Problemet er tvang, ikke hijab

Av Marius Doksheim, rådgiver i Civita.

Debatten om et forbud mot hijab i skolen har blusset opp igjen de siste ukene, og politikere både fra FrP og SV har antydet at hijabbruken må bekjempes.  Men fortsatt har ingen kommet med spesielt gode eller prinsipielle argumenter for at hijab bør forbys. I stedet fremsettes det en rekke antakelser om at bruken er påtvunget av foreldrene, at den signaliserer en radikalisering av muslimene i Norge eller en ”seksualisering” av jentene.

Det kan, i noen tilfeller, være gode grunner til å forby det man ikke liker. Men da bør det samtidig være et samfunnsproblem og ikke bare være i strid med egen smak eller preferanser. Hijab er ikke et samfunnsproblem.

Riktignok er det flere enn tidligere som går med hijab. Det kan være et resultat av flere faktorer. For alt vi vet, kan det være et motefenomen.

Noen har hevdet at den økte bruken av hijab skyldes radikalisering av muslimene i Norge. Men det gjør det neppe. En slik radikalisering fremkommer i hvert fall ikke når man måler europeiske muslimers holdninger og verdier. Tvert i mot ser det ut til at muslimene blir stadig mindre ”radikale”, eller tradisjonsbundne, over tid. Støtten til terrorisme og vold er ikke høyere blant muslimene enn den var tidligere. 

Hijaben er også blitt forklart som en politisk markering av at muslimene står sammen og/eller ønsker et annet styresett. Også dette motsies av undersøkelsene av muslimenes verdier og holdninger. Muslimene blir ikke mer kollektivistiske, de blir mer individualistiske. Og de ønsker ikke et annet styresett, men slutter tvert i mot sterkt opp om demokratiet og de liberale rettighetene.

Men selv om hijabbruken skulle være en politisk eller religiøs markering, er det ingen grunn til å forby den. Palestinaskjerf, t-skjorter med Che Guevara på, kors og Rødt-buttons markerer også et ønske om et annerledes samfunn. Politiske og religiøse syn forbys ikke, de debatteres.

Hijaben ses ofte som kvinneundertrykkende, og det er helt sikkert slik at noen tvinges til å bruke plagget. Men i så fall er det tvangen, og ikke hijaben, som må motarbeides. Finner man det forkastelig at noen tvinges til å bruke hijab, bør det være like forkastelig at noen tvinges til ikke å bruke den. For det er utvilsomt også mange jenter som selv ønsker å bruke hijab.

Det er ikke første gang et klesplagg er blitt sett på som kvinneundertrykkende. BH-en var et stridspunkt for få tiår siden. Tidligere var skjørtet det samme. Ingen av delene ble forbudt, og det må vel sies å ha vært en fordel senere.

Så påpeker noen: Kvinner kan kanskje velge selv, men det kan ikke barn. Dessuten bør barn få være barn, slippe å gå med ”voksne” klær og spesielt klær som antyder at barna er seksuelle objekter. Det kan man være enig i, men bruken av hijab i barneårene er  neppe mer skadelig enn andre klær man av og til kan se foreldrene ”tvinge” barna sine inn i, enten det er dyre merkeklær for småbarn eller sexy ungdomsklær for småjenter. Det er ikke prinsipiell forskjell mellom muslimer, som kler barna sine i hijab, og Smiths venner, som kler barna sine i fletter og skjørt.

Det er også et moment at det, tross alt, er lettere å forandre foreldre enn loven. Lover endres ikke enkelt, i hvert fall ikke når man er en liten minoritet i et nytt land. Foreldre hører i hvert fall argumentene dine og kan en gang i blant overbevises om at de tar feil.

Hijaben kan helt sikkert oppleves undertrykkende for noen som blir tvunget til å bruke den. Derfor bør man støtte de jentene som ønsker å bryte ut av tvangen. Men samtidig kan man støtte dem som ønsker å fortsette å bruke hijab.

Hijaben ser ikke ut til å være et problem i skolen. Burqa og niqab kan være det, siden de kan gå ut over lærerens muligheter til å lære bort. Derfor kan slike plagg, som skjuler øyne eller ansikt, i visse tilfeller forbys i skolen. Hijaben kan ikke sies å være til skade.

Vi opplever noen utfordringer med integreringen av innvandrere i Norge, og kanskje er det blitt noen flere radikale islamister. La oss konsentrere oss om disse utfordringene, ikke påståtte problemer. Muslimske jenter er en gruppe som er svært godt integrert i Norge. De er sterkt underrepresentert på kriminalstatistikken.  De deltar i utdanning på samme nivå som norske barn, og de tar høyere utdanning oftere enn norsk gjennomsnittsungdom. De vil med stor sannsynlighet utgjøre en stor og viktig del av norsk arbeidsliv om få år. La dem bestemme selv om de vil gjøre det med eller uten hijab.

Artikkelen sto på trykk i Dagen Magazinet 13. mars 2010.