- Det blir etter min mening stadig klarere at dette ikke minst dreier seg om styringssvikt sa leder i Civita, Kristin Clemet i Politisk kvarter om spørsmålet om nedgangstider, økende arbeidsledighet og hva som har gått galt.

«På teppet»-redaksjonen ser tilbake på året som gikk (...) Civitas sysling med kommunismens forbrytelser har utløst følgende bekymringsmelding på tankesmias hjemmeside: Civita bør fortsette dette interessante arbeidet, fordi vår venstreside har maktet å bli vårt nye borgerskap, de bor endog på vestkanten. Jeg stemmer på Fagerborg skole, og sjekker alltid fordelingen av stemmene. Og tenker, de kan være våre naboer, og gjett hva, utenfor to dører ligger Klassekampen hver morgen.

I et notat fra tenketanken Civita foreslås det at «alle stillinger innenfor den offentlige kultursektor besettes på åremål». Dette skal gi kulturlivet den fleksibiliteten det trenger, skriver Espen A Eik i sitt intervju med praktikant i Civita, Nicolai Strøm-Olsen.

Trangen til å få plass på statsbudsjettet kan ses som et sykdomstegn, som utslag av en for ekspansiv statlig kulturambisjon, slik Nicolai Strøm-Olsen i tankesmien Civita skriver i en ny rapport om behovet for en liberal kulturpolitikk. Flere finansieringskilder for både kultur og forskning kan gavne både kulturliv og kunnskapsproduksjon, ved å minske faren for at den kreative og skapende tanken blir ensrettet, skriver Knut Olav Åmås, kultur- og debattredaktør i Aftenposten.

Finanskrisen. Kristin Clemet kommer til Indremisjonshuset 2. mars. Den tidligere statsråden er nå adm.dir. i tankesmia Civita. Hennes tema er bakgrunnen for finanskrisen og hva vi kan lære av den.

Civitas leder Kristin Clemet svarer på Klassekampens leder 18. desember, og forklarer at Civita favner bredt. "Når Klassekampen er opptatt av at folk fra Unge Venstre har deltatt på våre kurs, er det ikke så spesielt. Der har det også deltatt folk fra Senterpartiet, Høyre, Frp, KrF, SV og Ap", skriver hun.

Nominasjonsprosessene får stadig mindre legitimitet. Synkende medlemstall i de politiske partiene bidrar til at det demokratiske underskuddet bare blir større og større for hvert å rsom går. De som vil vite mer om sykdommen som har rammet det norske demokratiet anbefales å gå inn på www.civita.no og laste ned valgforsker Hanne Marthe naruds pamflett "Bak lukkede dører? Eller i åpne rom?", skriver Anders Horn i Klassekampen.

Når Venstre nå er i ferd med å bli et tydeligere liberalistisk ja-til EU-parti, er det i tråd med det en ny Unge Venstre-generasjon har kjempet for lenge. Ungdomsorganisasjonen har vært heftig kurtisert av den liberalistiske og høyreorienterte tenketanken Civita, og svært mange Unge Venstre-tillitsmenn har deltatt på Civitas ulike kurs og seminarer, noen har til og med vært ansatt av Civita, skriver Bjørgulv Braanen i dagens leder i Klassekampen.

Den dydige marknaden. Kristin Clemet, leiar for tanke­smia Civita, synest ikkje det er rart om folk ser på offentleg og privat pengebruk med ulike briller. – Eg trur det er allmenn aksept for at folk sløser bort sine eigne pengar. Det er ein sunn refleks. Men når ein forvaltar pengane til andre, må ein gjere det ansvarleg og omsorgsfullt, seier Clemet. Av Per Anders Todal, Dag og Tid.

Krisa krever praktiske politiske løsninger, men krisetid er også studiesirkeltid. Det pågår en kamp om hvordan historien om krisa skal fortelles. Forrige torsdag kunne en få innblikk i de mørkeblå studiesirklene nå arter seg. Tenketanken Civita arrangerte da møte der den svenske markedsliberalisten og ideologen Johan Norberg presenterte sin nye bok «Da mennesket skapte verden», skriver Klassekampen.

I forrige uke skjedde det noe uendelig viktig for liberalismens utbredelse i Norge. Civita lanserte sitt til nå viktigste bidrag i idekampen, skriver Bent Johan Mosfjell i Liberaleren.

kristin Clemet gikk nylig ut og påpekte den dramatiske forskjellen mellom USA og Norge. Mens USA gjennomfører en vid åpen prosess der alle får delta, er det i Norge bare noen ytterst få av partienes folk som i praksis velger ut folk til stortingslister og derved Stortinget: Bare åtte prosent av befolkningen er medlemmer av politiske parti. Og enda færre, bare 20 prosent av medlemmene, deltar i selve nominasjonsprosessen. Det betyr at det er under to prosent av befolkningen som bestemmer hvem som skal stille til valg, og problemet forsterkes av at velgerne heller ikke kan påvirke valget av personer i Stortingsvalget. «Politisk innavl», kaller Kristin Clemet dette. Og har dessverre mye rett, skriver Roger Bergersen, ansvarlig redaktør i Nordlys.

