Vi må slåss mot overvåking

Av Hallstein Bjercke, nestleder i Civita

Publisert på E24.no 27. august 2009.

Mye kan tyde på at det blir flertall på Stortinget mot å innføre Datalagringsdirektivet etter høstens valg. På et debattmøte i regi av IKT-Norge i forrige uke uttalte de ulike partiene seg på følgende måte: Venstre, SV, Sp og FrP var mot innføring av direktivet og ønsket i tillegg å benytte EØS-avtalens vetorett. KrF og H sa at de også var mot direktivet, men hadde ikke tatt endelig stilling til veto. Det var bare Arbeiderpartiets representant Truls Wickholm som uttalte seg uklart på alle punkter. Han sa at Arbeiderpartiet ikke hadde tatt stilling, og at de ønsket å avvente EUs egen evaluering som er ventet neste høst. Omtrent slik Arbeiderpartiet svarer når de blir spurt om oljeboring i Lofoten og Vesterålen, altså.

Hvorfor er dette en så viktig sak? Hvorfor bør personvern settes på dagsordenen i denne valgkampen?

Datalagringsdirektivet vil bety innføringen av det mest omfattende regimet for overvåkning av norske borgere noensinne. Alt du foretar deg på internett, mobil og fasttelefon skal registreres og lagres i opp til to år. Et slikt overvåkningsregime forutsetter en enorm tillit til de myndigheter som skal samle inn denne informasjonen om oss. Vi må ha tillit til at informasjonen ikke misbrukes og at folk ikke overvåkes uten grunn. Vi må kunne ha tillit til at overvåkerne ikke operer utenfor sitt mandat og tiltar seg makt i samfunnet de ikke skal ha. Dette er viktige prinsipper i en liberal demokratisk rettsstat. Er det riktig å vise en slik tillit til våre tvangsmakter; politiet og det militære?

Det starter alltid med gode intensjoner. Vi vil bekjempe kriminalitet og terror. Vi ønsker større sikkerhet. Vi ønsker bedre og mer effektive tjenester. Derfor tillater vi overvåkning, av alt fra våre betalinger og reiser til vår kommunikasjon. Til sammen kan dette gi et ganske nøyaktig bilde av hvordan du lever ditt liv. Den teknologiske utviklingen har vært som en våt drøm for overvåkerne. Vi lever en større del av vårt liv i den virtuelle verden, noe som åpner for stadig nye former for overvåking og områder å overvåke.

Denne saken dreier seg ikke om EU. Og det er slett ikke slik at EU-tilhengerne er for og EU-motstanderne er mot direktivet. Vi ser helt nye politiske skillelinjer manifestere seg. Noen av de ivrigste motstanderne mot økt overvåkning finner vi blant EU-tilhengerne på den liberale høyresiden, mens tilhengerne først og fremst finnes på «sterk stat»-fløyen på venstresiden i Arbeiderpartiet.

Etter terrorangrepene i New York i 2001 og Madrid i 2004 ble det fremmet nye overvåkningslover rundt om i hele verden. Det er aldri noen god ide å basere ny lovgivning på sinne og hevngjerrighet – det har EU nå forstått, og datalagringsdirektivet er oppe til evaluering. Forhåpentligvis vil det samme skje i USA med «Patriot Act»-lovene, som var et vel så kraftig angrep på grunnleggende borgerrettigheter.

I debatten om innføringen av datalagringsdirektivet her hjemme har politikere fra de fleste partier uttalt seg skeptisk. FrP, Venstre, Senterpartiet og SV har til og med vedtatt at de er imot å innføre direktivet. Likevel arbeider norske myndigheter videre med den praktiske implementeringen. Når vi har valgt å være medlem i EU uten stemmerett, må vi bare blindt følge de direktiver som kommer.

Selv om undersøkelser tyder på at det fortsatt vil være flertall mot direktivet i Stortinget etter valget, kan det bli en realitet også i Norge. «Denne kampen er vunnet», sa Liv Signe Naversete på NRK i forrige uke, men det skal vi ikke ta for god fisk. Alle som er motstandere av dette mest omfattende forsøket på overvåkning av norske borgere noensinne, må nå kjempe videre. Målet er innen rekkevidde. Vi kan klare å stoppe innføringen av datalagringsdirektivet i Norge – hvis vi får valgt inn de rette politikerne på Stortinget.