430.000 nullskattytere
Vi ønsker og er avhengige av at private tar den risiko det er å skape og opprettholde arbeidsplasser. Hver industriarbeidsplass krever i snitt over to millioner kroner investert av bedriftseieren. Formuesskatt svekker fremtidens arbeidsplasser og grunnlaget for skatteinntektene, skriver Villeman Vinje i Dagens Næringsliv.
Publisert: 24. februar 2014
Av Villeman Vinje, samfunnsøkonom i Civita.
Marianne Marthinsen benytter i DN 19. februar nok en gang det populistiske nullskatteyterargumentet for å forsvare en formuesskatt. Da skulle man tro at det ville bekymre henne at det i 2013 var 430.000 nullskattytere i Norge, hvorav 87. 000 kom til under den rødgrønne regjeringen.
At pensjonister og andre med lave inntekter ikke betaler skatt, eller næringsdrivende som taper penger på å skape arbeidsplasser, er ingen trusel mot legitimiteten til skattesystemet. Og det endrer seg heller ikke, dersom formuesskatten avvikles. Isåfall vil anslagsvis 400 personer med formue over ti millioner kroner ikke personlig betale skatt i et enkelt år, hvorav et flertall nok vil betale skatt de årene deres næringsvirksomhet går med overskudd.
De få av de rikeste som over år ikke betaler personlig skatt, bidrar likevel med et betydelig skattebidrag til fellesskapet – i motsetning til hva de fleste av dagens 430.000 personlige nullskattytere gjør. Kapitalen til de rikeste beskattes i bedriftene der den er investert, noe som i snitt fører til et større skattebidrag enn om de hadde plassert kapitalen i banken og personlig betalt skatt på renteinntektene.
Vi ønsker og er avhengige av at private tar den risiko det er å skape og opprettholde arbeidsplasser. Hver industriarbeidsplass krever i snitt over to millioner kroner investert av bedriftseieren. Formuesskatt svekker fremtidens arbeidsplasser og grunnlaget for skatteinntektene.
Innlegget er på trykk i Dagens Næringsliv 22.2.14. Se også Vinjes Aftenposten-kronikk om formuesskatten.