Hvis ikke naturen hadde spilt Kristin Clemet et puss, var det kanskje "Svanesjøen" hun hadde vært kjent for. Som leder av tankesmien Civita og engasjert samfunnsdebattant har Kristin Clemet nok å bruke de små grå på. Men tid til bøker og filmer blir det likevel, skriver Catharina Jacobsen i sitt intervju av Clemet.

Eit av dei sentrale poenga til Norberg tar eg uansett med meg inn i juletida: Av og til bør me stoppa opp, sjå oss omkring, og retta ei viss takksemd til dei entrepenørane og innovatørane som har gjort den fantastiske velstanden mogleg.

Det er mulig vi allerede har de aller beste politiske lederne vi kan få. Men det er ikke helt sikkert. Kanskje finnes det noen fremragende lederemner som kunne tenke seg å engasjere seg i politikk, dersom forholdene lå bedre til rette for det? Norges svært lukkede nominasjonssystem kan virke ekskluderende og stenge mange ute fra innfl ytelse, skriver Kristin Clemet i Ukeavisen Ledelse.

De siste 20-25 årene har pengepolitikken blitt brukt til å hindre enhver resesjon. Men i kapitalismen er signaler om tap like viktig som inntjening, sider den liberalistiske forfateren Johan Norberg. - Kapitalismen er ikke bare en overskuddsmaskin, sier Johan Norberg, som innledet til debatt om sin bok "Da mennesket skapte verden" hos den liberalkonservative tankesmien Civita i går.

Kongo et nytt Rwanda, sier hotelldirektøren som reddet 1300 fra folkemordet i Rwanda, og retter sterk kritikk mot FN på et foredrag i Oslo i dag. Den tidligere hotelldirektøren, Paul Ruseabagina, sammenligner situasjonen i Rwanda med det som nå skjer i Kongo. - I Rwanda ble en million mennesker drept i løpet av tre måneder, mens i Kongo er fem millioner drept i løpet av de ti siste årene, sier Rusesabagina.

Bloggen "Plan B" skriver om partienes nominasjonsmonopol, og "håper partiene tar oppfordringen fra Clemet, Snoen og andre og at vi i 2013 vil ha nominasjonsprosesser som er både mer inkluderende, spennende og engasjerende enn i dag."

- Å redde bilindustrien er å hive gode penger etter dårlige penger. Det ser jeg liten grunn til å gjøre, tordner svenske Johan Nordberg onsdag morgen på den liberale tankesmien Civitas morgenmøte om finanskrisen. Selv er han ansatt ved tankesmien «Centre for the New Europe», og forfatteren bak boken «Da mennesket skapte verden», skriver Anna Sandvig Brander i E24.

Leder i Civita, Kristin Clemet kommenterer kommenterer nyhetsuka i Fredagspanelet.

Onsdag møtte kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell barnehagekritikeren Simen Tveitereid til frokostdebatt om små barn i barnehagen. Med i panelet var også Høyres medlem i familie- og kulturkomiteen, Olemic Thommessen, samt nestleder i KrF, Inger Lise Hansen. Debatten ble arrangert av ”den liberale tankesmien” Civita – som er ledet av eks-Høyrestatsråd og Solhjells forgjenger, Kristin Clemet.

Journalist og forfatter Simen Tveitereid tar med boka ”Hva skal vi med barn?” et oppgjør med regjeringas barnehagepolitikk. I dag lot kunnskapsministeren seg konfrontere med boka som provoserer barnehageansatte og rører ved småbarnsforeldres følelser. På et frokostmøte i dag i regi av Civita i Oslo, ei liberal tankesmie, sa kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell (SV), at Tveitereid bare hadde ett godt poeng. Det er at det er behov for mer forskning på hvilket utbytte de minste barna i barnehagen har, skriver Fred Harald Nilssen i Utdanningsnytt.

KrF-fylkesleder i Hordaland, Kristian Helland, mener partiet burde innføre en eksklusjonsparagraf for å kunne kaste ut «personer som ikke opptrer formålstjenlig i forhold til det partiet vil». Valgforsker Frank Aarebrot stusser over at en populær politiker som Helland virkelig kan mene dette. Kristin Clemet, leder av den liberale tankesmien Civita, understreker at hun ikke har satt seg detaljert inn i hva som har foregått i Hordaland KrF. –Men generelt er ikke eksklusjonsordninger særlig velegnet for et parti, mener hun.

