsrett: Norge topper en internasjonal komparativ studie over sammenhengen mellom eiendomsrett, økonomisk vekst og velstand. - Nok en spiker i kisten til de som tror at man kan skape vekst uten samtidig å prioritere eiendomsrettigheter, sier Dag Ekelberg.

Klassekampen kommenterer Civitas frokostmøte med utenriksminister Jonas Gahr Støre om utviklingen i EU: "Det var frokostmøte i den borgerlige tenketanken Civita igjen...Forsamlingen, sikkert et par hundre trengt inne på Christiania Cafè...nyttig debatt om Norge, EU og Europa på tvers av fastlåste fløyer."

Utenriksminister Jonas Gahr Støres innledning, Civita, Oslo, 6. mars 2007 Frokostmøte: ”Er det grenser for EU?”

Etter murens fall har det vokst fram en mengde tankesmier i Europa. Med etableringen av Civita har fenomenet også nådd Norge. Men trenger vi disse tankesmiene, og hva kan de eventuelt bidra med? skriver leder i Civita, Kristin Clemet.

Leder i Civita, Kristin Clemet om likestilling på bakgrunn av sitt innlegg i Aftenposten med tittelen "Hvorfor skal alle etterligne menn?".

Er det amerikanske arbeidslivet virkelig så brutalt? Europeiske journalister og intellektuelle må ta ansvar for å orientere seg bredere og gi et mer nyansert bilde av USA, skriver Dag Ekelberg.

Sosialismen lever merkelig nok videre, om enn mest på papiret skriver Kristin Clemet i Morgenbladet fredag 2. mars.

Kristin Clemets betraktninger om budsjettprosessen i verdens rikeste land. - Det foregår en nesten kontinuerlig budsjettkamp - i regjeringen, på Stortinget og blant alle dem som har, eller ønsker seg en, plass på statsbudsjettet. Og så lenge det er slik, blir andre og mer prinsipielle spørsmål mindre viktige, og det bidrar til å forflate den politiske debatten, skriver hun.

Leder i Venstre, Lars Sponheim kommenterer intervjuet om Civita i Aftenposten 25. februar der Kristin Clemet uttalte at begrepet "liberal" brukes fordi det kan være en samlebetegnelse på folk fra alle "borgerlige" partier - fra Venstre til Frp.

Forfatter av Civitas bok "Fra almisser til verdigheter? Mikrokreditt - bank for fattige", Guri Wiggen, om mikrokreditt og bistand.

Dag Ekelberg i kronikk om Doha-runden, frihandel og norske tollbarrierer.

Intervju med Olaf Thommessen om personvern og Civitas frokostmøte samme morgen med tema "Er personvernet truet?".

Leder i Civita Kristin Clemet om borgerlig samarbeid.

Journalist Simen Ekern stiller spørsmålet om hvilke ideologiske konflikter som blir avgjørende i tiden framover og nevner Kristin Clemets uttalelser om mangelen på ideologisk mangfold i pressen.

Høyresiden har kanskje rett i at de fortjener vår sympati, men de har neppe rett i hvorfor, skriver Lars Halvor Magerøy i VL og refererer til Samtidens debattmøte og Kristin Clemets kronikk som utløste den siste debattrunden.

Redaktør Bjørgulv Braanen kommenterer i dagens leder at høyresiden styrker sin ideologiske beredskap og at "tenketanken Civita og tidsskriftet Minerva har slått sine pjalter sammen."

Leder i Civita Kristin Clemet uttaler seg om at noe helt klart mangler i norsk presse. Fra tidsskriftet Samtidens debatt mandag 26. februar om norsk presse er for ensrettet.

"Et liberalkonservativt kraftsentrum for ideologisk tenkning og politisk debatt" skriver Gunnar Magnus om Civita og Minerva i sin artikkel søndag 25. februar.

Leder i Civita Kristin Clemet i samtale med Rune Gerhardsen, Oslo Arbeiderparti og Dag Inge Fjeld, Sosioraster, om hvorfor arbeiderklassen har falt av sosialdemokratiet.

"Fra ytterliggående høyrehold har det i den siste tida vært påstått at den norske offentligheten er venstrevridd", skriver Bjørgulv Braanens i sin leder lørdag 24. februar. Leder i Civita, Kristin Clemet og Jan Arild Snoen, Minerva er omtalt i lederen.

"Intervjuene med NRKs og VGs nyhetssjefer kan få en til å lure på om Weekendavisens tidligere debattredaktør Bent Blüdnikow har et poeng når han på Civitas frokostmøte uttalte at det er et problem at journalister ofte blir redaktører", skriver BRG i dagens leder.

Amcham har publisert Dag Ekelbergs artikkel fra Minerva.as

Leder i Civita, Kristin Clemet, kommenterer Gudmund Hernes' utsagn om at velferdsstaten er så vellykket at det ikke nødvendig å debattere dens normative grunnlag.

Redaktør Bjørgulv Braanen kommenterer i dagens leder Kristin Clemets utsagn om at norsk presse og offentlighet lider av ideologisk enfold. "Vi kan ikke si oss mer enig", skriver han og gir 1-0 til Kristin Clemet.

Leder i Civita, Kristin Clemet kommenterer nyhetsuken, blant annet om Nato, Afganistan, pressen, og bistand.

Leder i Civita Kristin Clemet, mener de nordiske land har et åpenbart forbedringspotensiale i innvandrings- og integreringspolitikken.

Kristin Clemet i diskusjon om FAFOs rolle gjennom 25 år.

"Kunnskapsministeren vil feminisere realfagsundervisningen, slik at flere velger realfag. Han vil blant annet introdusere dukker i rosa tyllkjoler i undervisningen" Les hele artikkelen på Civitas hjemmeside.

