Leder i Civita, Kristin Clemet, om blant annet den politiske situasjon.

Leder i Civita, Kristin Clemet, kommenterer utenriksbegivenhetene i 2007 og skuer fremover i 2008 sammen med direktør ved Institutt for Fredsforskning, Stein Tønneson og Kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell.

– Du har gitt økonomisk støtte til borgerlige partier ved valg, og har engasjert deg i stiftelsen Civita, som skal fremme liberalismen i den offentlige debatten. Er det din oppfatning at dette er politiske miljøer som fremmer langsiktighet?, spør journalist Lars Backe Madsen i nyttårsintervjuet med Stein Erik Hagen i Dagens Næringsliv.

Leder i Civita, Kristin Clemet om ukens viktigste saker.

Kristin Clemet er en av hovedforedragsholderne under NHOs næringskonferanse. Den tidligere utdanningsministeren har kalt sitt foredrag "Fremtidstanker om utdanning og arbeidsliv", skriver Bjørn Hoelseth i Sandefjords Blad

Leder i Civita, Kristin Clemet deltar i kommentatorpanel som ser på hvordan regjeringen har klart seg i høst, og hvor sterkt den står når vi går inn i 2008.

Påtrykket utenfra - enten det er fra mediene, opposisjonen på Stortinget eller fra ulike pressgrupper - er mye større enn før, og "alle" krever at man handler raskt, skriver leder i Civita, Kristin Clemet i Ukeavisen Ledelse.

Kristin Clemet, leder for høyresidens «tenketank» Civita, antydet nylig at Terra-skandalen skyldes for mange kvinnfolk i lokalpolitikken. Da skulle man tro det meste var sagt i denne saken, og vel så det? Av Alf E. Jakobsen, stortingsrepresentant (Ap), talsmann for finansmarkedssaker.

Kunnskapsløftets mor gir analysen toppkarakter. - Jeg er stort sett enig med Peder Haug. Han er inne på noe som er vanskelig å gripe fatt i, at det ikke spiller så stor rolle om du anstrenger deg eller ikke. Men det har ikke noe med skolen i seg selv å gjøre, sier leder i Civita, Kristin Clemet i Bergens Tidene.

Det er tydelig at sjefen for PISA-undersøkelsen, Andreas Schleicher, gjorde inntrykk på mediene da han besøkte Norge forleden. Han sier at norske elever skårer svakt, og at det er for små ambisjoner i norsk skole. Det er verdt å merke seg at Schleicher argumenterer helt annerledes enn Regjeringen gjør. Regjeringen ønsker ikke åpenhet fordi det vil være ubehagelig for de skolene som gjør det dårligst. Schleicher, derimot, mener at åpenhet er forvirrende fordi skolene gjør det omtrent like bra., skriver leder i Civita, Kristin Clemet i Aftenposten.

Kristin Clemet, tidligere statsråd og nå daglig leder av tankesmien Civita, tror NHF vil få tøff konkurranse om Breiviks underskrift. – Hun er en knakende god leder med en svært sympatisk personlighetstype. Hun bruker verken for store eller små ord. Hun har en god evne til å motivere, og hun gjør det på en realistisk måte, sier Clemet til NTB. Av journalist Steinar Kvarme i Trønder-Avisa.

UTDANNING: Dagbladets Gudleiv Forr har aldri holdt seg tilbake for å karakterisere meg eller mine motiver i negative vendinger. Jeg er for eksempel ikke verdikonservativ og ikke opptatt av dannelse. Men jeg er nyliberalist, har en instrumentell tilnærming til læring og «kaver» når jeg argumenterer. Den som vil studere Forr som debattant, kan for eksempel lese hans artikkel 4.desember, mitt tilsvar 10.desember og hans siste innlegg 13.desember. Man kan spørre hva forbindelsen mellom de tre innleggene egentlig er?, skriver leder i Civita, Kristin Clemet i sin kommentar i Dagbladet.