I Klassekampen torsdag 27. november kritiserer Paul Bjerke leder i Civita Kristin Clemet for å være selvmotsigende når hun etterlyser større engasjement rundt partiers nominasjoner. Bjerke mener at Clemet overser at på av grunn markedsliberale reformer har politikken mistet betydelig makt. Dette har ifølge Bjerke gjort det lite attraktivt å delta i politisk arbeid. Bjerke har muligens rett i at politikken har tapt terreng i forhold til markedsmakt, men han bommer grovt i sin analyse av hvorfor det er blitt slik, skriver masterstudent i filosofi ved UiO, Lars Kolbeinstveit i Klassekampen.

Dag Østerberg mener liberalismen skaper en fattigere samfunnsform. Lars Fr. H. Svendsen savner empirisk begrunnelse for svartsynet, skriver Klassekampen.

Leder i Civita, Kristin Clemet i RedaksjonEN med Geir Lundestad om valg av Hillary Clinton som utenriksminister.

Kristin Clemet skriver 27. november svært kritisk om mine synspunkter på nominasjon. Kravet om nøyaktig representasjon av alle grupper kan drives for langt og bli det godes verste fiende,» sier Clemet. Noe krav om nøyaktig representasjon for alle tenkelige grupper har jeg ikke tatt til orde for. Jeg har derimot påpekt at i et representativt demokrati må store grupper være representert, skriver Likestillings- og diskrimineringsombud Beate Gangås i Dagsavisen.

Korleis kan internasjonalsering bidra til auka kvalitet i skulen? Lisbeth Rugtvedt, statssekretær i Kunnskapsdepartementet, meiner me må utdanna verdsborgarar, medan Kristin Clemet, leiar for tankesmia Civita, vil ha høgare krav og kunnskap, skriver Europavegen.

I en artikkel publisert av den konservative tankesmien Civita har professor i statsvitenskap Hanne Marthe Narud analysert nominasjonsprosessen i Norge sammenliknet med andre land. I følge Naruds analyse er nominasjonsprosessen mer lukket i Norge enn i andre vestlige land, skriver Trond Vestre i NRK Møre og Romsdal.

Finansministeren mener vi bør skifte bank oftere enn vi skifter ektefeller. Hun mener vi er for «sløve» med å stille oss kritiske til hva bankene tilbyr av tjenester. Personlig har jeg klokkertro på åpenhet og mener det er enda mer nødvendig når vi ikke har et vanlig marked. Det må være åpenhet om kvalitet og resultater, også i skolen. Alle bør få tilgang på informasjon, og vi bør bruke borgermakten vår, stille krav til skolene og eventuelt bytte skole. Derfor bør vi også ha fritt skolevalg. Jeg tror nemlig at skolene blir bedre, hvis det er åpenhet, og hvis vi stiller krav til dem, skriver Kristin Clemet i Aftenposten.

Flere ledende aktører har lenge tatt til orde for at Halvorsen må komme på banen med tiltak for å dempe fallet i norsk økonomi, og gårsdagens statistikk fra SSB viser at bremsene for alvor er satt på i norsk økonomi. På et Civita-seminar i forrige uke tok både Høyres Per-Kristian Foss og DnB Nor-sjef Rune Bjerke til orde for kraftige tiltak fra regjeringen, skriver NA24.

Leder i tenketanken Civita, Kristin Clemet, har lansert ideer om at partiene kan arrangere uravstemninger for å la alle medlemmer være med og bestemme, og at det kan gis adgang til å stemme via internett, sms og post. Clemet antyder at man eventuelt kan gå enda litt lengre og la registrerte sympatisører få delta. Alle forslag til åpnere prosesser og deltakelse fra flere vil selvfølgelig redusere partielitenes makt, men det vil bare være av det gode, skriver Østlendingen på lederplass.

Når statssekretær Espen Barth-Eide (Ap) fremhever konkurranse som så sentralt for at staten skal få det beste produktet til den beste prisen for skattebetalerne, så kan man lure på hvorfor denne erkjennelsen ikke bidrar til at konkurranse tas i bruk oftere, og på andre områder, skriver Dag Ekelberg.

– Det er et problem for Norge at under to prosent av befolkningen er med på å bestemme hvem som skal stille til stortingsvalg, mener Kristin Clemet. En rapport som nylig er utført for Civita av valgforsker Hanne Marthe Narud bekrefter at det norske demokratiet karakteriseres av at de politiske partiene har monopol på å velge ut kandidater til Stortinget. Velgerne, inkludert de fleste av partienes medlemmer, har svært lite de skulle ha sagt. Rapporten viser at de norske nominasjonsprosessene foregår svært lukket sammenlignet med en rekke andre land, skriver Tor-Bjørn Nordgaard i IDAG.