Aftenposten har nå støtt fra seg Høyre og tatt et rungende farvel med det borgerlige Norge, skriver Steinar R. Paulsen. Han gir i denne artikkelen sin uforbeholdne støtte til Kristin Clemet som har slått fast at Aftenposten ikke lenger er en borgerlig avis, og som stiller seg bak Per Edgar Kokkvolds ønske om aviser som er frigjort fra politiske partier, men ikke fra verdier og holdninger.

Marius A. Jørntvedt, student ved UiO, kommenterer Kristin Clemets debattinnlegg "Idelologisk enfold" i Dagbladet 5. februar.

Leder i Civita Kristin Clemet kommenterer Aftenpostens leder 6. februar.

"På Kornet"-spaltens Terje Mosnes om temaet for Civitas frokostmøte om manglende mediamangfold. Han skjønner ikke problemet og skriver at han har sjekket med to "fremtredende venstreintellektuelle" som "begge fremholdt at de ikke helt begriper hva slags personer Clemet etterlyser. De påpekte at tenketanken Civita ruger ut den ene unge høyreintellektuelle etter den andre samtidig som Francis Sejersted og Kåre Willoch fremdeles er i stand til å formulere seg..."

Jan Arild Snoen fra tidsskriftet Minerva, om mangel på meninger i Aftenposten og Dagsavisen. Replikken er inspirert av Kristin Clemets debattinnlegg i Dagbladet 5.2.

Berlingske Tidendes Bent Blüdnikow og Norsk Presseforbunds Per Edgar Kokkvold intervjuet etter deltagelse på Civitas frokostseminar 6.2.07. Blüdnikow hevder at det ideologiske enfoldet skyldes manglende intellektuell innsikt og historieløshet hos journalistene. Kokkvold hevder at journalistene, på tross av toppkarakterer for å kunne bli journalister, preges av en forakt for akademia. Den kritiske og dyptgående journalistikken blir skadelidende.

Kulturkommentaren: Simen Ekern om Civitas frokostseminar om mangelen på borgerlig-liberale aviser i Norge.

Nyhetsreportasje plenumsmøte i regi av Civita og Polyteknisk Forening: "Hvordan ser verden ut i 2025?" i Håndverkeren tirsda 6.2. Intervju med Erik Peterson fra Center for Strategic and International Studies (CSIS) og Kjell Roland, Norfund.

Nyhetsreportasje fra Civita og Polyteknisk Forening sitt plenumsmøte "Hvordan ser verden ut i 2025?" i Håndverkeren tirsdag 18.30.

Artikkel om Kristin Clemet sitt debattinnlegg "Ideologisk enfold" i Dagbladet mandag 5. februar.

Leder i Aftenposten om Kristin Clemet sitt debattinnlegg i Dagbladet 5. februar der hun blant annet skriver at Aftenposten ikke har så mange meninger lengre.

Gudleiv Forr kommenterer i sin leder Kristin Clemet sitt innlegg i Dagbladet 5. februar.

Spennet i meninger mellom norske aviser er ikke stort større enn at de alle kan få plass i Arbeiderpartiet, skriver Kristin Clemet.

Kristin Clemet om politisk ensidighet i avisene og mangelen på en borgerlig offentlighet. Diskusjon med Einar Hålien, sjefredaktør i Bergens Tidende som langt på vei deler Clemets syn.

Clemet i debatt med Aftenpostens Harald Stanghelle om manglende borgerlig offentlighet og avisenes rolle.

Kristin om forskningen rundt effekten av friskoler.

Vårt Land melder at Petter Stordalen og Johan H. Andresen jr. engasjerer seg kraftig i mikrokreditt. Avisen nevner at Andresen jr. er styremedlem i Civita og at Civita ga ut en bok om mikrokreditt for over et år siden (se mer om boken på hjemmesidens oversikt over publikasjoner)

I en prinsippløs og kunnskapsløs kommentar til friskoleloven skriver Dagbladet (28.1.) at «den svekker den offentlige skolen og dermed bidrar til å lage en klassedelt skole. Det er som regel de ressurssterke som vil ha et enda bedre til bud enn det kommune og stat kan tilby.» Alt dette er feil, og det kan dokumenteres, bl.a. gjennom nylig fremlagt norsk forskning, skriver Kristin Clemet.

Tidligere utdanningsminister Kristin Clemet, nå leder i tankesmien Civita, var det største navnet på talerlisten under årets Nordmørskonferanse, skriver avisen Tidens Krav.

-Øystein Djupedals offentlige "fellesskole" skal være så "inkluderende og mangfoldig" at det ikke er behov for alternativer. Så hvorfor i all verden må noen abosolutt ønske seg mer? skriver leder i Civita, Kristin Clemet i Morgenbladet.

Kristin Clemet advarer regionen mot å hvile på laurbærene; Universitetet i Stavanger er et nytt og sårbart universitet.

Sjefredaktør i Stavanger Aftenblad, Tom Hetland, intervjuet blant annet leder i Civita, Kristin Clemet, under Solamøtet 8. januar.

Leder i Civita, Kristin Clemet, omtalt i Stein Aabøs kommentar om NHos årskonferanse. Side 3 i Dagbladet fredag 5. januar.

Leder i Civita, Kristin Clemet omtalt i artikkel om NHOs årskonferanse.

Leder i Civita, Kristin Clemet omtalt i artikkel om NHO årskonferanse av journalist Heidi Nordby Lunde.

- Kongen sa i sin nyttårstale at vi må tro at vi kan utrydde fattigdommen i verden. Det tror jeg også. Men i så fall må flere land få ta del i globaliseringen, sa Kristin Clemet i sin innledning på NHOs Årskonferanse.