15 politiske talenter fra norsk høyreside dro til Oxford i et viktig ærend: De skal gjøre fremtidens politikk tydeligere og smartere. Studentene skal trenes i politisk filosofi. Å si at man er for eller i mot holder ikke, det skal begrunnes, for slik å få frem partienes ideologiske forskjeller. Og likheter. I høst har de hørt akademikere forelese, især om liberalisme og konservatisme, skriver journalist Kjetil Østli om Civita-akademiet i A-magasinet.

- Ingen står opp om morgenen og sier "jeg er nyliberalist" forklarte Civita-sjef Kristin Clemet igår. Nyliberalisme er en dårlig diagnose på Norge, mener elitekorpset av norske statsvitere. Nasjonen kunne trenge noen fullblods nyliberalister, skriver Kjetil Wiedswang i Dagens Næringsliv.

Tenk om flere av oss kunne lære seg å si takk, vær så snill og beklager?, skriver leder i Civita, Kristin Clemet på Morgenbladets bakside.

Tidligere Høyre-statsråd Kristin Clemet understreket at begrepet nyliberalisme mest har vært brukt av venstresiden, og da helst som et skjellsord, men sa seg samtidig fornøyd med at boka faktisk drøfter selve definisjonen. Hun konkluderte også med at boka faktisk viser at markedsinnflytelsen i de politiske beslutningsprosessene, ikke har vært så sterk som mange tror. Samtidig savnet hun drøftinger om kostnadene ved omfordeling, velferdsstatens utvikling der effektivitet kan måles som kostnad eller virkemiddel, og stilte spørsmål ved om hvorfor det lages et skille mellom folk som borgere eller forbrukere, skriver Odd Arne Olafsen i LO Media.

Det skjer trolig om ett år. Kristin Clemet er imponert over Breiviks suksess og lederstilen hennes. Den tidligere statsråden ser for seg en ettertraktet Breivik. – Hun er en knakende god leder med en svært sympatisk personlighetstype. Hun bruker verken for store eller små ord. Hun har en god evne til å motivere, og hun gjør det på en realistisk måte, sier Clemet til NTB. Hun er nå daglig leder av tankesmien Civita og har i to perioder vært statsråd og en periode stortingsrepresentant,skriver Rogalands Avis.

Prosjektleder i Civita, Lars Fr. H. Svendsen kommenterer boken "Nyliberalisme - ideer og politisk virkelighet" fra Universitetsforlaget.

Dagbladet har lenge utmerket seg ved å ha lite kunnskap om norsk skolepolitikk. Akkurat som skolen lenge har satset på allmennlæreren som var ment å skulle undervise like godt i alle fag, har Dagbladet satset på «allmennjournalisten» som skal kunne skrive like innsiktsfullt om alle saker. Det har ikke vært noen suksess i skolen. Det ser heller ikke ut til å fungere i Dagbladet, skriver leder i Civita, Kristin Clemet i Dagbladet.

Leder i Civita, Kristin Clemet, om skole og PISA-undersøkelsen.

«Liten, rik og ekkel» hevdet Kristin Clemet tidligere i år er Norges omdømme ute i verden. Hun skrev det etter at Støre hadde lansert Nasjonalt Omdømmeforum. Det kan minne om Pepsikonsernet – en selger av sukkerholdig leskedrikk som forsøker å skape seg et omdømme som et helsebringende foretak. Så ille er det nok ikke med oss. Riktignok blir rike lett upopulære. Særlig hvis de ikke vil dele med andre. Men debatten om vi er rike og ekle utartet raskt til en debatt om norsk EU-medlemskap. Det er den sikre avsporing for enhver debatt, skriver kommentarredaktør Erling Rimehaug i Vårt Land.

Forskere har lest venstresideavisa Ny tids utgaver fra 1975 til murens fall. HISTORIELØS kaller Berge Furre kritikken. Han mener det kan være interessant å diskutere hvordan venstresida forholdt seg til opposisjonelle i Øst-Europa, men at det da må gjøres skikkelige analyser. Den anerkjente historikeren er kritisk til det han mener er et propagandautspill. Den ene skribenten er med i den høyreliberale tenketanken Civita.

unne Terra-skandalen vært unngått om politikerne ikke hadde blitt kvotert? Kristin Clemet, leder for den konservative tankesmien Civita og tidligere Høyre-statsråd, stilte spørsmålet denne uka. Hun påpeker – helt korrekt – at det finnes mye kompetanse i samfunnet som ikke nødvendigvis hjemsøker de politiske arenaene. På Stortinget er det bare én professor, og det er få folkevalgte med erfaring fra det private næringsliv. Politikere flest rekrutteres fra offentlig sektor, skriver Markus Moe i Romerikes Blad.

Da muren falt, ble SV og Ny Tid slått i svime, skriver Kåre Dahl Martinsen og Pål Veiden som i denne ukas Ny Tid-kronikk tar et oppgjør med hva som ble sagt og skrevet i en periode hvor Ny Tid var eid av SV. Kronikken er basert på en artikkel i den nye boka Arbeiderhistorie 2007.

Var SV og Ny Tid i årene 1975-89 for lite kritiske til regimene i Øst-Europa? Og for lite støttende overfor dissidentene som kjempet mot kommunistregimene? Ja, mener Kåre Dahl Martinsen og Pål Veiden. De trekker blant annet fram sitater fra SV-høvdingen og teologiprofessoren Berge Furre.

Det er Kåre Dahl Martinsen ved Institutt for forsvarsstudier og Pål Veiden ved Høgskolen i Oslo og Civita som i en kronikk i Ny Tid tar for seg ukeavisas omtale av regimene i øst fra 1975 til Berlinmurens fall i 89.

Kunn­skaps-Cle­met. Kris­tin Cle­met kom i 2001 seg­lan­de inn i som ut­dan­nings­mi­nis­ter på slag­ord om kunnskapsskolen. Kunn­skaps­løf­tet 2006 er hen­nes verk. "Det har vore for lite vekt på kunn­skap i skolen. Det er venst­re­si­das verk. Venst­re­si­das fal­litt, så å seia? Ja. Men det er in­gen førsetnad for fal­lit­ten i sku­len at ein har følgt Ar­beidar­par­ti­ets skolepolitikk. Også and­re skolesystem kan fei­la. For eksempel er det det­te som har hend i Frank­ri­ke og Ita­lia", sier leder i Civita, Kristin Clemet i intervju med journalist Ast­rid Sverresdotter Dyp­vik i Morgenbladet.

Leder i Civita, Kristin Clemet, om medienes styring av dagsorden.

Leder i Civita, Kristin Clemet om ukens viktigste saker.

Tidligere utdanningsminister Kristin Clemet er leder for den konservative tenketanken Civita. Der har hun tenkt ut at landets folkevalgte organer er blitt kvalitativt dårligere på grunn av kvotering blant annet av kvinner og innvandrere. (ANB) Artikkelen står også på trykk i 39 andre lokalaviser, blant annet Moss Dagblad, Avisa Nordland, Rana Blad, Telemarksavisa, Namdalsavisa og Østlands-Posten.

- Kristin Clemet, tidlegare Høgre-statsråd og nå leiar av tankesmia Civita, er skeptisk til kvotering i politikken. Terra-skandalen kunne kanskje vore unngått om ein hadde vore meir opptatt av å få fram dei beste, seier ho til NRK. Aftenbladet.no

Verden har blitt en annen siden Kristin Clemet ble statsråd første gang i 1989. - Det er et enormt mye større medietrykk, sier hun. Av journalist Ole Nygaard i Aftenposten.

Leder i Civita, Kristin Clemet, om politikeres kompetanse og kvotering.

Kristin Clemet mener Terra-skandalen kunne vært unngått om politikere ikke hadde blitt kvotert. Kvotering innen politikken har gått på bekostning av kvalifikasjoner, mener Kristin Clemet. Terrasaken har skapt debatt også om politisk kompetanse. Kristin Clemet, leder for tankesmien Civita, mener det er mangler på kompetanse blant de folkevalgte, skriver NA24.